Hvordan ikke leve ut sine drømmer [Ted-video]

Denne korte videoen synes jeg oppsummerer godt hva man skal tenke på hvis man skal prøve å oppfylle sine drømmer. Å få til noe handler stort sett om hardt arbeid, det er sjelden snarveier.

19.04.15 at 11:08 Legg igjen en kommentar

Lese med en hensikt

Noe av det jeg har hatt fokus på siste tiden er dette med å lese for å lese eller lese for å lære. Jeg ser det er store mangler blant mange elever når det gjelder det siste – lese for å lære. Mange leser og leser, og ofte gir det god avkastning i form av en god karakter – rett og slett fordi testingen handler om å gjengi det man har lest. Imidlertid møter man veggen på ett eller annet tidspunkt her. Noen når de kommer til ungdomsskolen, noen på videregående og noen på høyere utdanning. Det er synd når tidligere «flinke» elever plutselig dropper i karakterer fordi kravene nå blir annerledes – man skal ikke bare hoste opp igjen det man har lest, det er et krav om å tenke selv og trekke forbindelser. Mange lærer utenat uten å forstå, og mange gjør lekser for lærerens skyld – jeg tror mye skyldes at de ikke har forstått hensikten og heller ikke lært å lese for å lære.

Dette har jeg også sett hos mine egne døtre, som tidligere har klart seg bra gjennom å lese mye. Nå trenger de andre verktøy. God notatteknikk er et stikkord – ikke bare skrive av, men sortere og organisere informasjonen for å skape et overblikk og se sammenhenger. Dessverre tror jeg at dette problemet er svært utbredt fordi omfanget av hva man skal lese i ulike fag er så stort at man i hovedsak bare fokuserer på å lese gjennom.

Når man skal lese noe må man ha en hensikt med det man gjør, og det tror jeg man må lære tidlig. Å velge ut gode mål, eller formål, i forhold til aktivitet er viktig. Å tydeliggjøre er å forberede en for lesingen. Det er f.eks. ikke noen vits i å lese gjennom en reisekatalog hvis ikke hensikten er å finne et passende sted å reise på ferie til. På samme måte er det ikke noe poeng å lese om den franske revolusjon hvis man ikke har et klart formål eller hensikt med denne lesingen, f.eks. at man skal lese for å forstå hvordan ulikheter i samfunnet fører til opprør. Mange leser gjennom og memorerer årstall og personer, uten å forstå hva som egentlig skal læres. Jeg husker vi memorerte land, hovedsteder, store byer, elver, havområder osv. for å markere dem på kart under prøver. I dag lurer jeg litt på hva som var hensikten med dette – utover å ha denne faktakunnskapen. Nå kan vi lett slå opp dette hvis vi har bruk for informasjonen, noe som også gjenspeiles i kompetansemål i faget – nå spør man mer etter hvilke ulikheter som finnes, hvorfor de finnes og hva som kan gjøres for å utligne forskjeller. Det er en god utvikling, men hvis man ikke har et tydelig hensikt med hva man leser (fakta om ulike regioner) vil fortsatt mange bare memorere dette uten å forstå hva det egentlig er man skal lære.

På samme måte kan man tenke seg en oppgave hvor man skal registrere hva som er av planter i området rundt skolen – hvis hensikten bare er å registrere blir det ganske meningsløst som aktivitet (tenker jeg i alle fall). Man må tenke ut hva som er formålet med dette – handler det f.eks. om å undersøke hvorfor ulike planter vokser på ulike steder (jordsmonn, sol), om nytten området har (for mennesker, dyr, planter), om hvordan vi skal bevare naturen osv.

Ofte kan det være viktig å avgrense hva som er hensikten, slik at man ikke blir forvirret av at det er så mye informasjon. Jeg, som leser raskt, har ikke problemer med at det puttes inn småfortellinger og anekdoter i mellom annen tekst – men det handler om å klare å holde tråden og ikke spore av. Da er et tydelig mål med lesingen viktig å ha med seg underveis. En tydelig hensikt med hva som skal læres gjør det enklere å velge ut hva slags notater man skal ta også.

