Jeg har tidligere skrevet om at vi har forskjellig intelligens og at vi lærer på ulike måter – f.eks noen gjennom tekst og andre gjennom visualiseringer og at man derfor er nødt til å tenke i retning av å ha ulike læringsstrategier hvis den enkelte elev skal ha best mulig forutsetning for å tilegne seg kunnskap. Organisasjonskultur i skolen har jeg også skrevet en del om sett opp mot innføringen av IKT – og som en oppfølging av dette fant jeg i dag en interessant artikkel hos «The end in mind» med overskriften Tenking, lek og læring – og her et raskt oversatt sammendrag:
Utdanning slik vi kjenner den handler nesten utelukkende om Homo sapiens (kunnskapsmennesket) hvor man ønsker å gi informasjon og fakta. På noen områder har dette utviklet seg videre til Homo faber (det arbeidende menneske, mennesket som lager ny kunnskap og som kontrollerer omgivelsene gjennom bruk av verktøy). Det man nesten helt har glemt er Homo ludens (det lekende mennesket, tenkere, innovatører).
Når vi leker og tenker prøver vi å finne ut hvordan ting virker, hvorfor de virker og hvilke regler de er underlagt – og om vi kan endre betingelsene (omgivelsene) slik at de gjør noe annet enn de opprinnelig var tenkt til/for. Slik kunnskap og læring gjør det mulig å komme fra læring til kunnskap, fra læring til det å være og til å bli – men samtidig krever det innsats, fulgt av det å mislykkes, så må man redefinere og gjennom inkrementelle prosesser finne nye måter å løse ting på før man lykkes.
Hvordan skal man få innført denne type læring i skolen?
Det ene er at man må ha en balanse mellom Homo sapiens, Homo faber og Homo ludens – ulike læringsstrategier, fra informasjon og fakta til utprøving og testing. Det andre er at det krever nok mer institusjonell innovasjon og endring enn rene tekniske framskritt. Vi må tenke nytt når det gjelder hvordan vi organiserer læringsmiljø og læringsstrategier gjennom å bruke autentiske case og bruke teknologien som er tilgjengelig.
Selv om teknologien er viktig og kan gi store forskjeller i forhold til læring er det likevel slik at det er minst like mye en kulturell utfordring (ref det jeg har skrevet om skolens organisasjonskultur tidligere).
Se også NA24 «La barna spille dataspill» (etter et tips fra @ragosd)
Eva 2.0 
Du har unekteleg eit godt poeng i at «Homo Ludens» er sveltefora i skulen. Mange elevar brukar timevis kvar dag på å spele spel, konkurrere på ulike vis, leve seg inn i ulike roller i dataspel, og nyttar ein stor del av tida i ulike sosiale nettverk på å gjennomføre kvissar av ulike typar. Denne læremodusen tek vanlegvis brått slutt i det dei går gjennom skuleporten.
Ein kan lure på kvifor det er slik. Dels har dette med at dataspel og rollespel har låg kulturell status hos dei fleste lærarar, og at lærarar flest har svært lite kunnskap om spel. Tida burde vere moden for å sjå nærare på dataspel som ein av dei mest sentrale formene for multimodale tekster i elevane sin kultur. Ein annan ting er at dei fleste gode dataspel er kommersielle, (m.a.o kostar dei pengar), og at dei dermed er uaktuelle til bruk i skulen. Dernest er det slik tidsavgrensingane dei fleste lærarar lever under. Kor lang har vi tilgjengeleg til å halde på med spel? 2 timar, kanskje 5 om vi tek i?
Eit siste moment: Er det slik at den norske skulen er redd for å oppfordre til konkurranse av «pedagogiske grunnar»? Mykje talar for at elevane ikkje oppfattar konkurranse som noko negativt.
Mi erfaring er tvert imotat elevar flest reagerer på dette med stor entusiasme. Dei 2 mest populære undervisingsopplegga mine det siste halvåret har vore eit rollespel i samfunnslære om global handel (http://www.od.no/Artikler/262.html) og ulike diverse Jeopardy sekvensar laga med Stu’s Quiz Boxes (http://quizboxes.com/). Eg har også med relativ suksess testa ut å lage kvissar med ulike web 2.0 verkty, og , enda betre, fått elvane mine til å lage sine eigne. Eg har kort blogga om dette her: http://didrikblogg.blogspot.com/2009/10/k-viss-og-flashcards.html
Elles er det eit imponerande arbeid du legg ned i serien om IKT-ferdigheiter, Eva! Her finst det tips som definitivt lettar opplæringa i IKT og skulekvardagen til mange av oss i lange tider framover!
Hva med homo ludens digitalis – det lekende digitale mennesket?
Didrik: Fantastisk flott kommentar – og mange ting å tenke på 🙂 Opplegget med rollespill i samfunnslære høres veldig spennende ut – så det må jeg ta en titt på.
JaO: Ja – skal vi ikke innføre det som begrep – foreslår at det går inn som nyord og at det fortjener en egen artikkel på wikipedia. Godt forslag 🙂