Alt du avslører om deg selv på nett

Jeg har lest en rapport fra Proceedings of the National Academy of Science of the United States of America som kanskje ikke var direkte overraskende, men interessant nok – kanskje spesielt i forhold til diskusjonen som har gått om datalagringsdirektivet, og at man mener det er en inngripen i privatlivet. Samtidig vet vi at det samles inn informasjon om oss på nett, men vi har kanskje ikke sett hele rekkevidden av dette. Nå opplever vi å få personaliserte søk og målrettet reklame, men hva mer klarer de å finne ut – selv om vi ikke sier det direkte?

En historie jeg hørte om (mens jeg så en Ted-video) var om  den 15-årige jenta som fikk tilbud om bleier og annet baby-utstyr – og det var 2 uker før hun fortalte foreldrene at hun var gravid. Hvordan kunne da leverandørene vite om det? Hun hadde ikke skrevet om det på nett, hun hadde ikke kjøpt typisk baby-utstyr – men de trakk konklusjon ut fra forhold som at hun hadde kjøpt mer vitaminer og en veske som var stor nok til også å romme bleier.

Det handler derfor om både informasjon som samles inn direkte om oss, men også om hvilke andre konklusjoner man kan trekke ut fra det man ser. Hva du trykker «likes» på, hva slags musikk du har i spillelistene, type bilder du laster opp, hva du skriver i blogg – alt kan være med på å gi mer informasjon om deg enn du egentlig hadde tenkt til å gi. Hvem vennene dine er sier også mye,, f.eks. om din intelligens. Ideen er at smarte mennesker følger smarte mennesker, og måten man definerer hva som er smart handler f.eks. om hva man skriver og hvordan man skriver det. Seksuell legning mener de også kan tolkes ut fra hva man trykker «likes» på – selv uten at det man trykker på er direkte relatert. Man leser på en måte mellom linjene.

Det er som sagt ikke så overraskende som sådan, vi har sett det før i IRL også. Hvor du bor, hvordan du bor og hvem du omgås sier mye om deg selv i de fleste tilfeller – utover akkurat de bokstavelige tolkningene av dette. Det er ikke annerledes på nett, men vi er ikke så oppmerksomme på det til dagen – selv om vi ofte er bekymret generelt for hva informasjonen om oss kan brukes til. Så tenk over hva du trykker «likes» på, hvem du har i nettverket og hva/hvordan du skriver ting på nett – og hvis du lurer på hva andre tenker at du er interessert i; tenk gjennom hva du har søkt etter på Google de siste ukene – der finner du sannsyligvis din pasjon.

13.04.14 at 12:34 4 kommentarer

Fra opplysing til oppstandelse

En overskrift noe inspirert av at påsken er rett rundt hjørnet, men den kunne like gjerne ha vært «fra begrep til grep» eller «fra plan til handling» – eller mer konkret; når skal vi omsette til praksis det vi er enige om i teorien?

Jeg har lenge reist rundt og vist min tolkning av digital kompetanse, basert på ting jeg har lært/hørt/sett, og som består av punktene; informasjonssøk og organisering, problemløsning, nettvett og nettikette (hvordan sikre meg, hvordan presentere meg, hva kan jeg si om andre, oppførsel på nett), kritisk tenking og refleksjon, kreativitet og utforsking, deltakelse og samarbeid, problemløsning. Det samme ser jeg var tema på Itsbk14 i går – der snakket man om de 6 C’ene; Creativity, Collaboration, Communication, Connections, Computing og Critical Thinking.  I rammeverket 21 CLD som jeg har jobbet med snakker man om samarbeid, (teknologistøttet) kunnskapsbygging, problemløsning, kommunikasjon, egenregulering og bruk av teknologi. På nett står det side opp og side ned om ferdigheter for det 21. århundret. Vi er altså ikke uenige om hvilke ferdigheter/kompetanser som er nødvendige. I tillegg vet vi at vi kommer til å måtte lære nye ting gjennom hele livet (livslang læring) og at vi må være endringsvillige fordi samfunn og teknologi endrer seg raskt.

