Posts tagged ‘web2.0’

Digitale læremidler

Den siste tiden har det handlet mye om digitale læremidler for min del, blant annet foredrag i forrige uke både i Oslo og Trondheim. Det er noe her som forbløffer meg; det virker som om det er nødvendig med opplæring i hvordan man skal ta disse i bruk i undervisningen – noe jeg ikke ser i samme utstrekning for analoge læremidler. Sannsynligvis har det lite med tekniske utfordringer å gjøre, og jeg tenker at det burde være like naturlig å ta i bruk digitale som analoge læremidler – men det ser ikke ut til å holde helt stikk.

Dette har ført til at jeg har lest en god del om digitale læremidler, og jeg synes noen punkter fra en rapport som heter Anvendelse af digitale læremidler – effektmåling – en dansk undersøkelse. I introduksjonen står det at rapporten har som formål å evaluere bruken av digitale læremidler i folkeskolen.

Noe av det første jeg biter meg merke i er differensiering på didaktiske digitale læremidler og ikke-didaktiske digitale læremidler. Et digitalt læremiddel regnes som didaktisk dersom de har en innebygget didaktikk som ivaretar følgende oppgaver i undervisningen:

  • utpeker faglige mål
  • formidler innhold
  • setter rammer for aktiviteter og oppgaver
  • støtter og veileder læreren

Eksempler på didaktiske læremidler er derfor fagportaler, læringsspill og eBøker. Ikke-didaktiske læremidler regnes som nettleksikon, faglige hjemmesider og ulike digitale verktøy – som ikke bare handler om å formidle informasjon, men om å kommunisere og skape informasjon i sosiale fellesskap, å dele kunnskap og tekst/bildebehandling.

Videre deler de inn læremidlene i repeterende, formidlende, stillasbyggende og praksis-stillasbyggende. Det er i hovedsak de to første man fant tatt i bruk i undersøkelsen.

Repeterende er kontekstuavhengige, omhandler formalisert kunnskap og problemer. Det er enkel enten/eller-logikk (sant/usant, riktig/galt). Tilbakemeldinger kommer stort sett gjennom applaus, smilefjes og «feil»-lyd. Det er valgfritt tempo og umiddelbar respons. Typisk er læringsspill og flervalgsoppgaver (lukkede). De inneholder typisk bokstavgjenkjenning, regning, grammatikk, ordforråd og vitenskapelige dogmer.

Formidlende er lærersentrerte, og inneholder generalisert og komprimert kunnskap. Hensikten er formidling, og de er ofte omfangsrike. Det er stort sett formidling gjennom språk. Sammenlignet med repeterende er det i formidlende en større grad av brukerkontroll og frihet. Et slikt læremiddel kan være bygd opp som en hjemmeside med flat hypertekststruktur, for eksempel som en eBok. Læremiddelet behandler kunnskap for et fag, fagområde eller tverrfaglig tema.

Stillasbyggende er konsentrert rundt eleven, og handler om å konstruere kunnskap gjennom problembasert læring De er dialogiske og eksperimentelle og har et avgrenset omfang. Forskjellen til de to øvrige er interaktivitet i form av manipulasjon og strukturert dialog. Eksempler er interaktive dilemmaspill og utforskende spørsmål – og med simuleringer framfor å bruke animasjoner (fremmer interaktiv erfaring med hva som skjer når noe endres).

Praksis-stillasbyggende handler om å støtte opp rundt et praksisfellesskap. Det er derfor kollektiv kunnskapsbygging gjennom prosjektbasert undervisning. Problemstillingene er autentiske og komplekse, og læremiddelet har et avgrenset omfang. Forskjellen fra de øvrige er at interaktiviteten har en sosial karakter som får elevene til å arbeide med problemer i den virkelige verden. Eksempler er storyline-læremidler, epistemiske spill og interaktive plattformer hvor elevene simulerer profesjonelle praksiser (eks politiker, journalist og lignende).

De peker på at digitale læremidler bør karakteriseres av;

  • innlagt nivåinndeling (tekster og oppgaver i forskjellige nivåer, støttefunksjoner som høytlesing og adaptive oppgaver)
  • elementer som minner om spill (nivåer, premier, universer)
  • direkte tilbakemelding til elevene
  • intuitivt og innbydende design – også i oppgaver
  • sammenhengende undervisningsforløp basert på felles mål
  • lett tilgang til kvalitetssikret og faglig relevant oppgavebank, og kunne fordele (digitalt) ulike oppgaver til elevene fra banken
  • «intelligent» vurderingsinformasjon for å hjelpe lærere og elever med hva klassen og den enkelte elev må arbeide mer med
  • mulighet til å lagre produkter og resultater i egen digital Portfolio – selv om man ikke lenger vil abonnere på et læremiddel

I rapporten er det laget en modell som ser på hvilke faktorer som har betydning for potensielle effekter av å ta i bruk digitale læremidler:

Noe av det rapporten slår fast er at pedagogiske effekter påvirkes signifikant av;

  • lærerens erfaring med og kompetanser i forhold til bruk av digitale læremidler
  • om læreren har blitt undervist i bruken av læremiddelet
  • at det er et velfungerende nettverk på skolen
  • at læremiddelet understøtter eller brukes i forbindelse med prosjektbasert undervisning

Når det gjelder å bruke digitale læremidler for å frigjøre tid påvirkes dette av;

  • lærerens erfaring med og kompetanser i forhold til bruk av digitale læremidler
  • om læreren har blitt undervist i bruken av læremiddelet
  • lett tilgang til velfungerende utstyr
  • hvor stor andel av undervisningen læremiddelet anvendes i
  • antall år læreren har undervist (størst effekt for nyutdannede)

Det er noen forutsetninger på skolen for at det å ta i bruk digitale læremidler skal være vellykket og gi effekt. Det pekes spesielt på;

  • Infrastruktur må være i orden, og alle skoler bør ha 1:1 strategi. Det handler også om å sikre for eksempel nok kontakter for lading.
  • Skolekulturen må arbeides med i forhold til å ta i bruk digitale læremidler. Mange steder har man en kultur som tilsier kun analoge læreverk.
  • Opplæring av lærere ved innkjøp av nye digitale læremidler for å realisere potensialet i disse.
  • En strategi for innkjøp av digitale læremidler. Bytter man for ofte tar det lang tid for lærerne å sette seg inn i stadig nye produkter.
  • Bedre muligheter for å dele digitale undervisningsopplegg slik at ikke alle trenger å starte på scratch, men heller bygge videre på hverandres
  • Å ta hånd om elever med utilstrekkelige kunnskaper innenfor IKT (digitale ferdigheter). En mer digitalisert skolehverdag må ikke føre til at disse ekskluderes

Effektene av å ta i bruk digitale læremidler handler om differensiering, motivasjon, autensitet, samarbeidslæring  kvalitative besvarelser om forberedelse og evaluering. Det er også en betydning for tidsforbruk (fra planlegging, via undervisning til etterarbeid som formativ og summativ vurdering, skrive planer osv). Rapporten viser at det var positiv effekt på bruk av digitale læremidler sammenlignet med analoge. Her vil jeg imidlertid minne om at det er læreren som utgjør den største forskjellen – et digitalt læremiddel i seg selv endrer ingen ting.

De største barrierene handler om manglende fagdidaktisk kompetanse for å bruke digitale læremiddel i undervisningen, adgang til digitale læremidler med tilstrekkelig kvalitet, manglende digitale ferdigheter (redskapskompetanse), ikke overblikk over hva som finnes av digitale læremidler og tekniske utfordringer (nettverk, enheter). Noe av utfordringene er basert på økonomi – at man ikke har råd til investeringer i infrastruktur, nettverk, enheter, læremidler eller kompetanseheving. Kulturen på skolen kan også skape motstand mot å bruke digitale læremidler.

Jeg registrer gjennom mine besøk i skoler rundt omkring at det jeg tror er største utfordring handler om pedagogisk bruk – og der skiller ikke det analoge og digitale seg fra hverandre. Med pedagogisk bruk tenker jeg her i forhold til dybdelæring og 21. århundrets ferdigheter. Det krever energi å endre sin praksis, og spørsmålet er hva som må til for å få det til på skolene. Riktignok er det mange etter hvert som har dette fokuset, men fortsatt er det en lang vei å gå. Jeg tror en revidering av K06 vil ta inn flere av disse elementene, men man må også måles på disse områdene før vi ser endring – og så må vi heller ikke glemme at dette fokuset først og fremst handler om å gi elevene bedre muligheter i sin framtid.

 

 

07.03.17 at 01:03 Legg igjen en kommentar

OneNote og Kahoot

Det er massiv opplæringsvirksomhet om dagen. Jeg farter rundt i Luster kommune og holder på med opplæring i OneNote for alle lærerne. Til nå har jeg vært på 5 av 8 skoler, og de neste 3 blir tatt denne og neste uke. Det er flotte lærere jeg har med å gjøre, og de ser mange muligheter, spesielt med klassenotatblokk. Artig å se hvordan de tar til seg et verktøy de færreste har hatt kunnskap om fra før. Imidlertid krever en slik satsing at man har godt samarbeid med IT, og at løsningene er satt opp riktig – slik at man unngår påloggingsproblemer og tilsvarende utfordringer som gjør implementering av programvaren vanskeligere. Takk og pris har jeg med meg gode IT-folk også, som løser problemer som oppstår fortløpende. Det skal bli spennende å se hva vi kan få til framover – jeg skal jobbe med denne kommunen fram til neste sommer.

Jeg har også produsert mange Kahooter den siste tiden, både quizzer og surveys, for TV2 Skole. Mange lærere og elever liker dette verktøyet, men jeg ser at fortsatt er det mange som fortsatt lager quizzer med faktaspørsmål. Det er i seg selv greit nok, men verktøyet ar så mange flere muligheter i seg. Bruk av survey liker jeg aller best – da kan man ta utgangspunkt i hva elevene svarer og diskutere videre derifra. Jeg lagde meg en liten mal for min produksjon – og under er et eksempel fra en kort survey jeg lagde i forbindelse med et nyhetsinnslag om at hele 61% av ungdommer har fått snapper med seksualisert innhold.

kahoot

Det er også fint å bruke bilder til spørsmål, og der har jeg lagt litt jobb i å finne gode bilder til Kahooter jeg har laget om ulike land. Disse er som quizzer, og hvor jeg har hentet bilder som kan illustrere særtrekk og kjennetegn ved landene. Bildene bør gi en dypere mening og ikke bare være rene illustrasjoner – det tenker i alle fall jeg. Selv om det er quizz så går det an å gi mye faktainformasjon både i spørsmålene, i svaralternativene og i bildene. Under en om Tyskland, og det er klart at det er mange andre ting man kunne hatt fokus på – men viser denne som et eksempel på hva jeg har tenkt under produksjonen av akkurat denne Kahooten. Den finner du også på denne lenka hvis du vil bruke den som en Kahoot: https://play.kahoot.it/#/k/c8799945-862b-4bee-a5d1-2f4ab8d5f6fe

26.04.16 at 11:28 Legg igjen en kommentar

Forretningsplan skape en app

Jeg arbeider en del med forberedelser for programmering valgfag om dagen, og akkurat nå handler det om å utvikle apper. Jeg kom over initiativet Technovision – som skal få jenter interessert i entreprenørskap og programmering – og hvor de også skal identifisere et behov/problem i sitt lokalmiljø som kan løses med en app.

Det tenker jeg kan være et godt utgangspunkt for å jobbe med apper i valgfaget også, og bortsett fra å arbeide med idemyldring rundt det å finne en god ide tenker jeg det kan være fornuftig er å få noen «knagger» til å henge produksjonen på og for å gi en struktur for entreprenørskapstanken.  Jeg har derfor laget en veldig kort presentasjon som handler om forretningsplan. Det kan gi elevene noe å tenke på.

Tidligere har jeg vært med på arrangementer hvor det handlet om å «pitche» en ide – og jeg tror dette også kan være smart å øve på. Når man skal «pitche» en ide handler det om å presentere sin ide veldig kort – for å få andre interessert og i større sammenhenger ønsker man å få på plass finansiering. Dette tenker jeg derfor også å lage en presentasjon om. Men først; kort om forretningsplan:

Oppdatert; og en liten skisse for å «pitche» ideen for et publikum.

ptich.png

17.04.16 at 20:54 Legg igjen en kommentar

Den digitale hverdag – refleksjonsspørsmål

Dette blir dagens, og kanskje ukens, siste presentasjon som er pusset opp litt.

