I dag en oversettelse fra et nettsted som heter Bud the Teacher («Would You Please Block») – og grunnen til at jeg har tatt med dette er fordi det underbygger hva jeg har skrevet i mange innlegg på denne bloggen (eks Klasseromsledelse eller sanksjoner); det at det er bedre å lære gode holdninger framfor å lage sperrer, at dersom man sperrer vil elevene trolig finne andre måter for å få tilgang til disse nettsidene og ikke minst dele denne informasjonen med andre elever….et kappløp man ikke vinner, det blir bare frustrasjon! Ærlig talt; er vi ikke snart ferdig med denne diskusjonen?
Bakgrunnen for blogginnlegget er at man i regionen Bud tilhører har åpnet for flere nettressurser enn tidligere, og mange lærere tar kontakt for å få stengt tilgangen til disse sidene. Han har derfor et forslag til svar – og det er dette jeg fritt har oversatt noen deler av:
Da vi implementerte vårt nye webfilter så vi på hva vi blokkerte, hva vi er pålagt gjennom lovverk å blokkere og hva vi blokkerte som vi ikke burde blokkere av nettsteder.
Det vi har vedtatt er at vi ikke lenger ønsker å bruke webfilteret som et verktøy for klasseromsledelse. Å blokkere for å hindre distraksjoner løser ikke problemene med elevene – det oppmuntrer dem bare til å finne et annet nettsted som er like forstyrrende. Dette er ikke et teknologisk problem – det dreier seg om oppførsel.
Det er vår intensjon at vi skal hjelpe elevene med å lære passende oppførsel i stedet for å tro at vi kan bruke filter som et verktøy for klasseromsledelse. Heller enn å blokkere nettsteder på ad-hoc-basis ønsker vi istedet å arbeide slik at elevene tar ansvar. Vi vet at de beste filterne i klasserom og datalab er menneskene i rommet – både lærere og elever. Dette åpner for muligheter for elever og lærere til å bruke nettsteder i læringen som tidligere har vært sperret. Dette krever at både lærere og elever har kontroll på teknologibruken framfor å stole på tredjepartsløsninger som aldri kan erstatte hvordan en lærer følger med elevene.
Eva 2.0 
Én kommentar