Dette er selvfølgelig grunnen til at vi har fått inn dette med digitale ferdigheter (eller digital kompetanse som jeg fortsatt ønsker at det skal hete) inn i rammeverket for skolen. Dette er viktig for alle – både i dag og ikke minst i framtiden.

Men hva ser jeg? Jeg ser unge (og eldre) mennesker som ikke håndterer teknologi – i alle fall ikke når det gjelder som læringsstøtte for seg selv. Senest i forrige uke så jeg hvordan unge håpefulle møter opp med penn og papir – og er helt ukjente med arenaer som jeg ser på som dagligdagse for meg. De mangler kompetanse, de har ikke fått kunnskap om hvordan de skal ta i bruk teknologien på en god måte. Riktignok er de online, og er vant til å ha alt nært – men det begrenser seg ofte til å sende meldinger, laste opp bilder, chatte, være på sosiale medier, lese nyheter, spille musikk, se video, delta i spill. Selv om de har en digital livsstil fører det ikke automatisk til at man klarer å utnytte mulighetene. Det er ganske frustrerende til tider å betrakte hvor lite effektivt det ofte blir når man ikke bruker teknologi eller bruker den feil. Forrige dagen så jeg en reprise på «The big bang theory» som belyste dette – her programmerte de en robot til å ta opp matvarer av en pose. For så vidt vellykket rent bortsett fra at dette tok mye lenger tid enn hvis en person hadde gjort det – og med en person hadde også maten fortsatt vært varm. Teknologi er fantastisk og har unike muligheter – brukt rett.

På TV har det vært fokus på digitale spor den siste tiden, og ikke overraskende var det akkurat som jeg har vist utallige ganger ute – du må ta kontroll over din tilstedeværelse selv, f.eks. gjennom å være aktiv (laste opp bilder, skrive kommentarer, være på sosiale medier). Det eneste jeg ikke har gjort (i alle fall foreløpig) er å skrive om meg selv på Wikipedia. Gjennom å delta aktivt er det du som bestemmer hva folk skal mene og tro om deg, i alle fall har du mer kontroll på denne måten.

Jeg satt bakerst i et auditorium og så skjermene til lærere foran meg for kort tid siden. Ivrige, kunnskapstørste – og de skrev notater. Noen i Word, andre i Google docs. Hvorfor skriver dere ikke i notatverktøy som OneNote eller Evernote? Verktøy som passer bedre til slikt bruk? Hvorfor er det så vanskelig å samarbeide med hverandre - jeg bruker selv både samskrivingsverktøy, skydelingstjenester (Onedrive, GoogleDrive, Dropbox for å nevne noen), videosamtaler, chat, epost, telefon. Hvorfor deles ikke mer i skolene?

Det lages løsninger og det lages app’er, det skapes skjemaer og rubrikker – alt for å gjøre ting bedre. Dessverre er mye bortkastet, og mye tar for mye tid.  Jeg ser app’er som bare jobber drill, skjemaer som fylles ut i massevis – men hvor blir det av den gode, jevne jobbingen med disse ferdighetene som vi alle er enige om særpreger det 21. århundret? Er det fortsatt mangel på kompetanse og/eller forståelse? Vi må ta steget videre nå – vi må gjøre ting i praksis, selv om jeg ser at mange fortsatt også har behov for å få forståelsen inn – og da gjerne gjennom foredrag hvor de store linjene dras.

Det haster for våre barn – vi kan ikke lenger sitte og bare lytte til hvor viktig dette er for dem og deres framtid. Hva gjør vi – du og jeg – for å få ting til å skje? Nå må det bli «Call to action» – for alle!

08.04.14 at 11:30 Legg igjen en kommentar

En hilsen til studentene på #GLU ved #HSF

Hei og takk for i dag. Det er flott for meg å få lov til å komme og snakke med dere – som skal ut i norske skoler etter hvert – om ting som jeg synes er viktig, og håper dere har fått med dere noen tanker videre.

For å oppsummere kort så tar jeg viktige lenker først;

  • Iktplan.no - en gratis ressurs fra Senter for IKT i utdanningen som kan hjelpe dere med å nå målene om å undervise i den 5. basisferdigheten, og hjelpe dere med å heve deres egen kompetanse slik at dere kan bli fullverdige deltakere i et digitalisert samfunn.  Se mer lenger nede i innlegget.
  • Smart læring – et mooc i regi av NTNU som starter i august, gratis. Meld dere på, det kan være nyttig både for dere privat og i forbindelse med jobben dere skal gjøre.
  • HSF- powerpointen fra i dag
  • Kahoot – registrerer dere her for å lage egne quizzer og diskusjoner. Den jeg brukte i dag ligger her.

Noen andre tips og stikkord;

Jeg synes det er trist at dere ikke har fått se mulighetene som ligger i å bruke teknologi til å styrke egen læring. Dere ville hatt god bruk for f.eks. å bruke et notatprogram – jeg bruker selv OneNote (Officepakka), men mange bruker også Evernote til dette. Da kan dere skrive notater, samle informasjon og organisere den – og det blir lett å søke opp igjen. Dette jobber vi med å lære både lærere og elever over hele landet – og de som skjønner poenget ser hvor effektivt det er. Jeg mener at notatverktøy er lærerens beste verktøy, f.eks. når det gjelder å planlegge undervisningsaktiviteter. I tillegg er det andre verktøy som tankekart og konsept/begrepskart som vil være fornuftige i arbeid med egen læring. Jeg håper dere ønsker å lære dere slike teknikker selv, og at dere bringer det videre til deres elever i framtiden – det vil være svært nyttig.

I siste delen brukte jeg en Kahoot, og la dere merke til hva som skjedde da? For meg var det veldig tydelig. Da jeg snakket tidligere på dagen var det ganske stille i rommet (for så vidt fint), men lite engasjement. Man kan nesten lure på da når man står framme om dette er interessant for dere eller om det bare er noe dere føler dere tvunget til å høre på. Det er alltid en utfordring for den som skal forelese, og som dere vil møte når dere skal undervise ute. Da dere fikk anledning til selv å delta aktivt ble det en helt annen stemning – mer liv (dog også mer støy) og dere diskuterte sammen. Kanskje det er en erfaring dere skal ta med ut når dere selv skal undervise?

Å bygge PLN (personlig læringsnettverk) er viktig. Jeg anbefaler dere å ta en titt på Twitter, og der vil dere finne mange engasjerte lærere som kan hjelpe dere og gi inspirasjon. Dere finner meg der som @evabra, og se litt på hvem jeg følger/som følger meg – og dere vil finne lærere i tusenvis. Tenk hvilke muligheter dette kan gi dere. Her finner dere en rask intro til Twitter, men det finnes mange gode veiledninger ellers på nett også.

Deling gjør vi mye av på YouTube, Slideshare og lignende delingsarenaer. Her er det mye god informasjon å finne. Se f.eks. disse videoene fra Henning Fjørtoft på NTNU, anbefaler spesielt baklengs planlegging som start og med oppfølgingen operasjonalisering av kompetansemål. Svært nyttig.

Om IKTplan.no;

Viktige punkter; når dere går inn på trinn vil dere finne noen læringsmål – og disse følger strukturen fra rammeverk for digitale ferdigheter (tilegne og behandle/søke, finne og gjenfinne, produsere og bearbeide/skape og formidle, kommunikasjon/samhandling og samarbeid, digital dømmekraft/nettvett og nettikette). Videoen er ment i utgangspunkt for deg som lærer slik at du får en liten intro til hva det egentlig handler om. Ferdighetene er det som er lett å måle, ofte rent teknisk – men det er en stor forskjell på det å sette bilde inn i en presentasjon (ferdighet) og det å kunne velge ut hvilket bilde som man bør bruke (kompetanse). Kompetansen er derfor viktigst, men man må ofte ha noen ferdigheter på plass for å oppnå kompetanse. Før/ettertesten kan gi dere et raskt overblikk over hva elevene kan eller ikke kan – det gjør at dere vet mer og kan tilpasse undervisningen etter dette. Dere finner også noen tips til hvordan man kan bruke dette i ulike fag ved å trykke på fagveiledningene. De nederste lenkene viser ikke alltid til andre steder, de er ment for å gi en ide om hva slags verktøy som vil være fornuftig å tenke i retning av – f.eks. at man bør bruke en tekstbehandler, og da avhenger det av hva du (og din skole) har tilgjengelig; er det Word, Google docs eller andre dere bruker.

03.04.14 at 10:54 Legg igjen en kommentar

Digital dømmekraft med #STFK

I dag har jeg vært i Trondheim, og tema har vært dømmekraft – og er en del av piloten til MOOC’et om smart læring som kommer i august.

Jeg har lovet å legge ut noe lenker – og her er de:

Anbefaler også at dere ser på det som kan lastes ned fra dette blogginnlegget, og for de som vil ha tips til skriving av prosjektoppgave kan kanskje disse tipsene hjelpe.

Takk for hyggelig dag sammen med dere :-) – og som litt inspirasjon til oppgaven dere kan skrive kan kanskje presentasjonen nederst gi noe tanker;

01.04.14 at 12:17 5 kommentarer

#Teachmeet på Skarnes

Da har jeg kommet hjem etter å ha tilbragt en dag på Skarnes vgs, og det var veldig hyggelig. Der var jeg sammen med min gode venn Lage – og vi hadde først en fellesseanse med elever og lærere, og deretter ble alle elevene overlatt til Lage mens jeg hadde et par timer med lærere. Flere av lærerne hadde vært på teachmeeten på NKUL i fjor, og hadde blitt inspirert til å lage et eget arrangement – Teachmeet Glåmdalen. Hele 80 lærere var påmeldt, og de hadde laget en hyggelig ramme i kantina med tapas og med velkomstmusikk (noen av musikkelevene ved skole). Jeg snakket med flere lærere i løpet av kvelden og alle ga uttrykk for at de syntes dette var en hyggelig måte å få inspirasjon på – og de som kastet seg ut i foredrag gjorde en god jobb, selv om noe var litt nervøse før de stod der framme. Vi kommer til å se flere av lærerne herifra i Trondheim også – kanskje noe av dem til og med melder inn foredrag selv.

Neste uke blir det hektisk med Oslo mandag, Trondheim tirsdag, Oslo igjen på onsdag og på min lokale høyskole på torsdag morgen.

27.03.14 at 15:07 Legg igjen en kommentar

Noen ord fra jeg var på Global Forum

Jeg har, som tidligere nevnt, vært en tur til Barcelona hvor jeg deltok i Microsoft Global Forum 2014. Her møtes de som regnes som de mest innovative lærere/skoler i hele verden. En god del var kjent stoff for meg, litt slik som jeg skriver om ellers på blogg (skulle bare mangle egentlig siden jeg deltar i Mentor School Program) – men det er noen ting som jeg syntes var veldig interessante. Jeg hadde f.eks. gleden av å høre på – og etterpå snakke litt med - Dr Vargas fra Kent District i USA. Han kunne fortelle om et spennende prosjekt de holdt på med. De har et klasserom i et kjøpesenter (der ungdommen likevel er), og elevene kan komme på dag, kveld eller natt – og de bestemmer selv hvor mange timer de skal delta pr uke. De trenger heller ikke starte i august eller januar – de bestemmer selv når på året de vil starte med sine studier.

Alt pensum er digitalisert, og de melder seg på ulike fag – og ut fra hvor mye de jobber får de fram en progresjonsbar som antyder når de kommer til å bli ferdige i det tempoet de holder (fin bruk av gamification). Det er også fagpersoner tilstede fysisk i klasserommet på kjøpesenteret. For å sikre tilgang til innhold, og det er faktisk noen som ikke har datamaskin og tilgang til Internett hjemme, har de satt opp «kiosker» både på kjøpesenteret og ellers ute i nærområdet. Der er det en PC som man kan logge seg på for å få informasjon om eget studium – eller for foresatte å logge inn og se hvordan det går med egne barn. Disse kioskene fungerer også som hotspots, så elevene kan sitte i nærheten av dem og komme seg på nett. Finansieringen av kioskene gjøres av bedrifter i nabolaget gjennom at de har en reklameplakat på toppen av kiosken.

Jeg har flere ganger besøkt innovative skoler i Storbritannia, og jeg syntes at måten man har delt opp fagene på i skoler som Twickenham Academy er spennende. Der har de delt opp pensum i blokker (totalt 40) – og etter hver 5. blokk er det en test som sier om du kan gå videre. Dette gjelder en god del av fagene, og hensikten med det er at elevene kan starte der de har sin kompetanse og arbeide i sitt eget tempo – de bestemmer derfor selv hvor rask progresjon skal være (selv om riktignok trenger en del elever hjelp til struktur – i alle fall i begynnelsen). I andre fag arbeider de prosjektbasert, og har flere store prosjekter i løpet av året. Dette for å øve samarbeid, og så er det noen fag hvor man faktisk ikke kan jobbe i ulikt tempo – f.eks. kan man tenke seg mat og helse som et slikt fag. Det er derfor mange av de praktisk-estetiske fagene som man har prosjektarbeid i. De har en timeplan som sier f.eks. at man skal ha matematikk de to første timene mandag, men elevene jobber på ulike steder i pensumet selv om de jobber med samme fag. Undervisningen er splittet i foredrag (forelesning), klasseundervisning, gruppe, individuelt og selvstendig – altså bredt utvalg av muligheter.

Mange av utfordringene ute i verden er det samme som vi opplever; hvordan få i gang pedagogisk bruk – bruk som styrker læring. Her er det store forskjeller fra land til land, og noen av forskjellene skyldes organisatoriske forhold. I enkelte land er det slik at rektor bare er organisatorisk leder, mens representanter fra stat er de som er ansvarlige for pedagogisk innhold. I slike tilfeller er det vanskelig for rektor å innføre nye og mer innovative undervisningsformer – ingen makt til å pålegge og kan bare få gjennomslag gjennom å ha gode relasjoner til lærerne. De fleste mener også at eksamensform ødelegger for bruk av teknologi, at ikke eksamen er tilpasset måten man jobber på ellers – og for øvrig heller ikke tilpasset samfunnets krav. Mange land opererer fortsatt med at eksamen er en gjenfortelling av det man har lært framfor at man skal vise sin kompetanse.

Det er et utall av plattformer i bruk, noen bedre enn andre – uten at jeg skal diskutere akkurat det temaet, fordi jeg tror det handler mest om bruk og ikke så mye om teknologi i seg selv. Digitale læringsressurser er det ganske stusselig med stort sett, og jeg får håpe og tro at dette skal endre seg i nær framtid. Når man ser hva land med veldig lite ressurser likevel klarer å få ut av sin teknologi kan man bli ganske imponert, og man ser at de også har et helt annet forhold til utdanning enn mange av de vestlige landene har. Det blir mer et spørsmål om leve eller dø – og da er det klart at motivasjon for utdanning stiger. Noe annet vi var innom disse dagene var; hvordan skal man klare å lage oppgaver/undervisning som er så interessant at man fanger elevenes oppmerksomhet. Vi får så mange inntrykk inn til hjernen hvert sekund, og vi klarer bare å få med oss en bitteliten del av dem – og det betyr at mye går tapt (selv om noe begraves i underbevisstheten – tenk hvilke valg du gjør hvis du krysser en gate, du får mange inntrykk som temperatur, andre mennesker, asfalt, lyssignal, lyder osv – men kommer det en bil i full fart blir du umiddelbart oppmerksom på faren og sjalter bort det som er «uvesentlig»). Satt på spissen reagerer vi raskt på f.eks. farer – så hvis man kunne sagt noe i retning av; det vil ta livet av deg om du ikke følger med – ja, da ville det kanskje vært enkelt. Dessverre (eller heldigvis) kan vi ikke si dette, men en metode å tilnærme seg på er DRIVE – dette står for

  • Direction (å gi tydelig retning øker komfort og selvtillit – rammer er omsorg)
  • Relationships (hjernen skaper forbindelser og baserer interaksjon på dette – type flukt eller angrep er et eksempel, familiære knytninger også sterke – men er det noe «uvesentlig» sjalter vi det bort)
  • Input (en følelse av å ha kontroll/valg eller innflytelse over ens eget læringsutbytte)
  • Value (vi vurderer alltid hvordan sosiale møter enten øker eller minsker vårt syn på hva vi tenker om oss selv – når andre sier noe om oss, hvorfor bryr vi oss mer om hva noen sier og hva gjør det med oss)
  • Equity (vi forventer å bli behandlet rettferdig – selv om det å behandle alle likt ikke er rettferdighet).

Vi hadde med oss en neurobiolog i flere dager som snakket mye om endringsledelse og undervisning – basert på hvordan hjernen virker. Vi snakket mye om kreativitet, og at definisjonen av kreativitet er; å lage nye og brukbare ideer og løsninger – mens innovasjon er; suksessfylt implementering av kreative ideer og løsninger i organisasjonen.

Praktiske verktøy som 21. CLD (21. Century Learning Design) ble gjennomgått med forklaringer på hvorfor man har delt inn på denne måten. Dette rammeverket har jeg tilgjengelig for de som ønsker det på norsk – og det handler om følgende seks dimensjoner av 21. århundrets læring; samarbeid, bruk av teknologi, kunnskapsbygging, kommunikasjonskompetanse, selvregulering og problemløsning . Rammeverket viser hvordan man kan lage oppgaver som ligger på et høyt nivå når det gjelder disse dimensjonene.

Samarbeid kommer til å være en av de viktigste kompetansene framover – vi har gått fra skrift/trykk (bøker, dokumenter) til publisering (video, bilder, web) og til dagens samarbeidsæra. Jeg håper at eksamen nå snart gjenspeiler dette, men det å forstå samarbeid er ikke like rett fram som det kanskje umiddelbart høres ut som. Jeg har tenkt til å skrive noe om dette i nærmeste framtid. Noe annet jeg kommer til å ha fokus på framover er et helt nytt rammeverk som heter «21 steps to 21. Century Learning» – det vil nok også gjenspeiles her på bloggen.

Noe av det kanskje mest rørende i Barcelona skjedde i forbindelse med Pitch competition, hvor de 80 innovative skolene som er med i Mentor Schools Program kunne konkurrere om å få finansiert prosjekter som de mener vil endre skolen/skolehverdagen. Hyggelig at to av «mine» skoler både kom til finale og fikk finansiering (totalt 3 som fikk finansiering der) – men en av de andre finalistene nådde ikke helt gjennom med sin ide. Han kom fra Sør-Amerika og jeg tror også språket skapte litt problemer i presentasjonen, det var ikke så enkelt å forstå hva han egentlig skulle ha pengene til – selv om det var opplagt at skolen trengte de 5000 dollarne han søkte om i sitt prosjekt. Etter konkurransen var slutt ble han kontaktet av en amerikansk skole – og de mente tiltaket var så bra og ville bety så mye for denne skolen at de faktisk donerte pengene selv. Jeg fikk helt gåsehud når jeg hørte det og så hvor glad han ble.

25.03.14 at 15:26 2 kommentarer

Faglig påfyll for deg – denne gangen i Trondheim, 29. april

Etter å hatt suksess med slike fagdager noen andre steder i Norge setter vi nå kursen for trønderhovedstaden Trondheim – og jeg synes dere skal gripe sjansen og melde dere på. Vi jobber sammen med leverandørene for å gi faglig påfyll uten at det koster skjorta for de som skal delta – bare for å få spredd det gode budskapet ut :-)

Hvorfor og hvordan implementere den 5. basisferdigheten i skolen?  Atea gir deg en dag full av inspirasjon og konkrete innspill på:

  • Hvorfor må kommunen satse på skole?
  • Hvordan kommer du i gang med satsningen for at dere skal bli en digital skole?
  • Hvordan få til økt læring innen økonomisk forsvarlige rammer?

Vi får blant annet høre om:

  • Sør Trøndelag Fylkeskommune – «e-Trøndelag» v/ Asle Brustad, rådgiver i Sør-Trøndelag Fylkeskommune
  • Vaken og vågal i Vågå – «Noregs beste skule» v/ Jan-Egil Fossmo, sektorsjef Oppvekst og Kultur i Vågå Kommune
  • Elevorganisasjonen om IKT-bruk i skolen, v/leder Liv Holm Heide og politisk nestleder Truls Sætrang
  • Smart læring – Behovet for endring, v/ Arne Krokan, professor ved NTNU
  • Hvordan komme i gang – iktplan.no v/Erik Westrum fra Senter for IKT i utdanningen
  • Skolen tilpasset et barns verden i 2014, v/ Eva Bratvold

I tillegg vil vi få vitamintilskudd fra innholdsleverandører som virkelig kan vise til konkrete resulter på økt læring bl.a; TV2 Skole, Gyldendal, Kikora, Creaza og Interactive Norway. Det blir foredrag og utstilling fra både leverandører av innhold og teknologi.

Programmet er fullstappet med innhold ment for skoleeiere som ønsker å skape den beste skolen . Målgruppe: Alle som bør ha innsikt i skolens digitale fremtid.

  • Tid: Tirsdag 29.april kl 08:00-16:30
  • Sted: Clarion Hotel & Congress Trondheim
  • Pris: Seminaret koster kr 490,-

Agenda:

  • 08:00 Registrering
  • 09:00 Atea i skolen – en verden av muligheter. v/ Atle Reitaas, Regionsdirektør i Atea
  • 09:10 Sør-Trøndelag Fylkeskommune – «eTrøndelag».Digitalisering av tjenester i kommunene i Trøndelag – hvordan vi koordinerer vår innsats fra fylkeskommuner, fylkesmenn og KS. v/ Asle Brustad
  • 09:40 Vågå Kommune – Vaken og Vågal i Vågå – «Noregs beste skule». Første kommune i Norge som har gjennomført 1:1 dekning av pc til hver elev fra 1.-10. klasse. Hva kreves av kommunen for å lykkes med en slik målsetning? v/ Jan-Egil Fossmo, Sektorsjef Oppvekst og Kultur.
  • 10:10 Pause og utstillerbesøk
  • 10:40 Elevorganisasjonen, IKT bruk i skolen, er fremme snart. v/ Liv Holm Heide, leder, og Truls Sætrang, politisk nesteleder.
  • 11:10 TV 2 Skole Nyhetssendinger, filminnslag og oppgaver direkte knyttet til kompetansenivå innenfor sentrale fag i grunnskole, videregående skole og voksenopplæring. v/ Kjetil Ødergårdsstuen
  • 11:20 Lunsj og utstillerbesøk
  • 12:00 Gyldendal – Det digitale lønner seg v/ Alexander Even Henriksen, Digital forlagssjef Gyldendal undervisning.
  • 12:15 Smart læring – behovet for endring v/ Professor ved NTNU – Arne Krokan
  • 13:00 Pause og utstillerbesøk
  • 13:20 Fremtidens klasserom Digital samhandling mellom skole, lærer, elev og foresatt v/ Atea
  • 14:10 Pause og utsillerbesøk
  • 14:20 Senteret for IKT i utdanningen – Hvordan komme i gang Gratis tilgjengelige rammeverk for innføringen av IKT i grunnskole og videregående skole. v/ Erik Westrum
  • 14:50 Digital kompetanse – Skolen tilpasset et barns verden i 2014 v/ Eva Bratvold
  • 15:20 Pause og utstillerbesøk
  • 15:40 Paneldebatt Utvalgte politikere og fagfolk innenfor skole og utdanning
  • 16:20 Avslutning v/Atea

Påmelding her

22.03.14 at 21:38 2 kommentarer

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på Digital dømmekraft

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 317,128 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 161 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 161 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry


Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 161 andre følgere