Hvorfor skal staten regulere markedene [ressurs video]

Denne videoen synes jeg man kan bruke for å illustrere hvilken rolle staten har i forhold til regulering av markeder, spesielt markeder med få og store aktører. Den tar utgangspunkt i Nobelprisen i økonomi for 2014 – og forklarer hvorfor forskningen rundt temaet er viktig, og gir en innsikt i problematikken på – synes jeg – en grei måte. Jeg synes også den fungerer for å vekke interesse for et tema som, for de fleste, er langt utenfor den sonen man vanligvis befinner seg i. Det er mange fagbegreper som blir forklart underveis.

31.08.15 at 09:47 Legg igjen en kommentar

Hva skaper en god skole?

Debatten om skolen ser ikke ut til å ha noen ende, og hva skal man egentlig tro på av alle uttalelser og ytringer som kommer? Det er ikke lett å avgjøre. Noen artikler syntes imidlertid jeg var spennende å ta en titt på;

  • Gemini har flere interessante artikler om forskningsfunn. Her ser jeg gledelig at den om utforskende matematikk er tatt med, og jeg leste om dette prosjektet for ganske lenge siden og syntes da at dette virket fornuftig. Jeg har brukt eksempler herifra i enkelte foredrag ute for å vise hvordan man kan jobbe med aktiv problemløsning. Andre artikler er «lærere som samarbeider gir bedre skoler» og «god ledelse gir bedre lærere». Ekteparet Mosers uttalelse om at man må ha inn spesielle folk i skolen, f.eks. professorer, for å motivere barna synes jeg også har noe for seg. I alle fall må elevene oppleve mennesker som pasjon og engasjement for sitt fagområde.
  • Utdanningsforskning er det også flere spennende artikler.
  • Forskning.no har også en serie gående om skole og skoleforskning, blant annet om at vi må få mer kreativitet og nysgjerrighet inn i skolen

I tillegg er det selvfølgelig et utall utenlandske sider som handler om skoleforskning, og i Norge er det mange engasjerte lærere som både tvitrer og blogger gode tanker om skole og skoleutvikling.

Jeg finner slike sider adskillig mer oppløftende å lese enn politikernes uttalelser og raske løsninger på utfordringene skolen står overfor.

Når man leser mange artikler om skoleforskning er det ikke til å komme forbi at veldig mange peker i samme retning, og det som forundrer meg mest er hvor vanskelig det da er å få til endringer. Hvis vi mener noe er bra, forskningen understøtter det – hvorfor fortsetter man da i samme spor?

27.08.15 at 21:25 Legg igjen en kommentar

Tidstyvtest? Jeg har noen spørsmål

Ser at Arbeiderpartiet kommer med en tidstyvtest for å kartlegge tidstyver, slik at man kan fjerne eller redusere disse for å frigjøre tid for læreren til å undervise. Tanken i seg selv er jo god, men jeg synes det er feil fokus på flere av punktene. Nå kjenner jeg ikke til testen annet enn det jeg leser på nettsiden, men det som står skrevet der står nederst i dette blogginnlegget.

Det jeg lurer på om tidstyver i timene er om dette betyr at det er elevene som er problemet og at de derfor må kontrolleres? Hva tenker man skal være tiltak for spørsmålet «har lærerne de nødvendige verktøy for å sikre ro og orden i klasserommet»? Personlig mener jeg det handler om klasseledelse. Deretter spør man om det er nok ressurser – jeg leser personer – for å gi enkeltelever med store atferdsproblemer undervisning og oppfølging utenfor klasserommet. Er det meningen å tolke dette i retning av; urolige elever forstyrrer i klasserommet og må plasseres i andre rom hvor de ikke kan forstyrre andre? Punkt 3 vet jeg ikke helt hva jeg skal mene om – det kan i ene enden bety at disse må sysselsettes med andre ting for å holde dem i aktivitet (underholdes?), det kan bety at man tenker praktisk arbeid framfor teori – men i begge tilfeller mener jeg at man tenker mer på å forholde seg til konsekvens enn å se på årsak. Hva med å tenke på hvorfor disse elevene er umotiverte og skoletrøtte? Og punkt 4 – ja hva skal man gjøre med elever som ikke møter opp eller kommer for sent. Betyr punktet at man skal tenke over årsak til dette eller om man har et system for å registrere dette? Oppsummert om dette området så mener jeg at utfordringene ikke løses med å fjerne de som ikke er i ro eller å ha sanksjoner mot de urolige eller de som kommer for sent – det handler om å se på årsakene framfor effekt – jeg tror det handler mye om hvordan man underviser. Hvis du ikke er motivert for å gjøre jobben din, gjør du ingen god jobb. Som arbeidstaker kan du velge å bytte jobb – elevene har ikke samme mulighet. Det må derfor handle om hvordan kan vi få elevene til å se at dette ikke er et nødvendig onde man må gjennom, men at det handler om dem og hvilke muligheter de har i framtiden – og få dem til å bli interessert i å utvikle sitt potensiale, for sin egen del (og ikke for læreren, foreldrene eller samfunnet sin del). Læring kan faktisk være gøy – men man må gjøre de rette tingene, og det finnes god forskning på metoder som kan brukes.

Når det gjelder de to andre hovedområdene er disse bedre. Oppgaver som kan løses av andre er opplagt oppgaver som skal løses av andre enn læreren. Det mangler dog noen slike oppgaver her – i alle fall for de av oss som er opptatt av teknologi. Support – når man trenger det, og ikke om 3 uker – f.eks. når prosjektoren ikke virker, elever ikke får logget på nettverket og lignende – det er det mange som ønsker seg. I de aller fleste tilfeller skyldes dette at man ikke har sett seg råd til, eller har kompetanse nok, til å sette opp en infrastruktur som fungerer, og som fungerer hver gang. Det er en tidstyv det!

Byråkratiske tidstyver er vel verdt å fjerne, men jeg forundres litt over enkelte av spørsmålene. Jeg er helt motstander av å måle bare for å måle – all måling må ha en hensikt, og den hensikten bør være at man vurderer i hvilken grad man skal gjøre endringer i måten man driver undervisningen på. På den andre siden tror jeg at tid til å utvikle gode lokale læreplaner (siden dette tydeligvis ikke skal gjøres sentralt – noe jeg også synes er rart hvis man ønsker at alle skal ha samme tilbud) er viktig å bruke tid på. Ikke minst i forhold til å utvikle

  • tydelige læringsmål – at man vet hva eleven skal ha lært når man er ferdig med tema/avsnitt/fag
  • tydelige vurderingskriterier – så man vet hvordan man vet at eleven har lært
  • utvikle aktiviteter som fører til at man når læringsmålene – slik at man kan sjekke at undervisningen er effektiv og fører til progresjon

Evaluering og vurdering er viktige elementer av læring, og det er viktig å bruke god tid på summativ vurdering – at man aktivt bruker feedback, feedforward og feedup. Å tenke at dette er en tidstyv er derfor en dårlig ide, med mindre tanken bare er å redusere antall dokumenter som skal fylles ut. Det er andre måter å ha kontroll på dette på – nevner igjen at teknologi kan støtte godt i dette arbeidet.

Det som er viktig med denne tidsbruken er at med god planlegging er mer enn halve jobben gjort, og man kan lett gjenbruke det som fungerer bra senere – og man kan tilrettelegge for individuell tilpassing i form av at man f.eks. kan jobbe i ulikt tempo. Jeg mener at teknologien vil gi store gevinster her – ikke minst i forhold til effektivitet. Møtevirksomhet er absolutt et område man bør se på, mye tid kastes vekk – men løsningen er ikke å redusere tiden, det handler om å bruke den bedre. Hvis man bruker tiden på å diskutere pedagogikk framfor å formidle informasjon som like gjerne kunne vært tilgjengeliggjort på epost så tror jeg hverdagen både kan bli mer spennende og innholdsrik. Dette handler om ledelse.

Tidstyvtesten 

Test på tidstyver i timene

  1. Har lærerne de nødvendige verktøy for å sikre ro og orden i klasserommet?
  2. Har man nok ressurser til å gi enkeltelever med store atferdsproblemer undervisning og oppfølging utenfor klasserommet?
  3. Har man gode nok tilbud om alternative læringsarenaer utenfor klasserommet til svært umotiverte og skoletrøtte elever?
  4. Har man gode nok systemer mot fravær og elever som kommer for sent?

Test på tidstyver knyttet til oppgaver som kan løses av andre 

  1. Er skolehelsetjenesten god nok slik at elevene får god støtte og hjelp, og lærerne tid til å være lærer?
  2. Er vaktmester- og renholdstjeneste lett tilgjengelig og god nok til at lærerne ikke blir belastet med rydde- og renholdsoppgaver?
  3. Har skolen god nok dekning av spesialhjelp til elever med store utfordringer?

Test på å fjerne byråkratiske tidstyver

  1. Hvor er omfanget av tilstandsrapporter og kartlegging som kommunen krever, og hvordan kan dette reduseres og effektiviseres?
  2. Hvor stort er omfanget av koordingerings-, informasjons- og fellesmøter i skolen, og hvordan kan dette reduseres og effektiviseres?
  3. Hvor mye kreves av skriftlig dokumentasjon av undervisning, vurdering og andre forhold, og hvor mye kan dette reduseres og effektiviseres?
  4. Hvor mye tid bruker lærerne på lokalt arbeid med læreplaner, og hvordan kan dette reduseres og effektiviseres?

26.08.15 at 23:07 Legg igjen en kommentar

Skolepolitikk og skolepolitikk – tydelig det snart er valg

Nå om dagen kan det virke som om alle norske politikere er opptatt av skole. Mange forslag kommer – fagkompetanse – spesielt på realfag, flere lærere i klasserommene, resultatlønn, varm mat til elevene, tidlig innsats, avbyråkratisering osv. Noen forslag bedre enn andre, men jeg undrer meg likevel på hva som blir gjennomført og hva som gir effekt.

Mange av forslagene som kommer nå, og som også tidligere har blitt iverksatt, virker ofte som quick-fix’er på meg. Argumenter blir kastet ut og blir tatt inn som sannheter – f.eks. at strengere krav til nærvær automatisk fører til bedre læring. Jeg er fortsatt av den oppfatning at et nærvær ikke nødvendigvis gir bedre resultat – enten det er på skole eller på jobb. Ser man seg rundt så er det ikke slik at om jo mer man sitter i kontorstolen så produseres det automatisk mer og av høyere kvalitet. Hva som blir produsert avhenger av så mye annet – hva slags kompetanse man har, hva slags motivasjon man har, om det blir stilt tydelige krav til hva som skal produseres, om man får støtte og opplæring og en rekke andre ting.

Rundt om i Norge ser jeg gode lærere og jeg ser dårlige lærere. Et skrekkeksempel på det siste fikk jeg høre om senest i dag. En barneskolelærer som tydeligvis har utfordringer med urolige gutter har en praksis hvor hun truer med at de f.eks. må gå om igjen første klasse. Som sender dem på gangen hvis de ikke kan sitte i ro. Som hetser dem når de svarer feil. Som gir foreldre beskjed om at det må foreligge store problemer hos barnet fordi det kryper rundt på gulvet i klasserommet – som et barn. Og det er jo faktisk barn det er – det har hun visst glemt. Foresatte er redde for å ta opp saken fordi de er bekymret for konsekvensene for sine barn. Noen har forsøkt å ta det opp med rektor, og beskriver rektor som «et vått såpestykke» som bare glipper unna. De venter bare på at barna skal bli eldre slik at de får andre lærere. Dessverre er skaden allerede skjedd. Barna har ikke lyst til å gå på skolen. Det setter sine spor, også for årene som kommer.

Det siste året har jeg hørt overraskende mange foreldre som forteller meg at barna har problemer på skolen – aldri faglig, alltid sosialt betinget. Frafall i skolen er bekymringsfullt, det har store konsekvenser for både samfunnet og den enkelte. Jeg blir trist når jeg leser at mange avslutter skolegangen på grunn av ensomhet. Man kan lure på hva som er galt i samfunnet når dette er resultatet.

Heldigvis møter jeg mange gode lærere også. Lærere som er engasjerte og som har pasjon for læring. Dessverre er det et fåtall som opplever at diskusjoner om læring er vanlig i kollegiet. Det handler som regel å diskutere aktiviteter og hva man skal undervise i. Det er så viktig å tenke læring og hva dette skal gjøre for elevene – for det er elevenes framtid det handler om. I forrige uke hadde jeg en slik diskusjon; hvordan vil dere bli oppfattet som skole, hva skal endres for elevene deres? Målet vi skal jobbe mot er at elevene skal være utstyrt med en verktøykasse med læringsstrategier – de skal vite hvordan de best kan lære – når de går ut av ungdomsskolen. Jeg tror at dette kanskje er det aller viktigste vi kan gi dem, i tillegg til en følelse av at man kan oppnå mye – hvis man vil. De må ha tro på seg selv, og sine ferdigheter i å tilegne seg det de trenger å vite og kunne.

Skolen er noe av det viktigste vi har, og jeg håper at sunn fornuft vil gjøre seg gjeldende framfor å lage quick-fixer og tro det løser problemene. Ungene må få gode vekstvilkår, og det er mange veier til målet. Et av de viktigste er kanskje at de trives – at det er trygt og godt. Noe annet viktig er å utstyre dem med læringsstrategier slik at de kan møte utfordringer og ha en plan for hvordan de skal angripe faglige problemer. At læringen oppfattes relevant og overkommelig er opplagt viktig. Jeg synes fortsatt Håvard Tjora poengterte det godt da han sa at elevene hans må forholde seg til to absolutte regler; gjøre oppgavene de blir satt til å gjøre og spørre hvis det er noe de lurer på. Hans oppgave var å gi oppgaver som de hadde fair sjanse til å klare, og å gi svar som de forstod. Hvis de spurte og fortsatt ikke forstod etter at han hadde forklart var det hans problem – ikke elevens. Da måtte han finne andre måter å svare på som gjorde at de forstod.

Det handler også om å se mulighetene – har man ikke annet enn en blyant så har man likevel mange muligheter for å lære. Kanskje har vi det for godt og har for mye? Ser man til andre land med mer begrensede ressurser ser man hva de klarer å få ut av omtrent ingenting. Har vi blitt for opptatt av formaliteter og regler til å være oppfinnsomme og se muligheter? Har undervisningen blitt for instrumentell og hvor man har mer fokus på hva man skal gjennom framfor hva som skal læres? Er man mer opptatt av målingen enn av å skape resultater – som jeg har sagt før; grisen blir ikke tyngre av å bli veid ofte – og hva er det egentlig man måler?

Læring og resultater er ikke noe man bare ser i skolen, det er samme sak i arbeidslivet – og ofte med mange av de samme utfordringene. Grunnreglene er ofte ganske like. Å se mennesker, å anerkjenne og vise respekt, å føle seg trygg – til å både prøve og feile, støtte og spille hverandre gode, samarbeide – opplagt ting som virker og som likevel er så vanskelig å gjennomføre i praksis. Profesjonalitet er et stikkord – jeg blir glad når jeg ser mennesker som tydelig har kompetanse og jobbstolthet – og som ønsker å gjøre så god jobb som mulig.

26.08.15 at 22:02 Legg igjen en kommentar

Hva jeg driver med om dagen – kort overblikk

Det har vært en travel oppstart, og jeg farter omkring som en sprettball rundt omkring i landet. Noe av det første jeg var ute på reise med var voksenopplæringen. Det er fylkesmennene som har ansvar for dette området, og jeg har vært ute med foredrag om digital kompetanse for lærerne på voksenopplæringene. Jeg har 3 fylker til litt senere i høst, men har hatt en tur til Sandnessjøen (Nordland) og Norefjell (Buskerud) i august. I fjor hadde jeg ganske mange av dem – og med de tre som kommer nå i høst har jeg faktisk dekket 16 fylker. Det er en veldig hyggelig gruppe, og mange har spurt om når jeg kommer tilbake – så kanskje det blir en runde til? (liten oppdatering; etter å ha telt opp på nytt i hodet har jeg faktisk 17 fylker – så Telemark og Finnmark er de eneste jeg da ikke har vært hos)

Noen kommuner har jeg litt ulike typer oppdrag i – Fredrikstad, Lørenskog, Askøy og Steinkjer er de som først står på plakaten og hvor jeg allerede har begynt med noe. Jeg skal også en tur til Odda og Kristiansand i nær framtid. Noe av det jeg holder på med er å støtte endringsarbeid og utarbeidelse av strategisk iktplan. I praksis betyr dette implementering av teknologi (1:1) og hvilke endringer dette vil medføre i undervisningen. Moro!

Noen konferanser er booket på plass, og det er alltid hyggelig.

Jeg jobber videre med IKTplan.no – barnehage skal piloteres, videregående på gang og jeg har veldig lyst til å putte på vox også. Regner med at alt dette kommer i nær framtid, og da også med litt ny design på nettstedet – men ikke så store endringer at brukerne skal bli forvirret.

TV2 Skole har begynt sendingene for høsten, og jeg er i gang med oppgavesnekring. I tillegg arbeider jeg noe med utviklingen av digitale læremidler der – og det tror jeg kan bli et bra tilskudd.

Filmproduksjon er et annet område hvor jeg beveger meg, det er for Snøball film og da snakker vi kunnskapsfilmer. Dere kan se noe av produksjonen derifra på kunnskapsfilm.no.

Ellers er det litt forskjellig som skal på plass av produksjon, og jeg håper å få satt av tid nok til å få ut denne boka jeg har gått svanger med i lang tid. Jeg skal ha ferdig noen fagtekster som er bestilt, og er også sparringspartner på et prosjekt som handler om «fixed and growth mindset» og hvor målet er å lage et opplegg for skoler – både lærere, elever og foresatte. Jeg har tro på at innstilling og måter man kan jobbe med innstillingen på har stor betydning for læring.

Senest i dag var jeg på et frokostseminar i regi av Kompetanseunion, hvor jeg tok med meg noe tanker. Foredragsholderne fra bedriften Maze ga meg disse;

  • Vi ser at det å møtes jevnlig, f.eks. 2 ganger i uka, har stor effekt for å få gjennomført ting. Bakgrunnen for dette var at hjertepasienter vet at de må endre livsstil for å leve lenger, men mange endrer ikke livsstilen likevel. Når slike pasienter hadde faste møter 2 ganger i uka hvor de snakket om utfordringene og kunne støtte hverandre økte mengden som endret livsstilen seg dramatisk. Det samme kan man se på andre områder, f.eks. slanking – også noe mange ikke klarer alene, de må være med i en gruppe. Slik kan man også tenke seg i skolen – hvis man møtes 2 ganger i uka og diskuterer pedagogikk vil det skje endringer. Jeg tror nemlig at det mange steder handler mer om å diskutere aktiviteter som skal skje, og så tror man at man snakker om læring. Å diskutere og bli utfordret (nudget) er nok undervurdert mange steder – men man må ha slike adferdsregulatorer.
  • En annen ting jeg tok med meg var at det var bedre å ha 80% rett enn 100% feil, og dette minnet meg om en samtale jeg hadde med en av mine tidligere sjefer. Han sa at 10% av det jeg gjorde var skikkelig dårlig, og da ble jeg litt nedtrykt – inntil han sa at det gjorde ingenting fordi 90% var så bra.
  • Engasjement er motoren, strategien gir retningen
  • En tredje ting var et spørsmål; hvor mye av ditt potensiale bruker du på jobben din? Vel verdt å tenke over.
  • En fjerde ting handlet om stoppere i prosesser – hva er det som egentlig hindrer endring? De var kommet fram til fire hovedpunkter som jeg synes virker fornuftig;
    • Ignoranse – man vet ikke hva man skal gjøre. Man vet ofte hva, men ikke hvordan. Løsningen er kunnskap.
    • Dumhet – man vet ikke bedre. Her handler det om å gi alternativer, og å gi støtte.
    • Feighet – man tør ikke sette i gang. Her gjelder det å dele opp i mindre biter – akkurat som når man skal spise en elefant. Det gjøres ved å dele den opp i små biter og spise en etter en.
    • Lathet. Løsningen er «å gi et spark bak».
    • Dessverre er det slik at noen ganger blir det helt feil. Hvis årsaken er dumhet og man velger feil strategi, f.eks. å gi et spark bak – da vil det bare føre til at personen vil være så redd for å gjøre noe feil at vedkommende ikke gjør noe.