29.02.16 at 23:17 2 kommentarer

Programmering valgfag – et forslag til plan

Jeg ble sittende i helgen og jobbe meg gjennom alle aktivitetene på code.org (20-timerskurset) – og synes dette er en god innfallsvinkel til å jobbe med programmering. Dette førte til at jeg lagde et forslag til undervisning, aktiviteter og oppgaver knyttet mot dette kurset – og som jeg syntes man burde starte med hvis man skal ha valgfaget programmering. Det gir en grunnleggende forståelse som man gjenbruker i andre deler av undervisningen. Selv om aktivitetene ligger ferdige på code.org tenkte jeg at de måtte jobbe litt mer med forståelse enn bare å gjøre aktivitetene i seg selv – og derfor ble det noen oppgaver og kommentarer knyttet til hver «scene». Jeg har også laget et forslag til fordeling av de resterende 29 dobbeltimene i faget – uten at disse er helt gjennomarbeidet ennå. Kommentarer mottas gjerne. Oppdatert: dette gjelder altså år 1 av 3

Jeg lagde derfor et lite hefte (i underkant av 30 sider) som du kan laste ned her: Programmering som valgfag leksjon 1-9

23.02.16 at 13:12 4 kommentarer

LMS – learning eller management som hovedfokus?

Norske skoler har investert i LMS i mange år etter hvert, men jeg synes nok fortsatt at mange av disse fungerer mer som distribusjonssentraler enn som en støtte for elevenes læring. Dette skyldes at bruken av LMS gjenspeiler skolens/lærerens behov for å holde oversikt og rapportere – framfor at man tenker på hva slags nytte dette skal ha for elevene. LMS blir derfor mange steder tørt og kjedelig, noe jeg også har opplevd i forhold til fag jeg selv har fulgt – der dukker det tidvis opp noen oppgaver som skal besvares og så leveres i en passende innleveringsmappe. Deretter får jeg (kanskje) en vurdering – oftest i form av noe lite konstruktivt. Personlig synes jeg derfor at mange av investeringene i LMS ikke gir gevinsten som kunne vært mulig dersom dette hadde blitt et aktivt verktøy med fokus på elevene.

Dersom man bare skal distribuere informasjon og oppgaver finnes det mange andre, og enklere, måter å gjøre dette på. Det er også lite fokus på om bruken av LMS skal foregå i før, under eller etter undervisning. Når man derfor spør meg hva jeg synes om de ulike LMS’er pleier jeg derfor å svare at det kanskje ikke er så nøye hva man velger, men hvordan man velger å bruke det man har kjøpt. Det er i alle fall ikke vits i å kjøpe noe som ikke blir brukt. For ordens skyld; det finnes selvfølgelig hederlige unntak som bruker funksjonaliteten på en god måte – men i det store og hele er det mer sjeldent at jeg opplever virkelig god bruk.

Jeg blir derfor litt glad når jeg tar en titt på Skooler. Denne plattformen gir meg håp om en bedre utnyttelse av samhandlings- og planleggingsverktøy enn jeg ser ellers. Jeg liker spesielt godt, sikkert ingen overraskelse for mange, at et av de store navene er OneNote. OneNote er et fantastisk verktøy, og jeg har brukt det i over 16 år nå. Jeg vet av erfaring at elever som får ta det i bruk synes at dette er en god måte å både samle egne notater og kunne samhandle med andre. Jeg tror at denne type verktøy gir elevene bedre oversikt, og notatverktøy ligger høyt på lista når det gjelder forutsetninger for læring. Det som er lærerens oppgave i det hele er å gi elevene strategier i hvordan de skal skrive gode notater – deretter har de verktøyet de trenger.

Tidligere har deling av notatblokker vært litt tilfeldig, men her får man samlet notatblokkene enkelt og greit – og man kan opprette klassenotatblokker, noe jeg synes er en stor fordel. Da har elevene hver sin hvor de har fellesområde med lærer, og lærer har en notatblokk med egne inndelinger for hver elev. På den måten skjer distribusjon raskt – lærer skriver inn og legger til filer i sin notatblokk (gjerne i innholdsbiblioteket) og elevene får dette ut i sine notatblokker for å jobbe videre med innholdet.

Når jeg ser på inngangssiden til portalen er det ikke så ulikt hvordan jeg jobber i praksis, og det tror jeg er en stor fordel. Man bruker verktøy som kalender – og hvor man ikke bare har inn timeplan, men man kan også legge inn aktiviteter (f.eks. at det er skidag eller lekser/oppgaver som skal gjøres). Omtrent slik jeg bruker min egen kalender for å holde oversikt og styre tiden. For meg er det helt naturlig at elevene lærer seg å jobbe på samme måte. Andre verktøy er selvfølgelig de vanlige i Officepakka, som Word, Excel og PowerPoint – i tillegg til OneNote som allerede er nevnt. Også verktøy jeg bruker mye i min hverdag.

For kommunikasjon har man f.eks. Skype liggende, i tillegg til at man kan sende meldinger og eposter. Yammer er et verktøy hvor man f.eks. kan sette opp grupper eller tema og abonnere på disse – dette verktøyet har blitt mye utbredt i næringslivet. Det er også andre produksjonsverktøy som ligger her, f.eks. Sway.

For å finne annen informasjon finnes også en videokanal, og et kunnskapssenter. Man lager også oppgaver som distribueres til grupper (elev/klasse/fag) – og alt lagres i bakkant i OneDrive/Sharepoint. Hensikten er selvfølgelig å gjøre overgangene sømløse. Samarbeid hjem-skole har egen funksjonalitet.

Kort sagt har jeg håp for denne portalen, kanskje fordi den ligner mye på hvordan jeg selv jobber, og fordi jeg føler at da blir elevene mer aktive i sin egen læring. Selvfølgelig vil bruken av også denne være avhengig av hvordan skolen tar den i bruk – på samme måte som for all annen programvare. Det må uansett være læringen som styrer teknologien – ikke omvendt. Noen vil kanskje si at vi ikke trenger slike portaler, men jeg tror nok at mange vil sette pris på rask tilgang til ulikt innhold via tiles (som dere ser i skjermdumpen under) – det er jo slik vi tilnærmer oss all annen programvare også, enten det er på PC, brett eller mobil.

skooler

08.02.16 at 13:39 Legg igjen en kommentar

Kvinners plass i samfunnet [undervisningstips]

Jeg er igang med å lage en ny mengde oppgavesett – og noe av fokuset mitt for disse er å jobbe med problemløsning og gjøre dem så elevsentrerte som mulig. Det vil være en fordel for elevene å jobbe i grupper med disse (samarbeid er en viktig ferdighet – se f.eks. disse presentasjonene: http://www.slideshare.net/Evabra/samarbeid-34392674 og http://www.slideshare.net/Evabra/samarbeid) , og jeg kommer til å introdusere ulike typer problemløsningsstrategier for ulike oppgaver. I dette tilfellet starter jeg med årsak-effekt, som skal fylles ut. Andre strategier for andre av spørsmålene er idemyldring (finnes flere varianter for gjennomføring – kommer tilbake til disse), bruk av tankekart, fiskebensdiagrammer og stille spørsmål for å bryte ned hovedproblemet til flere mindre. En ide jeg har er å lage noen malverk for problemløsning slik at man kan se hvordan de kan brukes – jeg tror kanskje det kan være lurt.

Et av mine overordnede temaer er «global innbygger» og da er det naturlig at deler av dette handler om globale utfordringer og bærekraft. Utgangspunktet i denne er derfor bærekraft – med likestilling mellom kjønn som tematikk, men hvor jeg fokuserer på hvordan kvinners plass i samfunnet har endret seg. Andre temaer innenfor bærekraft (iflg FN sine bærekraftsmål) er utrydde fattigdom, utrydde sult, god helse, god utdanning, rent vann og gode sanitærforhold, ren energi for alle, anstendig arbeid og økonomisk vekst, innovasjon og infrastruktur, mindre ulikhet, bærekraftige byer og samfunn, ansvarlig forbruk og produksjon, stoppe klimaendringene, liv under vann, liv på land, fred og rettferdighet og samarbeid for å nå målene.

Jeg tror nok jeg kommer til å lage flere oppgaver knyttet mot disse punktene, som enten skal gå inn i «global innbygger», «miljø», «arbeidsliv og innovasjon», «helse og forskning» eller et tema som skal handle noe om økonomi. Hvis inspirasjonen holder, og tiden strekker til så ser jeg for meg at disse temaene også skal kunne arbeides med tverrfaglig, med problemløsning og bruk av teknologi – det blir mitt lille prosjekt i 2016 tenker jeg.

 

29.12.15 at 20:26 Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 516,356 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 322 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 322 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry