Hvis penger ikke hadde noen betydning [video]

I dag sendte @erikwestrum meg en lenke til en YouTube-video, og jeg synes at den fortjente en plass her på bloggen. Hva vil du gjøre ut av livet ditt hvis du kunne velge fritt – det er hovedspørsmålet i videoen. Det er alltid godt å ta seg litt tid til å tenke over akkurat dette. Senest i går stod jeg og fortalte på en samling at jeg er så heldig at jeg kan reise rundt og gjøre noe som jeg synes er meningsfullt, noe som er viktig – framfor å bare «gjøre en jobb». Det gjør at man yter litt mer, strekker seg litt lenger, tåler mer – og uten at det nødvendigvis blir et pes eller ork, selv om jeg selvfølgelig også blir sliten iblant av all reisevirksomhet og produksjon som foregår til alle ukens dager og alle døgnets tider. Skal man velge med hodet eller hjertet, det er ofte et spørsmål. Jef Staes sa det også godt på et foredrag tidligere i år; han snakket om at når man blir kalt inn til medarbeidersamtale er det ofte mest fokus på det du gjør dårligst – og så blir du sendt på kurs for å lære mer om det du sannsynligvis liker minst i jobben. Ting du har pasjon for gjør du ofte bra, fordi du «trener» på det. Ting du ikke liker prøver du bare å bli ferdig med. Vi lever så kort sett i verdenshistorisk sammenheng at vi må jammen prøve å gjøre det beste ut av den tiden vi har – jeg har ikke lyst til å se meg tilbake og angre på ting jeg har, eller ikke har, gjort.

 

01.10.14 at 12:11 Legg igjen en kommentar

Tror du at søkemotorene har verdi for deg – eller er det du som er verdifull?

Forrige dagen var jeg i Tromsø på Atea Community og der hørte jeg på et foredrag av Andreas Ekstrøm – som har skrevet en bok om Google-koden. På YouTube fant jeg en Tedx-video som er kortversjonen av foredraget han holdt, og den ser du derfor nederst i dette blogginnlegget.

I Tromsø startet han med å snakke om søketreff og kildekritikk. Det er kjent stoff, det har også fokus i iktplan.no – og bør være av de ferdigheter og kompetanser man bør ha tilegnet seg. Noe jeg ikke har tenkt så mye over tidligere er at søkemotorer som Google faktisk har stor nytte av å kunne se hva vi søker etter. Det er derfor ikke slik at søkemotorene bare er en tjeneste for oss, det gir søkemotorene store mengder data som kan bearbeides. Gjennom å analysere hva folk «googler» kan de se hva som er trender, og følge utvikling i ulike deler av verden. Jeg har derfor vært inne og sett litt på hva som er trender nå om dagen – basert på søk som millioner av mennesker har foretatt seg. Dette finner du på Google søketrender. Her kan man velge land, og det er ganske interessant å hva man er opptatt av nå om dagen. Det er ikke bare Google som tilbyr denne type informasjon, man kan også se hva som trender på f.eks. Twitter.

Store mengder data har verdi, og vi gir dem vekk – uten å tenke over det i det hele tatt. Bør vi tenke over det? Jeg vet ikke svaret, men jeg syntes det var interessant nok til å tenke litt gjennom hvordan den digitale økonomien fungerer – den er ikke alltid i hard valuta.

Så det er ikke bare slik at vi har fått noen tjenester som hjelper oss, vi bidrar med data – både data om oss selv gjennom å registrere oss, man kan lage en profil for å personalisere både søketreff og reklame ut fra personopplysninger og søkehistorikk, og vi er med på å vise hva som folk er opptatt av om dagen. Likevel oppfatter vi oss ikke som kunder eller partnere – med de fordeler og ulemper det måtte medføre, vi blir mer som fans – og tenk hva slags posisjon det gir Google. Andreas Ekstrøm var inne på temaet i Tromsø, og hvor han også pekte på hvordan enkelte virksomheter får fans – ikke kunder. Han pekte blant annet på en Apple-lader, og fortalte at den kostet rundt 700 kroner. Det synes ikke folk er rart, det må man jo bare ha – selv om vi ser at prisene på uoriginale ladere er en brøkdel av denne prisen.

24.09.14 at 21:52 2 kommentarer

Kursevalueringer

Det har vært hektiske dager, og mange kurs og foredrag. Som foredragsholder får man ofte evalueringer av egen innsats, og det er alltid rom for forbedringer. På den andre siden er det noen av oss som diskuterer litt funksjonen – eller mer effekten – av slike evalueringer. Det vi er opptatt av når vi er ute og snakker med folk er for det første at de som kommer skal gå ut og føle at det var verdt tid og penger investert gjennom deltakelsen, men også at det skal skje endringer – vi må framover.

Så hva er det som egentlig måles og hva er effekten av slike foredrag/kursevalueringer? Ofte handler det om at man besvarer spørsmål av typen;

  • var det nyttig, interessant, motiverende
  • var innholdet relevant for deg/din skole

Som foredragsholder vet jeg at det er mange andre faktorer som spiller inn også, for eksempel fysiske omgivelser (luftkvalitet, støy, lys, møblering) og om de som er tilstede stort sett hører til samme fagområde/klasse/nivå eller om det er en blanding av f.eks. lærere, skoleledere, ikt-ansvarlige/it-avdeling. En homogen gruppe er alltid lettere å adressere enn en som har stor spredning. Hvilke andre foredragsholdere som er tilstede har også stor betydning – jeg har mange ganger sagt at kanskje jeg bør ta med en skikkelig dårlig foredragsholder som kan snakke rett før meg, da er det lettere å score høyt :-)

Det er noen andre ting også som avgjør hvor høy score man får, for eksempel er det lettere å score høyt dersom tilhørerne har funnet det underholdende – i alle fall mer enn om man stiller tilhørerne til ansvar eller at de må anstrenge seg for å lære. I klasserommet er det vel slik at vi ønsker å vurdere ut fra faglig innhold mer enn ut fra hvor moro det var – selv om disse tingene kan kombineres. Å bli stilt krav til er i alle fall til stede i klasserommet, og det kan gjøre at man får et godt utbytte selv om man ikke syntes det var bare hyggestund. Det er slik at man av og til må utfordres, bli stilt krav til – det kan ikke bare være slik at man kun koser seg eller at alt alltid skal være komfortabelt hvis man skal få til endringer.

Når jeg får tilbakemeldinger ser jeg alltid på dem, og tenker gjennom hva jeg kunne gjort annerledes eller bedre – det er slik man utvikler seg. Så en effekt er at foredragsholder skjerper seg og reflekterer over egen praksis. Men jeg tenker at man kanskje burde tenke litt annerledes. F.eks. kan man tenke seg at i stedet for å rangere foredragsholder A mot foredragsholder B (for det er ofte det som skjer i praksis), så kunne man tenke seg å spørre om helheten på en konferanse eller kursdag. Det forutsetter at foredragsholderne må få tydelige bestillinger om hvilket område de skal adressere – slik at ikke flere av oss, mer eller mindre, snakker mye om de samme tingene. Da vil helheten være det man er interessert i å vite noe om, klarte man å skape «en rød tråd» gjennom det hele.

Det koster mye å ha mange lærere tilstede i en konferansesal – kostnaden med f.eks. lønn til tilhørerne er stor, kanskje er det vikarutgifter også. Foredragsholders honorar blir, i alle fall for egen del, lite i sammenligning. Så da må man kunne forvente at deltakelsen gir en form for utbytte som står i forhold til kostnaden (på samme måte bør man forresten vurdere kostnader ved møtevirksomhet – for mange har møter i tusenkronersklassen for å avgjøre spørsmål i hundrekronersklassen)? Kunne man tenke seg at man også stilte krav til de som var tilstede? Jeg kunne tenkt meg spørsmål til deltakerne i forkant om hva de tenkte de skulle få ut av dagen – slik at man er bevisst på det. I etterkant kunne man kanskje tenkt seg å stille spørsmål som;

  • hvordan skal du bruke det du har lært i dag
  • hva slags mål har du med det du har lært i dag
  • hvordan skal du nå målet
  • hva trenger du av hjelp for å komme dit
  • hvordan skal du dele denne kunnskapen/kompetansen med andre på skolen

 

24.09.14 at 12:38 Legg igjen en kommentar

En utfordring til kommuner/skoleeiere

Jeg utfordrer i dag kommuner (fylkeskommuner og staten) til å stille følgende spørsmål til lærere i egne regioner – slik at dere kan realitetsorientere dere i forhold til hva som er praksis. Det er kun 10 spørsmål – og jeg har også laget dette som en Kahoot. Jeg har skrevet noen kommentarer sist i innlegget for å forklare hvorfor jeg har valgt akkurat disse spørsmålstillingene/påstandene.

  1. Utstyret virker, og virker hver gang (eller i alle fall i de fleste tilfeller)
    1. Enig, Uenig
  2. Pålogging på skolens nettverk er enkelt og tar kort tid
    1. Enig, Uenig
  3. Internett-tilgangen er bra og har god båndbredde
    1. Enig, Uenig
  4. Når det gjelder å vurdere infrastruktur på skolen er jeg
    1. En nybegynner, middel, over middels, ekspert
  5. Hvordan vil dere bedømme nivå av pedagogisk bruk av IKT i egen skole i dag?
    1. Lav, middels, høy
  6. Hva er største hinder for mer pedagogisk bruk av IKT i din skole i dag?
    1. Manglende eller dårlig infrastruktur, for få eller for gamle datamaskiner, manglende kompetanse på pedagogisk bruk, manglende engasjement hos ledelse
  7. Hva vil være ønskesituasjon når det gjelder elevenes tilgang?
    1. Klassesett med PC eller brett, datalab, 1:1 i skoleregi, BYOD (bring your own device)
  8. Hvem avgjør når det er snakk om investering i infrastruktur, innkjøp av utstyr og drift?
    1. Skoleeier/kommune, skoleleder/rektor, IKT-avdeling, andre
  9. Hvordan oppfatter du dagens løsning?
    1. Tilfredsstillende, tar for lang tid/lite effektivt, vanskelig å bruke, svært bra
  10. I anbud beskrives ofte noe som ligner eksisterende løsning, hvorfor?
    1. For lite kunnskap om muligheter hos bestiller, for lite info fra leverandører, best å satse på det man har erfaringer med, annet

Mine kommentarer: De tre første spørsmålene er fordi jeg ofte opplever at ting ikke virker, at det tar lang tid å logge seg på og at nettverket er tregt – alle disse gjør at det å bruke teknologi oppfattes som en tidstyv og er lite effektivt. Det fjerde spørsmålet er der fordi det på mange skoler er en lærer som har fått en liten prosentdel av sin stilling til å jobbe med IKT. De er ikke utdannet i faget, og har liten tid – de blir derfor ofte «ikt-vaktmestere», og kan ikke bedømme hva som vil være gode investeringer/løsninger. Det femte spørsmålet handler om at SMIL-rapporten (og mine egne erfaringer) tilsier at man har gjerne noe tekniske ferdigheter, men har lite forståelse for den pedagogiske bruken. Mange tror at IKT handler om å skrive i tekstbehandler framfor i kladdebok, eller bruke prosjektoren for å vise film. Det er så mange andre muligheter for å skape gevinst – fra å lære seg å skrive gode digitale notater til å bruke programvare for å gjøre ting man vanligvis ellers ikke gjør (eks samskriving, animasjon, simulering). Det sjette spørsmålet handler om at vi kan ikke bare belage oss på ildsjeler om det skal skje endringer – det må forankres i ledelsen. Det syvende spørsmålet er litt fordi man må se muligheter  – hva har vi råd til og hvordan skal vi utnytte de ressursene som allerede er tilgjengelig. Kanskje det for noen skoler er slik at BYOD vil gi raskere progresjon når det gjelder at elever skal få digital kompetanse – hvorfor tenker man ikke litt utenfor boksen og lar dem f.eks. bruke smarttelefoner og egne devicer? Det åttende spørsmålet handler om at det ofte er et skille mellom innkjøp, drift og bruk – dette skillet kan vi ikke ha, disse må snakke sammen. Vi jobber med en plan for hvordan man kan arbeide med dette – se skisser under, og mer dokumentasjon/guide/info kommer straks (trykk på bildene for større versjon). Det niende spørsmålet er å avdekke hvordan hverdagen oppleves, og henger mye sammen med de tre første spørsmålene. Det siste spørsmålet er der fordi jeg ofte ser at når man ber om anbud på «nye løsninger» ofte beskriver den løsningen man har – selv om man ikke er fornøyd med den.

overordnetimplementeringimplementering

20.09.14 at 10:21 Legg igjen en kommentar

Vi må se framover

Det har vært noen hektiske uker på reisefot, bare de siste tre dagene har jeg tilbakelagt ca 1200 km i bil – hjemmefra til Kristiansand, deretter til Oslo og så hjem igjen. Hittil i høst har jeg også vært i Bergen, på Lillehammer, i Asker, i Vestfold, på Hadeland, Eidsvoll – noen steder flere ganger – og de neste avreisene går til Bergen, Sogndal, Tromsø og Trondheim. Det skjer mye rundt omkring, og mange hyggelige mennesker møter jeg. Alltid kjekt å møte twitterkjente og faste lesere av bloggen.

Noe av det som slår meg er at vi ser ut til å ha havnet litt i sirkel hvor vi snakker om hvor kort vi har kommet i forhold til hvor vi burde være. Nå må vi gå videre, se framover. Det er viktig å få fram forståelsen av hvorfor digital ferdigheter og kompetanse er viktig, men vi kan ikke bare stå og se bakover. «Framtiden er ikke engang hva den var» sa min gode venn Magnus Sandberg (@magnushs) for ikke lenge siden – og han har mye rett i det. De som begynner på skolen i dag er f.eks. født etter Google og har lekt seg med teknologi i mange år allerede. Da jeg gikk i grunnskolen var det 8mm film som ble vist, tilsvarende teknologi fantes i noen private hjem – men langt fra i alle. Det var stor stas å få se tegnefilmer som underholdning i barnebursdager på den tiden, ellers så vi slike kun på kino. Skolen var på den tiden faktisk mer teknologisk framme enn de fleste hjem. I dag er det stort sett omvendt – og det må man bare innse.

Men jeg tenkte ikke jeg skulle komme mer inn på manglende infrastruktur, hardware og at det er stort behov for å forstå hvordan man skal jobbe effektivt og pedagogisk med teknologi. Dette kommer til å tvinge seg fram. I løpet av 3-4 år tipper jeg at vi får en ny skolereform. Den kommer sannsynligvis til å bli mer dreiet i retning av ferdigheter for det 21. århundret – og i tillegg til de som har vært omtalt en stund (samarbeid, kommunikasjon, problemløsning, egen/selvregulering, bruk av teknologi) vil vi nok også stifte bekjentskap med det som på godt norsk kalles «global Citizen». En globalisert verden fører til nye utfordringer, og de må møtes – også i skolen. Bruk av teknologi ser vi nå, nærmest som første gang, tydeligere gjennom at eksamen i matematikk til våren krever at elevene har tilgang til datamaskin med regneark og graftegner.

verdensdeleneDet krever at man har utstyr til å håndtere dette, og ikke minst at elevene har fått ferdighetene de trenger i god tid før eksamen. Så hvordan har dere tenkt til å møte den utfordringen – alle er vel interessert i at eleven skal gis gode forutsetninger for å gjøre det bra? Da holder det ikke med en time eller to – dette krever trening – og ikke bare i matematikktimene. Forrige dagen så jeg noen oppgaver hvor man skulle sammenligne størrelser på landområder, og hvor jeg spurte om hvorfor man ikke i oppgaven la tallene inn i regneark og lagde søylediagrammer slik at dette ble visualisert. Jeg tror nemlig ikke at elever på mellomtrinnet har klart for seg størrelsesforhold hvis de bare skal regne i kvadratkilometer – utover å se at noen tall er større eller mindre. Her et eksempel på hvordan verdensdelene forholder seg til hverandre hvis man ser landområdene som søylediagrammer. Enklere å forstå forskjeller på denne måten, enn å prøve å forstille seg forskjellen på 42549000 og 9008458.

Noe annet som peker i retning av at det vil komme en ny skolereform kan man lese i NOU’en Elevenes læring i fremtidens skole. Her står det for eksempel «Den tilgjengelige resultatinformasjonen gir et begrenset bilde av den kompetansen elevene tilegner seg, sett opp mot det brede kompetansebegrepet som er definert gjennom hele læreplanverket og antall fag skolen består av. Informasjonen som finnes om for eksempel elevenes samarbeidskompetanse og andre sosiale og emosjonelle kompetanser, er begrenset. Forskning på sosiale og emosjonelle kompetanser belyser og aktualiserer skolens brede samfunnsoppdrag og gir kunnskap om hvordan skolen kan bidra til å gi alle elever likeverdige muligheter videre i livet. Sosial og emosjonell læring kan bidra positivt til elevenes læringsresultater i skolen. Elevenes kompetanse utvikles i et samspill mellom faglige, sosiale og emosjonelle sider ved læringen. Utvalget ønsker å løfte fram forskning som tyder på at elever med svake skoleprestasjoner har spesielt stort utbytte av at det jobbes systematisk med sosiale og emosjonelle kompetanser i skolen. I lys av det brede kompetansebegrepet vil utvalget i hovedutredningen se nærmere på om noen kompetanser bør vektlegges sterkere og synliggjøres på andre måter i læreplanverket enn det som er tilfellet i dag, for eksempel kritisk tenkning, kreativitet, metakognisjon, kompetanse i samarbeid og kompleks problemløsning.»

Et annet avsnitt som bygger under dette, og som jeg også ofte har tatt opp er: «Forskningen viser at elevenes aktive deltakelse i og refleksjon over egne læringsprosesser fremmer læring. Metakognisjon og selvregulert læring handler om at elevene reflekterer over og forsøker å kontrollere og påvirke egen læring og tenkning. Bruk av relevante læringsstrategier er en del av dette, og det er også elevens tro på egen mestring, motivasjon for å lære og evne til å fortsette et arbeid når det butter i mot.»

Et tredje avsnitt som sier noe om kompetansebehov i det 21. århundret; «Delutredningen beskriver noen sentrale utviklingstrekk som utgjør bakgrunnen for spørsmålet om hva som vil være viktige kompetanser for aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv i fremtiden. Disse er teknologiutvikling, globalisering, kulturelt mangfold og demokrati, klima og miljø og den raske utviklingen i kunnskapssamfunnet.» Etterfulgt av: «I hovedutredningen vil utvalget vurdere hvordan globale og nasjonale utviklingstrender bør få følger for skolens innhold og diskutere utfordringer knyttet til implementering og vurdering av eventuelle endringer.»

Som man kan se av sitatene over av NOU’en fra Ludvigsenutvalget handler det ikke så mye om teknologien i seg selv, men om hvordan verden endrer seg og hvilke krav samfunns- og arbeidsliv stiller. Det er dette vi må jobbe mot, ikke bare se bakover på en fortid – hvor vi kan peke på mangler som burde vært rettet eller utfordringer man burde løst for lenge siden.  Min gode samarbeidspartner i Iktplan-arbeidet, Erik Westrum (@erikwestrum),  sa treffende på konferansen i Kristiansand torsdag; «tenk på kostnadene ved at alle dere er tilstede her i dag (i betydningen at alle har sin faste lønn, evt vikarutgifter, påmeldingsavgift)  for å høre på oss – burde ikke den store kostnaden føre til endringer på din skole i morgen?» Han sa også; «dere kan velge å være mulighetene, hvis ikke er dere proppen i utviklingen». Det handler ikke lenger om man har råd til, men om man har råd til å la være.

20.09.14 at 09:39 Legg igjen en kommentar

Lesestrategier

Jeg lærer stadig nye ting fra mine twittervenner. I dag fikk jeg en god lenke på Twitter av @bjornhg om lesestrategier. Det var et omfattende dokument, men jeg var bare nødt til å sammenfatte de første sidene i en PowerPoint. Øvrige sider innehold eksempler på undervisningstimer, hvor man bruker strategiene på ulike måter. De kommer jeg tilbake til når jeg får hodet litt mer over vann…

07.09.14 at 23:24 Legg igjen en kommentar

Den gode læreren

I går la jeg ut et par bilder på Twitter som både ble videreformidlet (RT=retweet) og merket som favoritter. De førte også til noen kommentarer, og jeg tenkte jeg ville diskutere disse noe. Bakgrunnen for at jeg lagde disse figurene var for å vise min datter, som har begynt på lærerutdanning, noen måter å lage seg notater på. Først og fremst skal dere få se bildene;

balanseDet første bildet kalte jeg balanse, og sa at det handlet om å ha riktig balanse i klasserommet. Denne figuren viser bare et velkjent prinsipp, og kan egentlig brukes i arbeidslivet, da må man bare bytte ut elever med for eksempel med medarbeidere/ansatte – og kanskje ta bort ordet undervise eller bytte det ut med «drive opplæring». Når man skal lede handler det nemlig om akkurat disse tingene, det er et lederansvar å stille krav, sørge for tilstrekkelig opplæring slik at man kan gjennomføre og så følge opp at ting skjer i etterkant. Samtidig handler det om å skape trygghet (varm omsorg), vise at man vil andre vel – kun på den måten får man gjennomført noe. Hvis mennesker er styrt av frykt eller du tror at andre ikke vil deg vel, da skjer veldig lite. Det handler også om å vise respekt (se og anerkjenne), spille andre gode – sørge for at de mestrer og at man blir anerkjent for den jobben man gjør. Vekten er ikke for å vise motsetning mellom ledelse og relasjon, men for å vise at man må balansere disse, vi trenger begge sider. Hvis man bare har ledelsessiden blir det fort for autoritært – det blir kaldt og målstyrt. Har man bare relasjonsiden blir det for mye «bestevenn» – litt slik at alle har det bra, men det foregår ingenting.

dengodelærerenDet andre bildet kalte jeg den gode læreren. Dette er egentlig prinsipper hentet fra Hatties metastudier «Visible Learning», og den er ikke utfyllende. I tillegg til at bildet førte til mange RT’er kom det noen kommentarer om at Hattie ofte ble misbrukt, at hans systemiske tenking ikke kunne brukes innenfor pedagogikk. Dette er jeg uenig i. Det er riktig at Hatties studier blir misbrukt, spesielt gjelder dette i forbindelse med diskusjoner om klassestørrelser – men det står ikke i denne figuren. Punktene som står i figuren mener jeg handler mye om logikk. Det handler om å ha gode relasjoner. Som nevnt over i forrige figur er det viktig at man har respekt for hverandre og vil hverandre vel. Gjennom å ha gode relasjoner skaper man et trygt miljø, hvor det er rom også for uenighet. Gode relasjoner gjør at vi lærer hverandre å kjenne, for å skape en kultur for å prøve og feile, for å delta.

Evnen til å skape gode relasjoner er uvurderlig – enten det er i skolen, arbeidsliv eller privatliv. I samme gruppe kommer dette med dialog framfor monolog. Jeg står så mye ute og snakker og ser stor forskjell på de gangene jeg avleverer monologer og de gangene vi har rom for dialog og aktiv deltakelse. Det kan da umulig være noen som er i tvil om at det fungerer bedre. Jeg vet heller ikke hvor mange ganger jeg har sagt at man må tenke «hva skal mine elever lære i dag» framfor å tenke «hva skal jeg undervise i». Det er forskjell på å undervise og lære, og god undervisning fører ikke nødvendigvis til god læring – men jeg er overbevist om at hvis fokuset er på riktig sted så er sannsynligheten for at læring skjer større.

