Tenking bak oppgavelaging

Som vanlig har jeg laget oppgaver for TV2 Skole denne uka, og jeg tenkte jeg ville ta dere gjennom tankegangen bak oppgavene jeg lager – også fordi jeg har mange foredrag som handler om akkurat dette. Som eksempel har jeg tatt utgangspunkt i en sak om at det er født tigerunger i Dyreparken i Kristiansand. Under presentasjonen har jeg skrevet litt om hva slags type oppgaver jeg lager og hva som er hensikten med dem. Jeg har brukt ordet innslag fordi jeg lager oppgaver knyttet til video, men de er fint overførbare til andre medier.

Hensikt
Hensikten med oppgavene er at elevene skal arbeide med fagstoffet – og gjennom dette få nødvendig basiskunnskap og større forståelse for temaet. Oppgavene må først og fremst være knyttet mot kompetansemål i fag.

Metode
Det første man derfor må tenke over er; hva skal elevene ha lært når de har sett dette innslaget – hva skal de ha av faktakunnskap, hva skal de reflektere over? Dette vil gi et svar på hva slags type oppgaver man skal lage. En god metodikk er backwards design (baklengs planlegging). Man stiller seg spørsmålene;
– Hva skal elevene ha lært når de er ferdig med dette
– Hvordan gjenkjenner jeg at de har lært (skal de svare på faktaspørsmål, skal de kunne reflektere over noe, skal det være muntlig/skriftlig/estetisk uttrykk osv)
– Deretter kan man lage aktivitetene som fører fram mot målet (i dette tilfellet blir det å lage oppgaver av ulike typer)

Ulike typer oppgaver
Spørsmål med faktasvar – typisk; hva vet du om [tema]. Dette kan være i form av at man spør om de har fått med seg det som var i innslaget eller at de skal gjøre oppslag i lærebøker og/eller Internett for å finne svar på spørsmålene. Viktig at disse ikke blir for banale og at de ikke handler om detaljer som er uvesentlige for temaet – typisk; hva het han som snakket i innslaget – det har ingen betydning for å forstå emnet. Imidlertid kan man spørre om hva som ble sagt og om det ble forstått – eks innslag om tsunami hvor det er animasjon som viser hva som skjer (plater kolliderer, skaper jordskjelv, skaper bølge) – her kan man be om å få en forklaring på hvordan tsunamier oppstår.

Diskusjonsoppgaver – disse har stort sett ikke faktasvar, men hensikten er å reflektere over det man har sett og hva slags betydning dette har, koblet mot hva de skal ha lært. Dybdelæring er et stikkord her. Det er lurt å lage en liten ingress (dette handlet det om i grove trekk) til spørsmålene – dette så dere i innslaget eller en annen form for intro slik at spørsmålene ikke henger «i løse lufta».

Ja/nei-spørsmål bør unngås – og i tilfeller hvor dette er umulig kan man henge på et «Hvorfor/hvorfor ikke» eller «hvorfor mener dere dette» i etterkant for å få en utdyping av svaret.

I slike oppgaver vil det ofte handle om subjektive besvarelser, om å vurdere innhold (f.eks. bruke en vurderingsliste eller rangering – hvordan vil dere plassere disse utsagnene i forhold til hverandre, hva er mest/minst viktig osv) – og be om forklaring på hvorfor man mener dette.

Finn argumenter for/mot er en god spørsmålstilling fordi elevene ikke trenger å ta personlig standpunkt og fordi de da må se spørsmålet fra ulike ståsteder (man inntar ulike roller). Diskusjonsoppgaver er ment for at man skal kunne komme med ulike typer svar, og lære seg hvordan man argumenterer saklig og tar hensyn til at andre kan ha motstridende meninger.

Man kan også stille noen faktaspørsmål som omhandler forståelse av begreper i innslaget (hva menes med biologisk mangfold, hvordan oppfatter dere ordet rettferdighet, hva betyr begrepet sanksjon). Disse spørsmålene kommer gjerne først i oppgaven slik at man får avklart forståelse før refleksjon.

Arbeidsark kan brukes for å sortere og sammenligne informasjon. Elevene trenger hjelp til å strukturere informasjon på denne måten. Kolonneskjemaer, venndiagrammer og årsak-effekt-diagrammer er gode oppgaver. Det samme gjelder tankekart/konseptkart – gjerne i kombinasjon med at man skriver en tekst basert på stikkordene.

Ord og uttrykk – koble sammen ord/uttrykk/begrep og forklaringer. Dette kan enten være fremmedord/vanskelige ord i innslaget eller bestå av idiomer og faste uttrykk. Hensikten er utvidelse av ordforråd, noe som er spesielt viktig for minoritetsspråklige elever.

Grubleoppgaver er en utvidet diskusjonsoppgave, og er tenkt for de som trekker å strekke seg ekstra eller som blir raskt ferdig med andre oppgaver. Disse kan gå utover intensjonen/tolkning av kompetansemål i faget.

Lærerveiledning
Hvilke kompetansemål i hvilke fag handler innslag og oppgaver om?
Arbeidsark, ord/uttrykk, hva vet du om-oppgaver – disse lages det fasit til fordi de inneholder fasitsvar. Sett gjerne på lenker til hvor svar har blitt funnet på nett slik at man er etterrettelig (at andre kan sjekke selv og se om de tolker informasjonen på samme måte)
Diskusjonsoppgaver/grubleoppgaver – kopier over spørsmålene og skriv inn hva som bør komme fram i diskusjon. Sett på lenker til aktuelt stoff som kan benyttes i besvarelsen eller som er brukt som utgangspunkt for spørsmålene. Svarene her blir drøftende i formen – man kan tenke seg at dette bør framkomme, typiske argumenter brukt er osv.

23.05.15 at 12:40 Legg igjen en kommentar

Beste virale videoer 2014

Bare for et avbrekk fra fagstoffet har jeg lagt inn videoen som er satt sammen av ikke mindre enn 233 virale videoer fra 2014. Jeg sier bare; don’t do this at home – i alle fall for mange av klippene.

10.05.15 at 11:44 Legg igjen en kommentar

Noen tanker etter #NKUL15 [advarsel: mange tanker]

tweetÅrets NKUL er tilbakelagt, og som vanlig har det vært både hektisk og hyggelig. Det er hyggelig å treffe kjente, og det er hyggelig å gjøre nye bekjentskaper. Jeg tror noe av styrken ligger nettopp i denne blandingen av at det finnes noen gamle travere, og at noen kommer for første gang. Nå er det slik at flere av foredragene som presenteres ikke nødvendigvis tilfører de av oss som er på mange konferanser noe nytt, men for meg har det blitt mer og mer vanlig at jeg heller bruker tiden til å snakke med folk – det er alltid noe nytt å høre og noe nytt å lære. Jeg har vært så heldig at jeg har fått møte og snakke med mange – fra læreren som deltar for første gang, gamle kjente og kjære, leverandører og hovedforedragsholderne Ferreira og Rheingold. Man skal ikke glemme det sosiale heller; den som har vært innom Mikrobryggeriet en av kveldene har oppdaget at det er et yrende liv og mye prat. Slike sammenkomster gjør at det er lettere senere å ta kontakt med folk for å starte et samarbeid eller utveksle erfaringer på et senere tidspunkt – og jeg lar twittermeldingen over tjene som eksempel på hva slags samtaler som finner sted utenfor sesjonene.

Jeg snakket med flere som var der for første gang, og noe av det de bemerket var at alle var så imøtekommende og villige til å prate og dele tanker og ideer – konnektivisme i praksis. Det er ikke tvil om at det å delta gir mange inspirasjon og lyst til å få til noe på egen skole, og det er noe mange flere burde oppleve. Fortsatt er det mange lærere som ikke har hørt om NKUL eller som får delta på andre konferanser, og da blir det til at man sitter på egen tue – gjør ting i god tro – men får aldri noe påfyll. Jeg tror at mange av disse befinner seg i gruppen av skeptikere og kritikere – man er faktisk nødt til å løfte blikket litt og se muligheter, men det skjer ikke uten at man får tilført kunnskap og kompetanse på dette området. Da blir det ofte synsing dessverre. Jeg skulle ønske at disse lærerne fikk oppleve det jeg har opplevd på konferanser – alle møtene med spennende, kunnskapsrike mennesker som gir, i alle fall meg, en boost og driv til å fortsette arbeidet videre. Alle innspill som gjør at jeg kan bli bedre, all latter som setter en i godt humør – flotte mennesker som gir av seg selv.

Når det gjelder programmet så var det ikke så mange sesjoner jeg var på, men noe fikk jeg med meg likevel. De som leser bloggen har skjønt at jeg ikke var så imponert over debattantene på onsdagen – det skinner vel gjennom i innlegget «søker jobb som politisk rådgiver«. Det man kan ta med seg fra debatten er et tydelig syn på at lærerutdanningene må endre seg. Jeg spør meg bare om når og hvordan – og foreløpig kan det virke som det eneste man er opptatt av er at den skal bli 5-årig. Forhåpentligvis endrer den seg også innholdsmessig slik at vi ser nye undervisningspraksiser utvikle seg. Dette med å ha et balansert syn på hvordan teknologi brukes synes jeg er riktig – noe jeg også kommenterte i dette blogginnlegget. Dessverre er det noen som er mest opptatt av utstyr, tjenester og programvare – dette er tegn på en tidlig fase av implementeringen. Selv har jeg nok, som også ble kommentert til meg på NKUL, gått mer i retning av de grunnleggende prinsippene for læring – for deretter å vurdere hvordan teknologien kan støtte læringen – framfor å ha fokus på teknologien og tilpasse undervisningen til denne. Jeg tar det som et tegn på at jeg utvikler meg. Men ikke misforstå; jeg er teknologientusiast og mener at teknologien, for læreren, har to hovedmål – å jobbe mer effektivt og støtte undervisningen. Jeg tror også at teknologien gir store muligheter, jeg er bare opptatt av at den brukes effektivt. Noe av det som ikke ble adressert i noen vesentlig grad er utfordringer knyttet til infrastruktur – det er fortsatt ikke hjelp i «å kjøpe dyre biler» når man ikke har veier å kjøre på eller ikke har førerkort, for å bruke en analogi. Dette må på plass skal man få til en god implementering og god bruk. Det andre er når vi får en endring i læringsmål og ikke minst eksamensordning som gjør at vi får en endring av praksis – det holder ikke at vi alle er enige om at ting må endres hvis ikke rammebetingelsene endres også.

Innslaget med Sten Ludvigsen gir meg derfor mer håp om at noe kommer til å skje, og jeg har tidligere forutspådd at vi får en ny skolereform i løpet av 3-5 år. Jeg håper det holder stikk, og at endringene er i den retningen utvalget peker på og som vi ser gjenspeile seg i andre deler av verden også. En retning som blant annet går på problemløsning, samarbeid og medborgeransvar i en global verden. Allerede nå kan man begynne å posisjonere seg i den retningen – og noe av det beste kunnskapsministeren sa og som jeg la meg på minnet var; «man trenger ikke være syk for å ønske å bli bedre». Det var faktisk et lite gullkorn å ta med seg. Finland har kommet med nye grunnleggende ferdigheter som skal gjenspeiles i fagene;

  • Evne til å tenke og lære
  • Kulturell kompetanse og kommunikasjonskompetanse
  • Hverdagskompetanse
  • Multiliteracy (mangler et godt norsk ord for dette – tips mottas gjerne)
  • Digital kompetanse
  • Arbeidslivskompetanse og entreprenørskap
  • Delaktighet og bærekraftig utvikling

Finlands nøkkelkompetanser bygger for øvrig på EUs nøkkelkompetanser;

  • Kommunikasjon på morsmål
  • Kommunikasjon på fremmedspråk
  • Matematisk kunnskap og grunnleggende vitenskapelig og teknisk kompetanse
  • Digital kompetanse
  • Lære å lære
  • Sosial kompetanse og medborgerkompetanse
  • Initiativ og entreprenørskap
  • Kulturell bevissthet og kulturelle uttrykksformer

Registrerte dog at flere hadde problemer med Sten Ludvigsens begreper overflate- og dybdelæring – hva dette egentlig innebar.

Jeg har fortsatt tro på at jeg tenkte i riktig retning i oktober 2014 da jeg publiserte mitt syn på en ny skolereform.

rothaugenElevene fra Rothaugen skole i Bergen imponerte publikum denne gangen også – og for de som ikke har fått dem med seg; dere har virkelig gått glipp av noe. De har tatt i bruk teknologi for å jobbe med både kreativitet og dybdelæring – og de er ikke redd for å prøve nye ting. Elevene er svært reflekterte i forhold til det de holder på med – og jeg blir like glad hver gang jeg ser dem. Minner med denne plakaten om hvilket fokus Rothaugen skole har hatt for sin IKT-satsing.

På leverandørsiden var det stort sett bare kjente folk å se, og jeg registrerer at vi har fått flere utfordrere på LMS-siden. Noen tenker i retning av gamification, som ENKI, og andre fokuserer i retning adaptiv læring og læringsanalyse. Triangel viste meg mintimeplan – som umiddelbart virker som grei og oversiktlig å bruke for planlegging av lærertimer, og etter å ha snakket med noen rektorer har jeg forstått at dette med å organisere for eksempel vikartimer er mye jobb. Dette produktet er kanskje derfor noe å se på for skoleledere.

Læringsanalyse og adaptiv læring var sterkt framme, blant annet fordi Ferreira fra Knewton var en av hovedtalerne. Jeg har litt blandede følelser for dette. På den ene siden tror jeg det er bra å vite framfor å tro, og slike verktøy kan gjøre dette arbeidet enklere. På den andre siden måler man i hovedsak faktakunnskap, og det er ikke den veien jeg tenker man skal gå. Jeg er mer opptatt av at man skal utvikle ferdigheter i problemløsning, kommunikasjon, samarbeid, sosial kompetanse, kritisk refleksjon osv. – og da må det andre målekriterier inn enn at det skal være riktig eller galt. Samtidig vet jeg at man må ha en del faktakunnskap på plass, og at i mange tilfeller er det mengdetrening som må til. Det som i alle fall er sikkert er at man ikke må bruke slike systemer som en sovepute og kun vise til disse resultatene, selv om de kan effektivisere og hjelpe elever med å finne innhold de må trene mer på. Jeg tror læreren er den som best kan se et helhetlig bilde av eleven, og da må man vurdere mer enn faktakunnskapen. Mange sammenligner slike tjenester med andre tjenester vi ser, for eksempel av typen «de som leste dette, leste også…» – men jeg synes det blir litt feil. Hvis jeg kjøper noe og får anbefalinger så er jeg i utgangspunktet motivert, det er jeg som tar valget – og jeg er litt usikker på om elevene føler det samme hvis de får samme type beskjeder for lærestoff, selv om det ville vært ønskelig at de da kastet seg over mer av det fordi de syntes det var interessant. Likevel er det en god tanke å prøve å finne ut av hvor skoen trykker, og gi hjelp til å komme videre – og for noen fagområder og noen fag er dette enklere enn i andre, bare man ikke blir for instrumentell i sin tilnærming. Her er en artikkel fra Aftenposten om temaet.
Oppdatert: denne videoen med Arne Krokan forteller i korte trekk hva adaptiv læring og læringsanalyse handler om:

Debatter blir sjelden debatter fordi vi som er tilstede stort sett er enige – og man kan egentlig undre seg over hvorfor det tar så lang tid å få til endringer når vi i hovedsak er enige om hvor vi vil. For øvrig tenker jeg at målet ikke er å få hissige diskusjoner, men være konstruktive i forhold til å gå framover i samme retning og hvordan vi skal få til disse endringene. Vi kan ikke bare prate, handling må til. Noen har begynt å bli frustrerte fordi de føler det er en kamp mot vindmøllene hele veien. Kanskje derfor er også slike konferanser viktige – man føler at andre har samme syn, man er ikke alene.

Ellers var det et hyggelig møte med representanter fra fylkeskommunene i forbindelse med utvikling av iktplan.no for videregående opplæring, det blir fint å få også dette skolenivået på plass i planen. Teachmeet er alltid hyggelig og flere hadde meldt inn foredrag i år, men det er fortsatt store forskjeller i hva som blir presentert og jeg tror det er rom for forbedringer (tydeligere krav til foredragene og formen) – men det er en helt egen stemning som jeg tror fenger mange. Jeg tenker i alle fall at jeg skal være med her neste år også. I år meldte jeg inn to foredrag (2 og 7 min), og fikk bare vist 2-minutteren. Deltakerne på min sesjon torsdag ble derfor utsatt for 7-minutteren – jeg lager ikke noe som ikke blir brukt :-)

Oppsummert vil jeg si; over for denne gang, dessverre et helt år til neste gang. Dette er en arena som jeg synes gir mye for mange.

10.05.15 at 10:48 2 kommentarer

Sten Ludvigsen-innslaget fra #NKUL15 [video]

09.05.15 at 22:07 1 kommentar

Søker jobb som politisk rådgiver

Etter årets NKUL lurer jeg litt på om det er noen ledige stillinger som politiske rådgivere. Etter debatten onsdag er jeg rimelig sikker på at dere ikke har forstått hva som egentlig er hensikten med den femte basisferdigheten; digitale ferdigheter – og for hvordan teknologi kan styrke læring.

Jeg tror dere trenger rådgivere som forstår temaet slik at dere ikke framstår som lite troverdige når dere uttaler dere. Hvis dere ikke vet hva dere snakker om, er upresise og blander begreper – ja, da er det bedre dere heller snakker om noe dere har under kontroll. Med det mener jeg uttalelser som at man framstiller Feide som en delingsarena, og ikke som hva det egentlig er – en autentisieringløsning med single sign-on. Feide gjør det lettere å få tilgang til innhold gjennom at man har «en kode i sitt hode», men å kalle det en delingsarena er helt feil.

Dette var ikke det eneste upresise som ble sagt i debatten dessverre. Å si at å søke er enkle ferdigheter og at det å lage presentasjoner er mer avanserte ferdigheter – ja, det vitner om at man ikke vet hva man snakker om. Jeg foreslår å ta en titt på iktplan – på søkemålene – og så kan vi jo snakkes om dette er en enkel ferdighet i etterkant.

Jeg blir også rimelig forbløffet over at dere ikke har tydelig forståelse, i alle fall ut fra det som ble sagt, om hva den grunnleggende ferdigheten er. I stedet blandet dere dette med å nevne noen få tjenester som kan brukes i undervisningen, men for å presisere; slike tjenester kan være aktiviteter som støtter undervisning – de har ingenting med den grunnleggende ferdigheten å gjøre. Den grunnleggende ferdigheten har som intensjon å møte endrede krav fra samfunnet i en digital tidsalder – i korte trekk handler den om:

  • Å kunne dra nytte av de enorme informasjonsmengdene som er tilgjengelig i dag – og kunne vurdere informasjonen. Deling fører til at kunnskap spres, men vi må ha noen strategier for å kunne utnytte denne kunnskapen effektivt. Gjennom å vite hvor vi finner informasjon og ha strategier for å vurdere den, legges også et grunnlag for livslang læring. Tilgang til informasjon er noe av det som gjør at vi utvikler oss, og som gjør at vi kan ta vår rolle som gode verdensborgere.
  • Det handler om å inneha formidlingskompetanse gjennom hva man produserer og publiserer, å få fram et budskap på en god og tydelig måte – både for å demonstrere sin egen kompetanse og for å formidle kunnskap og informasjon for andre.
  • Vi må også lære hvordan vi kan samarbeide – det er ikke en stillingsannonse i dag som ikke har som krav «gode samarbeidsegenskaper» – og ikke bare i klasserommet, i dag er hele verden vår målgruppe.
  • Samfunnet utvikles når mennesker kommuniserer, det har historien tydelig vist. I dag har vi ikke begrensninger i hvem vi kan nå – i tidligere tider handlet det om hvor fort et skip kunne seile eller en hest kunne løpe. I dag har verden blitt mindre, og vi ser hvordan samhandling og samarbeid skaper nye muligheter – og utfordringer. Kommunikasjon handler også om hvordan samfunn blir mer åpne og transparente – gjennom at erfaringer og informasjon utveksles og deles.
  • Vi må vite hvordan vi skal oppføre oss på nett, hva vi skal si om oss selv for på den ene siden sikre oss selv og på den andre siden vise oss fram på en god måte. Internett gir oss muligheter for å ytre oss for hele verden, men sammen med ytringsfriheten har vi også et ytringsansvar. Det må også læres.
  • Dersom vi ikke har digitale ferdigheter får vi ikke samme muligheter som alle andre, og det oppstår en digital underklasse. Det koster å ikke være digital – på flere måter. Økonomisk kan det bli dyrere å ikke være digital – et eksempel; prøv å gå i banken og betale en regning og se hva gebyret blir da framfor å gjøre det selv i nettbanken. Å ikke være digital kan bety at du ikke får informasjon om f.eks. dine rettigheter – gjennom at stadig mer av samfunnet digitaliseres. Du må kunne fylle ut et elektronisk skjema, og være i stand til først å finne det, på mange ulike områder – om det er barnehageplass, trygd eller jobbsøknader. Å ikke være digital gjør at du får problemer med å være med i samfunnsdebatten – som i dag foregår mye gjennom f.eks. sosiale medier og ulike nettfora.
  • Teknologi kan gjøre at vi arbeider mer effektivt, på samme måte som produksjon av stoffer til klær foregikk mye raskere etter at vi fikk spinnemaskiner. Samtidig skal ikke bruken bli instrumentell og mekanisk – vi må også utnytte mulighetene teknologien gir oss for kreativitet, utforsking og nysgjerrighet. Vi ønsker å få elever som ser muligheter, som er entreprenører – elever som uttrykker seg på ulike estetiske måter.

Jeg kan forstå at dere har mange områder dere skal forholde dere til, men jeg forventer at når noen skal legge føringer for hvordan skolen skal utvikle seg og være – at man også forstår temaet – i alle fall at man har nok forståelse til at man kan være kritisk reflektert og komme til konklusjoner gjennom å ha et bredt bilde av situasjon, utfordringer og muligheter. Det var ikke til noen hjelp for oss som prøver å få til noe at dere sier ting som blir litt «god dag mann, økseskaft» for oss som er digitalmenigheten. Og selv om vi er digitale så er det fortsatt grunnleggende prinsipper om læring vi legger til grunn – med et ønske om at læreren framstår som så profesjonell at andre står på sidelinjen og sier; dette er en jobb for profesjonelle – ikke gjør dette hjemme.

Som dere sikkert skjønte oppfatter vi oss ikke som naive teknologientusiaster, vi har et ønske om å få til noe for skolen – og ikke minst elevene. Det er de som er det viktigste i klasserommet – og det er deres framtid det handler om. De skal få utviklet sitt potensiale, og da kan ikke dere være proppen som begrenser elevenes muligheter.

Vi har et ønske om å framstå som profesjonelle, og det er mange i menigheten som er akkurat det. Vi ser resultater og vi ser muligheter – og vi ønsker å bidra med vår kompetanse. Dere trenger oss – både for å spille dere gode på områder hvor det virker som dere har store hull i dag – og for å få til endringer. Bare ta kontakt – vi bidrar gjerne hvis dere bare gir oss en mulighet å komme til orde.

09.05.15 at 10:53 9 kommentarer

Presentasjon fra min sesjon på #nkul15

Her er presentasjonen som jeg brukte på min sesjon på NKUL i dag, og den begynner altså med min 7-minutter presentasjon som jeg ikke fikk framført på Teachmeet i går kveld – de som var tilstede ble derfor presentert for den først. Den gir neppe særlig mening for de som ikke var tilstede.

Etter 7-minutteren er det en oversikt over typer spørsmål og aktiviteter man kan bruke på ulike nivåer i Blooms taksonomiskala. Deretter kommer noen slides med noen tanker rundt digitale tester. De grafiske organisatorene er fine å bruke i forhold til problemløsningsoppgaver, og hvor man kan sortere, strukturere og analysere den informasjonen man har tilgjengelig.

Til slutt en del eksempler på oppgaver jeg har laget tidligere, og som handler om diskusjon og refleksjon. Under foredraget viste jeg for enkelte oppgaver hvordan man kunne bruke ulike grafiske organisatorer for å jobbe med spørsmålene.

07.05.15 at 15:34 Legg igjen en kommentar

En lærer huskes evig (#tmnkul #nkul15)

Her er presentasjonen jeg brukte under TeachMeeten i går kveld – en tominutter som tar utgangspunkt i hva min fars elever husket om ham og hans undervisning etter 25 år.

Som lærer kan du ikke selv bestemme hva de skal huske – så hva ønsker du de skal sitte igjen med av minner om deg og din undervisning?

07.05.15 at 08:42 Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 394,719 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 236 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 236 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry


Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 236 andre følgere