Hvilke IKT-ferdigheter bør man lære seg?

Ferdighetene under er nå samlet i en bok «IKT i Skulen – kva, kven, korleis og kvifor» som ligger som gratis nedlastbar pdf. Mer informasjon finner du på denne lenka. (følg lenka for å komme til nedlasting og til onlineutgave i magasinform)

I dag fant jeg et interessant blogginlegg på Teaching College Maths (Technology Skills We Should Be Teaching in College) – et innlegg hvor forfatteren har laget en liste over hvilke ferdigheter man i alle fall bør lære elevene. Nå er målgruppen her i utgangspunktet eldre elever (studenter), men ideelt sett burde man integrere dette fra grunnskolen. Jeg har oversatt listen etter beste evne – noen av punktene synes jeg kanskje ikke hører helt hjemme her, mens det gjerne er noen som mangler (og noen har jeg lagt litt ekstra tekst på og jeg har også lagt til noen ekstra punkter)…uansett synes jeg dette er et godt utgangspunkt i forhold til hva slags digital kompetanse man bør inneha for å delta i det digitale samfunnet. Har du andre punkter eller forslag til hvordan man kan gå gjennom punktene så skriv gjerne en kommentar 🙂 OBS (oppdatert 11/10-09); vi har opprettet egne sider på Del&Bruk-wikien for å skrive mer opplysninger til hvert punkt under – og noen ekstra punkter jeg har lagt til…oppfordrer alle til å delta på denne dugnaden!

Sosiale medier – nytt punkt på lista

Grunnleggende Web

Organisering:

Kommunikasjon:

Finne og håndtere informasjon:

Sikkerhet:

Presentasjon:

Måter å lære på:

Man kan tenke seg noen flere grunnleggende ferdigheter; eks bruk av nettbank, hvordan levere selvangivelse og evt endre denne på nett, hvordan finne offentlige tjenester/skjema, hvordan sende elektronisk jobbsøknad…. Ellers synes jeg at også grunnleggende bruk av dokument, regneark og presentasjonsverktøy er naturlig å tenke seg som en del av almennkompetansen (åpne og gjenfinne, lagre – og lagre i ulike formater som både .doc og .pdf, lukke, slette, redigere innhold, ulike skrifter/skriftstørrelser/farger, bruk av formler, sette inn bilder og diagram,  utskrift osv). Andre aktuelle tema innenfor digital kompetanse omhandler bl.a lyd- og bilderedigering.

Digitale verktøy omfatter også bruk av f.eks mobil o.l. – se også «Ja til (pedagogisk) bruk av mobil i skolen».  Andre aktuelle blogginnlegg kan være

50 kommentarer

  1. Takk for kommentar. Jeg syntes i alle fall den var et godt utgangspunkt, og ville derfor dele med andre….håper noen kan komme med gode opplegg. Du burde jo være spesielt aktuell i forhold til bl.a dette med bruk av blogg for å dokumentere læringsprosess og progresjon, samarbeidsskriving og sosiale nettverk – venter i spenning 🙂 Lykke til med konferansen denne uka!

  2. God liste. Passelig halvabstrakt, i og med at den ikke er knytta til ferdigheter i bestemte programmer.

    Savner noen punkter som jeg synes er vestenlige:
    – Hvordan fremstille tall grafisk, og hvilke fremstillingsformer er egnet for hvilke typer data
    – Hva er en relasjonsdatabase og når er det lurt å normalisere informasjon.
    – Enkel digital bildebehandling. Retursjering, fjerning av fargestikk og beskjæring.

  3. Først og fremst; takk for kommentar. Jeg kan forstå dette med bildebehandling – siden vi iflg statistikker sjelden skriver ut på papir lenger, men lagrer elektronisk er dette absolutt noe man bør kunne noe om i alle fall. I forhold til normalisering av databaser spørs det vel om ikke det blir for avansert i forhold til målgruppen – men jeg ser poenget 🙂 Tilsvarende burde man kanskje legge vekt på universell utforming av informasjonen man produserer (kunnskap om W3C-krav)?

  4. Eit flott utgangspunkt. Eg er oppteken av kjeldekritikk og søkjing. Eg ville delt opp – Finne og håndtere informasjon: – i søkjestrategiar og kjeldekritikk.
    Søkjestrategiar:
    * Søkjemotor- kva motor til kva emne ++
    * Katalogar på web
    * Bibliotekdatabasar – bruk av bibliotek
    * Andre fagdatabasar
    Kjeldekritikk:
    Løkskrellemetoden, verifisering av data med bruk av ymse verkty ++
    NB: Denne lista er ikkje uttømmande

  5. Takk for godt innspill. Jeg håper også andre tenker på samme måte som du – dette er et utgangspunkt og så må man bryte det ned ytterligere og finne ut hva man vil si og hvordan man vil si det. Kjempeflott 🙂

  6. Interessant liste. Eg vil likevel påstå at det viktigaste manglar: Kva er Internett – og faren med å ta dagens Intenett for gitt.

    Kva er den grunnleggjande filosofien bak nettet (ope og «dumt» dvs. ende-til-ende). Er det sjølvsagt at det vil forbli slik (jfr. Apples suksess med iPhone og AppStore – streng kontroll i motsetnad til grunnleggjande fridom).

    Dette må alle nettbrukarar vera klar over og ha ei haldning til, elles er det fare for at utviklinga går feil veg (jfr. Jonathan Zittrain – «The Future of Internet and How To Stop It»).

  7. Flott liste, min umiddelbare reaksjon er at det er få lærarar i landet som er i stand til undervise i dette, og at lista dermed bør inn i skulane sine strategiar for auka kompetanse i IKT blant dei tilsette.

  8. Takk for kommentar – og; helt enig! Dette bør absolutt inn som ferdigheter lærer bør kunne og så kunne videreformidle til elevene – og elevene er heller ikke så kompetente på dette området. Jeg tok en liten test på egen tenåring i forhold til f.eks emnelinje i epost…og skrev om det i blogginnlegget «Digitale innfødte?» Det ble en ny aha-opplevelse…Det som sannsynligvis mangler er å finne en måte til å lære lærerne dette på – det er lite fokus på akkurat slike ferdigheter siden det tydeligvis regnes som kunnskap alle kan(?). Kanskje vi bør samle erfaringer fra mange og ha det inn i en egen wiki – eller kanskje helst som .doc eller .pdf for de som også synes wiki er skummelt?

  9. Svært bra bloggpost, godt innspill i den digitale skolehverdagen. Jeg tar det med meg videre og bruker det som utgangspunkt i undervisningen i videregående, du ga meg noen tips videre. Egentlig supert med en slik liste å gå etter, da ser vi hva vi bruker, går gjennom i undervisningen og hva elevene kan/bør kjenne til.

  10. Interessant liste – takk for den!

    Problemet er tid og motivasjon blant lærere og skolebibliotekarer for å lære seg dette – enten ved selvstudie – eller på kurser – og det MÅ man hvis man skal kunne anvende Web 2.0 i undervisningen.

    Biblioteksentralen ser meget gjerne flere lærere på sine kurs og på den nordiske NING for skolebibliotekarer:
    http://skolebibliotek.ning.com

    Høstens kursprogram: Kursene – Web kuvøsen, Twitter, Informasjonsinnsamling via RSS, NING og Skolebibliotekets virtuelle vindu – finder du her:
    http://bit.ly/yTBX8 – PDF-versjon her: http://bit.ly/4swx6A

  11. Takk for kommentar – og som du sier; mye av problemet er tid og motivasjon. Jeg har en følelse av at det er tiden som er det største problemet – mange har nok lyst til å lære, men får ikke tiden til å strekke til…..i alle fall ikke hvis man skal lære seg dette innenfor arbeidstiden. Jeg håper dere får flere deltakere til både kurs og nettverk. Lykke til 🙂

    PS: anbefaler en titt på Del&Bruk-wikien også, her prøver vi å konkretisere ned punktene – helt ned på et veldig konkret nivå. En utfordring på tampen; bibliotekarer har jo veldig god kompetanse på informasjonssøk og kildekritikk – noen som vil bidra innenfor de emnene på wikien og hjelpe oss andre som ikke er fullt så gode på dette?

  12. > «i alle fall ikke hvis man skal lære seg dette innenfor arbeidstiden»

    Dette er trolig hovedskillelinjen mellom «digital natives» og «analog natives».

    Jeg telte kjapt over de 72 bombepubktene i lista over.

    INGEN av ferdighetene har jeg tilegnet meg på kurs eller i fra lærere. 3-4 av punkene har jeg også syslet med i universitetsstudier eller jobbsammenheng. Men hovedsaklig er alt lært på fritida. Hadde jeg måttet pine meg gjennom et langdrygd kurs for å lære ferdighetene, ville jeg ikke vært så motivert.

    Sosiale medier, Flickr, Googledocs, filkomprimering, Twitter, delicios, + 1000 ting til er er lært for å holde styr på arbeid og fritid og å forenkle. Ikke fordi det har stått på noen pensumliste eller lært på kurs. «Digital natives» deler denne oppfatningen, en lærer seg teknologi som gjør livet enklere.

  13. Det er nok slik de fleste av oss har lært det – gjennom praktisk bruk, prøving og feiling på fritiden – og gjerne bare fordi vi har vært interessert (noe som selvfølgelig er en kraftig motivasjon). Men…hvis man ikke har interesse for å bruke fritiden, hvis man mener at dette er ferdigheter som er nødvendig for å utføre arbeidet sitt – skal det da legges tilrette for slik kompetanseheving i arbeidstiden? Dersom det er slik at man forutsetter at dette er kompetanse man skal ha ligger det noe i lovgivningen som sikkert vil bli trukket fram (tror jeg) – og at det sannsynligvis er lite gehør for å bruke fritiden….men det er jo bare spekulasjoner. Hva tror andre?

  14. Til Harald og Eva: Jeg tror vi bør understreke at noe «fritid» må ofres dersom ambisjonen er å mestre dette skikkelig. Belønningen er jo at man etter en viss tid vil merke store fordeler av en endret arbeidspraksis. Å vegre seg mot denne ekstrainnsatsen kan sammenlignes med å prøve å bli idrettsproff med kun to gymtimer i uken som innsats. Resultatet sier seg selv. Men arbeidsgiver kan nok ikke kreve at den såkalte fritiden skal brukes, det blir en annen sak. Arbeidsgiver bør selvsagt legge til rette for en viss kompetanseheving innenfor arbeidstiden. Noe må vi likevel regne med å ta på egen kappe, slik som i mange andre yrker.

  15. Enig i at tid er et kritisk punkt her. For de fleste bibliotekarenes del har administreringen av utlånsordningen de siste tre årene vært så omfattende at arbeidet med videreutvikling / deling har blitt nedprioritert. Ser oppfordringen din Eva 🙂 og tror situasjonen kommer til å bli litt lettere framover nå når ordningen er innført for alle 3 årene. Håper det i hvert fall !

    Men i forhold til spørsmålet om arbeidstid eller fritid synes jeg det bør være et poeng å prøve å påvirke arbeidsgiver til å tilrettelegge for kompetanseheving innenfor arbeidstiden parallellt med det arbeidet man eventuelt legger ned på kveldstid. Dette er jo ferdigheter som er nedfelt i læreplanene og hvorfor skulle ikke skolene diskutere disse på lik linje med hva de gjør i alle fag når nye læreplaner skal tolkes ?

    Tror noe av utfordringen her ligger i at denne kompetansen er tverrfaglig – den går på tvers av fagene og nivåene. Da blir det tyngre å drive utviklingsarbeidet framover.

    Mitt drømmescenario er:
    – hele personalet er med på å definere hva «digital kompetanse» innebærer for vår skole
    – plan for i hvilke fag og på hvilke nivå de ulike elementene skal introduseres for elevene
    – kartlegging av hvem som har kompetanse til hva på skolen.
    – tilrettelegging for økt kompetanse i personale, og da gjerne med praktiske workshops.

    Samtidig: tror det er viktig å ha toleranse for at det er greitt å ikke være digitalt kompetent. Jeg har en mann i det private næringsliv som jobber i et amerikansk selskap med produksjon i Asia, dvs det er alltid en del av firmaet som er på jobb. Det betyr at e-postene renner inn kontinuerlig 24 timer i døgnet. Han jobber enormt mye – men han har også betalt mer enn det dobbelte av hva jeg tjener. Det jeg synes vi ser mer og mer av er tendensen til et grenseløst arbeidsliv. Det er kanskje OK så lenge man synes det er moro, men det er ikke noe man kan «pålegge» andre.

    Jeg synes Richardson og Krokan på Del&bruk-konferansen fikk ganske godt fram poenget med hvilket teknologisk kvantesprang vi nå er inne i. Faktisk var IT-revolusjonen hovedbegrunnelsen til LO for å få gjennom AFP-ordningen. Det skulle være mulig for arbeidstakerne å avslutte et langt arbeidsliv med verdigheten i behold.

    Dette ble visst veldig langt – og det er seint på kveld. Men moro er det 🙂 God natt !

  16. Det er i alle fall hyggelig å få en kommentar og gode innspill på kjøpet også – riktig god natt til deg også 🙂

  17. Tilbaketråkk: Om tid … « hysssj …

Legg igjen et svar