Dette er ikke en skole!

Å se Ted-talks gir meg ofte inspirasjon, og i dag har jeg sett to videoer som har rørt meg. Den første; How to fix a broken school? Lead fearlessly, love hard, viser hvordan pasjon og vilje kan føre til endringer. Linda Cliatt-Wayman, som er rektor, forteller om sine erfaringer. Hun er opptatt av hva som er en skole – og hva som ikke er en skole. Jeg synes det er et spørsmål man må stille seg – det er mer enn et bygg med lærere og elever. Hun er, og har vært, ansatt på skoler med store utfordringer – og har ganske klare tanker om hva som må til for å få til endringer. Utfordringene hun har hatt på sine skoler er nok langt unna hva som er realiteten i norske skoler – f.eks. med våpenbruk, uroligheter og elever som lever under svært dårlige forhold – sosialt og økonomisk. Likevel mener jeg at mange av tankene hun har også kan relateres til hvordan norske skoler kan og bør drives.

Noe av det første hun trekker fram er at som leder må du lede. Det er din oppgave. Allerede her er det mange som svikter. Selv om man er leder trenger man en ledergruppe, man kan ikke gjøre alt alene. Det som er viktig er at ledergruppen deler pasjonen, at man har samme mål og de samme verdier. Man må vite hvorfor man gjør ting, og man må vite at man gjør det for elevene.

Det andre hun trekker fram er at uansett hva resultatene viser og hvilke utfordringer man har – så må man tenke; hva nå, hva skal vi gjøre med dette? Deretter må handling følge. Det handler om ting som er enkle å løse; på hennes skole handlet det f.eks. om å kaste ødelagte møbler  og skifte lyspærer – slik at det ble ryddigere og bedre omgivelser for læring. Det handler også om de store tingene – om å endre timeplaner og disponere budsjett slik at de fikk inn flere ressurser. Hun sier at lærerne visste godt hva de skulle undervise i, men hadde lite ideer om hvordan de skulle undervise – de utviklet derfor en modell for hvordan undervisningen skulle foregå. De lagde regler – ikke-forhandingsbare – for hvordan de ville skolen skulle være og hvordan elevene skulle oppføre seg. Tydelig kommunikasjon er et stikkord.

Det tredje hun trekker fram er å bry seg om elevene. Alle elever skal vite at om ingen andre sier at de bryr seg om dem, så gjør lærerne det. Overalt på skolen henger det plakater med positive budskap, over høyttaleranlegget minner hun elevene hver dag på hvilke regler de har, hvilke forventninger skolen har til dem, hvorfor utdanning er så viktig – og at hun bryr seg om hver enkelt av dem. Kanskje noen synes dette virker banalt, men jeg har virkelig tro på at det å tydeliggjøre både forventninger – som er konsise – og ha fokus på hva skolen skal gjøre for elevene, er avgjørende.

Anbefaler derfor sterkt å se denne kraftfulle videoen, og tenke gjennom; er min skole en skole?

Den andre videoen jeg vil anbefale er Suki Kim som forteller hvordan det er å undervise på en skole i Nord-Korea. Det er skremmende å høre hennes erfaringer og tanker rundt et samfunn som er bygd på løgner og hvor det ikke er rom for kritisk tenking.

14.06.15 at 11:14 Legg igjen en kommentar

Søkbart eller ikke?

I dag leste jeg et godt tips; «is the learning in your classroom «googleable»?»

Det handler om du tør å la elevene finne ut om svarene på oppgavene du gir dem er søkbare eller ikke, om de lett finner svarene ved å «Google» dem?

Hvis du tør la elevene søke etter svar på dine oppgaver, og så synliggjøre – f.eks. med Post-it-lapper hva som man letter finner svaret på og hvilke oppgaver som man ikke kan søke etter svaret etter – hva tror du vil bli resultatet? Og vil du endre din praksis som følge av dette resultatet?

08.06.15 at 21:50 Legg igjen en kommentar

Refleksjonsspørsmål kildebruk

Kilder hører tett sammen med søk, kildekritikk er en svært viktig ferdighet. Her er spørsmålene vi har laget for dette området.

04.06.15 at 18:30 Legg igjen en kommentar

Refleksjonsspørsmål dømmekraft

Her er refleksjonsspørsmålene vi tenker inn i IKTplan vgo for området dømmekraft. Det handler i den ene enden om at alle er ansvarlige for hvordan man framstår på nett – i den andre enden hva slags ansvar man har når man publiserer. Det finnes mange etiske og juridiske utfordringer knyttet til akkurat dette. Disse spørsmålene er bare ment å summere opp hva vi anser som ferdigheter og kompetanse på området – slik at man kan bruke dem til å kartlegge forståelse og kunnskap enten før eller etter gjennomgang av innholdet.

04.06.15 at 18:24 Legg igjen en kommentar

Refleksjonsspørsmål kuratortjenester

Denne uka har det vært jobbing med IKTplan for videregående opplæring, og noe av arbeidet har vært å lage refleksjonsspørsmål (det jeg vanligvis kaller før/ettertest) for målene i planen.

Her er spørsmålene som gjelder mål om å innhente og organisere informasjon. Det vi har tenkt her er at man ser hvordan man kan bruke teknologien ikke bare til å gå aktivt ut selv og hente informasjon, men at man kan bruke teknologien til å hente inn dette automatisk.

04.06.15 at 18:19 Legg igjen en kommentar

Tenking bak oppgavelaging

Som vanlig har jeg laget oppgaver for TV2 Skole denne uka, og jeg tenkte jeg ville ta dere gjennom tankegangen bak oppgavene jeg lager – også fordi jeg har mange foredrag som handler om akkurat dette. Som eksempel har jeg tatt utgangspunkt i en sak om at det er født tigerunger i Dyreparken i Kristiansand. Under presentasjonen har jeg skrevet litt om hva slags type oppgaver jeg lager og hva som er hensikten med dem. Jeg har brukt ordet innslag fordi jeg lager oppgaver knyttet til video, men de er fint overførbare til andre medier.

Hensikt
Hensikten med oppgavene er at elevene skal arbeide med fagstoffet – og gjennom dette få nødvendig basiskunnskap og større forståelse for temaet. Oppgavene må først og fremst være knyttet mot kompetansemål i fag.

Metode
Det første man derfor må tenke over er; hva skal elevene ha lært når de har sett dette innslaget – hva skal de ha av faktakunnskap, hva skal de reflektere over? Dette vil gi et svar på hva slags type oppgaver man skal lage. En god metodikk er backwards design (baklengs planlegging). Man stiller seg spørsmålene;
– Hva skal elevene ha lært når de er ferdig med dette
– Hvordan gjenkjenner jeg at de har lært (skal de svare på faktaspørsmål, skal de kunne reflektere over noe, skal det være muntlig/skriftlig/estetisk uttrykk osv)
– Deretter kan man lage aktivitetene som fører fram mot målet (i dette tilfellet blir det å lage oppgaver av ulike typer)

Ulike typer oppgaver
Spørsmål med faktasvar – typisk; hva vet du om [tema]. Dette kan være i form av at man spør om de har fått med seg det som var i innslaget eller at de skal gjøre oppslag i lærebøker og/eller Internett for å finne svar på spørsmålene. Viktig at disse ikke blir for banale og at de ikke handler om detaljer som er uvesentlige for temaet – typisk; hva het han som snakket i innslaget – det har ingen betydning for å forstå emnet. Imidlertid kan man spørre om hva som ble sagt og om det ble forstått – eks innslag om tsunami hvor det er animasjon som viser hva som skjer (plater kolliderer, skaper jordskjelv, skaper bølge) – her kan man be om å få en forklaring på hvordan tsunamier oppstår.

Diskusjonsoppgaver – disse har stort sett ikke faktasvar, men hensikten er å reflektere over det man har sett og hva slags betydning dette har, koblet mot hva de skal ha lært. Dybdelæring er et stikkord her. Det er lurt å lage en liten ingress (dette handlet det om i grove trekk) til spørsmålene – dette så dere i innslaget eller en annen form for intro slik at spørsmålene ikke henger «i løse lufta».

Ja/nei-spørsmål bør unngås – og i tilfeller hvor dette er umulig kan man henge på et «Hvorfor/hvorfor ikke» eller «hvorfor mener dere dette» i etterkant for å få en utdyping av svaret.

I slike oppgaver vil det ofte handle om subjektive besvarelser, om å vurdere innhold (f.eks. bruke en vurderingsliste eller rangering – hvordan vil dere plassere disse utsagnene i forhold til hverandre, hva er mest/minst viktig osv) – og be om forklaring på hvorfor man mener dette.

Finn argumenter for/mot er en god spørsmålstilling fordi elevene ikke trenger å ta personlig standpunkt og fordi de da må se spørsmålet fra ulike ståsteder (man inntar ulike roller). Diskusjonsoppgaver er ment for at man skal kunne komme med ulike typer svar, og lære seg hvordan man argumenterer saklig og tar hensyn til at andre kan ha motstridende meninger.

Man kan også stille noen faktaspørsmål som omhandler forståelse av begreper i innslaget (hva menes med biologisk mangfold, hvordan oppfatter dere ordet rettferdighet, hva betyr begrepet sanksjon). Disse spørsmålene kommer gjerne først i oppgaven slik at man får avklart forståelse før refleksjon.

Arbeidsark kan brukes for å sortere og sammenligne informasjon. Elevene trenger hjelp til å strukturere informasjon på denne måten. Kolonneskjemaer, venndiagrammer og årsak-effekt-diagrammer er gode oppgaver. Det samme gjelder tankekart/konseptkart – gjerne i kombinasjon med at man skriver en tekst basert på stikkordene.

Ord og uttrykk – koble sammen ord/uttrykk/begrep og forklaringer. Dette kan enten være fremmedord/vanskelige ord i innslaget eller bestå av idiomer og faste uttrykk. Hensikten er utvidelse av ordforråd, noe som er spesielt viktig for minoritetsspråklige elever.

Grubleoppgaver er en utvidet diskusjonsoppgave, og er tenkt for de som trekker å strekke seg ekstra eller som blir raskt ferdig med andre oppgaver. Disse kan gå utover intensjonen/tolkning av kompetansemål i faget.

Lærerveiledning
Hvilke kompetansemål i hvilke fag handler innslag og oppgaver om?
Arbeidsark, ord/uttrykk, hva vet du om-oppgaver – disse lages det fasit til fordi de inneholder fasitsvar. Sett gjerne på lenker til hvor svar har blitt funnet på nett slik at man er etterrettelig (at andre kan sjekke selv og se om de tolker informasjonen på samme måte)
Diskusjonsoppgaver/grubleoppgaver – kopier over spørsmålene og skriv inn hva som bør komme fram i diskusjon. Sett på lenker til aktuelt stoff som kan benyttes i besvarelsen eller som er brukt som utgangspunkt for spørsmålene. Svarene her blir drøftende i formen – man kan tenke seg at dette bør framkomme, typiske argumenter brukt er osv.

23.05.15 at 12:40 Legg igjen en kommentar

Beste virale videoer 2014

Bare for et avbrekk fra fagstoffet har jeg lagt inn videoen som er satt sammen av ikke mindre enn 233 virale videoer fra 2014. Jeg sier bare; don’t do this at home – i alle fall for mange av klippene.

10.05.15 at 11:44 Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 401,175 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 239 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 239 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry


Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 239 andre følgere