Posts tagged ‘kunnskap’

Diskusjonsspill (play decide)

Ved nærmest en tilfeldighet kom jeg over diskusjonsspillene play decide mens jeg lagde oppgaver selv. Disse syntes jeg var veldig gode, og helt i samme stil som jeg lager mange av mine oppgaver i – nemlig spørsmål det ikke nødvendigvis er fasitsvar på, spørsmål som stimulerer refleksjon og som tar opp etiske problemstillinger.  Under har jeg lastet opp et av spillene som en slideshare, det som har tema klimaendringer. Det finnes til sammen 22 ulike diskusjonsspill, men ikke alle er på norsk foreløpig. I korte trekk fungerer det slik:

  • man spiller i grupper på 4-8 personer
  • man velger seg en karakter ut fra karaktertyper som er spesifisert
  • alle leser infokortene og velger ut de som man selv synes er mest interessante (ut fra den karakteren man har valgt seg), og forteller de andre om informasjonen på dem og hvorfor man har valgt disse
  • deretter går man gjennom grublekortene og diskuterer, og går diskusjonen tregt kan man bruke  ufordringskortene
  • Jeg ser at det her kan bli mange gode diskusjoner, og jeg tror at man lærer mye av dette – men dere får dømme selv

 

11.02.12 at 20:20 3 kommentarer

Hva hvis? (tid)

Jeg morer meg med å lage refleksjonsoppgaver, og i dag har jeg laget en om tid og tidssoner. Powerpointen inneholder ekstra tekst som hjelp for den som viser den fram – en slags veiledning for en del av spørsmålene, og den kan lastes ned her som .pptx. Det jeg tenker med denne type oppgaver er at jeg vil at man skal undre seg og stille spørsmål om hvorfor ting er slik eller så – ikke bare lese faktasetninger….rett og slett fordi jeg tror man lærer bedre på den måten.

Tidligere oppgaver av samme type er:

25.04.11 at 22:59 2 kommentarer

Aftermath: jordrotasjon

I dag har jeg liveblogget nok en episode av Aftermath; hva hvis jorda sluttet å rotere. Denne ender nok også opp som en refleksjonsoppgave.

Hver natt varer i seks måneder. Hver dag varer også seks måneder. Planeten stekes av en nådeløs sol. Det er verden der byene er slukt opp av havet. Det er en verden med en desperat framtid. Vi må kjempe for å overleve i et fremmed landskap. Dette er historien om hva som kan skje hvis planeten slutter å rotere. Hvordan en forandring kan forandre alt.

Det er en ting alle vet. Planeter roterer. Solsystemet ble til for 4,5 milliarder år siden fra en roterende sky. Da planetene ble dannet overtok de rotasjonen – helt fram til i dag. Ved ekvator er rotasjonshastighet mer enn 1600 km i timen. Jorden roterer gradvis saktere – vanligvis 2 sekunder pr 10 000 år, men i dag vil reduksjonen bli mye større. Det vil ta fem år, men til slutt har Jorda sluttet helt å rotere. Hva vil skje med verdenshavene, hva med kontinentene, lufta vi puster inn, hva vil skje med oss?

Dag 1 er forandringen i rotasjonen nesten umerkelig, mindre enn en km i timen. Vi ser de første tegn på trøbbel. De fleste fly navigerer ved hjelp av GPS. GPS er avhengig av at en rekke satellitter forteller hvor de er og tiden er her en viktig faktor. Myndighetene bruker atomur, men jordrotasjonen gjør at det blir feil – GPS-systemene forventer ikke at jorda skal endre hastighet så raskt. Konsekvensene er katastrofale. Fly avbryter flyvninger. Datamaskiner prøver lande fly langt fra flyplassene. Flere hundre tusen er i fare når pilotene oppdager at navigasjonssystemene ikke lenger virker.

I byene er det få som merker de små forskjellene som rammer flytrafikken. Men en ustoppelig kjedereaksjon er satt i gang. Vi justerer våre klokker for å synkronisere oss med naturen. Dagene blir lengre, men det skjer sakte. Vi rekker å tilpasse oss. Men hva om det var mørkt om morgenen og lyst midt på natten, hva om våre ideer om tiden ble endret.

Den første uka vil problemene øke i alle byer i verden. Dagene blir stadig lengre. Hver dag lengre enn den forrige. Sekunder og minutter blir snart timer og dager. Børsene er i fritt fall. Usikkerhet om hva som vil skje skremmer investorene. Hva vil skje med en verden basert på 24 timer hvis dagen blir lengre+

Etter to uker er rotasjonen nesten 15 km/t saktere. Kjedereaksjonen går raskere. Kommersiell flygning er redusert til det mest nødvendige. Mange flyr hvert år, men nå som sikkerhet ikke kan ivaretas blir flyavganger avlyst. Nå stiger antallet togpassasjerer i stedet.

Tiden er det første problemet i en verden som sakte mister rotasjonen. Men etter to uker oppstår et mer kritisk problem. Verdenshavene. Vår planet buler ut. Den er fetere ved ekvator. Rotasjon er en av kreftene som holder vannet på plass. Når kraften svekkes beveger havene seg. Havet begynner å flyte vekk fra ekvator og mot polene. Over en milliard kubikk-kilometer vann er i bevegelse. Vannet stiger over kystene i Arktis som et badekar som flyter over. Havnivået stiger. Canada beordrer evakuering.

