Kritisk refleksjon og digital kompetanse

skrivePCNoe vi alle vet er at informasjonsmengden på internett er enorm (se også innlegget Information Overflow)- og en av utfordringene er å kunne validere den informasjonen man finner, med andre ord å være kildekritisk. Det å kunne reflektere kritisk over den informasjonen man finner er en del begrepet digital kompetanse – men ikke bare innenfor dette området, også såkalt «analog» informasjon bør man stille seg kritisk til i utgangspunktet (her snakker jeg av egen erfaring; jeg kan huske at det var geografibøker med kart som viste Tsjekkoslovakia en god stund etter at Tsjekkia og Slovakia var blitt egne land – og av nyere dato; i forbindelse med en oppgave om internett som digital markedsplass fant jeg en høyesterettsdom som var nyere enn pensum og som også tildels var i strid med det som stod skrevet i pensumboka).

Jeg synes nok at spørsmålet om å utvikle en god holdning til kildekritikk er mye bedre enn diskusjonen som går rundt plagiatkontroll – ved å flytte fokuset kan man kanskje komme mer vekk fra «klipp-og-lim», og kanskje heller få diskusjoner rundt innholdet og sannhetsgehalt i den informasjonen man finner.

Spørsmålet er litt hvordan man skal «angripe» informasjonen man finner, og her er noen spørsmål man kan stille seg;

  • Hvem er det som står bak informasjonen?
  • Er det velkjente aktører eller er det noen som bare «synser» – er det velkjente nettsteder og hvem er målgruppe (kunnskap om hvordan man finner ut hvem som står bak nettsted f.eks whois)?
  • Kan man sammenligne informasjonen her med andre kilder og evt egne erfaringer?
  • Hvorfor kommer de med denne informasjonen, hvilke motiver har de (er det noe de skal selge, vil de fremme et bestemt synspunkt, påvirkning og hvordan man påvirker)?
  • Hvordan ser informasjonen ut – hvilket språk bruker man (vitenskaplig språk i vitenskaplige artikler osv)?
  • Er synspunktene som kommer fram objektive eller er det kun en subjektiv vinkling – og i så fall; er dette greit (er informasjonen av en slik type at man ikke kan være objektiv, er i så fall begge synspunkt presentert – eller trenger man ikke det)?
  • Passer måten informasjonen er presentert på overens med målgruppen man skal gi informasjonen til (er den forståelig for målgruppen)?

Ellers en god artikkel på ITU – Kildekritikk og kritisk refleksjon, som også har forslag til litteratur for videre lesing og som har følgende «oppskrift» for å lykkes:

For å lykkes med å utvikle en bevisst holdning til digitale kilder, hvordan de skapes, hvem som skaper dem og på hvilken måte må:
•    Lærerne være aktive i forhold til å forfekte kritisk diskusjon i klassen.
•    Elever få emner som engasjerer.
•    Skolen systematisk arbeide mot oppbygging av en kildekritisk kultur på tvers av lærerkollegier og alderstrinn.

Jeg kan også anbefale en kikk på Del&Bruk, gruppe informasjonskomptanse som inneholder lenker til kurs i søk/informasjonsinnhenting, kildekritikk mm. Et poeng er kanskje å visualisere hvordan nettsteder kan vise feil informasjon ved enten å finne et slikt nettsted eller selv lage en «nettside» med bevisst feil informasjon (denne bør i så fall ikke publiseres, men være lokal) – å lage en side selv med lokal (feil)informasjon er nok det som er mest effektivt ut fra at dette er noe man kan identifisere seg med.

Oppdatert 21.09.09; Mange bruker begrepet TONE i forbindelse med kildekritikk. Dette står for:

  • Er kilden din troverdig (T) ? Hvem er forfatteren? Du må kunne «stole» på kilden din. Hold deg til kjente adresser hvor du kan finne ut hvem som er ansvarlig for nettsiden. 
  • Er kilden din objektiv (O)? Er informasjonen framstilt på en nøytral måte? Stemmer noe av innholdet med noe du vet fra før?
  • Hvor nøyaktig (N) er kilden din? Finner du skrive- og slurvefeil kan dette si noe om både forfatter og nøyaktighet. Når ble kilden sist oppdatert? Sier eventuelt nettsiden noe om «sine kilder» igjen?
  • Passer kilden til ditt bruk, er den egnet (E) til ditt formål? Hvem er den  tenkte målgruppen og mottakeren?

10 kommentarer

  1. Hei Eva

    Leser innlegget ditt her og synes du har fått med mange viktige aspekter rundt problematikken.

    Hadde bare lyst til å si at ITU artikkelen som du lenker til omhandler et skoleeksempel som er mitt. Dette deler jeg selvfølgelig med alle som skulle være interessert.

    Erik

  2. Hei og takk for hyggelig kommentar. Jeg synes det også er viktig det som framkommer i «oppskriften» når det gjelder at man må tenke helhetlig – slik at dette ikke oppfattes som et eget «fag» – slik man ofte har en tendens til å gjøre når det gjelder alt som er digitalt 🙂

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s