Dersom hensikten kan kobles mot relevans, noe som angår en i det virkelige liv, vil dette gi mer motivasjon til å jobbe med temaet over tid. Alle har nok opplevd at man ikke engasjerer seg hvis man tenker at dette har jeg aldri bruk for i virkeligheten. En tydelig hensikt – what’s in it for me – kan skape store forskjeller i engasjement. Samtidig må det ikke være for fjernt fra elevens interesser – det er f.eks. vanskelig å be dem om å forestille seg en framtid for seg selv som ligger for langt unna hverdagen. Elever på ungdomstrinn eller yngre har nok problemer med å relatere seg til renteendringer i markedet med mindre man kan peke på noen direkte konsekvenser for dem – i dag.

Interessene til de enkelte elevene er viktig å ta hensyn til – det kommer ofte opp at man må kjenne sine elever og tilpasse undervisning til elevens evner, interesser og erfaringsnivå. Det jeg tror menes er at hvis de f.eks. skal skrive en tekst så kan de skrive om noe som de har interesse for, framfor at alle skal skrive om akkurat det samme – hvis målet med oppgaven er å produsere tekst og ikke utdype et spesifikt tema. At elevene vet hva de vurderes på er opplagt viktig da, slik at de kan evaluere sitt arbeid underveis.

Mange vil nok trenge hjelp til å finne formålet med lesingen, og få modellert hvordan man kan bruke og tolke teksten.

Mer kommer om dette temaet…..

 

18.04.15 at 11:39 Legg igjen en kommentar

Og en presentasjon om vurdering dukket også opp

Jeg blar gjennom gamle presentasjoner og da fant jeg også denne om vurdering – også produsert for en stund siden, men hvorfor – tja, det kan jeg bare fundere på…

14.04.15 at 00:22 Legg igjen en kommentar

En bedre lærer?

Mens jeg lette etter en presentasjon jeg har laget tidligere fant jeg plutselig denne her, og tenkte at den fortjente en publisering.

13.04.15 at 22:18 Legg igjen en kommentar

Hva bør inn i lærerutdanningen når det gjelder digitale ferdigheter?

Dette er noen tanker om hva jeg tenker bør inn i lærerutdanningen når det gjelder den femte basisferdigheten – når digitale ferdigheter skal settes inn i en fagdidaktisk og pedagogisk sammenheng.  Hva tenker dere?

Hovedtemaer;

  • Digital kompetanse (både grunnleggende digitale ferdigheter og digital dømmekraft)
  • Bruk av teknologi for mer effektiv jobbing og for å støtte undervisningen
  • Personlig læringsnettverk og personlig læringsmiljø
  • Digital didaktikk (knytte læringsteorier og metoder opp mot verktøy og praksis)
  • 21. århundrets ferdigheter (spesielt problemløsning, samarbeid og kommunikasjonskompetanse)
  • Digitale tester
  • Teknologi i klasserommet (velge «riktig» verktøy for å jobbe effektivt og for å støtte læring, klasseledelse i teknologirike omgivelser)
  • Web 2.0 og sosiale medier
  • Endringsprosesser i skolen – for skoleledelse. (et godt utgangspunkt her er; kan elevene like gjerne nå læringsmål ved hjelp av papir som skolens teknologi – da har dere feilet med implementeringen)

Hva bør man sitte igjen med av kunnskaper;

  • Kan forklare hvorfor teknologi er relevant for å møte utfordringer skole og utdanning står overfor i det 21. århundret.
  • Kan reflektere over hvordan IKT kan brukes i en fagdidaktisk og pedagogisk sammenheng.
  • Kan forklare hvordan IKT kan bidra til å endre arbeidsmetoder for både lærere og elever/studenter.
  • Kan forklare hvordan IKT kan brukes til å skape bedre rammer for god læring.
  • Har kunnskap om hvordan ulike teknologier kan brukes i en praktisk undervisningssituasjon.
  • Kan forklare hva et PLN er og at det kan brukes til personlig, uformell læring.

Hvilke ferdigheter bør man kunne;

  • Bruke grunnleggende digitale ferdigheter til å jobbe smartere og mer effektivt som lærer.
  • Anvende relevant IKT-teknologi i en reell undervisningssituasjon.
  • Lage digitale tester som måler fagkompetanse utover ren faktakunnskap.
  • Ha noen strategier for å utøve klasseledelse i teknologirike omgivelser
  • Bygge nettverk, strategier og metoder for personlig læring.
  • Bruke ulike Web 2.0-verktøy og sosiale medier for å bygge et PLN og et PLE.

I forhold til teknologi;

  • Begrunne valg av teknologi med utgangspunkt i relevante læringsteorier og forskningsbaserte praksiser (hva er lurt, hva virker)
  • Vurdere fordeler og ulemper ved bruk av teknologi i undervisning, og bidra til å fremme digital dømmekraft blant elever/studenter
  • Veilede elever/studenter omkring deres digitale læringsstrategier

11.04.15 at 10:30 6 kommentarer

Visjoner – noe å leve opp til og noe å etterleve

Den siste tiden har jeg spurt alle jeg har hatt kontakt med om hva slags visjon de har for egen skole, eventuelt om det er noe overordnet på kommunenivå. Jeg har blitt stadig mer opptatt av akkurat dette med visjon, og at den må etterleves – og stiller dem ofte spørsmål knyttet til visjonen.

Jeg spør om alle kjenner til visjonen, jeg spør etter hva som ligger i visjonen av konkrete kjennetegn, jeg lurer på hvordan den gjenspeiler seg i klasserom og i relasjoner mellom lærer/lærer, lærer/elev, ledelse/lærer og skole/foresatt. Noen ganger får jeg gode svar, andre ganger er de nok litt mer svevende.

Jeg tror det er viktig å ha en god visjon, en som kan etterleves – noe som skaper samhold. En god visjon er noe å strekke seg etter, og måten man strekker seg er ved å sette mål som er konkrete og som underbygger visjonen. Enkelte har endret visjonen sin den senere tiden fordi de fant ut at den bare var en oppramsing av ord, uten at noen egentlig kunne gjengi den skikkelig og at den ikke ble gjenspeilet i hverdagen.

Man må ha en klar visjon av hva man ønsker å oppnå, og den må være forstått av hele skolesamfunnet; lærere, elever, skoleledelse, foresatte.

Det handler blant annet om:

  • Hva slags ønske har man om hva elevene skal prestere – hvilke egenskaper ønsker vi å framelske, hvilke ferdigheter skal de ha, hvordan skal de få utviklet sitt potensiale, hva skaper gode forutsetninger for læring?
  • Kjenner alle til visjonen og kan fortelle hvordan den gjenspeiler seg i skolehverdagen – har alle forstått hensikten med visjonen og hvordan vi gjenkjenner den?
  • Hvordan vet vi at vi lever etter (leverer) visjonen – hva er det vi måler, og hvordan måler vi det?

En tidligere observasjon jeg har gjort er at i grunnskole og til dels i videregående opplæring handler visjoner ofte om synet på elevene – hvordan elevene skal ha det. Med høyere utdanning – og for noen videregående skoler – har fokuset en tendens til å snu fra elevorientert til institusjonsorientert. Der snakker man gjerne om hva man skal være i kraft av de ansattes kompetanse – og synet på elev/student i mindre grad er synlig. Litt pussig tenker nå jeg.

Noe annet som slår meg er at når jeg slår opp på nett er det ikke alltid det er så lett å finne visjonen for de enkelte skolene – burde dette ikke stått på framsiden for virkelig å vise hva dere står for?

Et lite utvalg visjoner fra skole eller kommune får dere her – i tilfeldig rekkefølge;

  • Trygge barnesinn med røde eplekinn (barnehage – delt med meg av Camilla Hagevold)
  • Ut i verden, inn i fremtiden med kunnskap, fellesskap og gled (Grav skole)
  • Vi gler oss kvar dag (Kaupanger skule)
  • Lærelyst for livet. Det beste i hver enkelt (Mysen vgs)
  • Dristige hjerner i samspill (Nordahl Grieg vgs)
  • Hjartet i bygda (Jostedal oppvekstsenter, visjonen er ikke formelt vedtatt ennå)
  • Vaken og vågal i Vågå (Vågå kommune)
  • Positiv, frisk og framsynt (Overhalla kommune)
  • Begeistring i sentrum (Steinkjer skole)
  • Alle kan bli noe stort (Egge ungdomsskole)
  • Gode opplevelser og kunnskap for livet (Greveskogen vgs)
  • I tiden – for fremtiden (vgs – delt med meg av Anne-Kjersti Larsen)
  • Utvikling for framtida (Hadsel vgs)
  • Lokomotiv for kompetanse, miljø, kreativitet, teknologi (Narvik vgs)
  • Verden er min mulighet – prepared for the world (Kongsberg kommune)
  • Vi vil gi hverandre vekst (Ski skole)
  • Sko deg for livet (Grinde skule)
  • Et godt sted å være, et godt sted å lære (delt med meg av Ingerid Oppedal)

Dere kan tenke gjennom egen skoles visjon og stille deg selv følgende spørsmål – og kan du ikke svare så må dere kanskje gjøre noe;

  • Hvordan kan man se igjen visjonen i klasserommet (læring, relasjon lærer/elev, elev/elev)
  • Hvordan gjenspeiles visjon i hvordan de fysiske arealene ser ut (inne, ute)
  • Er alle stolte av visjonen, er det noe som skaper samhold
  • Legger man merke til og framhever de som etterlever visjonen – gjenkjenner og belønner man mennesker som beveger seg i riktig retning
  • Får man tid, penger og personer for å oppfylle visjonen
  • Er den forankret i ledelse og måten skolen styres på
  • Blir den evaluert slik at man ser at man etterlever visjonen

10.04.15 at 21:52 Legg igjen en kommentar

Travle dager – kort oppdatering

Det har vært litt stillstand på selve bloggingen den siste tiden, men årsaker er bare at det er så veldig travelt om dagen. Jeg har produsert mye innhold, blant annet det du finner under fanen MOOC på toppen av siden – og der kommer det også mer, og jeg håper å komme med en nyhet i forbindelse med det også i nær framtid.

Under fanen implementering ser dere noen korte presentasjoner som vi har brukt, blant annet i Steinkjer, i arbeidet med å sørge for at den femte basisferdigheten (digitale ferdigheter) har fokus over tid. Jeg har faktisk vært i Steinkjer tre ganger i år, og møtt ulike skoler og snakket om hvordan vi kan jobbe med digitale ferdigheter og hvor de har brukt refleksjonsspørsmålene som ligger i disse presentasjonene. Jeg synes de jobber veldig planmessig i Steinkjer med dette og med å få på plass viktige forutsetninger for å gi elevene de ferdighetene de både har krav på (K06) og som de har behov for (21. århundrets ferdigheter). Må også nevne at jeg synes Egge ungdomsskole har en fantastisk visjon; «Alle kan bli noe stort» – det liker jeg å høre, og sier veldig mye om hvordan skolen ser på sine elever. Det betyr ikke at alle skal bli berømte eller få toppstillinger, men det handler om at alle skal få utviklet sitt potensiale – og at de skal møtes med respekt og forventninger.

Jeg blir en god del i Oslo framover fordi jeg er delvis engasjert av Snøball Film i forbindelse med produksjon av kunnskapsfilmer. Dette er spennende arbeid, og noe av det første jeg har blitt involvert i er produksjon av filmer om regning i alle fag.

Framover går det slag i slag, Bærum, Kongsberg, Overhalla, Bergen, Kristiansand, Oslo, Tønsberg – og med veldig ulike oppdrag – fra storforeldremøte om digitale ferdigheter til teknologi i forbindelse med spesped. Reiseruta er et lite logistikkmessig mareritt, med raske bytter mellom bil, tog, buss og fly – får håpe jeg ikke går for mye i surr.

TV2 Skole går sin gang også som vanlig, med oppgavelaging til ungdomstrinn og vgo hver uke.Utover dette er det også noen andre typer virksomhet jeg er involvert i om dagen – så dagene fylles i alle fall godt opp.

Før jeg vet ordet av det er det også NKUL, hvor jeg har sesjon om problemløsning og kreativitet i regi av meg selv + jeg skal snakke om Teaching With Technology (TwT) på Microsoft sitt leverandørforedrag (begge på torsdagen) – i tillegg til at jeg har meldt inn to foredrag til TeachMeeten onsdag kveld. Det blir moro, og jeg gleder meg til å treffe gamle og nye kjente.

Det skal nok bli rom for noen blogginnlegg også, men skal bare få hodet litt over vann først.

10.04.15 at 11:03 Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på Digital dømmekraft

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 386,907 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 222 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 222 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry


Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 222 andre følgere