Hva hvis – månen ble borte?

03.08.11 at 00:15 7 kommentarer

I dag har jeg igjen liveblogget litt fra TV-program – denne gang om månen. Dette innlegget kan sees i sammenheng med tidligere Hva hvis-innlegg (hva hvis jorda sluttet å rotere, hva hvis tiden var den samme overalt og sviktet av solen), og jeg bruker disse for å lage refleksjonsoppgaver rundt temaene.

Månen har vært overvåket i førti år og vi vet den fjerner seg fra oss. Astronauter på Apollo-ekspedisjonen la igjen tre bokser der som kan reflektere stråler. I dag bruker man laseravstandsmåleren ved Apache Point Observatoriet for å måle avstanden til månen. Man kan måle med stor nøyaktighet, men det er vanskelig å måle hvor raskt månen fjerner seg og i hvilken hastighet. Avstand tur/retur månen er 80.000 mil og det tar en laserstråle 2,5 sekunder å nå dit og tilbake. Lyset i laseren er mettet med fotoner for at det skal sprette tilbake, det er grønt. Det er som å kaste sand på en trampoline og håpe at noen spretter tilbake. Målingene viser at månen beveger seg bort fra jorda med omtrent 3,8 cm  pr år – med tiden blir det mye.

Månens tyngdekraft påvirker jorda, hva som skjer her. Vår måne har stor masse i forhold til sin moderplanet sammenlignet med andre måner i vårt solsystem. Den hjelper til med å stabilisere jorda. Tyngdekraften er nøkkelen., kraften som drar gjenstander mot hverandre. I rommet fungerer det som to baller som ruller mot hverandre. Jo  nærmere og større jo større kraft.

Månen sørger for at jorda holder seg til sin akse. Vi har en stabil akse på omtrent 23,5 grader. Den sørger for å fordele sollyset over hele jorda. Det holder temperaturen innenfor en relativ smal skala – perfekt for liv. Vi trenger stabiliteten for at liv skal oppstå, utvikles og overleve. Den stabile aksen gir oss årstider.

Det er månen som gjør at solen står opp i øst og går ned i vest. Om jorda ikke hadde denne stabile aksen ville sola gå opp og ned på ulike steder og tider, og uten månen ville vi ikke hatt stabile årstider. Tar vi bort månen vil ikke blomstene blomstre, biene pollinere blomstene, frøene vil ikke falle fra trærne om høsten for å gro. Tross månens stabilitet krenger jorda med 1,5 grader. Det skyldes tyngdekraften som større planeter lenger ute har på jorda. Når månen flytter seg lenger unna vil krengningen bli større og få større konsekvenser. For omtrent 100 000 år siden endret vinkelen så mye at skogene i Sahara ble til ørken og tvang trolig de første menneskene der til å flytte. Lenger nord kom en forandring som varte i tusenvis av år, istiden. Tenk hvor mye verre det ville vært uten månen – klima uforutsigbart, temperaturer ville variere kraftig, jorda ville vært annerledes.

Tyngdekraften påvirker tidevannet. Det er grunnen til at vi har flo og fjære to ganger om dagen. Tidevannet som buler mot månen skyldes tyngdekraft, på andre siden skyldes det at vann henger etter – det er lengst unna månen så tyngdekraften er mindre. Men ikke bare vann er utsatt for disse kreftene. Hele kontinenter endres – de buler også. Høydeforskjellen er bare 30 cm, men hele kontinentet buler.

Under en formørkelse er floen på sitt høyeste fordi både sola og månen påvirker oss. Når månen forsvinner får vi ingen flere formørkelser.Uten månens tyngdekraft ville vannet som buler ved ekvator renne mot polene og havnivå vil stige i byer som f.eks New York og Rio de Janeiro. Oversvømmelser vil gjøre begge byene ubeboelige.

Disse scenarioene er ikke science fiction – månen fjerner seg faktisk fra jorda. Når den ikke lenger beskytter oss er vi dødsdømte.

For å forstå hvor månen er på vei må vi forstå hvor den har vært og hvordan den oppstod. Jorda og månen har ikke alltid eksistert. Månens fødsel var en enorm hendelse for 4,5 milliarder år siden. Vår planet er glødende, og et enormt himmellegeme kolliderte med den tidligere jorda. Den traff med en ideell 45 graders vinkel. Hadde den truffet rett på kunne jorda blitt ødelagt. Et mindre smell hadde gitt for lite materiale for månen vi har i dag. Steinmaterie ble slynget ut og kretset rundt jorda. De tyngre metallene, som jern, sank inn i jorda. Metallet smeltet sammen og dannet jordas kjerne. Ikke alle steinpartiklene falt tilbake, den klumpet seg sammen og skapte månen. Månen ble født av den tidlige jorda. Det tok bare en måned.

Månen er ikke bare jordas barn, den er også dens beskytter. Partiklene som ble til overs smeltet sammen med jernet som allerede fantes i jordas indre. Jordas metallkjerne skaper et magnetisk felt som strekker seg ut i rommet og holder jordas atmosfære på plass. Uten månen ville vi ikke hatt luft eller vann. Uten månen hadde vi nok ikke stått her i dag, det hadde ikke eksistert liv på jorda. Vi hadde sett ut som Mars – livløs og uten atmosfære og overflatevann.   Kanskje Mars hadde det en gang i tiden, men Mars har aldri hatt en måne som har kunnet stabilisere den.

Månen beskytter oss også mot meteoritter og asteroider. Månen har mange arr etter kollisjoner. Uten månen ville trolig flere truffet jorda. Konsekvensene for livet på jorda ville vært skjebnesvangre, akkurat som meteoritten som utryddet dinosaurene. I dag er vi 6,7 milliarder mennesker og vi vokser. Om en asteroide på en kilometer i diameter treffer jorda kan den drepe så mange som 1 milliard mennesker.

Det letes etter ledetråder i fortiden. Det viser seg at jordas akse var 10 grader og den gikk fire ganger så fort rundt som i dag for en milliard år siden. Da månen dannes er den over tolv ganger nærmere jorda enn den er i dag. Da jorda roterte  raskere viste det seg at tidevannet skaper friksjon slik at jorda etter hvert roterte saktere. For tre milliarder år siden begynner kontinentene å dannes. Om en milliard år kan rotasjonen sørge for at våre døgn er 30 timer lange på grunn  av tidevannsfriksjonen. Geologiske funn viser at månen fjerner seg og det skjer raskere og raskere. I prekambrium omtrent 2 cm pr år – nå 3,5 cm i året. Da vi hadde et urkontinent var ikke friksjonen like stor, nå er kontinentene mer
spredd og friksjonen er større.

Månen har alltid samme side mot jorda, det skyldes at de er så sterkt knyttet at de danner et par. Tyngdekraften virker derfor begge veier. Fest en stein i et snøre og sving den rundt – slik er det med månen også.

For å se hvordan jorda ville vært uten månen kan vi studere Mars, 54 millioner km unna. På Mars er det mye som minner om jorda. De har mange likheter; de ble skapt omtrent samtidig og av lignende steinmateriale. Mars har ispoler som jorda. Man finner ikke rennende vann, men spor etter det i det som synes å være elveleier og konkresjoner (små klumper av materiale). Forskerne leter etter konkresjoner på jorda for å lære mer om Mars og kanskje om vår framtid.

Hvordan ser jorda ut uten rennende vann? En livløs planet – som på Mars vil det resterende fryse under overflaten. Mars var dynamisk en gang i tiden, slik jorda er i dag. Mars’ akse heller 25 grader og krenger også periodisk – men krengningene er mye større. For 100.000 år siden skapte krenging på 2 grader istid på jorda, den kom fordi de store planetene stod på linje og utøvde stor kraft på jorda. Mars krenger opptil 60 grader. Ingen av Mars’ måner store nok til å stabilisere planeten. De ble bare fanget av gravitasjonen når de passerte og kraften her er ikke like stor. Jorda og månen er stabile. Mars beveger seg mer tilfeldig rundt sin egen akse. Heng et gyroskop i et snøre i ro og det beveger seg omtrent som jorda. Vår måne reduserer Jupiters kraft på jorda, Mars er ikke like heldig og utsettes både fra Jupiter og andre planeter. På samme måte kan man ved å svinge snøret med gyroskopet se at svingningene til gyroskopet blir store. Variasjonene fikk Mars nordpol til å vende seg mot sola og tilbake igjen, aksen oppfører seg kaotisk mellom 0 og 60 grader. Om jorda ikke hadde hatt månen kunne den oppført seg som Mars. Om man endrer jordas akse forandres vinkelensolstrålene treffer jorda med og ville ødelagt dagens klima. Is smelter ved polene, havets utbuling fjerner seg fra ekvator – men til forskjell fra Mars ville vi nok beholdt vannet pga magnetosfæren. Det ville skapt enorme oversvømmelser fordi påvirkningen fra Jupiter ville gjort at vi tippet overende og mistet aksen på 23,5 grader.

Når månen forsvinner blir jordas rotasjon helt kaotisk, og man kan ikke spå hvilken vei jorda vil tippe. En enkel måte å vise kaotisk oppførsel på er å henge en pendel i en annen pedel. En pendel som henger i en annen vil gi den samme uberegnelige oppførselen.  Selv små utslag i den ene kan gi store i den andre. Om månen lå ti prosent lenger unna enn i dag ville en kaotisk jord utryddet nesten alt liv. Om 1,5 milliarder år er månen så langt unna at Jupiters tyngdekraft vil overta.

I verste fall tipper jorda 90 grader med en pol rettet mot sola. Polene vil da ligge rett mot sollyset og temperaturen øker der – ved ekvator det omvendte. Vi kan få isbreer på midten, og tar vi bort månen vil også vannet forflytte seg der. Sollyset kan gjøre Paris til ørken. Alt ville dekkes av tykke lag med sand. I Nord-Amerika ville tropiske stormer ødelegge østkysten og drepe millioner av mennesker. I sør ville Rio de Janeiro ha mørketid halve året. Uten sollys ville man få en vinter med uante følger. Plantene ville forsvinne og dyrene dø. Økosystemet som nærer avansert liv vil slutte å eksistere. Etter seks måneder vil det snu. USA dekkes av en isbre som smelter etter nye seks måneder.

Men det er ikke det siste kapitlet, undergangen ser litt annerledes ut. Lenge før månen faller ut av sin bane avgjøres vår framtid av sola. Om fem milliarder år vil den begynne å ese, og månen vil sprenges i småbiter og skape et meteorittregn over jorda. Sola vil fortsette å øke og til slutt svelge jorda og de andre planetene i solsystemet vårt.

Månen – vår vaktpost – den sørger for fortsatt liv på jorda – inntil da.

Entry filed under: læring. Tags: , .

Undervisningstips: Hvilket kunstverk? 1:1 og «riktig» implementering i skolen

7 kommentarer Add your own

  • […] Bakgrunnsstoff: Hva hvis jorden sluttet å rotere og Hva hvis månen ble borte […]

  • 2. Steinar  |  10.12.11, kl. 23:22

    Hei Eva 2
    Det er nesten litt tragisk å lese de bekymringene du har om månens innvirkning på jordaksen, og det ser ut som du ikke har forstått så mye av de fysiske lovene i himmelrommet. Det er ikke månen som holder jordaksen «stabil», men jordas egen rotasjon.

    Det er det samme prinsippet som i et gyroskop, eller en snurrebass. Dersom månen på en eller annen måte skulle forsvinne (hvilket den ikke kan, uten ved at den ble truffet av en kjempe-meteor), så vil nok jorda fortsette å snurre rundt sin egen akse like fint, og i samme retning.

    Forøvrig er ikke jordas akse stabil nå heller. Jordas akse «slingrer» dobbelt. Den største slingringen på jordakselen har en fase på rundt 30 000 år, mens en mindre slingring har en fase på rundt 7 år.

    Hilsen Steinar

  • 3. evabra  |  11.12.11, kl. 13:39

    Hei, nå er det nok ikke mine bekymringer jeg gir uttrykk for i innlegget. Som jeg skriver øverst er det nærmest en liveblog fra et populærvitenskapelig program som omhandlet dette tema og som passet inn i en rekke slike innlegg jeg har hatt med tanke på å reflektere over hva slags betydning f.eks. månen og sola har for liv på jorda. Takker for utdypende kommentar🙂

  • 4. Steinar  |  12.12.11, kl. 12:29

    Hei igjen.

    Poenget mitt var ikke om du bekymret deg eller ikke.
    Jeg burde vel egentlig bare ha skrevet at det er tragisk å se hvor lite kunnskap du har om de fysiske lovene i universet og på jorda.
    Men jeg ville ikke bruke for sterke uttrykk, så jeg skrev …»tragisk å lese de bekymringene du har».

    Du skriver blant annet:
    «Månen sørger for at jorda holder seg til sin akse. Vi har en stabil akse på omtrent 23,5 grader. Den sørger for å fordele sollyset over hele jorda. Det holder temperaturen innenfor en relativ smal skala – perfekt for liv. Vi trenger stabiliteten for at liv skal oppstå, utvikles og overleve. Den stabile aksen gir oss årstider.
    Det er månen som gjør at solen står opp i øst og går ned i vest. Om jorda ikke hadde denne stabile aksen ville sola gå opp og ned på ulike steder og tider, og uten månen ville vi ikke hatt stabile årstider. Tar vi bort månen vil ikke blomstene blomstre, biene pollinere blomstene, frøene vil ikke falle fra trærne om høsten for å gro.»

    Dette er jo rett og slett bare tull !!
    Det er så tøvete at jeg først trodde det var skrevet av et barn.
    Alt for mye av det du skriver om hvordan sola og månen påvirker jorda er direkte i strid med all vitenskap, og det er tragisk at du legger ut slike ting på nettet.

    Du må gjerne reflektere over hvilken betydning sola og månen har på jorda, men da synes jeg at du skulle basere refleksjonene dine på fakta, og ikke på misforståelser og vrangforestillinger.

    Men du er kanskje en persontype som ikke bryr seg så mye om fakta, eller hva som er sant eller usant. Hva vet jeg ?

    Hilsen Steinar

  • 5. evabra  |  14.12.11, kl. 21:26

    Som jeg har nevnt i innlegget og i forrige kommentar er dette rett og slett nærmest en avskrift av et populærvitenskaplig program om tema.

  • 6. petter  |  28.02.12, kl. 01:15

    Hei Steinar.
    Hvorfor kan du ikke komme med rettelse og fakta på det som Eva har lagt til på bloggen sin??? Jeg synes dette var spennende lesning!!! helt til du kom og slaktet alt!!!!

  • 7. evabra  |  13.06.12, kl. 16:32

    For å avslutte denne diskusjonen legger jeg en lenke her til en artikkel på forskning.no om akkurat månens innvirkning på jorda http://www.forskning.no/artikler/2012/januar/309040

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 495,471 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 311 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 311 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry


%d bloggers like this: