Liveblog – Opphavsrett i ei digital tid

25.05.09 at 19:56 10 kommentarer

opphavsrettSeminar på Fosshaugane Campus, 25. mai i regi av Vestlandsforskning, Innovasjon Norge og Sogn og Fjordane fylkeskommune. Foredragsholder Gisle Hannemyr, UiO institutt for informatikk + Creative Commons osv. Han har også deltatt i personvernkommisjonen og er aktiv i debatt i andre fora og har bl.a skrevet i Delte Meninger.

Først tar Gisle Hannemyr opp et rettslig perspektiv på opphavsrett – han mener at rammene for opphavsrett ikke kan legges til juristene alene, det er for viktig som tema. Opphavsrett er en menneskerett; FN menneskerettighetserklæring art 27.2 «Enhver har rett til beskyttelse av de åndelige og materielle interesser som er et resultat av et hvert vitenskaplig, litterært eller kunstnerisk verk som han har skapt».

Litt historikk.

bokOpphavsrett har utspring i at det etter at boktrykkerkunsten ble utviklet ble vanlig å regulere rett til å trykke bøker. Motivasjon dengang var å implementere sensur – man måtte selvfølgelig ikke vekke kongens misnøye…Trykkeriene kjøpte verk ved bruk av engangsvederlag og betalte ikke royalty – forfatterne kunne ikke selv utgi bøkene.

Første lov om opphavsrett kom i England allerede i 1709 og kalles Statute of Anne. I 1789 førte den franske revolusjon til at alle kongelige privilegier ble avskaffet og Frankrike fikk innført droit d’auteur (forfatterrett). Det eksisterer fortsatt (i dag) skille mellom copyright (anglo-amerikansk) og droit d’auteur (forfatterrett). Bakgrunn for bruk er respekt for forfatter og vern mot krenkende bruk av verket. I Bernkonvensjonen av 1886 ble bruk av opphavsrett begrenset til forfatterens levetid. I Norge er regelen nå  70 år etter forfatterens død.

Bernkonvensjonen artikkel 6:

(1) Uavhengig av opphavsmannens økonomiske rettigheter, og selv etter overdragelse av disse, beholder opphavsmannen retten til å gjelde som opphavsmann til verket, og til å motsette seg enhver forvanskning, beskjæring eller annen endring av verket og enhver annen krenkelse av det, som kan skade hans ære eller anseelse.

US Constitution av 1790 artikkel 1, seksjon 8 har denne begrunnelsen for immaterialrett, dvs opphavsrett og patenter:

To promote the Progress of Science and useful Arts, by securing for limited Times to Authors and Inventors the exclusive Right to their respective Writings and Discoveries;

Her er det altså samfunnets nytte som står i fokus for regler om opphavsrett (to promote the progress…). Det er en interesseavveining mellom opphavsmannens interesse og almennhetens nytte. Omfattende vern gjør at man f.eks ikke kan benytte det andre har utviklet (min kommentar: arbeidet med å skape delingskultur blir derfor vanskeligere).

Åndsverk og opphavsrett.

Gisle Hannemyr oppsummerte Åndsverkloven slik: 

  • Den som (altså hvem er den skapende, opphavsmann)
  • skaper (at det må skapes)
  • et åndsverk (hva som skapes)
  • har opphavsrett (hvilken rett han har)
  • til verket (og hva han har rett over)

Selv om man kjøper et maleri eier man bare et eksemplar, det immaterielle tilhører fortsatt kunstneren – og han (kunstneren) kan derfor f.eks lage kopier. Du har ikke rett til mangfoldiggjøring selv om du har originalen på veggen.

Hvem har opphavsrett?
Opphavsrett oppstår hos den eller de som yter den skapende innsats. Andre innsatsfaktorer som penger, maskiner mm gir ikke opphavsrett Flere opphavsmenn gir opphavsrett i fellesskap. Ansettelsesforhold; generelt går opphavsrett over til arbeidsgiver  i den grad det er rimelig og nødvendig for at ansettelsen skal nå sitt formål (f.eks journalist – kan ikke motsette seg at det kommer på trykk, men har rettigheter i forhold til videre bruk f.eks filmatisering) Dataprogrammer har særregel; rettighetene går som regel over til arbeidsgiver. Programvare er en hybrid; en ide har ikke opphavsrettslig vern – men et konkret og kreativt uttrykk for en ide derimot som feks programkode har sterke rettigheter.

Hva er åndsverk?
Åndsverk er resultat av skapende innsats – andre innsatsfaktorer som arbeidsinnsats, penger mm kvalifiserer ikke til vern. Minimum skapende innsats – verkshøyde er et nøkkelord (er det for banalt er det ikke åndsverk). Ideer er ikke vernet. Kunnskap og metoder er ikke vernet. Fakta er ikke vernet (eks kartkoordinater). Ingen kvalitetskrav. Ikke noe nyhetskrav. Verner konkret utforming og ikke idemessig innhold -altså selve verket (Gisle Hannemyr viser til Dan Brown og Da Vinci-koden som vant sak mot tidl utgivere av tilsvarende plot fordi tidligere utgaver var å regne som historiske fakta)

Det er ingen krav til registrering eller andre formaliteter, men bruk av opphavsrettnotis anbefales,  f.eks  «Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke fra rettighetshaver er eksemplarframstilling som utskrift og annen kopiering bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l) eller etter avtale med Kopinor. Gisle Hannemyr viser til Merk-verk-kampanjen.

Publisering på nett skjer ofte fordi man synes det er greit å dele (typisk for bl.a blogg),  nettet er et uregulert område – man driver ikke butikk slik forlag gjør. Gisle Hannemyr understreker følgende:

Regn med at tekst, bilder, musikk mm som man finner på nettet er opphavsrettslig vernet, med mindre dere har klare holdepunkter for å fastslå at det ikke er vernet!

Hannemyr viser et bilde av en ødelagt IPod som ble lagt ut på Flickr – Elkjøp brukte bildet i reklame, fotograf hevdet opphavsrett og fikk økonomisk erstatning.

Åndsverkloven gir opphavspersonen rettigheter, bl.a ;
økonomiske interesser §2 (enerett til eksemplarframstilling…..) og ideelle rettigheter i §3 (navngivelse og ikke krenkende gjengivelse).

§ 4, 2.ledd: bruk av verk i nye og selvstendige verk – krever ikke klarering eller kompensasjon. Gisle Hannemyr viser et bilde som er en  kombinasjon kaffeannonse + president – og sier dette er et nytt og selvstendig verk selv om f.eks kaffeannonsen er opphavsrettslig beskyttet. Bearbeiding derimot krever kompensasjon og klarering.

Bernkonvensjonens artikkel 9 er interessant:

(2) Det er forbeholdt unionslandenes lovgivning å tillate reproduksjon av de nevnte verk i visse spesielle tilfelle, under forutsetning av at slik reproduksjon ikke skader den normale utnyttelse av verket og ikke på urimelig måte tilsidesetter opphavsmannens legitime interesser.

Dette utløser en slags tretrinnstest:
1. spesielt tilfelle
2. slik reproduksjon ikke skader den normale utnyttelsen av verket
3. ikke på urimelig måte tilsidesetter opphavsmannens legitime interesser.

Offentlige dokumenter er ikke vernet. Sitatrett; det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk…
Gjengivelse av kunstverk kan gjengis i tilslutning til tekst. Faksimile ved omtale av dagshending. Opphavsmann har krav på vederlag med mindre det gjelder dagshending knyttet til det verket som gjengis (Gisle Hannemyr eksemplifiserer: Oppslag om Munch’s «Skrik» stjålet (i dag) – her kan man bruke bilde av «Skrik»  uten vederlag, motsetning «Mye skrik og skrål på Tøyen» og så illustrere oppslaget med samme bilde – krever kompensasjon).

Internett ikke beskrevet i lov om åndsverk!! Låneregel ÅVL § 36: Avtalelisens (eks Tono, Kopinor). Overdragelse av opphavsrett ÅVL § 39 – spesialitetsprinsippet § 39a (viser til Høyesteretts-dom i Kokkin-saken). ÅVL §39b endring og videre overdragelse (eks ikke lov å brenne kunstverk uten godkjennning fra opphavsmann – Gisle Hannemyr forteller om freskene på gamle Fornebu når bygget skulle rives, her ble det erstatning til kunstner). Vernetid §43 Sui generis : ikke åndsverk, men med rettigheter fordi det bl.a har krevd mye arbeid, f.eks (telefon)kataloger og databaser.

Se også Gisle Hannemyrs egen side om dette:  Lommejuss omkring digitale medier

Ny presentasjon: Opphavsrett særlig i forhold til internett

Ny teknologi er for tiden en mulig kilde til konflikt mellom nye brukergrupper og de som tradisjonelt har forvaltet opphavsrettigheter(merkesystemer vs Bernkonvensjon, remix/mashup, lenker, fildeling osv).

Merkesystem for søkemotorer eks robots.txt – leses av søkemotorer (bruker metadata) se http://www.robotstxt.org/

For å avvise søkeroboter er programkoden:
User-agent: *
Disallow: /

Gisle Hannemyr tipser: Ikke la søkemotorer indeksere andre steder av nettstedet enn det du ønsker å publisere! Hannemyr avviser slike søkeroboter på f.eks sider med personopplysninger – selv om sidene er passordbeskyttet i utgangspunktet.

Kollektive vederlagsordninger; Tono, Bono og Kopinor.
Enkelte opphavsmenn ønsker at enkelte verk skal kunne fildeles under CC – dette tillater ikke Tono pr dato. Bono lisensierer verk til bruk på nett, men kun med løpende betaling pr uke. Kopinor fått gjennomslag for å kreve inn vederlag for utskrifter fra nett som gis i f.eks undervisningsorganisasjoner, selv om en rekke av de som legger ut tekster på nett (eks blogg)  ikke vil ha rett til vederlag, og der det er høyst tvilsomt om de ønsker at det skal kreves inn vederlag for slike utskrifter.

Spørsmål fra salen: Mindreårige sine rettigheter?  Svar: Ingen aldersgrense så lenge de har verkshøyde. Opphavsrettens varighet? Svar: Bernkonvensjon 50 år etter død, de fleste land praktiserer 70 år etter død, lobbyvirksomhet pågår for å øke til 90 år. (Hannemyr forteller en historie som har blitt fortalt om grunnen til dette; kan det skyldes at det nærmer seg frist for opphavsrettens opphør når det gjelder de tidligste utgavene av Mikke Mus som gjør at man forsøker å få økt vernetiden). EU-domstolen har nettopp utvidet vernetid for produksjoner til 70 år (til dere som var tilstede: jeg er klar over at det ble sagt 90, men Gisle H har i etterkant gitt meg beskjed om at han skulle si 70) etter at innspilling fant sted – begrunnet med at en del artister ville være garantert inntekt ut livet med denne forlengede fristen i motsetning til den tidligere vernetiden på 50 år (popartister som spiller inn i begynnelsen av 20-årene som eksempel). Hannemyr mener at det er viktig at den som er skaper er den som får inntekt, særlig hvis det skal sees opp mot stimulering og nyskaping…

Teori som kan forklare konfliktene:

  • ikke tilfeldig at det er dataselskapet og ikke plateselskapet Apple som lykkes med å lansere et fungerende marked for nedlastbar musikk
  • aktører som allerede besitter makt ønsker ikke å slippe til innovasjon som kan endre dette (Clayton Christensen: The Innovaters Dilemma, 1997)
  • innovatørens dilemma dreier seg i bunn og grunn om makt

Motforestillinger: Teknologien er «dårligere » enn den de selv har (MP3 gir dårligere lyd enn CD og vinyl). Den appellerer først til en gruppe kunder de ikke bryr seg så mye om (relativt fattige tenåringer). Dersom de går over til den nye teknologien vil de tjene mindre enn de gjør i dag.

Tre lover for digitale media.
1. Mangel på legitime tilbud skaper og vedlikeholder et marked for illegale tilbud
2. Nye distribusjonsformer skaper nye markeder
3. Gitt tilstedeværelsen av et legitimt tilbud og fornuftige priser vil legal virsomhet marginaliseres og de store fortjenestee være forbeholdt legitime aktører (Hannemyr; Sympati for djevlen, PCworld #9, 2000)

Gisle Hannemyr uttaler:

«3 lover var nok for Newton – så 3 lover var nok for meg også»  (latter i salen)

Mashups; sette sammen applikasjoner ved å sette sammen andre (Hannemyr kommenterer at Google er flinke til dette).
Remix: Kutiman-thru-you.  Bush & Blair love song remix:

Hannemyr sier at denne videoen kan bryte med opphavsrett pga sangen, men det kan være tvil i forhold til Bernkonvensjonen fordi den ikke hindrer vanlig benyttelse – ikke slik at man laster ned musikken fra denne videoen framfor å spille den på f.eks CD.

Hyperlenker og opphavsrett.
Bing (se tidl liveblog om Bing og Digital hverdagog Torvund er uenige om en hyperlenke er å anse som tilgjengeliggjøring i juridisk forstand eller ikke. Sakens kjerne er om tilgjengeliggjøring her er av de handlinger som omfatttes av opphavspersonens enerett. Uenigheten er muligens bare av akademisk interesse, domstolene trekker i stigende grad fram medvirkningsansvar ved lenking til ulovlig materiale.

Hyperlenker til lovlig materiale: eks. Newsbooster – nyhetsaggregeringstjenester, tapte i dansk rett og gikk konkurs og ble derfor ikke anket. I 2003 vinner Paperboy (søkemotor) en tilsvarende sak. Hyperlenker til ulovlig materiale: eks Napster, zoekmp3.nl, Pirate Bay – dømt på medvirkningshandlingen (Gisle Hannemyr sier en del om brevene som gikk fra The Pirate Bay om opphavsrett, og mener at dette helt klart er med på at saken fikk det utfallet den fikk). Reguleres av et EU-direktiv 2003/31/EF (ehandelsdirektivet) som er innarbeidet i norsk lov (ehandelsloven). § 18: tjenesteyter kan bare straffes for medvirkning til ulovlig virksomhet dersom han har utvist forsett. Rettspraksis og juridisk teori: forsett foreligger dersom handlingen er tilsiktet eller dersom gjerningsmannen har regnet følge (av handling)  som sikker eller overveiende sannsynlig (eks hva som lå på framsiden til Napster; her kan du fritt laste ned gratis musikk) Erstatningsansvar har krav om forsett eller grov uaktsomhet. Straff-fri; dersom man uten ugrunnet opphold fjerner osv…Google har hatt noen slike tilfeller (som søkemotor med søk etter f.eks File torrent blir det en kraftig søkemotor for ulovlig musikk og film) , men svarer høflig og har egen stab som fjerner slike uønskede lenker.

Creative Commons.
Det finnes mange ulike typer lisenser for fri kultur. CC  er en internasjonal organisasjon som ble startet i USA i 2001 med mål å fremme delingskultur hvor man lett kan finne fram til hverandre og til hverandres verk. Hovedkontor er nå i Berlin. Vedlikeholder internasjonal referanselisens (unported) som tilpasses lokal lovgivning. Kritikk mot CC: USA-styrt, kun CC0 og CC BY-SA bør være aktuelt (se under).

Det er et frivillig lisenssystem som er tilrettelagt og tilpasset ulike juridiksjoners lokale språk og rettspraksis – og tilbyr lisenser som gjør det mulig for forfattere og komponister å tilby hele eller deler av sine verk gratis til ikke-kommersiell bruk  og samtidig beholde andre deler av verket som vanlig. 

Det er 6 lisenser, ut fra et utgangspunkt på fire symboler;  
navngivelseikkekommersiellikkebearbeidingdelsammevilkår

 

 

Navngivelse (BY),  ikke-kommersiell (NC), ingen bearbeidelse (ND), del på samme vilkår (SA). (Min kommentar; alt mitt stoff er derfor CC BY-SA)

Gnu Free documentation – benyttes primært i wikipedia-miljøet, tilsvarer ca CC BY-SA

Spørsmål fra salen; Hva er kommersiell virksomhet? Svar: Det foregår diskusjon om å flytte offentlige nettsteder fra kommersiell til ikke-kommersiell (kommunesektor regnes i dag som kommersiell, mens undervisning og bibliotek er ikke-kommersielle). CC bare for nett? Svar: Nei, CC er tilpasset nett, men kan brukes av andre åndsverk også. Hva er en lisens? Svar: Opphavsrettslig lovgivning danner bakteppet og vi har avtalefrihet i Norge. CC må forstås som en avtale. Opphavsrettslig materiale kan ikke brukes uten avtale. Med CC blir det en formalisering av avtale som verkets skaper tilbyr uten at man har eksplsitt avtale. Remix/bearbeiding – grenser? Svar: Finnes ikke fasitsvar.

