Posts tagged ‘Endringsledelse’

Digitale læremidler

Den siste tiden har det handlet mye om digitale læremidler for min del, blant annet foredrag i forrige uke både i Oslo og Trondheim. Det er noe her som forbløffer meg; det virker som om det er nødvendig med opplæring i hvordan man skal ta disse i bruk i undervisningen – noe jeg ikke ser i samme utstrekning for analoge læremidler. Sannsynligvis har det lite med tekniske utfordringer å gjøre, og jeg tenker at det burde være like naturlig å ta i bruk digitale som analoge læremidler – men det ser ikke ut til å holde helt stikk.

Dette har ført til at jeg har lest en god del om digitale læremidler, og jeg synes noen punkter fra en rapport som heter Anvendelse af digitale læremidler – effektmåling – en dansk undersøkelse. I introduksjonen står det at rapporten har som formål å evaluere bruken av digitale læremidler i folkeskolen.

Noe av det første jeg biter meg merke i er differensiering på didaktiske digitale læremidler og ikke-didaktiske digitale læremidler. Et digitalt læremiddel regnes som didaktisk dersom de har en innebygget didaktikk som ivaretar følgende oppgaver i undervisningen:

  • utpeker faglige mål
  • formidler innhold
  • setter rammer for aktiviteter og oppgaver
  • støtter og veileder læreren

Eksempler på didaktiske læremidler er derfor fagportaler, læringsspill og eBøker. Ikke-didaktiske læremidler regnes som nettleksikon, faglige hjemmesider og ulike digitale verktøy – som ikke bare handler om å formidle informasjon, men om å kommunisere og skape informasjon i sosiale fellesskap, å dele kunnskap og tekst/bildebehandling.

Videre deler de inn læremidlene i repeterende, formidlende, stillasbyggende og praksis-stillasbyggende. Det er i hovedsak de to første man fant tatt i bruk i undersøkelsen.

Repeterende er kontekstuavhengige, omhandler formalisert kunnskap og problemer. Det er enkel enten/eller-logikk (sant/usant, riktig/galt). Tilbakemeldinger kommer stort sett gjennom applaus, smilefjes og «feil»-lyd. Det er valgfritt tempo og umiddelbar respons. Typisk er læringsspill og flervalgsoppgaver (lukkede). De inneholder typisk bokstavgjenkjenning, regning, grammatikk, ordforråd og vitenskapelige dogmer.

Formidlende er lærersentrerte, og inneholder generalisert og komprimert kunnskap. Hensikten er formidling, og de er ofte omfangsrike. Det er stort sett formidling gjennom språk. Sammenlignet med repeterende er det i formidlende en større grad av brukerkontroll og frihet. Et slikt læremiddel kan være bygd opp som en hjemmeside med flat hypertekststruktur, for eksempel som en eBok. Læremiddelet behandler kunnskap for et fag, fagområde eller tverrfaglig tema.

Stillasbyggende er konsentrert rundt eleven, og handler om å konstruere kunnskap gjennom problembasert læring De er dialogiske og eksperimentelle og har et avgrenset omfang. Forskjellen til de to øvrige er interaktivitet i form av manipulasjon og strukturert dialog. Eksempler er interaktive dilemmaspill og utforskende spørsmål – og med simuleringer framfor å bruke animasjoner (fremmer interaktiv erfaring med hva som skjer når noe endres).

Praksis-stillasbyggende handler om å støtte opp rundt et praksisfellesskap. Det er derfor kollektiv kunnskapsbygging gjennom prosjektbasert undervisning. Problemstillingene er autentiske og komplekse, og læremiddelet har et avgrenset omfang. Forskjellen fra de øvrige er at interaktiviteten har en sosial karakter som får elevene til å arbeide med problemer i den virkelige verden. Eksempler er storyline-læremidler, epistemiske spill og interaktive plattformer hvor elevene simulerer profesjonelle praksiser (eks politiker, journalist og lignende).

De peker på at digitale læremidler bør karakteriseres av;

  • innlagt nivåinndeling (tekster og oppgaver i forskjellige nivåer, støttefunksjoner som høytlesing og adaptive oppgaver)
  • elementer som minner om spill (nivåer, premier, universer)
  • direkte tilbakemelding til elevene
  • intuitivt og innbydende design – også i oppgaver
  • sammenhengende undervisningsforløp basert på felles mål
  • lett tilgang til kvalitetssikret og faglig relevant oppgavebank, og kunne fordele (digitalt) ulike oppgaver til elevene fra banken
  • «intelligent» vurderingsinformasjon for å hjelpe lærere og elever med hva klassen og den enkelte elev må arbeide mer med
  • mulighet til å lagre produkter og resultater i egen digital Portfolio – selv om man ikke lenger vil abonnere på et læremiddel

I rapporten er det laget en modell som ser på hvilke faktorer som har betydning for potensielle effekter av å ta i bruk digitale læremidler:

Noe av det rapporten slår fast er at pedagogiske effekter påvirkes signifikant av;

  • lærerens erfaring med og kompetanser i forhold til bruk av digitale læremidler
  • om læreren har blitt undervist i bruken av læremiddelet
  • at det er et velfungerende nettverk på skolen
  • at læremiddelet understøtter eller brukes i forbindelse med prosjektbasert undervisning

Når det gjelder å bruke digitale læremidler for å frigjøre tid påvirkes dette av;

  • lærerens erfaring med og kompetanser i forhold til bruk av digitale læremidler
  • om læreren har blitt undervist i bruken av læremiddelet
  • lett tilgang til velfungerende utstyr
  • hvor stor andel av undervisningen læremiddelet anvendes i
  • antall år læreren har undervist (størst effekt for nyutdannede)

Det er noen forutsetninger på skolen for at det å ta i bruk digitale læremidler skal være vellykket og gi effekt. Det pekes spesielt på;

  • Infrastruktur må være i orden, og alle skoler bør ha 1:1 strategi. Det handler også om å sikre for eksempel nok kontakter for lading.
  • Skolekulturen må arbeides med i forhold til å ta i bruk digitale læremidler. Mange steder har man en kultur som tilsier kun analoge læreverk.
  • Opplæring av lærere ved innkjøp av nye digitale læremidler for å realisere potensialet i disse.
  • En strategi for innkjøp av digitale læremidler. Bytter man for ofte tar det lang tid for lærerne å sette seg inn i stadig nye produkter.
  • Bedre muligheter for å dele digitale undervisningsopplegg slik at ikke alle trenger å starte på scratch, men heller bygge videre på hverandres
  • Å ta hånd om elever med utilstrekkelige kunnskaper innenfor IKT (digitale ferdigheter). En mer digitalisert skolehverdag må ikke føre til at disse ekskluderes

Effektene av å ta i bruk digitale læremidler handler om differensiering, motivasjon, autensitet, samarbeidslæring  kvalitative besvarelser om forberedelse og evaluering. Det er også en betydning for tidsforbruk (fra planlegging, via undervisning til etterarbeid som formativ og summativ vurdering, skrive planer osv). Rapporten viser at det var positiv effekt på bruk av digitale læremidler sammenlignet med analoge. Her vil jeg imidlertid minne om at det er læreren som utgjør den største forskjellen – et digitalt læremiddel i seg selv endrer ingen ting.

De største barrierene handler om manglende fagdidaktisk kompetanse for å bruke digitale læremiddel i undervisningen, adgang til digitale læremidler med tilstrekkelig kvalitet, manglende digitale ferdigheter (redskapskompetanse), ikke overblikk over hva som finnes av digitale læremidler og tekniske utfordringer (nettverk, enheter). Noe av utfordringene er basert på økonomi – at man ikke har råd til investeringer i infrastruktur, nettverk, enheter, læremidler eller kompetanseheving. Kulturen på skolen kan også skape motstand mot å bruke digitale læremidler.

Jeg registrer gjennom mine besøk i skoler rundt omkring at det jeg tror er største utfordring handler om pedagogisk bruk – og der skiller ikke det analoge og digitale seg fra hverandre. Med pedagogisk bruk tenker jeg her i forhold til dybdelæring og 21. århundrets ferdigheter. Det krever energi å endre sin praksis, og spørsmålet er hva som må til for å få det til på skolene. Riktignok er det mange etter hvert som har dette fokuset, men fortsatt er det en lang vei å gå. Jeg tror en revidering av K06 vil ta inn flere av disse elementene, men man må også måles på disse områdene før vi ser endring – og så må vi heller ikke glemme at dette fokuset først og fremst handler om å gi elevene bedre muligheter i sin framtid.

 

 

07.03.17 at 01:03 Legg igjen en kommentar

Undervisning og læringsmuligheter – og om fag-fordypning-forståelse

Jeg har lest meg gjennom Stortingsmelding 28 Fag-Fordypning-Forståelse – en fornyelse av Kunnskapsløftet, i tillegg til en del andre rapporter knyttet til tema. I presentasjonen har jeg tatt ut noen punkter som jeg syntes var viktige, og jeg synes ikke denne stortingsmeldingen er så dum. Noen har ment at den omhandler digitale ferdigheter i liten grad, men jeg synes faktisk at den har flere punkter hvor den peker på styrking av disse ferdighetene. Det som blir spennende er jo selvfølgelig hvordan den ser ut i praksis – men det som gleder meg er at den ligner veldig på tanken bak det jeg skrev om min skolereform for en god stund tilbake. Den skrev jeg i oktober 2014;  En ny skolereform. (føler meg litt ovenpå nå og har lyst til å si «velkommen etter» til departementet)

Slik jeg tolker innholdet kan det se ut som at mine kampsaker gjenspeiles godt; refleksjon og kritisk tenking blir nevnt mange ganger, tverrfaglighet og emner som etikk, bærekraft – og mange av 21. århundrets ferdigheter som problemløsning, utholdenhet, kreativitet, samarbeid og kommunikasjon. Kort sagt hva man trenger av kunnskaper og ferdigheter i en stadig mer digitalisert og globalisert verden. Veldig fint å se at departementet også foreslår å gjøre om grunnleggende FERDIGHETER til grunnleggende KOMPETANSER. Det har jeg ventet på.

Jeg ser også når det gjelder digitale ferdigheter – eller forhåpentligvis digital kompetanse – så ønsker man å fokusere på hvordan dette gjenspeiles i de ulike fags egenart. Ikke ulik tanken vi har hatt om IKTplan.no, hvor det er noe om det i grunnskoleutgaven – men hvor det jobbes med faginnganger for versjonen som skal publiseres til høsten. Alt vil nok ikke være på plass, men det er en start.

Spørsmålene dere bør stille dere er hvordan endringer i rammeverk og hva man ser for seg av undervisning og læringsmuligheter i overskuelig framtid, vil påvirke den rollen dere har som lærere – og hvordan dere allerede i dag kan begynne å trekke fordeler av dette gjennom å endre egen praksis.

22.05.16 at 11:40 Legg igjen en kommentar

Go Luster!

Tilbake hjemme etter NKUL og pinse, og i gang med opplæring og implementeringsarbeid igjen. Som flere kjenner til er jeg engasjert av min nabokommune fram til neste sommer – et lengre prosjekt om blant annet implementering av Office365. Det første vi har begynt med er å ta i bruk OneNote – det er en rask gevinst. Jeg har flotte lærere og rektorer med meg i dette arbeidet, og det begynner å se veldig bra ut.

I april og mai har vi holdt på med opplæring, og hva har skjedd? Vi hadde en liten oppsummering i går og det som kommer fram er at lærerne har begynt å bruke OneNote for egne notater og for å samarbeide i team. Rektorene sier at de vil formidle informasjon denne veien fra oppstart i august. Skolene vil også ta i bruk OneNote for samhandling med elever der dette er naturlig. Noen har faktisk alt begynt.

Riktignok har ikke alt gått helt smertefritt, men det handler om noen tekniske utfordringer. Takk og pris har vi også gode IT–folk som har rettet feil fortløpende. Ofte banale problemer, for eksempel at datamaskiner har vært koblet mot gjestenettet – og følgelig ikke fått de oppdateringene og fix’ene som har blitt rullet ut. Det tekniske må virke, og det skal vi sørge for at det gjør.

Alle har vært positive og har begynt å arbeide på denne måten, og vi fortsetter med å støtte bruken inntil alle er trygge. Ledelse er imidlertid, som jeg alltid har sagt, helt essensielt – og her er alle enige om å jobbe på denne måten. Vi har planer for hvordan vi skal holde trykket oppe, vi ønsker at dette blir den mest naturlige måten å jobbe på.

Vi har derfor startet i en ende og jobber videre derifra, og vi har planer for den videre utviklingen. Flotte lærere, flotte rektorer, gode IT-folk og støtte i kommuneledelse. Kan det bli bedre?

20.05.16 at 20:40 Legg igjen en kommentar

Klasseledelse – det handler om oppførsel

I dag har vært dagen for å pusse opp gamle presentasjoner – og jeg ser at den opprinnelige jeg lagde hadde over 4000 views. Kanskje den nye og litt friskere varianten kan lokke noen flere til å lese?

29.02.16 at 22:02 Legg igjen en kommentar

Slik ser vi på skolen vår

Teksten i denne presentasjonen har jeg publisert tidligere, men hadde likevel lyst til å vise den igjen – både fordi jeg synes det er noe å tenke over og fordi den viser ny funksjonalitet i PowerPoint. Vanligvis legger jeg på plass og tilpasser bilder selv, men med valget utformingsideer (under fanen utforming) blir design foreslått for meg. Det gjør at man kan få et ganske profesjonelt resultat automatisk. Denne presentasjonen er også en del av et pågående prosjekt jeg jobber med for meg selv – og henger sammen med noen andre presentasjoner rundt skoleutvikling og profesjonalitet.

For ordens skyld; jeg lager slike presentasjoner ikke med tanke på at de skal vises fram på skjerm – disse er ment for lesing ute. Jeg lager dem likevel i Powerpoint framfor å lage et dokument. Derfor er det mer tekst på slidene enn om jeg skulle brukt dem som støtte på et foredrag.

29.02.16 at 09:48 Legg igjen en kommentar

Skape gode team

I dag kommer en veldig kort presentasjon, og det er flere grunner til at denne kommer slik. Den er en introduksjon til andre presentasjoner som omhandler samarbeid, de påfølgende er mer hands-on – som for eksempel de jeg har publisert tidligere om ulike måter å samarbeide på. Den er derfor en del av en større helhet. En annen grunn er at jeg ser at det å jobbe sammen – i team eller grupper – ofte feiler. Flere ganger har jeg sett, i forbindelse med elever eller studenter som skal jobbe sammen med prosjekter, at samarbeidet feiler. Ofte handler dette om at man ikke har samme forståelse og forventning til dette gruppearbeidet. Det er derfor viktig å jobbe med å få på plass dette før selve arbeidet starter. Jeg tror at det å jobbe sammen kan gi mange gode effekter, og at man kan bedre klassemiljøet gjennom at man må forholde seg til hverandre og være avhengig av hverandre – framfor at man skal jobbe på egenhånd. Å sette sammen grupper kan føre til at man bryter litt opp andre grupperinger – som kan være mer eller mindre heldige.

29.02.16 at 09:06 2 kommentarer

Caseoppgave

Yngstedatter fikk utlevert gruppeoppgave i dag – og jeg syntes den var «frisk». Kort fortalt er caseoppgaven om en nyutdannet lærer som skal starte på en skole som er 20 år gammel, og hvor mesteparten av de som jobber der har vært der fra starten. Læreren gleder seg til å komme igang med elevsentrert undervisning og problemløsning – men de andre lærerne ler av ham og sier at det var noe de hadde i R97, og de sier videre at i K06 handler det om læringsmål og å gjøre det godt på nasjonale prøver. Da har man ikke tid til å jobbe tematisk og tverrfaglig. Læreren gir seg ikke og til slutt blir det avtalt at han skal få holde et innlegg om dette på neste møte i kollegiet. Han forbereder seg godt, men vet ikke at de andre lærerne også forbereder seg – de ønsker å stoppe maset hans en gang for alle. Skriv ca 5 sider om hva læreren bør legge fram og hva slags motargumenter han sannsynligvis vil møte – og skriv hvordan han bør besvare motargumentene.

Jeg kommenterte opplesingen kun med et «fantastisk» – og gleder meg til å se hva de kommer fram til i sin innlevering.

26.01.16 at 00:19 2 kommentarer

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 516,288 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 322 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 322 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry