Skal du alltid si hvor du har det fra?

matematikkFor tiden er det en kampanje, som kalles hvor har du det fra,  som handler om kildekritikk og kritisk refleksjon. Det er viktig å være oppmerksom, og ikke sluke alt man leser/ser/hører «rått».  Å være kritisk er essensielt fordi informasjonstilgangen er så stor i dag, og da må vi kunne skille «klinten fra hveten».  Kilder skal oppgis – «steal with pride» – det er både en god vane og handler om at man både skal være etterrettelig (og i skolesammenheng må man kunne skille på hva som er elevens tanker og ideer, og hva som er andres – de siste skal jo ikke vurderes).

Imidlertid dukket det opp en misforståelse rundt dette i dag, som i etterkant blir litt komisk. Det hele startet med at jeg la ut et bilde på Twitter for å si at når noen markedsfører seg med at man kan gjøre matematikken morsommere – så var selve tjenesten ganske kjedelig. Den måten å presentere matematikk på framstod for meg som tradisjonell drill, ikke noe som var morsomt eller kunne virke motiverende. Dette var hele poenget mitt – poenget var ikke å henge ut en spesifikk leverandør. Først fikk jeg en henvendelse som lurte på hvor det var hentet fra, og deretter kom det også en melding fra @ndla_no som sa det var bra jeg spredde kunnskap om dette, men hvor har du det fra (med lenke til nettsiden).

Jeg forstod meldingen som at de også lurte på hvor jeg hadde bildet fra, og jeg svarte derfor at det ikke var meningen å henge ut noen. Andre kastet seg på og lurte på om det var å vise til kilder var å henge ut noen. Jeg svarte at i dette tilfellet var det ikke noe poeng å si hvor jeg hadde det fra – nettopp fordi jeg ikke ønsket å henge ut leverandør, jeg ville fortsatt bare poengtere at denne type undervisningsaktivitet ikke var morsom eller motiverende.

Først når jeg leste twittermeldingen fra @ndla_no høyt gikk det opp for meg at de bare ønsket drahjelp til å spre budskapet, og at jeg fikk den fordi jeg snakker mye om #dømmekraft ute – og at det ikke var bildetweeten med matematikkstykket de viste til – de viste til en tweet hvor jeg skrev at jeg skulle til Geiranger og ha kurs i blant annet kildekritikk og kritisk refleksjon, i tillegg til opphavsrett og naturlig nok tilstedeværelse på nett (hva skal jeg si om meg selv, hvordan skal jeg presentere meg på en god måte, hva kan jeg si om andre, mitt ansvar som redaktør på Internett) – eller #dømmekraft som jeg bruker som samlebegrep på alt dette.

Så forvirringen ble total i dag – og man skal si hvor man har ting fra, men i noen tilfeller (som at jeg ikke ville henge ut en spesifikk leverandør) bør man kanskje la være. Ellers anbefaler jeg ressursene på iktplan.no – der finner du mye under 7. trinn (søk-målet, TONE-målet) og 10. trinn (søk-målet) som omhandler det å være kritisk og hva som er forskjell på plagiering, sitering og referering.

 

27.10.14 at 10:05 Legg igjen en kommentar

En ny skolereform

Den siste tiden har jeg vært mye på reise, og det kan på mange måter være slitsomt – men alle timene som går med på buss, tog og fly eller bak rattet – gir meg god tid til å tenke. Det jeg først og fremst har tenkt på i det siste har vært NOU’en fra Ludvigsenutvalget om elevens læring i framtidens skole – og så er jeg også sterkt inspirert av Dan Ariely, som forsker på hvordan vi mennesker oppfører oss og hvorfor vi gjør mange irrasjonelle valg i livet.

Dan Ariely snakker blant annet om sosiale normer og markedsnormer. Før i tiden var det greit å skille mellom jobb og fritid. Vi jobbet i x antall timer, og så fikk vi lønn for de timene vi var på jobb. Dette er en ren markedsnorm – vi jobber og får lønn for dette. I dag er skillet vanskeligere fordi arbeidsforholdet også har elementer av sosiale normer, f.eks. økt fleksibilitet og andre velferdsordninger. Vi har en slags sosial kontrakt som gjør at vi også gjør en del jobb utenfor selve arbeidstiden, f.eks. at vi sjekker epost o.l. Det har fordeler og ulemper – en ren markedsnorm gir ikke nødvendigvis samme motivasjon som sosiale normer gir, på den andre siden kan det gå veldig galt å blande sammen disse normene. Dan Ariely forklarer det på denne måten; hvis du spiser middag hos svigermor og får et fantastisk måltid vil det nok bli oppfattet veldig feil hvis du trekker fram lommeboka og spør hvor mye du skylder henne for maten – samtidig som det å bringe en flott blomst og god vin med som gave vil bli oppfattet helt annerledes, selv om kostnaden for deg er den samme. Et annet eksempel er hvis du, som mann, er på date. Du betaler for middag, underholdning og transport – men sannsynligvis vil det ende dårlig hvis du på slutten av kvelden gjør kvinnen oppmerksom på hvor mye du faktisk har brukt på henne i kveld. Hvis du har en nabo som er lege er det, som sosial norm, akseptabelt å spørre om vedkommende kan vanne plantene og ta inn posten din når du er på ferie. Ber du derimot legen om å bruke samme mengde tid som vanning og posthenting på å undersøke deg gratis på grunn av noen helseplager du har, ja da blir det helt annerledes og feil – her spiller da markedsnormen inn. Konklusjonen som trekkes er at sosiale normer motiverer oss mer enn markedsnormer. Så hva med skolen. Ariely peker på at karakterer og resultatvurderinger, og også resultatlønn på grunnlag av elevenes resultater, det er å trekke en markedsnorm inn i skolen.. Han fremmer i stedet forslag om å trekke mer inn de sosiale normer og verdier inn i skolen. Det kan føre til økt motivasjon gjennom at selve meningen med skolen blir tydeligere – både for elever og foresatte, ja kanskje for enkelte lærere også. Spør man elever og foresatte om hvorfor man går på skolen er det dessverre slik at mange oppfatter dette som et slags nødvendig onde, man går fordi man er nødt til å gå. For lenge siden skrev jeg et blogginnlegg i den retningen – det hadde overskriften «Gjør leksene for lærerens del». Tenk om de i stedet gjorde det for sin egen del!

Jeg har derfor prøvd å tenke i retning av hvordan en slik skolereform kunne se ut, og gjør oppmerksom på at dette bare er overordnede tanker – men håper at dette kan sette noen tanker i sving hos andre også.

Det første utgangspunktet mitt er; hvem er disse barna og hva  skal de gjøre i framtiden – noe som gjorde at jeg lagde følgende slideserie:

Det neste var å tenke over hva slags «fag» de skulle ha – hvilken ballast de skal få med seg fra skolen. Jeg tror at mange av dagens kompetansemål fortsatt er aktuelle, men at man må tenke mer tverrfaglig og at målet med undervisningen må være tydeligere – det må gi mening. Jeg har derfor satt opp noen forslag til endring av grunnleggende ferdigheter hvor jeg har endret noe på de som er og lagt til noen nye – dette er ferdigheter man anser nødvendige for det 21. århundret. De praktisk-estetiske fagene vil komme mye inn i den grunnleggende ferdigheten kreativitet og utforsking. Problemløsning er også noe som ble tatt opp av Ludvigsenutvalget, og Kunnskapsdepartementet varsler også at de ønsker en omlegging av den generelle delen av læreplanen (Læreplanens generelle del utdyper formålsparagrafen i opplæringsloven, angir overordnede mål for opplæringen og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnskolen og videregående opplæring.). Som nevnt over er dette kun noen foreløpig tanker fra min side – ikke noe som skal anses som ferdig gjennomtenkt, mer som en tidlig høyttenking rundt temaet.

 

15.10.14 at 21:47 Legg igjen en kommentar

Vox Oslo

Da var jeg tilbake hjemme etter noen begivenhetsrike dager i Oslo, blant annet med lærere fra voksenopplæringen i Oslo og Akershus. Jeg har lovet deltakerne et par filer, og her kommer de:

I tillegg brukte vi Kahoot – der oppretter dere konto på getkahoot.com.  Anbefalte også å laste ned info fra blogginnlegget ressursdeling.

Jeg er for øvrig rundt i flere fylker hvor jeg snakker om digital dømmekraft med lærere fra voksenopplæringa – til nå har jeg vært i Oppland og Oslo/Akerhus, og i de neste ukene blir det videre Vestfold, Østfold, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Troms.

08.10.14 at 21:03 Legg igjen en kommentar

Evolusjon

Kanskje mange av oss glemmer hvor raskt utviklingen egentlig har gått – at de som er på min alder faktisk har levd i en tid uten Internett. Her er en video som viser hvordan det tradisjonelle skrivebordet har blitt virtuelt. I tillegg kom jeg over en oversikt som kanskje setter ting i perspektiv;

generasjoner

03.10.14 at 09:52 Legg igjen en kommentar

Hvis penger ikke hadde noen betydning [video]

I dag sendte @erikwestrum meg en lenke til en YouTube-video, og jeg synes at den fortjente en plass her på bloggen. Hva vil du gjøre ut av livet ditt hvis du kunne velge fritt – det er hovedspørsmålet i videoen. Det er alltid godt å ta seg litt tid til å tenke over akkurat dette. Senest i går stod jeg og fortalte på en samling at jeg er så heldig at jeg kan reise rundt og gjøre noe som jeg synes er meningsfullt, noe som er viktig – framfor å bare «gjøre en jobb». Det gjør at man yter litt mer, strekker seg litt lenger, tåler mer – og uten at det nødvendigvis blir et pes eller ork, selv om jeg selvfølgelig også blir sliten iblant av all reisevirksomhet og produksjon som foregår til alle ukens dager og alle døgnets tider. Skal man velge med hodet eller hjertet, det er ofte et spørsmål. Jef Staes sa det også godt på et foredrag tidligere i år; han snakket om at når man blir kalt inn til medarbeidersamtale er det ofte mest fokus på det du gjør dårligst – og så blir du sendt på kurs for å lære mer om det du sannsynligvis liker minst i jobben. Ting du har pasjon for gjør du ofte bra, fordi du «trener» på det. Ting du ikke liker prøver du bare å bli ferdig med. Vi lever så kort sett i verdenshistorisk sammenheng at vi må jammen prøve å gjøre det beste ut av den tiden vi har – jeg har ikke lyst til å se meg tilbake og angre på ting jeg har, eller ikke har, gjort.

 

01.10.14 at 12:11 Legg igjen en kommentar

Tror du at søkemotorene har verdi for deg – eller er det du som er verdifull?

Forrige dagen var jeg i Tromsø på Atea Community og der hørte jeg på et foredrag av Andreas Ekstrøm – som har skrevet en bok om Google-koden. På YouTube fant jeg en Tedx-video som er kortversjonen av foredraget han holdt, og den ser du derfor nederst i dette blogginnlegget.

I Tromsø startet han med å snakke om søketreff og kildekritikk. Det er kjent stoff, det har også fokus i iktplan.no – og bør være av de ferdigheter og kompetanser man bør ha tilegnet seg. Noe jeg ikke har tenkt så mye over tidligere er at søkemotorer som Google faktisk har stor nytte av å kunne se hva vi søker etter. Det er derfor ikke slik at søkemotorene bare er en tjeneste for oss, det gir søkemotorene store mengder data som kan bearbeides. Gjennom å analysere hva folk «googler» kan de se hva som er trender, og følge utvikling i ulike deler av verden. Jeg har derfor vært inne og sett litt på hva som er trender nå om dagen – basert på søk som millioner av mennesker har foretatt seg. Dette finner du på Google søketrender. Her kan man velge land, og det er ganske interessant å hva man er opptatt av nå om dagen. Det er ikke bare Google som tilbyr denne type informasjon, man kan også se hva som trender på f.eks. Twitter.

Store mengder data har verdi, og vi gir dem vekk – uten å tenke over det i det hele tatt. Bør vi tenke over det? Jeg vet ikke svaret, men jeg syntes det var interessant nok til å tenke litt gjennom hvordan den digitale økonomien fungerer – den er ikke alltid i hard valuta.

Så det er ikke bare slik at vi har fått noen tjenester som hjelper oss, vi bidrar med data – både data om oss selv gjennom å registrere oss, man kan lage en profil for å personalisere både søketreff og reklame ut fra personopplysninger og søkehistorikk, og vi er med på å vise hva som folk er opptatt av om dagen. Likevel oppfatter vi oss ikke som kunder eller partnere – med de fordeler og ulemper det måtte medføre, vi blir mer som fans – og tenk hva slags posisjon det gir Google. Andreas Ekstrøm var inne på temaet i Tromsø, og hvor han også pekte på hvordan enkelte virksomheter får fans – ikke kunder. Han pekte blant annet på en Apple-lader, og fortalte at den kostet rundt 700 kroner. Det synes ikke folk er rart, det må man jo bare ha – selv om vi ser at prisene på uoriginale ladere er en brøkdel av denne prisen.

24.09.14 at 21:52 2 kommentarer

Kursevalueringer

Det har vært hektiske dager, og mange kurs og foredrag. Som foredragsholder får man ofte evalueringer av egen innsats, og det er alltid rom for forbedringer. På den andre siden er det noen av oss som diskuterer litt funksjonen – eller mer effekten – av slike evalueringer. Det vi er opptatt av når vi er ute og snakker med folk er for det første at de som kommer skal gå ut og føle at det var verdt tid og penger investert gjennom deltakelsen, men også at det skal skje endringer – vi må framover.

Så hva er det som egentlig måles og hva er effekten av slike foredrag/kursevalueringer? Ofte handler det om at man besvarer spørsmål av typen;

  • var det nyttig, interessant, motiverende
  • var innholdet relevant for deg/din skole

Som foredragsholder vet jeg at det er mange andre faktorer som spiller inn også, for eksempel fysiske omgivelser (luftkvalitet, støy, lys, møblering) og om de som er tilstede stort sett hører til samme fagområde/klasse/nivå eller om det er en blanding av f.eks. lærere, skoleledere, ikt-ansvarlige/it-avdeling. En homogen gruppe er alltid lettere å adressere enn en som har stor spredning. Hvilke andre foredragsholdere som er tilstede har også stor betydning – jeg har mange ganger sagt at kanskje jeg bør ta med en skikkelig dårlig foredragsholder som kan snakke rett før meg, da er det lettere å score høyt :-)

Det er noen andre ting også som avgjør hvor høy score man får, for eksempel er det lettere å score høyt dersom tilhørerne har funnet det underholdende – i alle fall mer enn om man stiller tilhørerne til ansvar eller at de må anstrenge seg for å lære. I klasserommet er det vel slik at vi ønsker å vurdere ut fra faglig innhold mer enn ut fra hvor moro det var – selv om disse tingene kan kombineres. Å bli stilt krav til er i alle fall til stede i klasserommet, og det kan gjøre at man får et godt utbytte selv om man ikke syntes det var bare hyggestund. Det er slik at man av og til må utfordres, bli stilt krav til – det kan ikke bare være slik at man kun koser seg eller at alt alltid skal være komfortabelt hvis man skal få til endringer.

Når jeg får tilbakemeldinger ser jeg alltid på dem, og tenker gjennom hva jeg kunne gjort annerledes eller bedre – det er slik man utvikler seg. Så en effekt er at foredragsholder skjerper seg og reflekterer over egen praksis. Men jeg tenker at man kanskje burde tenke litt annerledes. F.eks. kan man tenke seg at i stedet for å rangere foredragsholder A mot foredragsholder B (for det er ofte det som skjer i praksis), så kunne man tenke seg å spørre om helheten på en konferanse eller kursdag. Det forutsetter at foredragsholderne må få tydelige bestillinger om hvilket område de skal adressere – slik at ikke flere av oss, mer eller mindre, snakker mye om de samme tingene. Da vil helheten være det man er interessert i å vite noe om, klarte man å skape «en rød tråd» gjennom det hele.

Det koster mye å ha mange lærere tilstede i en konferansesal – kostnaden med f.eks. lønn til tilhørerne er stor, kanskje er det vikarutgifter også. Foredragsholders honorar blir, i alle fall for egen del, lite i sammenligning. Så da må man kunne forvente at deltakelsen gir en form for utbytte som står i forhold til kostnaden (på samme måte bør man forresten vurdere kostnader ved møtevirksomhet – for mange har møter i tusenkronersklassen for å avgjøre spørsmål i hundrekronersklassen)? Kunne man tenke seg at man også stilte krav til de som var tilstede? Jeg kunne tenkt meg spørsmål til deltakerne i forkant om hva de tenkte de skulle få ut av dagen – slik at man er bevisst på det. I etterkant kunne man kanskje tenkt seg å stille spørsmål som;

  • hvordan skal du bruke det du har lært i dag
  • hva slags mål har du med det du har lært i dag
  • hvordan skal du nå målet
  • hva trenger du av hjelp for å komme dit
  • hvordan skal du dele denne kunnskapen/kompetansen med andre på skolen

 

24.09.14 at 12:38 Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på Digital dømmekraft

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 352,073 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 196 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 196 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry


Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 196 andre følgere