Har vært på skolebesøk i dag

I dag har jeg vært på Rothaugen skole i Bergen sammen med lærere fra en ungdomsskole i Luster. Det ble en flott dag, og ut fra hva jeg hørte fikk de besøkende lærerne mange nye ideer i løpet av dagen.

Først og fremst må jeg fremheve elevene vi møtte. Jeg har jo sett mange av dem i aksjon før, men de er alltid like imponerende. De har blitt kjempegode foredragsholdere, og forteller om de ulike prosjektene de har arbeidet med på en reflektert og trygg måte. Det som slår meg er at disse elevene får med seg mye ballast videre, og det vil være til stor hjelp på mange måter for dem framover. Det var ingen tvil om at disse prosjektene har virket svært motiverende – samtidig som elevene jobber med fagstoff. De bruker for eksempel spill i forbindelse med fag som samfunnskunnskap og KRLE. Det kan både handle om å forstå hvordan sivilisasjoner har vokst fram og å forstå hvorfor mennesker handler som de gjør i ulike typer krisesituasjoner. Et prosjekt som har vært krevende, men interessant, var World Peace Game – et prosjekt de jobbet med en hel uke. Der ble elevene stilt overfor ulike dilemmaer som måtte løses. De bruker sosiale medier til å få kontakt med andre – både for fordypning (for eksempel at de hadde fått tak i kameramannen til dokumentaren om IS), og etter at de hadde sett dokumentaren kunne de stille spørsmål til ham som hadde vært med og laget den. Det samme har de fått gjøre med forfattere. De har hatt kontakt med organisasjoner i USA i forhold til for eksempel «black lives matter». Elevene har også hatt kontakt med elever i andre land for å finne mer ut av hvordan det faktisk er å bo i landet – og ser at stereotypiske forestillinger ikke alltid er korrekte. De har også hatt kontakt med innsatte i amerikanske fengsler for å lære mer om hvordan rettssystemet i USA fungerer – og sammenlignet det med det norske. De ber om å få tilbakemeldinger både av hverandre og elever på andre skoler, for eksempel har elever fra Oslo kommentert på tekster elevene i Bergen har produsert. Teknologi har blitt brukt, for eksempel har de arbeidet med droner i matematikkfaget, og de har brukt 3D-printing i forbindelse med prosjektet Bergen 1814. I matematikk har de også arbeidet med å finne ut hvordan matematikk kommer til uttrykk i ulike yrker – og de har planlagt at dette skal bli en bok. Gjennom slik forskning har de funnet ut at det er flere enn matematikklæreren som trenger å jobbe med matematikk – matematikk får man bruk for i de aller fleste yrker. Ja, det er så mye at jeg kan nesten ikke nevne alt🙂

Noen av de jeg kom med lurte på om det var spesielt utplukkede elever som ble vist fram, noe jeg kunne avkrefte. Det er helt vanlige elever, på en skole som ikke skiller seg fra andre når det gjelder lokaler, teknologi eller økonomi. Det som skiller disse elevene fra andre klasser, tror jeg, er at de har lærere som tør tenke litt utenfor boksen, som er trygge i sine fag og tør å slippe lærebøkene (det er flere fag hvor de ikke bruker lærebøker, og i noen tilfeller er læreboka bare et støtteverktøy), som er mer opptatt av underveisvurderinger enn sluttkarakter, som er engasjerte og som setter eleven i sentrum. Lærerne har også høye forventninger til sine elever og stiller krav – det skal man heller ikke glemme er viktig. De har også gjort forsøk med ulike typer samarbeid i forbindelse med tentamen, for eksempel at noe er individuell jobbing og noe er gruppearbeid. Dette er spennende tenker jeg, og vet bare om noen få andre som har forsøkt noe tilsvarende. Det er ikke tvil om at dette også er mer krevende for lærerne, men samtidig sier de at de også har fått en morsommere hverdag. Nå er det ikke slik at det er prosjekter og spennende saker de jobber med hver dag, og jeg tror at en balanse er viktig. Uansett må jeg si at jeg ønsker at mange flere elever skal få en slik skolehverdag som disse elevene.

Vi som var på besøk tar med oss tankene hjem, jobber videre med dem og legger en plan over ting som kan settes i gang på kort og lang sikt. Jeg tenker også at vi kanskje kan lære Rothaugen noe også – vi har for eksempel kommet mye lengre med bruk av OneNote som kommunikasjons- og interaksjonsverktøy, både mellom lærere og mellom lærere/elever. Det vet jeg de ønsker å gjøre på Rothaugen også.

Jeg tror også slike besøk mellom skoler er vel så verdifullt som andre kompetansehevingstiltak. Å se hva andre får til, diskutere fordeler og utfordringer og ikke minst diskutere undervisningspraksis gir mye – det så jeg i dag i spørsmålene som kom opp, ikke minst i forhold til hva lærerne tenkte de ville ta med seg hjem av ideer.

Leker meg med sjangre [undervisningstips]

For ikke så lenge siden hørte jeg noe som ikke slapp helt taket; det var snakk om måten man skrev artikler på – og mer spesifikt; hvorfor for eksempel vitenskapelige artikler ikke ble skrevet på vers, men fikk den formen vi er vant til å se. Jeg måtte derfor ta en artikkel og sette den om til verseform, selv om jeg skal innrømme at enkelte av diktene her halter litt. Det er i alle fall et forsøk. Jeg tok utgangspunkt i en artikkel på forskning.no om hva som skaper en god skole. Tanken er å se på form og innhold – og se hvorfor man oppfatter en slik framstillingsform som mindre seriøs enn originalen, selv om innholdet for så vidt er det samme. Her er min versjon av saken, på litt haltende limerickform;

Om man er flink, men ikke har no’n venner
Og føler at ingen, dine evner kjenner
Blir dagen ganske lang
Du gir opp med en gang
Og læring glemmes bort, selv om læringslysten brenner

Godt lederskap er viktig, for alle som er lærer
For uro, mas og bråk, er det som virk’lig tærer
For lærer og elev
Blir læring kun et strev
Hvis mas og het konflikt, er det eneste som gjærer

En lærer må som voksen, alltid seg oppføre
De må ha struktur, og få vekk rot og røre
For regler og normer
Elevene former
De trenger en ramme, først da vil de høre

Mor og far sin rolle må vi heller ikke glemme
Selv om det i bunn og grunn er eleven vi skal fremme
De må snakke skolen opp
For at vi skal nå vår topp
De må snakke læring opp, heller enn å hemme

Å jobbe er et tydelig krav for alle våre fag
Elevene må sette gass, og trå til hver en dag
Da ser man at det nytter
Resultater opp seg flytter
Når alle sammen går i takt, og jobber fint i lag

Å være skoleflink, er noe vi bør fremme
Og vi må stille krav, men heller ikke glemme
Det er ikke farlig å feile iblant
Av det man lærer, det er faktisk sant
Hør på hva de sier, gi elevene en stemme

Hvordan du underviser, er ikke det som teller
Det gjør ikke mor og far sin jobb og skole heller
Men å praksis drøfte
Med andre vil nok løfte
Elevene sin mestring, det er jo det som gjelder

Bruk av resultater på nasjonale prøver

Jeg synes det er interessant å lese artikkelen hvor en professor på Aarhus Universitet mener at man ikke bør ha nasjonale prøver fordi majoriteten av lærerne ikke vet hvordan de skal tolke, og da nødvendigvis også bruk, elevenes resultater. Det er ikke overraskende for meg, jeg har et generelt inntrykk av at man rapporterer resultater for å rapportere – ikke for å endre kurs.

Tidligere har jeg skrevet om andre systemer som brukes for å vurdere elevene, og hvor jeg alltid har understreket at resultatene må brukes til noe – hvis resultatene er svake så må man endre på ting. Jeg synes også det er en utfordring i hvordan man tester, det er ikke alle tester som er like gode – om de så er lokale, nasjonale eller globale.

I artikkelen står det også at mange lærere øver spesifikt for denne type prøver, noe de mener er lite heldig. Jeg forstår ikke helt hva de legger i «- Det, der testes, er nogle meget tekniske færdigheder, som måske i virkeligheden ikke er det vigtigste at undervise eleverne i, siger han.» Det kan bety at det testes mye på faktakunnskap, og ikke på forståelse – men det er bare spekulasjoner fra min side.

Jeg tror ikke at Danmark er særlig annerledes enn Norge, og at man ikke helt vet hvordan man skal fortolke slike data – og kanskje enda mindre bruke dem til å endre på undervisningen når man ser det ikke fungerer. At man bare registrerer hva som er resultater, uten at det fører til tiltak. Å sørge for at man bruke resultatene til noe krever opplæring i fortolkning og at man har noen ideer til hva som skal endres – og det er en lederoppgave å sette dette ut i livet (og så må jeg bare bemerke at jeg har sett flere skrive «sette ut i live», men det har altså en helt annen betydning).

Min mening er derfor at hvis man kartlegger uten å bruke resultatene til noe mer enn som en statusrapport så bør man ikke kartlegge – det er bortkastet tid – og det er fortsatt slik at grisen blir ikke tyngre kun av å bli veid mange ganger, da må det andre tiltak til.

 

 

Ut på tur

Da var jeg tilbake etter et par reisedager, ikke mindre enn 22 timer på tog og 10 timer i bil mellom søndag 16.30 og kl. 12.00 i dag. Resten av tiden har jeg arbeidet. Denne uka har startet med besøk hos Grong vgs – og de tok meg imot med et fantastisk vær. Det var ikke det eneste fantastiske jeg opplevde der; jeg møtte også flotte lærere hvor noen fikk sitt første møte med OneNote. Jeg blir alltid glad når jeg kan få lov til å snakke om mitt favorittprogram.

Men de gjør også andre spennende ting på Grong vgs; da jeg var der i går var det audition til russerevy – og da var norsklærer med. De lar nemlig det å spille russerevy gå inn som fordypningsemne i norskfaget! Og de har gjort det lenge, helt siden 2001. Russerevyen spilles for øvrig i slutten av november, godt utenom russetida med andre ord. Jeg oppdaget også en bil for kjøreopplæring merket med skolens navn. Det viser seg at de har ansatt sjåførlærere slik at elevene kan få kjøreopplæring – det er for langt ellers til nærmeste opplæringssted. En elev kommenterte riktignok at tilbudet var litt mindre aktuelt nå med de nye fraværsreglene, men dette handler nok aller mest om planlegging. For øvrig kan jeg fortelle at Grong vgs har egen linje for sportsfiske – den eneste i landet så vidt jeg kjenner til.

Jeg gleder meg bare til neste gang jeg skal på de trakter.

Teknologi i skolen – hva må en lærer kunne?

For ganske lenge siden lagde jeg en helt konkret liste over hva en lærer burde kunne av praktiske ferdigheter – og etter hvert som årene har gått og jeg har jobbet med teknologibruk i skolen har det utpekt seg noen overordnede linjer. Disse har jeg nå forsøkt å summere opp i noen få slides. Siden disse er overordnet må man bryte dette ned i mer konkrete, og målbare, mål – eller sørge for å legge til rette. Et eksempel på et tips til hva kan kan gjøre er at man lager en startside (eller en portal) med lenker, gjerne i form av «fliser», slik at tilgang til administrative systemer og pedagogiske ressurser er lett tilgjengelig for brukerne. Der bør også bruksanvisninger ligge lett tilgjengelig. Et annet eksempel er å lage rutiner hvor man sier hva som skal lagres hvor av data – for eksempel hvor skal man føre fravær (føres ett sted, ikke mange) eller hvordan informasjonsflyten skal gå – for eksempel slik jeg har vært med på å innføre flere steder; samarbeid i team i OneNote og hvor rektor har tilgang til innhold og at rektor formidler informasjon («dagens nyheter», reglementer, rutiner, referater og rundskriv) gjennom klassenotatblokk hvor rektor er lærer og lærerne er rektors elever.