Hannemyr avslutter med sin visjon:

  • Digitale verk kan fritt kopieres (superdistribusjon)
  • Opphavsmenn kan få kompensasjon gjennom et merkesystem som holder styr på distribusjonen og avregner kompensasjon (Commercial Commons)
  • Infrastruktur sikres gjennom  (C.A, Tono, Lino, Kopinor) i samarbeid mellom Staten og ISPene.

Se også Albertine Aaberge sitt blogginnlegg fra dette seminaret.

Et veldig godt seminar med mange gode innspill og mye god lærdom – tusen takk 🙂 Oppdatert 3.juni : se også Teaching Copyright for god info om hvordan man kan ha opplæring om opphavsrett

Oppdatert 14/8-09: Bildespill om CC rettet spesielt mot barn og unge – på svensk
Oppdatert 2/9-09: diskusjonen går heftig rundt opphavsrett, lisensiering og finansiering – et par innlegg som er lesverdige i den sammenheng:
Gisle Hannemyr; Mot en bærekraftig digital almenningJonBlogg; Alt skal ikke være gratis, men må vi vente i 70 år?,  JonBlogg; Dele, ikke stjele…samt om vernetiden, Dagbladet (Eirik Newth); Nei til kunstneropprop mot fildeling
Oppdatert 22/9-09: Opphavsrett, men ikke åndsverk?

Advertisements

Entry filed under: web2.0. Tags: , , , , .

Hva har søkemotoren Kvasir og norrøne guder felles? Delte meninger – forbud mot sosiale medier i skolen

10 kommentarer Add your own

  • […] må jeg gå til undervisning… Eva får stå for resten av liveblogging, hun har lagt inn en del videre […]

  • 2. Øystein Åsnes  |  27.05.09, kl. 11:46

    Hei Eva. Dette var veldig bra! Takk skal du ha. Her er URL til webcast av foredraget: http://bit.ly/3wsTNE

  • 3. evabra  |  27.05.09, kl. 13:22

    Det var hyggelig å høre, og takk for URL’en 🙂

  • 4. Svein Ølnes  |  29.05.09, kl. 22:22

    Støttar Øystein her, dette var eit på alle måtar godt referat. Skreiv du det som live-blogg?

  • 5. evabra  |  29.05.09, kl. 22:29

    Takk for det – ja, liveblogget, men satte på lenker og bilder når jeg kom hjem + noe utdyping av noen av sitatene og selvfølgelig litt korrekturlesing 🙂 (skriver raskt skjønner du)

  • 6. Futuristisk fredag « Eva 2.0  |  07.08.09, kl. 12:52

    […] To tidligere innlegg litt i samme gate er “Blogger Bing live” (Digital kvardag – Fagre nye verd)  og “Opphavsrett i ei digital tid“ […]

  • […] for noen tips. En annen ting du skal huske på er opphavsrett/copyright – se “Opphavsrett i ei digital tid” for mer […]

  • […] nytt i forbindelse med nye prosjekter, møter osv. Et eksempel på dette er f.eks livebloggen fra Opphavsrett i ei digital tid – jeg var på dette seminaret og prøvde å få med meg det meste av det som ble sagt, føyde til […]

  • 9. Opphavsrett, men ikke åndsverk? « Eva 2.0  |  22.09.09, kl. 20:09

    […] i tvil om, og for å være sikker i min sak tok jeg derfor kontakt med Gisle Hannemyr (se innlegget “Opphavsrett i ei digital tid”). Han har sendt raskt svar tilbake til meg (tusen takk Gisle) og siden jeg regner med at kanskje […]

  • […]  “Opphavsrett i ei digital tid” om Creative Commons og med flere lenker videre […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 509,683 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 317 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 317 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry


%d bloggers like this: