Hvordan skal man sørge for å få en god implementering av digitale ferdigheter i skolen? Vi er enige om at elevene må få digital kompetanse, og det finnes mange gode ressurser – så hvorfor skjer det så lite mange steder?
En forklaring er at man ikke følger opp arbeidet over tid, man nøyer seg med f.eks. et kurs eller foredragsdag – og så skjer det ikke noen oppfølging videre. En metode er derfor å fokusere over tid på de ulike områdene som man skal jobbe med, og her har jeg valgt å lage noen presentasjoner som kan brukes av skoleledelsen i forbindelse med slikt arbeid. Disse presentasjonene ser du under, og med lenker videre til mer utdypende innhold (disse er pr 06.04.2015 ikke ferdige ennå). Et større utviklingsprogram finner du under fanen MOOC øverst på siden – dette er et stort refleksjons- og opplæringsprogram.
Det er alltid vanskelig å finne tid til å arbeide med å implementere bruk av teknologi i klasserommet, og jeg har derfor laget en «light»-utgave hvor tidsbruken er svært liten. På den måten tror jeg at det er overkommelig å arbeide med disse sakene samtidig som man skal jobbe med andre områder som lesing, skriving, regning, mobbing osv.
Målet med denne implementeringsprosessen er å få i gang diskusjoner og refleksjoner rundt lærernes egen praksis og elevenes ferdigheter og kunnskaper – og det skal skje over tid. For de som føler at de har noen «hull» eller som ønsker å lære mer har jeg skrevet noen tips til hvor man kan finne mer informasjon om de ulike temaene. Mange av støtteressursene finnes på iktplan.no – som er en minimumsplan for hva elevene skal ha lært når de går ut av skolen, og hvor jeg har laget mange av ressursene.
I «light»-utgaven kan man jobbe med de fire hovedområdene som gjenfinnes i rammeverk for digitale ferdigheter; tilegne og behandle (søke, finne og gjenfinne), produsere og bearbeide (skape og formidle), kommunikasjon (samhandling og samarbeid) og digital dømmekraft (nettvett og nettikette). For å sikre at en slik prosess kan fungere har vi begynt å pilotere denne metoden og disse presentasjonene ute på noen skoler – og metoden vi har brukt så langt er;
- rektor gjør en presentasjon tilgjengelig annenhver uke slik at lærerne kan lese gjennom og reflektere over spørsmålene (på epost, i læringsplattform, på hjemmeside el.lign.)
- det er innført et «IKT-kvarter» på fellestid, og annenhver uke brukes disse 15 minuttene på plenumsspørsmålene fra presentasjonene
- det er 5 presentasjoner pr hovedområde, totalt 20 presentasjoner. Da kan man vise en presentasjon annenhver uke gjennom skoleåret (40 uker)
- forankring hos rektor/skoleledelse må være på plass – det er de som har ansvaret for at skolen jobber med digitale ferdigheter slik at elevene får den digitale kompetansen de skal ha
- forslag til tekst for utsending av hver slide er under presentasjonene (under arbeid)
Under finner du lenker til hovedsiden for hvert av områdene – og der finner du lenker for nedlasting av presentasjonene, gjennomgang av innholdet og lenker til ressurser for fordypning eller forklaring.
Lenke: Søk – nedlasting, gjennomganger, andre ressurser
Lenke: Produksjon – nedlasting, gjennomganger, andre ressurser
Lenke: Kommunikasjon – nedlasting, gjennomganger, andre ressurser
Lenke: Digital dømmekraft – nedlasting, gjennomganger, andre ressurser
Forslag tekst epost 1 – søk. Oppgavetype nevnt må endres etter hva som er aktuelt denne tiden:
Da er vi i gang med å tenke framover, og noe av det vi skal i gang med er å arbeide med de digitale ferdighetene. Vi har valgt å starte med søk, fordi de å ha gode søkeferdigheter er viktig.
Vedlagt finner du en presentasjon som handler om søk. Jeg vil at du skal se gjennom presentasjonen og tenke gjennom egenrefleksjonsspørsmålene. Disse spørsmålene er ikke tenkt at du skal svare på i plenum, de handler om at du kan bli mer bevisst din egen praksis. Spørsmålene som er merket plenum derimot, de ønsker jeg at dere sammen diskuterer – helst på fellestid slik at alle får samme forståelse, men i alle fall i teamene.
Tenk også på hvordan du kan lage aktiviteter som gjør at elevene må søke informasjon på Internett. De trenger trening i å finne gode søkeord og å være kritiske til det de finner. Kanskje du i løpet av denne uka eller neste kan lage en faglig aktivitet som fordrer at elevene må søke etter informasjon på Internett? I disse valgtider kunne dere f.eks. ha valgt å søke etter informasjon om hvilke saker som er viktige valgkampsaker lokalt og sette opp en oversikt over hvordan ulike partier stiller seg i disse sakene. Da vil dere i alle fall finne aktuelle kompetansemål i norsk og samfunnsfag. Noen saker kan kanskje kobles mot naturfag, f.eks. vern av områder, forsøpling eller forurensing. Etiske spørsmål kan kobles mot KRLE. Dere kan kanskje hente noen tips her: https://evabra.wordpress.com/2015/08/20/valget-2015-forslag-til-oppgaver/
Bruk gjerne før/ettertestene på søkemålene for å se hva elevene kan – og ikke kan. Hvis dere laster ned presentasjonene (pptx-variantene) vil dere i notatfeltet i presentasjonen finne informasjon om hva som bør være svar eller hva man bør tenke over i forhold til spørsmål/utsagn.
Et par andre anbefalinger for dere;
-
Baklengs planlegging handler om hvordan man skal tenke når man planlegger undervisning. Denne videoen, som er med Henning Fjørtoft på NTNU, er svært informativ og «lettfordøyelig». Anbefales: http://multimedie.adm.ntnu.no/mediasite/Viewer/?peid=356654a906d14521952dd37f376d985b1d
-
Han har også laget en tilsvarende video om operasjonalisering av kompetansemål – altså om hvordan man kan jobbe med å lage læringsmål. http://multimedie.adm.ntnu.no/Mediasite/Play/06ac2ae5f93644928727ea85a7d0ba3f1d
Forslag tekst epost 2 – søk.
Nå fortsetter vi å reflektere rundt dette med søk og organisering. Forrige gang handlet det å reflektere rundt sin egen søkepraksis, og diskutere hva dere visste om elevenes søkeferdigheter. Denne gangen har jeg lyst til å sette litt fokus på hvordan dere organiserer og deler innholdet dere finner.
Det å dele informasjon er en del av å leve i et kunnskapssamfunn, og det kan være at en eller flere av dine kollegaer har gode tips. Slik sett kan det også være fornuftig å delta i et større fellesskap – hvor du får gode tips fra andre, og hvor du kan dele dine gode tips. På den måten kan du heve din egen kompetanse, og kanskje finne spennende ting til din undervisning som du ikke ville funnet på egen hånd.
Det er også viktig å tenke på hvordan du organiserer innhold som skal deles med dine elever. Er det lett for dem å finne det du ønsker å dele med dem – hva de skal gjøre, hvordan de skal gjøre det, hvordan de kan organisere arbeidet sitt, hvordan de kan støtte egen læring? Tenk gjennom nettsider du har besøkt – kanskje har du opplevd at det å finne informasjonen fører til at du må trykke på lenke etter lenke før du kommer fram? Hvordan tror du det er for elevene hvis du laster opp flere filer som de skal laste ned, i tillegg til lenker til andre ressurser? Det kan se enkelt ut for deg når du laster opp, men er det like enkelt for dem å forstå helheten?
Noen andre anbefalinger;
TED.com har en rekke foredrag fra noen av verdens beste foredragsholdere. Med tanke på at dere ønsker å utvikle en god skole, både for dere og elevene, har jeg plukket ut en video som handler om hvordan en rektor fikk noe å tenke på når en av elevene sa «this is not a school». Videoen varer i ca 17 minutter. Under har jeg skrevet noen linjer om videoen.
Linda Cliatt-Wayman, som er rektor, forteller om sine erfaringer. Hun er opptatt av hva som er en skole – og hva som ikke er en skole. Jeg synes det er et spørsmål man må stille seg – det er mer enn et bygg med lærere og elever. Hun er, og har vært, ansatt på skoler med store utfordringer – og har ganske klare tanker om hva som må til for å få til endringer. Utfordringene hun har hatt på sine skoler er nok langt unna hva som er realiteten i norske skoler – f.eks. med våpenbruk, uroligheter og elever som lever under svært dårlige forhold – sosialt og økonomisk. Likevel mener jeg at mange av tankene hun har også kan relateres til hvordan norske skoler kan og bør drives.
Noe av det første hun trekker fram er at som leder må du lede. Det er din oppgave. Allerede her er det mange som svikter. Selv om man er leder trenger man en ledergruppe, man kan ikke gjøre alt alene. Det som er viktig er at ledergruppen deler pasjonen, at man har samme mål og de samme verdier. Man må vite hvorfor man gjør ting, og man må vite at man gjør det for elevene.
Det andre hun trekker fram er at uansett hva resultatene viser og hvilke utfordringer man har – så må man tenke; hva nå, hva skal vi gjøre med dette? Deretter må handling følge. Det handler om ting som er enkle å løse; på hennes skole handlet det f.eks. om å kaste ødelagte møbler og skifte lyspærer – slik at det ble ryddigere og bedre omgivelser for læring. Det handler også om de store tingene – om å endre timeplaner og disponere budsjett slik at de fikk inn flere ressurser. Hun sier at lærerne visste godt hva de skulle undervise i, men hadde lite ideer om hvordan de skulle undervise – de utviklet derfor en modell for hvordan undervisningen skulle foregå. De lagde regler – ikke-forhandingsbare – for hvordan de ville skolen skulle være og hvordan elevene skulle oppføre seg. Tydelig kommunikasjon er et stikkord.
Det tredje hun trekker fram er å bry seg om elevene. Alle elever skal vite at om ingen andre sier at de bryr seg om dem, så gjør lærerne det. Overalt på skolen henger det plakater med positive budskap, over høyttaleranlegget minner hun elevene hver dag på hvilke regler de har, hvilke forventninger skolen har til dem, hvorfor utdanning er så viktig – og at hun bryr seg om hver enkelt av dem. Kanskje noen synes dette virker banalt, men jeg har virkelig tro på at det å tydeliggjøre både forventninger – som er konsise – og ha fokus på hva skolen skal gjøre for elevene, er avgjørende.
Forslag tekst epost 3- søk.
Da har vi kommet til tredje presentasjon om søk, og denne gangen handler det om kildekritikk – både «hvor har du det fra» og «hvem skal jeg stole på».
Dette er viktige ferdigheter fordi informasjonsmengden på Internett er så stor – og da må man kunne «skille klinten fra hveten». Det finnes øvelser for både de yngre og de eldre i iktplan.no – jeg anbefaler for de yngre øvelsen med å rangere hvem man stoler mest og minst på av Kongen, politiker, venner, lærer, fotballspiller, popstjerne, foresatte og politi. Det enkleste er å skrive ned disse gruppene i et dokument (stor skrift), skrive ut og klippe dem opp – og at elevene i grupper må sette dem i rekkefølge fra øverst til nederst (stoler mest på, minst på). La dem forklare hvorfor de har valgt denne rangeringen.
For de eldre kan man bruke rammeverket TONE, som ligger etter 7. trinn i iktplan. Her er spørsmålet hvordan man vurderer kildenes etter Troverdighet, Objektivitet, Nøyaktighet og Egnethet. Elevene har ofte lite ferdigheter i å vurdere dette, og velger ofte en av de første søkeresultatene de får fram.
Det er viktig at elevene får øve seg både på å søke og å være kildekritiske, og da må de få oppgaver som er relevante i forhold til dette og ikke minst skal føre mot at de når faglige mål. Hvilke aktiviteter kan du lage i dine fag for at elevene skal få trening i dette? Det er min utfordring til deg denne gangen. Jeg er overbevist om at det er faglige mål som kan nås gjennom at elevene selv må søke, finne, evaluere og velge ut sine kilder. I den nylig utgitte rapporten fra OECD; Students, Computers and Learning – making the connection, framgår det tydelig at teknologi ikke har gitt så stor gevinst i skolene fordi man ikke har lagt om undervisningspraksisen. Det er dette vi derfor må jobbe med – det handler om elevenes muligheter i framtiden.
Et par andre anbefalinger:
Å lese digitalt er helt annerledes enn å lese analogt, og jeg har lagt ved en presentasjon som omhandler dette. Det er heller ikke alltid så lett å tolke det man finner av informasjon, så vedlagt finner dere en presentasjon om statistikk som kanskje kan gi noen utfordringer for elevene. Å tolke data har vist seg å være utfordring for mange elever, blant annet når det er slike oppgaver i PISA. Presentasjonen kan kobles opp mot fag som samfunnsfag, matematikk og norsk – forstå statistiske data, lære om Norge 2015 og skrive tekster som handler om dagens samfunn og utfordringer vi står ovenfor. Data er hentet fra en rapport hos Statistisk Sentralbyrå – og lenka til rapporten finner dere på første side i presentasjonen.
Forslag tekst epost 4- søk.
Da har vi kommet til fjerde runde med søk – og denne gangen handler det mye om tilgang til informasjon og personalisering av søketreff. Man tenker kanskje ikke så mye over at hva vi blir presentert for også gjør noe med hvordan vi betrakter verden. En god video på rundt 4 minutter som omhandler akkurat dette finner du på denne lenka: http://www.ted.com/talks/alisa_miller_shares_the_news_about_the_news
Personalisering av søketreff er en stor utfordring for kildekritikk fordi søkemotorene prøver å gi oss den informasjonen de tror vi vil ha – basert på vår profil, søkehistorikk o.l. Det er derfor ikke sikkert at vi får presentert flere sider av samme sak, kanskje vi bare får se den siden som støtter vårt eget syn. Vi må derfor være oppmerksomme både på personaliserte treff og på at mediene plukker ut hva som skal formidles. Hvis du lurer på hva det søkes etter rundt omkring i verden kan du ta en titt på Google Søketrender: http://www.google.no/trends/?geo=NO . En video som omhandler at du også har en verdi for søkemotorene og ikke at de kun er en tjeneste for deg er foredraget til Andreas Ekström; https://youtu.be/zzXQDXCfEcA (ca 12 min)
Hva slags oppgaver har du laget den siste tiden hvor elevene skal søke etter informasjon? Hva gjør tilgangen til all informasjon på nett med din undervisningspraksis? Lager du oppgaver hvor svarene lett kan søkes fram (copy/paste) eller ikke? Noen ganger er det helt greit å lage oppgaver hvor svarene bare kan kopieres fra nett – da handler det om å finne informasjon, men jobben vil være å lage oppgaver knyttet mot dette hvor denne informasjonen skal brukes. Å lage slike oppgaver handler også om å la elevene få trening i å søke, være kildekritiske og orientere seg i store tekstmengder – alle disse er deler av den digitale kompetansen.
Tør du la elevene søke etter svar på oppgavene du gir og synliggjøre hvilke oppgaver hvor svaret lett kan «googles» fram – og hvilke oppgaver hvor man ikke kan søke direkte etter svaret? En måte å gjøre dette på er at de bruker post-it-lapper og skriver om svaret kunne søkes fram direkte eller ikke. Post-it-lappene fordeles i to kategorier (heng dem gjerne i to ulike vinduer i klasserommet) – en for lett å søke fram svar, og en hvor det ikke var lett. Hva tror du blir resultatet og vil du endre din praksis som følge av dette?
Forslag tekst epost 5 – søk. Oppgavetype nevnt må endres etter hva som er aktuelt denne tiden:
Forslag tekst epost 1 – produksjon. Oppgavetype nevnt må endres etter hva som er aktuelt denne tiden:
Forslag tekst epost 2 – produksjon. Oppgavetype nevnt må endres etter hva som er aktuelt denne tiden:
Forslag tekst epost 3- produksjon. Oppgavetype nevnt må endres etter hva som er aktuelt denne tiden:
Forslag tekst epost 4- produksjon. Oppgavetype nevnt må endres etter hva som er aktuelt denne tiden:
Forslag tekst epost 5 – produksjon. Oppgavetype nevnt må endres etter hva som er aktuelt denne tiden:
Forslag tekst epost 1 – kommunikasjon. Oppgavetype nevnt må endres etter hva som er aktuelt denne tiden:
Forslag tekst epost 2 – kommunikasjon. Oppgavetype nevnt må endres etter hva som er aktuelt denne tiden:
Forslag tekst epost 3- kommunikasjon. Oppgavetype nevnt må endres etter hva som er aktuelt denne tiden:
Forslag tekst epost 4- kommunikasjon. Oppgavetype nevnt må endres etter hva som er aktuelt denne tiden:
Forslag tekst epost 5 – kommunikasjon. Oppgavetype nevnt må endres etter hva som er aktuelt denne tiden:
Forslag tekst epost 1 – dømmekraft. Oppgavetype nevnt må endres etter hva som er aktuelt denne tiden:
Forslag tekst epost 2 -dømmekraft, Oppgavetype nevnt må endres etter hva som er aktuelt denne tiden:
Forslag tekst epost 3- dømmekraft. Oppgavetype nevnt må endres etter hva som er aktuelt denne tiden:
Forslag tekst epost 4- dømmekraft. Oppgavetype nevnt må endres etter hva som er aktuelt denne tiden:
Forslag tekst epost 5 – dømmekraft. Oppgavetype nevnt må endres etter hva som er aktuelt denne tiden:
Eva 2.0 
2 kommentarer