3D-print gir muligheter i klasserommet

Først og fremst må jeg si at det å være på Twitter gir meg mange tips som jeg ellers ville gått glipp av – så det å være tilstede og følge et visst antall mennesker har sin absolutte verdi i forhold til å holde seg orientert om hva som skjer, og samtidig deler veldig mange av sin kompetanse så de er alltid hjelp å få. I dag er et slikt eksempel, jeg så @olekroll hadde en tweet om 3D-print – og da måtte jeg se hva det handlet om. Det viste seg at dette er et kickstarterprosjekt, en prosjekt som prøver å crowdfunde – få mange til å bidra med penger for å realisere en ide de har. Jeg synes denne ideen er av de bedre. Det handler om at man kan gå inn på et kart, velge utsnitt – og så blir det laget en 3d-modell av dette kartområdet som så kan skrives ut på en 3d-printer. På den måten kan elevene få et bedre inntrykk av hvordan det ser ut på dette stedet gjennom å få en konkret modell som de kan holde i hendene.

Det er alltid fint å jobbe med konkreter, men skal jeg være helt realistisk ser jeg ikke for meg at skolene kommer til å lage mange modeller for utskrift. Men med priser som går ned og 3d-printere som skriver ut raskere synes jeg at denne måten å tenke på – å skrive ut ulike typer modeller, også inkludert geografiske modeller – kan være noe å vurdere. Jeg ser at det å skrive ut i 3D har mange bruksområder, slik som på Rothaugen skole med prosjektet Bergen1814 hvor de skrev ut modeller av bygninger og forsket på hva disse bygningene ble brukt til – og måtte bruke målestokk for å lage modeller i riktig størrelse. Utvikling av ulike produkter hvor man kan prototype med en utskrift er også et godt bruksområde for 3D-print. På nettsiden thingiverse kan du få mange gode ideer til hva 3d-print kan brukes til.

Ellers minner jeg om prosjektet til Frode Rustøy i Sandefjord hvor elevene kan lære om kart gjennom å flytte på sand i en sandkasse. Sandformasjonene blir avlest ved bruk av Kinect og omformet til digitale kart – slik at de med en gang ser hvordan endringer i formasjonene skaper endringer i kartet. En video om dette prosjektet kan du se her.

Litt statusoppdatering og et gratis kurs/oppslagsverk

Det har vært en hektisk oppstart, med opptil 6 reisedager i strekk – så bloggen har ikke fått så mange innlegg den senere tiden. Jeg har reist både langt og kort, og med ulike typer oppdrag – noe som handler om digital kompetanse, noe om undervisningsdesign, noe som handler om integrering av Office365 og i særdeleshet opplæring i bruk av OneNote. Jeg mener fast bestemt at OneNote er gullet i denne sammenhengen, jeg har ikke funnet noe annet program som gir meg de samme mulighetene – så jeg holder meg trofast til dette programmet og håper at mine kursdeltakere ser det samme som meg.

Imidlertid blir det mye informasjon på en gang på slike kurs, i alle fall for de som møter OneNote for første gang. Jeg har derfor laget et lite kurs/oppslagsverk i Canvas hvor jeg har skrevet tekst, laget noen presentasjoner og funnet noen videoer som kan være litt hjelp til selvhjelp etter at jeg har reist. Det er ikke lagt inn noen oppgaver eller tester i dette kurset, mer en gjennomgang av muligheter – og jeg har ikke tatt med absolutt alt. Hvis du ønsker tilgang så bare send meg en epost så melder jeg deg inn slik at du kan se hva jeg snakker om. Jeg kan også kopiere hele slik at du kan endre innhold selv, og legge til andre.

Forrige dagen så jeg noe jeg tenkte kunne være greit å bruke i enkelte sammenhenger, nemlig nettsiden ifaketext. Det er den jeg har brukt for å lage bildet som står i dette blogginnlegget. Bruksområdene er mange, og i eksempelet jeg så hadde man laget en dialog som sms’er – og deretter skrevet om innholdet fra de korte tekstmeldingene til en mer formell tekst. Fint å bruke til å se forskjell på formell og uformell språkbruk, og diskutere hvorfor vi ordlegger oss annerledes avhengig av medium.