Punktene om at man ser på elevenes resultater som et mål på hvor effektiv undervisningen har vært, og at man tar ansvar for elevenes læring handler om å reflektere over sin egen praksis og hvor effektiv den er. Kun gjennom denne type refleksjon kan man endre seg og bli bedre. Det er noe alle burde gjøre, uavhengig av hva man jobber med. Jeg gjentar derfor her noe fra et tidligere blogginnlegg:

Hva med en liten selvtest som du kan tenke gjennom i forhold til egen undervisning – ranger dem etter malen; aldri, av og til, ofte, integrert – i forhold til hvordan du opplever egne timer;

  •  alle elevene er engasjert timen – jeg bruker min kompetanse i faget til å inspirere dem. Ressursene og metodikk er relevante, engasjerende og passer godt til læringsmålet
  • i slutten av hver time er læringsutbyttet tydelig for dem, og elevene kan selv fortelle hva slags framgang de har hatt
  • jeg sjekker gjennom timen at elevene lærer, gjennom å stille spørsmål og observere
  • jeg har et høyt nivå av utfordringer og forventninger til elevene, og de er ikke redde for å prøve seg på vanskelige utfordringer
  • elevene vet hva slags karakter eller nivå de sikter seg inn på
  • elevene kan forklare hva de trenger å gjøre for å komme videre med egen læring
  • elevenes motivasjon og oppførsel er god. De jobber både individuelt, i par og større grupper uten problem. Uro blir håndtert raskt slik at det ikke skal forstyrre medelever
  • assistenter og andre voksne i klasserommet støtter den enkelte – med fokus på at elevene skal lære seg selvstendighet framfor avhengighet (de blir ikke gitt svarene)
  • elevene har stor progresjon i timen, og alle har fått stor grad av læringsutbytte. Elevarbeidene viser framgang over tid.

Det skulle bare mangle at man ikke tok ansvar for at elevene lærte, det er jo det som er «oppdraget» man har som lærer. Da kreves det at man kjenner sine elever (gode relasjoner, dialog med alle interessenter). Gjennom dette vet man noe om hva slags «ballast» de har med seg, og gjennom fokus på læring og ikke undervisning kan man skape aktiviteter som fører til mestring. Ingen kan vel heller være i tvil om at hvis noen har tro på at du får det til, og som sørger for at man føler mestring – så vil dette virke positivt. Det er ikke uten grunn at vurdering for læring har fått så stort fokus de siste årene. Slik er vi jo vant til å oppmuntre barna; enten de skal lære å gå, slutte med bleier, spise selv, sykle, svømme osv – vi oppmuntrer framfor å peke på hva de ikke mestrer. Så hvorfor skal man da tro at det er mer hjelp i å peke på svakheter og mangler? Det fungerer ikke i skolen, det fungerer heller ikke i arbeidslivet. Det betyr ikke at man skal ignorere, overse eller godta at elever eller ansatte ikke presterer – det betyr at man må sørge for å gjøre noe med problemet i form av for eksempel annen type opplæring eller andre typer oppgaver, slik at de blir i stand til å mestre. Skyldes det latskap og unnasluntring er det en helt annen diskusjon.

Noe annet som Hatties metastudier peker i retning av er å strukturere informasjon. Det står ikke i figuren over, men jeg nevner det likevel. For meg er det opplagt at det å bruke tankekart eller på annen måte prøve å logisk framstille informasjon er til hjelp når man skal lære. Jeg gjør det selv hele tiden, og jeg ser også at det er når jeg gjør dette i form av presentasjoner, figurer/modeller eller andre former for bilder eller analogier – ja, det er det som mine tilhørere og lesere liker best.

De som likte figurene over vil også like disse blogginnleggene

07.09.14 at 00:03 Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på Digital dømmekraft

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 344,324 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 189 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 189 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry


Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 189 andre følgere