Jeg noterte meg ytterligere et par ting, men de får jeg heller komme tilbake til.

25.08.15 at 19:40 Legg igjen en kommentar

Rothaugen skole ligger ikke på latsiden

I dag fikk jeg en hyggelig epost fra Terje på Rothaugen skole i Bergen, en skole jeg tidligere har besøkt noen ganger. Noen husker kanskje at skolen fikk IKT-senterets innovasjonspris, og andre husker kanskje elevene derifra på blant annet NKUL. Jeg synes skolen er spennende, og de hadde mange spennende prosjekter forrige skoleår. De fortsetter arbeidet og her er noen av sakene de jobber med for tiden – og er det noen som er interessert i å være med i prosjektene er det muligheter for det.

  • De setter igang med nettbrett, Office365 og OneNote
  • Elevene holder på å skrive bok på engelsk, som de vil prøve å utgi som e-bok – og her skal elever på videregående skoler være mentorer og gi skriftlig og muntlig tilbakemeldinger til dem over nett
  • De holder på med kurs i podcast – kurset får de av biblioteket, og det er et godt tips. Biblioteker kan hjelpe til med mange ting og jeg vet at Rothaugen har brukt biblioteket også i forbindelse med 3D-printprosjektet sitt forrige skoleår
  • De skal samarbeide med en jenteskole i India hvor de skal se på drømmer og mål for framtiden
  • De skal også samarbeide med en skole i USA i fagene matematikk, naturfag og engelsk
  • Det er et samarbeid med Seoul International School om spillet Civ v – knyttet til geografi
  • Det er også planer om å blogge for en avis, i tillegg til mange andre ideer

Spennende saker og jeg er helt sikker på at elevene synes det er interessant og engasjerende å arbeide med slike prosjekter. Jeg skal prøve å ta meg en tur innom i løpet av høsten – og til da sier jeg bare «tommel opp – tvi, tvi»

25.08.15 at 18:31 Legg igjen en kommentar

Bli kjent-bingo

Jeg fant en gammel oppgave jeg hadde laget som kunne passe godt nå i oppstarten for at elever kan bli mer kjent med hverandre – i alle fall hvis de flytter over til ny skole og i nye klasser.

Oppgaven:

Ta bingoarket med rundt til de andre i klassen og finn ut om noen passer med utsagnene på bingoarket. Når du har fått fylt ut arket roper du BINGO! Fortell hvilke navn du har i rubrikkene og be dem bekrefte at opplysningene stemmer med navn. Hør om det er andre kombinasjoner av navn og opplysninger som også kunne være korrekt.

Avhengig av hvor mange det er i klassen kan det lages regler om hvor mange ganger et navn kan brukes i utfyllingen. Dersom det viser seg at man ikke kan finne en elev som passer med opplysning kan man se hvem som har klart å fylle ut flest rubrikker.

bingoskjema

24.08.15 at 09:52 Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 406,553 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 241 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 241 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry


Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 241 andre følgere