En saktere rotasjon har en annen farlig konsekvens. Idet havnivå endres skjer det samme også med lufta vi puster inn. Atmosfæren er spredt jevnt utover, og den roterer synkront med jorda. Nå som rotasjonen går saktere følger atmosfæren samme vei som havet og flyter mot polene. Blant de første som rammes er tropiske byer som Mumbai, Singapore og Rio.

Det blir stadig verre å puste. Byer som ligger høyt over havet sliter. På 1500 meter over havet er det nå som å puste på 4500 moh, ikke langt unna grensa for å overleve som ligger på 5000 moh.

Verden er i rask endring og det verste ligger ennå foran oss.

Fire måneder har gått. Vi roterer nå 225 km/t saktere enn tidligere. Hver dag er nesten 28 timer lang. Det innebærer to timer mer med dagslys og to timer mer med nattemørke. Endringene har kastet verden, havene og atmosfæren ut i kaos. I Russland ligger landets oljereserver under vann. De står foran energikrise. I det meste av USA har ikke oversvømmelser og tynn luft tatt liv, man tilpasser seg. Plutselig oppstår et nytt problem. Jordskjelv der det aldri har vært jordskjelv tidligere.

Jorda har tre lag, en flytende kjerne, en mantel og en hard ytre skorpe. De roterer sammen. Når rotasjon svekkes roterer de i ulik hastighet og vi får friksjon. Jorda rives i stykker fra innsiden. Man ser seismisk aktivitet man ikke har sett før. Dype sprekker i havbunn slipper ut i varme, død fisk flyter til overflaten. Vulkansk aktivitet i nye områder stenger veier.

Geologiske katastrofer er en konsekvens, verdenshavene er like ille. Mindre sentrifugalkraft gjør at havene forskyves og fortsetter mot polene. Nå er det 13 000 meter dypt ved Arktis. Grunnere områder som den Engelske kanal tørker ut. For første gang i historisk tid henger England sammen med Europa, og Irland med England. Nå kan man gå fra London til Paris. Det er ikke bare Europa som rammes. Miamis berømte strender ligger på land når havet trekker mot polene. Cuba og Florida henger sammen. Mexico er en tredel større enn tidligere.

Det er ikke bare vann som flytter seg. Atmosfæren forskyves mot klodens øverste og nederste poler – bare her kan mennesker puste. New York, London, Toronto – alle er trygge. Mexico City og andre storbyområder i sør er i fare – lufta er for tynn til å puste i. i USA kalles Denver the mile high city. Det føles som den ligger femtusen moh – lufttrykk som halvveis opp til toppen av Mount Everest.

Vann strømmer inn fra nord og lufta tynnes ut fra sør. Noen få beboelige lommer er midt i Nord-Amerika. Unge og gamle lider allerede under livstruende effekter. Snart vil lufta være livsfarlig for alle i Denver. Regjeringen sier at opptil 25 millioner mennesker i sørvest må evakueres. Saktere jordrotasjon skaper dødelig friksjon, vulkaner og jordskjelv har ødelagt veier og jernbaner. De største hovedveiene er stengt. De som reiser med bil advares om at ingen veier er sikre. De som må reise kan ikke regne med hjelp fra myndighetene.

Asias grunne kyst er ikke lenger kyst. På fire måneder er Hongkong og andre store havnebyer lagt øde. Skipsfart har stoppet opp i hele verden. Nye farer oppstår. Død som følge av solstråling. Et usynlig felt, magnetosfæren beskytter vanligvis jorda og holdes vedlike gjennom rotasjon. Når rotasjon minsker svekkes det magnetiske feltet og vårt beskyttende skjold svekkes. Sola blir dødelig. Folk som er ute må dekke seg helt til og begrense seg til et kvarter. Solkrem beskytter ikke mot strålene.

Det har gått litt over et år og jorda går 340 km pr time saktere enn før. Planeten fortsetter å forandre seg. Verdenshavene flytter seg fremdeles. For et år siden kunne man gå fra England til Frankrike – det blir ikke mulig igjen. Først forsvant vannet fra de grunne områdene, når polhavene bygger seg opp blir Storbritannia og mye av Europa svelget av et nytt hav. London er borte, det samme gjelder Moskva og Berlin. Historiske byer ligger nå på havets bunn.

I Nord-Amerika begynner de som klarte reisen å ankomme Kansas. De vil etablere en flyktningleir på det de mener er USAs tryggeste område. Men en enorm kamp venter. Ingen mat blir levert i denne verden av oppløsning. Veiene er nærmest uframkommelige. Det de spiser må de dyrke her. Det er en katastrofe på et nivå vi aldri har sett før. De som kom hit må klare seg selv. De blir en kamp og dette er de heldige.

2,5 år og nå spinner jorda bare 320 km/time. Hele land ligger under vann, i andre land er lufta for tynn til å puste. Overlevende må takle enda en konsekvens. Folk sliter med å få nok søvn. Hver dag er nå mer enn 2,5 ganger så lang, det samme gjelder nettene. Mennesker er ikke skapt til å sove med mer enn seksti timer dagslys.

Mennesker som bor i byer som ikke er oversvømt og hvor lufta ikke er for tynn lider av søvnmangel. Uklart syn og manglende muskelkontroll. Astronauter, ubåtmannskaper og polfarer har opplevd det. Hjernene blir utslitt. Vår verden er for underlig til å fattes.

Den avtagende jordrotasjon har negativ effekt på dyr også. Vandringer utløses av dagens lengde. Nå blir dagene lengre, ikke kortere. Trekkfugler dør fordi de ikke flyr sørover. Andre arter lider samme skjebne. Som villrein, monarksommerfugler, sebraer – alle er dømt til å dø ut på en sakte roterende jord. Idet havene flytter seg mot polene dannes et nytt kontinent nær ekvator. Noen er fast bestemt på å reise dit. De ønsker å begynne på nytt på det som en gang var havbunn. Det gir mer håp om å overleve der enn å bli værende i en storby. En desperat beslutning, men på en planet i endring er det få valg. Planeten har blitt fullstendig forandret og det verste er fortsatt foran oss.

Fire år har gått, vi roterer i litt over 60 km pr time. Sola holder seg på himmelen i 13 dager om gangen etterfulgt av like lange netter. De fire årstidene er borte. Klima defineres nå av lyst og varmt eller mørkt og kaldt. Under de lange nettene kan temperaturen falle til minus 55 grader. Mennesket sliter med å tilpasse seg. De flest dyrearter klarer ikke det. Selv om de overlever oversvømmelser og tynn luft bukker de nå under. Dyr som går i hi har det bedre. De er vant til å gå lenge uten mat. Men framtiden er usikker, enten oversvømt eller uten luft.

Planter bukker også under. Viktige avlinger som mais og hvete trenger mye sollys for å vokse. Regnskogene fryser og kommer seg aldri igjen. Bare skogene i Canada og nord i USA er hardføre nok til å overleve kulde og mørke, men de ligger nå under vann. Nord-Amerikas byer slukes idet Atlanterhavet og Stillehavet møtes. Toronto, Halifax, Boston – alle er borte. Flere millioner mennesker i USA og Canada er døde. New York slukes også opp av det nye havet, men vannet er bare 100 m dypt. Skyskrapere ligger bare delvis under vann. Chicago slukes opp av havet. De som ble igjen her flykter nå i panikk i det havvann oversvømmer t-baner og byens kloakksystem. Snart ligger hele byen under vann.

I en verden der de store verdenshavene flytter seg er det få trygge plasser. Dødelig tynn luft har gjort nesten hele Afrika, Australia og Sør-Amerika ubeboelige. Nær ekvator er det som å oppholde seg på titusen meter over havet.

Enorme byer ligger øde, men et kontinent stiger opp der det en gang var hav. Noen få steder på mega-kontinentet er lufta til å pustes inn. Et skip med unge oppdagere reiser vestover for å etablere en ny koloni, men reisen er farlig. GPS fungerer ikke, sjøkart er ubrukelige.

I denne tøffe verden blir været stadig mer uforutsigbart. Jordrotasjonen skaper vinder som går østover på nordkloden og vest på sørkloden – den kalles for Coreolis-effekten. Etter hvert som rotasjonen går saktere blir vindene ustabile. Nye høytrykksområder dannes og raser over planeten, havstormene er mange og ville. De kan vare i flere uker av gangen. Været over hele kloden forandrer seg. Tretten dager med mørke sender bølger av kulde rundt jorda. Steder som Miami er ikke forberedt på slikt vintervær, mange hus er uten oppvarming i byer som sliter fra før. Liv over hele planeten vil bli enda mye tøffere.

768 timer er hver dag etter 4,5 år med avtagende rotasjon. Nå er rotasjonen nesten ikke merkbar. Sola holder seg på himmelen i 16 dager om gangen. To nye hav har dannet seg – det nordlige og det sørlige. Havet er 16 km dypt. Nybyggere dyrker mat for å overleve, nye hav er det beste kildene for mat. Kontinenter som ble oversvømt gjør havet næringsrikt – mye mat for fisk. Arter fra varmere farvann døde, mange arter fra kaldere farvann har overlevd; tunfisk, makrell, torsk. Menn og kvinner som tidligere dyrket jorda er nå fiskere. I den lange kalde natten jobber frivillige i team og fanger fisk fra det iskalde havet og tar dem med til bosetningene. Temperaturen er slik at kroppen bare tåler det i noen få minutter. Isfiske gir ikke nok mat til et stigende antall flyktninger. Tiden er i ferd med å løpe ut. Når jordrotasjonen blir saktere slutter endelig snøen å falle. Coreolis-effekten styrer været og den er borte. Redusert rotasjon skaper stabilt klima, men det er store temperaturforskjeller mellom varme dager og kalde netter og det stabile været innebærer mindre nedbør.

Regn faller oftest langt ute på havet uten at vind blåser det mot land. Det som tidvis faller må lagres til lange tørkeperioder. Situasjonen er desperat. Nær Hawaii har havforskerne strandet på mega-kontinentet. De saumfarer havbunnen for alt som kan hjelpe dem å overleve. Det å leve så langt ute på det som en gang var hav er risikofylt. Lykkes de, får de klodens største stykke beboelige land.

De som valgte å holde seg i byer må slite hardt. Det er lite å spise. Strømmen er upålitelig. Rent vann er vanskelig å finne. Det kommer ikke matleveranser via land eller sjø. Det teknologiske samfunnets gleder er borte. Når ressursene er uttømt vil ikke miami ha noe igjen å leve av. Tiden løper ut. Enden er i sikte, noen overlevende bestemmer seg for å dra. De må finne et sted som ikke ligger i innlandet. For å overleve i denne verden må vi oppholde oss nær vann. Havet er en av de siste kildene til dyreprotein på planeten.

Vindkraft generer strøm, havbunn tørker, og landbruk er snart mulig langs kysten av det nordlige havet. Men når mørket faller på presses menneskene til det ytterste. Mer enn 16 dager med kulde på det åpne mega-kontinentet. Når kloden slutter helt å rotere vil flere forandringer ramme oss.

Fem år etter stopper det helt opp. Havene, atmosfæren og klima stabiliserer seg. Et mega-kontinent omgir planeten rundt ekvator. To enorme hav fra ekvator mot polene. Mer enn halvparten av de nye kontinent er ubeboelig. Jorda roterer ikke, men den går fremdeles i bane rundt sola. Heretter blir det lys halve året, og mørke den andre halvåret. Det gamle konseptet med dag og natt er borte. Nå er det årlig mønster. Seks måneder med soloppgang og dag, seks måneder med solnedgang og natt.

Sola er som en brennende spotlight mot jorda. Under de lyset stiger temperaturen til 55 grader. Alt i dens vei får juling av kraftige solvinder. I utkanten av området med sollys er virkningen ikke så dødelig, men det kan regne måned i strekk. Regnet gir nok vann til resten av året. Andre er ikke like heldige. De som bor i Kansas ligger flere tusen km nord for solas hete vei. De oppdager at det aldri vil regne mer her igjen. De kan ikke avsalte havvann, strømforsyningen har kollapset – de har ikke nok energi. Verden har nå et eneste værmønster styrt av sola, ingen vind, høytrykk eller lavtrykk. Med de lange mørke nettene kommer det siste slaget. Temperaturen om natta er minus 55 grader, neste tjue grader kaldere enn en arktisk vinter. De nye polhavene fryser. På en stille planet er de som bor i Kansas dødsdømt. Kolonien midt i Stillehavet kan fiske uten å måtte bryte opp isen. Et år går, mer enn seks og en halv milliarder mennesker er døde. Noen få overlevende finner fram til en plass der man kan puste i lufta og overleve klimaet. Syklusen av mørke og lys, kulde og hete, vått og tørt gjentar seg resten av planetens dager.

En plutselig reduksjon av jordrotasjon skaper en ny framtid. Dette vil ikke skje i virkeligheten, men likevel viser tanke-eksperimentet den skjøre balansen som holder planeten i live.

02.04.11 at 22:20 1 kommentar

21st Century Knowledge and Skills in Educator Preparation (del 1)

The American Association of Colleges for Teacher Education (AACTE) og Partnership for 21st Century Skills kom med rapporten» 21st Century Knowledge and Skills in Educator Preparation» i september 2010. Rapporten er stor så jeg har delt opp innholdet – og her er del 1 av det som står i rapporten, jeg planlegger å komme med mer de nærmeste dagene. Selv om rapporten er basert på amerikanske forhold synes jeg det er gode tanker som kan overføres til norske forhold.

De mener det er viktig at studenter på lærerutdanningene blir utstyrt med kunnskaper om hvilke kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige i det 21. århundre og ikke minst hvordan de kan (skal) integrere dem i sin klasseromsundervisning. Det handler ikke om man skal ha akademisk undervisning eller undervise i ferdigheter og kunnskaper i det 21. århundre – det handler om å slå disse sammen slik at skoleelever kan møte kravene fra en global økonomi, engasjere seg som gode samfunnsborgere og delta aktivt på lik linje med alle andre.

«To keep America competitive, and to make the American dream of equal educational opportunity a reality, we need to recruit, reward, train, learn from, and honor a new generation of talented teachers. But the bar must be raised for successful teacher preparation programs because we ask much more of teachers today than even a decade ago. Today teachers are asked to achieve significant academic growth for all students at the same time that they instruct students with ever-more diverse needs. Teaching has never been more difficult, it has never been more important and the desperate need for more student success has never been so urgent. Are we adequately preparing future teachers to win this critical battle?»
– U.S. Secretary Arne Duncan, 2009

Det er en spennende og utfordrende tid for lærerutdanningene. Hele måten å lære bort på endres. Det er tre signifikante forhold som gjør at utdanningssystemet står overfor dramatiske endringer:

  • USA har det siste tiåret fokusert på å redusere gapet mellom svake og sterke elever, og mellom de fattige og de som er best stilt økonomisk. Minst like viktig er det store gapet mellom amerikanske elever (også de som gjør det aller best) og de som de konkurrerer med globalt. Amerikanske elever har f.eks scoret lavt i PISA-undersøkelsen og dette gir økonomiske utslag. Land som gjør det godt i PISA-undersøkelsen – som bl.a måler 21.århundrets ferdigheter som kritisk tenking og problemløsning – har større økning i brutto nasjonalprodukt enn land som har elever som ikke scorer godt (undersøkelse gjort av Stanford University). Det har vist seg at fokuset på å minske de nasjonale ulikhetene har medført at man har hatt mindre fokus på de globale ulikhetene.
  • Det er fundamentale endringer i økonomi og arbeidsliv – og ny forretningsdrift har endret både arbeidsplasser og måten man jobber på. Fra å være produksjonsbasert har vi nå fått en økonomi som drives av informasjon, kunnskap, innovasjon og kreativitet. Mer enn 80% av jobbene er innenfor servicesektoren. I den nye globale økonomien har bedrifter endret hvordan de er organisert og hvordan de gjør forretninger. Teknologi har støttet disse endringene, som bl.a omfatter flatere struktur, desentraliserte avgjørelser, informasjonsdeling, (kryssfunksjonelle) team, fleksible arbeidstidsordninger med mer.
  • De fundamentale endringene skaper behov for nye og andre ferdigheter. I dag må man mer enn noensinne kunne håndtere kreative oppgaver som ikke er rutinestyrt for å få suksess. Man må kunne arbeide selvstendig, ha kreativitet, evne til å tenke kritisk og være innovativ – dette er ikke nytt, men det som er nytt er at man ikke bare verdsetter slike ferdigheter…det er faktisk forventet at man skal kunne tenke kritisk, løse problemer, kommunisere, samarbeide, finne god informasjon raskt og bruke teknologi effektivt. Det er dagens ferdigheter for å overleve – ikke bare for å få karriere, men også for personlig livskvalitet og for å kunne delta i samfunnet på linje med alle andre.

Hvilke følger har dette for dagens lærere? Hvilken rolle skal lærerutdanningene ha i forhold til endringer? Nå har vi muligheten til å skape en visjon, en som bruker det beste av det som har fungert tidligere kombinert med hva vi vet lærere trenger nå og i framtiden for å forberede alle elever på den framtiden de fortjener.

I tillegg til akademiske ferdigheter er det noen andre ferdigheter som er viktige fordi de kan skape forståelse for det akademiske fagstoffet på et høyere nivå. Slike ferdigheter er (bl.a):

  • Forstå globale tema, andre nasjoner og andre kulturer
  • Forstå hvordan man tar økonomiske avgjørelser, forstå rollen økonomien har i samfunnet
  • Forstå hvordan man deltar effektivt i samfunnslivet som privatperson, retter og plikter man har
  • Forstå, finne og tolke generell helseinformasjon og helsetjenester, forstå hvordan man kan forhindre fysiske og mentale helseskader
  • Vise kunnskap og forståelse for miljø og hvilke forhold som har innflytelse, ta individuelt og kollektivt ansvar i forhold til miljømessige utfordringer

I tillegg er det ferdigheter som vi vanligvis forbinder med 21. århundre:

  • Kritisk tenking og problemløsing; effektivt analysere og evaluere bevis, argumenter, tro – løse ulike typer (ukjente) problemer både på konvensjonelle og innovative måter
  • Kommunikasjon; kunne artikulere tanker og ideer både verbalt og skriftlig i ulike sjangre og i ulike sammenhenger
  • Samarbeid; vise evne til å arbeide effektivt og med respekt for andre i ulike grupper
  • Kreativitet og innovasjon; bruke mange ulike teknikker for å skape nye og bærekraftige ideer
  • Finne og evaluere informasjon kritisk, håndtere informasjonsstrøm fra et bredt utvalg av kilder
  • Forstå hvordan og hvorfor budskap i ulike medier er laget, og selv kunne bruke passende digitale verktøy for å produsere selv
  • Bruke teknologi som et verktøy for å søke etter, organisere, evaluere og kommunisere informasjon

Dagens arbeidsliv krever mer enn kunnskap og tankeevne. Man må utvikle ferdigheter for både personlig liv og arbeidsliv;

  • Fleksibilitet og tilpassingsevne
  • Utøve selvdisiplin og vise initiativ
  • Sosiale og tverrkulturelle ferdigheter
  • Produktivitet og nøyaktighet
  • Lederskap og ansvarsfølelse 

17.10.10 at 23:57 2 kommentarer

Kritisk tenking – introduksjon

Tidligere har jeg skrevet om sokratiske spørsmål – å drive kritisk tenking gjennom å stille spørsmål, om svar kan bli undervist i separat fra det å stille spørsmål. Vi er enige om at kritisk tenking er viktig, det handler om å gi forutsetninger for å være gode og fullverdige medlemmer av (det globale) samfunnet. Informasjonsmengden er enorm; vi må kunne filtrere og evaluere den med hensyn til relevans og nøyaktighet. Samtidig har vi mange globale utfordringer og morgendagens samfunnsborgere er nødt til å tenke både kritisk og kreativt. Men hva er egentlig kritisk tenking? I Microsoft sin folder om temaet fant jeg noen stikkord:  

  • Gjenkjenne problemer
  • Finne måter å møte problemene
  • Samle og organisere relevant informasjon
  • Gjenkjenne antakelser og verdier
  • Forstå og bruke språk med nøyaktighet og klarhet
  • Tolke data
  • Verdsette bevis og evaluere utsagn
  • Gjenkjenne logiske forbindelser mellom utsagn
  • Trekke konklusjoner og generaliseringer
  • Teste konklusjonene og generaliseringene

Å utvikle en vane med å stille spørsmål er grunnleggende for kritisk tenking og å vite hva som er de rette spørsmålene er nøkkelen. Vi må akseptere utfordringer og begrensninger i måten vi tenker på i dag og vi må trene på å drive kritisk tenking.

Still spørsmål til deg selv om hva du har tenkt på og om du har funnet noen svar, hva kunne du gjort annerledes enn det jeg har gjort hvis jeg kunne leve dagen på nytt – det handler om å lære av sine erfaringer og om mulig ta bedre valg neste gang situasjonen oppstår. Velg ut et problem som du kan jobbe med i ledige stunder og prøv å bryt problemet ned i sine enkeltelementer – prøv å forme problemet om til et spørsmål du skal ha svar på. Er problemet komplekst så bryt det ned i mindre deler. Å kunne forme spørsmål gjør at man kan finne svar – vet man ikke hva spørsmålet er vil man ha problemer med å finne løsningen. Det minner litt om den med historien om han som kjøpte en drill – ikke fordi han trengte en drill, han trengte et hull.

Det finnes noen universelle intellektuelle standarder; presisjon, klarhet, nøyaktighet, relevans, dybde, bredde, logikk og signifikans – disse bør du forsøke å bli bedre på. Øv deg f.eks på å være tydelig og presis; når er du utydelig i din kommunikasjon og når er andre diffuse? Gi klarhet gjennom å uttrykke det du sier eksplisitt og presist, bruk også andre ord for å forklare, gi eksempler på hva du mener ut fra erfaringer du har og bruk gjerne analogier/metaforer/bilder/diagrammer for å understreke og forklare. Når andre uttrykker noe kan du spørre tilbake for å være sikker på at du har forstått rett. Misforståelser er en vanlig grunn til konflikt – mellom sender og mottaker inntreffer forstyrrelser som gjør at man får en annen mening ut av det som egentlig er sagt og ment.

Vær bevisst på hvordan du oppfører deg i gitte situasjoner; hvordan var/er situasjonen og hva var din reaksjon (vær eksakt). Prøv å analysere hva som egentlig skjedde og hva lærte du av det? Et eksempel; du blir spurt av en overordnet «hvordan går det med x oppgave» og du kan velge å enten tolke det som om man er oppriktig interessert eller at man overvåker og passer på (og kanskje til og med prøver å finne noe som de kan kritisere) – og svaret ditt vil avhenge av hvordan du oppfatter spørsmålet.

Hvordan kan du utvikle dine egne egenskaper – sett mål som du skal oppnå. Hvordan er din karakter i forhold til intellekt, empati, mot, beskjedenhet osv. Observer om du tenker egosentrisk; irriterte jeg meg over småting eller sa jeg noe som var irrasjonelt for å få ting på min måte. Prøvde jeg å pådytte andre mine meninger. Når du identifiserer egosentrisk tenking kan du gjennom (systematisk) egenrefleksjon prøve å erstatte den med mer rasjonelle tanker.

Hvordan ser du ting? Situasjoner er gjerne gitt en form for mening, og den avgjør ikke bare hva vi føler, men også hvordan vi handler og hvilke følger det har for oss. Skift synsvinkel og se om det er andre måter å angripe problemet på – det gir nye muligheter.

Dette må også brukes i forbindelse med skole; å lære seg kritisk tenking og refleksjon i forhold til den informasjonen man finner på nettet – og jeg kommer tilbake til tema i et senere blogginnlegg.

13.09.10 at 23:09 Legg igjen en kommentar

Noen tanker om organisasjonstenking generelt og noe om skole..

Noen tanker slår meg i mens jeg skriver på teksten rundt organisasjonstenking, og dette om det er sammenfallende interesser eller konflikt mellom bedriftens mål og individets personlige ønsker og behov. Blogginnlegget er litt usammenhengende, men er noen tanker jeg har tenkt til å sy inn i teksten på en eller annen måte – og så var jeg nødt til å ta med litt om skole opp mot det også (selv om jeg frykter at mange lærere vil være uenige i det jeg skriver rundt dette).

Det som er sikkert er at vi har en generasjon – populært kalt generasjon Y eller generation Me som har et annet syn på arbeidslivet enn vi har hatt tidligere, og det arter seg i form av at man f.eks bytter arbeidsplass oftere og er mer opptatt av personlig frihet, gode betingelser og ikke minst fritid. Fritid er kostbart og det er en gode, samtidig utviskes grensene mellom arbeidsliv og fritid med den friheten som begynner å gjøre seg gjeldende i arbeidslivet (mye en følge av teknologi, vi er mindre avhengig av sted og tid) – og det jeg ser er at dette oppfattes ulikt i min omgangskrets avhengig av hva slags arbeid man har. Kanskje det var lettere i tidligere tider; man kom på jobb og så gikk man hjem og de to tingene var helt adskilt. Det er derfor en utfordring i å balansere disse tingene mot hverandre – og det er ikke alltid like lett.

Mange av de som har vært i arbeidslivet i mange år ser ikke hvordan og hvorfor noen av oss kan finne på å f.eks delta i sosiale medier på fritiden der tema ofte er arbeidsrelatert – når de går fra jobb er de ferdig for dagen. Og ja, det er også en frihet – slippe å ta med seg i hodet tanker som det nærmest er litt lim på, tanker som ikke helt slipper taket. For noen av disse er det opplagt hvorfor det er slik, de har ikke en type arbeid som gjør at det er naturlig eller de har ikke behov for noen videreutvikling i forhold til arbeidet sitt – andre bruker av sin fritid ut fra interesse, engasjement og nysgjerrighet. Jeg leker f.eks mye med ulik programvare uten at jeg oppfatter det som jobb, det er mer en hobby – andre ser PC’en er oppe og tenker jobb med en gang. Her er vi ulike og det er viktig at vi faktisk respekterer at vi er det også – samtidig må jeg understreke at egen fritid er noe man skal verdsette høyt…det er mye du ikke får kjøpt for penger.

Hvis man ikke skal gå så ekstremt ut som i avsnittet over kan man bare se på en sak som fleksitid. Dette er for mange et gode å ha på jobb – man har litt kontroll selv over når man kan komme (så lenge man er der i kjernetiden) og kan tilpasse hverdagen mer. Mange skal hente/levere i barnehage og da kan det være godt at du ikke trenger å være på jobb kl 08.00 presis eller at du ikke kan reise før kl. 16.00. Typisk eksempel på at individets ønsker og behov kan bli ivaretatt, men er det bare for å være hyggelig at bedriften har et slikt tilbud? Nei, sannsynligvis ikke. Det er nok en kombinasjon av flere faktorer; det kan handle om rekruttering (her har vi gode vilkår) for å få de man vil ha tak i, det har med arbeidets art å gjøre (ikke alle steder man kan ha det slik, tenk deg f.eks et sykehus – da ville det være vanskelig hvis man ikke visste når folk kom og gikk), det har blitt framforhandlet i overenskomster (kanskje på bekostning av noe annet?). Ikke alle bedrifter ser så kynisk på det som jeg gjør – det kan være at man anser dette for å være et godt miljøtiltak og i tråd med bedriftens personalpolitikk at man innfører denne type ordninger. På den andre siden (hvis jeg skal være litt djevelens advokat) kan man også se på fleksitid som en utarming av normalarbeidsdagen. Tidligere ville du få overtid hvis du arbeidet lenger en dag – og du ville derfor fått en høyere lønn i den perioden. Med fleksitid møter man ofte at «nei, dette er fleksitid» – og selv om man kan få lønn eller mer vanlig avspasere dette på et annet tidspunkt er resultatet at du ikke får høyere lønn for det som er ekstra og du må gjerne avspasere på en tid som passer bedriften….det blir derfor en måte å få en fleksibel arbeidsstyrke også for bedriften uten at det i alle tilfeller er slik at arbeidstakeren oppfatter det som en ulempe (jeg er forøvrig tilhenger av fleksitid så det er sagt).

Jeg bruker sosiale medier på min fritid og oppfatter det ikke som jobb selv om jeg skjønner at andre kan oppfatte det slik. Det har noe med hva slags ståsted og interesser man har. De som ikke skjønner det er ikke selv deltakere og har heller ikke interesse av å være deltakere. Det er derfor akkurat som alle andre ting, man stiller seg litt uforstående til det som oppfattes som uinteressant for en selv. For meg er det helt opplagt å søke informasjon – jeg leser mye f.eks mye bøker ellers (og da oppfattes det ikke som jobb merkelig nok), og det er sannsynligvis også derfor jeg tar noen fag jevnlig…jeg gjør det fordi jeg har lyst og ikke må (derfor et godt utgangspunkt), jeg synes det er interessant og det stimulerer hjernen – men det er jo heller ikke alle fag som vil være naturlig for å meg å ta, ikke alt som ville være interessant (f.eks vil et fag som Fiskestell i ferskvann være helt uaktuelt for meg, kanskje mer aktuelt for den eldste håpefulle…).

Å studere er som jeg har sagt før moro, og det å få en videreutvikling og kompetanseheving er også et slikt gode som mange unge i dag synes er naturlig at de skal få i jobb. De kjeder seg lettere når ting blir rutine, og det er også en utfordring for arbeidsgiver. Samtidig er det også et behov hos bedriftene å videreutvikle seg og holde tritt med utviklingen – så heller ikke dette er nødvendigvis en konflikt mellom organisasjonens mål og den enkeltes behov. Samtidig er det – som jeg er inne på over – ikke alle som ønsker å få mer kurs og jobbe med nye ting, og disse skal også ivaretas. Enkelte ganger er det nødvendig at man oppdaterer seg faglig – og for disse setter da frykten inn, frykten for det nye og ukjente, frykten for ikke å mestre. Jeg har lurt litt på hvorfor det er slik – er det medfødt eller er det tillært (eller kanskje vi skal si erfart)?

Jeg synes det stort sett er moro å lære noe nytt – i alle fall hvis jeg tenker slik rent akademisk. Et par ting har jeg ikke lyst til å lære; f.eks å strikke – jeg kan det i teorien og ikke i praksis. En annen slik ting er å kjøre på vinterføre – alle andre sier at øvelse gjør mester, og det er nok sant uten at jeg har veldig lyst til å kjøre mye på glattisen likevel (så jeg håper det snart er vår for  si det slik). Kanskje det er slik at de som ikke vil lære nye ting ellers (f.eks hvis vi tenker oss lærere som ikke vil bruke IKT) – er det slik for dem som for meg når det gjelder bilkjøring og strikking?

Som en alternativ tese har jeg det med at mange har dårlig erfaring med det å lære (nå tenker jeg meg ikke lenger lærergruppa så det er sagt, regner med at de har hatt en positiv erfaring med skole og så har blitt lærere…uten at jeg vet om dette er korrekt for alle) og jeg tenker at man har tenkt at når man er ferdig med skolen så er man ferdig med skolen. Tesen i seg selv tror jeg kanskje ikke er helt dum, jeg kjenner flere som var glad de var ferdig med skolen og de har derfor ikke tenkt til å studere ytterligere (selv om jeg forteller at jeg synes det er moro). Det er slik at de gruer seg hvis de må på kurs, og jeg synes de er synd de har et slikt utgangspunkt. De har på en måte mistet lysten til å lære, og mye av dette skyldes dårlig erfaring med dette fra tidligere (se også blogginnlegget En positiv holdning og økt selvfølelse). Jeg blir derfor litt skremt over at enkelte lærere vil tviholde på en slags tenking som er lik tankegang rundt organisasjoner i tiden rundt den industrielle revolusjon, det handler om å kontrollere, begrense og måle resultater i strengt oppbygde hierarkier – samtidig som arbeidslivet i dag tenker i retning av åpenhet, personlig frihet og selvledelse. Arbeidslivet tenker i denne retningen for å få mer effektive organisasjoner, og da må det tenkes slik i skolen også.

Som en avslutning et lite hint til de som rekrutterer til høyere utdanning; min eldste var på en lærerutdanning for å få informasjon om studiet og kom hjem og sa at det var helt uaktuelt for henne å starte en slik utdanning. Jeg spurte om det kanskje var fordi hun faktisk i lang tid har vært helt klar på det hun vil studere (hun vil ta marin biologi) og at informasjonsmøtet derfor ble oppfattet som «kjedelig». Hun svarte med at de som fortalte kun fortalte om hva slags studier det var og hvordan man kunne sette sammen fag – ikke noe om gleden ved å utdanne seg til og praktisere som lærer, det var ren praktisk informasjon om studiestrukturen. Hvor ble det av de som skulle motivere og snakke varmt om yrket?  I tillegg hadde de sagt at det var godt miljø i klassen og det er jo bra, problemet var at de faktisk hadde sagt  «det er akkurat som å gå på videregående» – og da sa hun «og det har jeg jo ikke lyst til at det skal være, jeg har lyst til at det skal være noe nytt». Noe til ettertanke?

24.02.10 at 13:01 Legg igjen en kommentar

Oppdatering IKT-ferdigheter man bør kunne..

Jeg jobber videre med punktene mine om IKT-ferdigheter om dagen og fyller ut i wiki’en etter beste evne (utfordrer andre til å bidra) ….men når det er sagt så må jeg si at det ikke alltid er helt enkelt å få på trykk det man gjerne vil formidle – og i alle fall ikke når man skal forklare noe velkjent for noen som synes det er ukjent, ja kanskje t.o.m skremmende.

Vi har så lett for å bruke våre begreper for å beskrive ting – f.eks synes jeg at når noen sier «kan du ikke zippe fila og sende den over» så skjønner jeg med en gang hva det er snakk om..men hva med de som ikke har en anelse om hva vi snakker om – som nesten synes det høres litt StarTrek-aktig ut. Da skal man forklare med kjente begrep skal man nå fram; ikke bare for at de skal forstå prinsippet, men også fordi jeg gjerne vil de skal forstå nytten (bruker gjerne forklaringen som jeg også har satt i innlegget om zipping; når du skal frakte med deg en luftmadrass tar du gjerne ut lufta slik at den blir mer håndterlig) . Prinsippet jeg har forsøkt å lage meg når jeg skriver er omtrent slik;

  • hva er X
  • hvorfor skal jeg bruke X (hva bruker man det til og hva slags nytteffekt har vi av det)
  • hvordan bruker jeg X (inn med teskje-metoden)
  • hvordan kan jeg bruke X i skolen (tips og inspirasjon)

– i et håp om at det da kan bli litt matnyttig.

I forhold til å bruke sosiale medier tror jeg det er som vi sier til ungene; du må smake maten før du kan si at du ikke liker den – det kan jo faktisk være at du synes det er godt. Sosiale medier må prøves på samme måte  (dette understreker jeg fordi man må prøve det i hendene selv og ikke bare høre noen som forteller eller se noen andre som viser) – noen fungerer kanskje bra for deg, andre ikke – men prøver du ikke finner du i alle fall ingen (for å fortsette analogien over; det er ikke nødvendig å bare bestille pølse og pommes frites når man bestiller mat ute – tenk på all den gode maten man går glipp av).

27.10.09 at 16:23 Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 516,283 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 322 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 322 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry