Har skolen en strategi for uønskede hendelser på nett?

Jeg har tidligere skrevet noen innlegg som handler om uønskede hendelser og at man må ha en strategi som gjør at man vet hva man skal gjøre når slike saker dukker opp. I dag en liten slideserie med 5 case og noen få refleksjonsspørsmål. Under i slideshare-format, men kan også lastes ned som (animert) presentasjon. Denne er tenkt både mot skoleadm/lærere, men kanskje den også kan brukes på foreldremøte for å belyse mulige situasjoner og høre hva foreldrene mener man skal gjøre når slikt oppstår.

Gary Kovacs: Tracking the trackers [video]

I dag har jeg igjen tilbragt litt tid med å sjekke ut hva som ligger på ted.com – og jeg syntes denne videoen var interessant opp mot hvordan vi legger igjen digitale spor rundt omkring på verdensveven. Her er forresten en artikkel om appen han snakker om i videoen.

Arbeider med digital dømmekraft (sniktitt)

Det er ikke tvil om at det står skrevet mye godt om digital dømmekraft rundt omkring på nettet, men en av utfordringene som dukker opp er “hva skal man velge”. Sammen med Drammen kommune prøver jeg å lage en minimumsløsning som omfatter temaene personvern, opphavsrett og kildekritikk – altså; hvis du ikke gjør noe annet så skal du i alle fall gjøre dette. Det har ikke vært så enkelt å finne form og presentasjonsmåte, men nå tror jeg vi går i riktig retning. Det som er tanken er; hva trenger elevene (som minimum) å lære innenfor disse hovedområdene – og vi har forsøkt å lage noen egne “kompetansemål” for ulike trinn, som er koblet mot rammeplan og K06 (for 2., 4., 7. og 10. trinn).

For laveste trinn vil f.eks. personvern omfatte brukernavn og passord – de trenger dette for å logge på PC (nå er det klart at en del skoler ikke bruker brukernavn og passord når de yngste elevene skal bruke PC, men på andre siden må de faktisk ofte bruke det hjemme for å koble seg på ulike tjenester). Vi har derfor (foreløpig) definert kompetansemålet “Elevene skal vite hva et brukernavn og hva et passord er” – og under slideshare av presentasjonen (som forøvrig er animert). Denne er tenkt brukt mot elevene, og er derfor svært enkel i formen – forhåpentligvis ikke så enkel at man “mister” poenget. Tilsvarende blir det opplegg for hovedområdene opphavsrett og kildekritikk. I tillegg til presentasjoner av det som skal læres blir det også noen oppgaver, en veiledning – og informasjon som kan brukes av foreldre og/eller brukes i foreldremøter. Planen er at hele prosjektet ligger ferdig og tilgjengelig (for alle som vil benytte det) til oppstart i august. Håper sniktitten gir mersmak

Lenker oppsummering #nkul (#nkul12)

Her har jeg forsøkt å samle informasjon fra og om NKUL12. Gi gjerne beskjed hvis det er noe jeg har gått glipp av.

• Programmet
• Streaming av foredrag
• Samskrivingsdokument (nedlastbar pdf)
• Slides fra Arne Krokans foredrag
• NEOs 10 bud som ble lest opp av Heidi Austlid i paneldebatten
• Prosjekt nettbrett
• #nkul på Twitter

En god samleside:

• scoop.it NKUL2012 (Jan Arve Overland)

Blogger med refleksjoner etter konferansen:

• Lærerrommet; NKUL2012 (Bjørn Helge Græsli)
• Kjemikerens utvikling; NKUL2012 – oppsummering og refleksjoner (Frøydis Hamre)
• tankefuLL; Løse tanker og tråder – NKUL2012 (Henning Lund)
• svenolafbrekke: NKUL2012 – noen tanker i ettertid (Sven Olaf Brekke)
• iPad i skolen: Elevens univers – tanker etter #NKUL2012 (Jan Gamre)
• Eva2.0: Noen tanker etter #nkul (Eva Bratvold)

Første erfaringer med Slate

Det er ikke så ofte jeg skriver om hardware her på bloggen, så dere får tåle at det kommer litt i dag. I forrige uke kom en etterlengtet Slate i posten til meg, og nå har jeg fått testet ut denne i en liten uke. Slate er en slags kombinasjon av tablet-PC og nettbrett, og det var denne kombinasjonen jeg syntes var interessant. Foreløpig er jeg godt fornøyd. Den starter raskt, og jeg kan enten bruke den som et slags brett ved å bare ta med skjermen eller velge å koble på tastatur og bruke den som en tablet. Kanskje det beste av alt for meg er at den kjører windows i bunn.

Skal jeg sammenligne den med tableten jeg bruker så er den selvfølgelig mindre og lettere, og jeg liker godt hurtigstartingen den har – bare av og på-knapp og så er den der på no time. Tableten derimot har en ganske mye tyngre oppstartsprosess. Skjermen er veldig bred, og den blir tyngre og vanskeligere å holde enn nettbrettet – samtidig har jeg mer plass å lese på. Skal man tenke skole så mener jeg at vi her har noe som kan fungere, men prisen vil bli en utfordring – vi får håpe den synker i overskuelig framtid.

En ting som jeg raskt oppdaget var at den hadde liten lagringskapasitet sammenlignet med tableten, bare 59 GB – så her var det bare å planlegge for skylagring med en gang. Det er i seg selv lite problematisk, jeg skylagrer jo mye fra før – men en ting savner jeg; å ha dropbox lokalt framfor å laste nettsiden. Problemet mitt er at jeg har rundt 50 GB i dropbox’en så det går ikke. En liten stund lurte jeg på å kjøre Office kun i skya på Slaten, men den tanken gikk jeg raskt bort fra – her jobber jeg så mye at jeg trenger full funksjonalitet. Utover Officepakka har jeg vært svært nøye med hva jeg skulle installere – så kun det mest nødvendige som for min del da ble; LastPass, MS Security Essentials og TweetDeck. Resten kjører jeg i skya.

Slate går derfor inn i kategorien bedre kjøp for min del, og nettbrettene og trippelE’en havner nok nærmere den andre enden. Men smak og behag er forskjellig – man må finne noe som passer for en selv

Nivåer av samarbeid

I dag har jeg egentlig bare framstilt et tidligere innlegg i en litt annen form, men det handler om hva slags nivå av samarbeid det er snakk om i ulike sammenhenger – her vist med eksempler.

Jeg vil også anbefale å se videoen Collaborative Learning.

Noen tanker etter #nkul

Da var jeg kommet tilbake igjen etter noen fine dager i Trondheim – full av inntrykk, delvis mistet stemmen og ganske sliten…..men veldig fornøyd. Det er noe med å møte så mange dyktige mennesker på ett sted, og man kan kanskje undre seg over at vi faktisk var over 1000 stykker påmeldt (jeg har hørt tallet 1045 bli nevnt uten at jeg skal gå god for det) framfor å bare følge streamen eller lese samskrivingsdokumentet (her som pdf). Svaret er enkelt – det er alt det andre, all småprat, alle diskusjoner, det sosiale – det gir en ekstra dimensjon som du ikke får når du følger det hjemmefra (enten det er i sanntid eller du ser det i etterkant). Det er samme diskusjon som i høyere utdanning hvor man er redd for at studentene ikke skal komme til skolebygget hvis de kan se foredraget på egen PC – da må man ha en strategi hvor man kan legge ut det de kan se på selv (var ikke det ganske likt tanken om flipped classroom?) og så må man sørge for at man har så gode diskusjoner i forelesningssalen at man går glipp av noe ved ikke å komme. Og så er det jo hyggelig å møte twitterkjente IRL (in real life), hyggelig at så mange fant veien til Mikrobryggeriet onsdag kveld (og takk til mitt fantastiske selskap på tirsdagskvelden også ). Det er selvfølgelig mange andre jeg også gjerne skulle møtt, men tiden strekker ikke alltid helt til.

Mitt inntrykk av konferansen er at mange har sagt at de syntes programmet var godt, og det er et viktig poeng. Flere poengterte at de syntes det var en god fornying sammenlignet med tidligere år.  I dag er det mange som begynner å bli “konferansetrøtte” – det må være et program man føler man får en verdi fra, eller at det som skjer i tillegg til konferansen er såpass interessant at man synes det er verdt tid og penger å reise. Så hva slags verdi kan man gi, hva slags program skal man ha? Det er sannelig ikke godt å si, jeg har ikke fasiten selv om noen ting peker seg ut. Jeg kunne godt tenkt meg mer debatt – og hvor det var tid til å stille spørsmål fra salen. Vi snakker om å få til dialog i klasserommet, engasjere elevene – og så er det ofte på konferanser monologen som dominerer. Det er naturlig at det er slik, men noen drømmer kan man jo ha. Mest av alt kunne jeg tenkt meg et knippe med noen av dem jeg følger på Twitter – la alle høre hva de har å si, hva slags erfaringer de har gjort seg, hvilke tanker de har for framtidens skole. La folket tale – lytt og lær, og kanskje vi kan få til endringer.  Workshops med praktiske, håndfaste tips og triks knyttet til pedagogisk bruk pleier også å være populært. Det er noe man ikke får med seg på stream, man må være tilstede. Et annet tema som har blitt nevnt av flere er klasseromsledelse – det er tydeligvis mangelvare i grunnutdanningen. Jeg skriver med vilje ikke digital klasseromsledelse eller klasseromsledelse i et digitalt klasserom – klasseromsledelse er klasseromsledelse, enten det er med eller uten teknologi (mener jeg i alle fall).

Fortsatt er det mye fokus på programvare og tjenester, og jeg blir litt overrasket/sjokkert/frustrert over dette. Hvis man brukte samme fokus på lærebøker ville fokuset vært hva slags bok man skulle velge innenfor et gitt tema, eller vi ville snakket om hvilken blyant som var best å bruke. Det handler (etter mitt syn) mest om hva som skal gjøres og ikke hva som skal læres (dog med noen unntak).

Jeg har noen andre drømmer også, og kanskje noen av dem blir virkelighet. Enkelte foredrag er gull verdt å høre på, og det er synd når det bare er et fåtall som får dem med seg (hvis vi tenker på hvor mange pedagoger det finnes i landet). Å få satt disse kvalitetsforedragene inn i en kontekst og fått dem ut på skolene ville være bra. Fordelen med disse foredragene er at man kan høre og lære – og hvis det blir satt i et system som gjør at skolen f.eks. viser et foredrag på en planleggingsdag (sett lærerne sammen, fyll kaffekoppene og vis på storskjerm) som en inspirasjon (og opplæring) før man skal jobbe med et tema ville vi få en mye større spredning (og større effekt håper jeg). Jeg er jo tilhenger av “å slå ned klasseromsveggene” og hvorfor kan ikke veggene på personalrommet slås ned også – ta inn eksperter utenfra gjennom å bruke teknologi? Er det bare elever som skal ha digitale læringsressurser for sin læring – hvor ble det av livslang læring?

Takk til alle for hyggelige samtaler og inspirasjon. Jeg gleder meg allerede til NKUL13.

 

Paneldebatt #nkul

Hvor er vi, hvor skal vi, hvordan skal vi komme dit – dette var noen av åpningsspørsmålene som Arne Krokan stilte på debatten på NKUL12.
Han snakker videre om hva resultatene viser når det gjelder i hvilken grad teknologi blir brukt i skolen, og i grunnskolen er svaret svært lite. Hvorfor er det ikke bedre? Vi har et opplagt kompetanseproblem.

Axel Fjeldavli (elevrepresentant) forteller om egne erfaringer, han sier at det var nesten som å være i framtiden når han gikk på skolen – de brukte programvare, de var ofte på datarommet. Når han kom på vgs fikk alle egen PC. Han har spurt andre hva de har brukt PC’en til, og det var ikke så mye. Kanskje har mange av kronene som har vært brukt ikke gitt noen særlig effekt slik innføringen har vært? Man må gi elevene forutsetninger også for arbeidslivet etterpå, det handler ikke om å lære programvare – men å lære å reflektere over egen bruk, hvordan man skal oppføre seg.

Rune Mathisen (@bitjungle) fra Telemark fk er neste representant i panelet. Han viser karakterkortet sitt, og viser at han hadde EDB på skolen alt i 1983. Dette er derfor ikke noe som er nytt. I dag er bruk av IKT obligatorisk, men mye av den pedagogiske bruken er svak. Rune snakker om kollegaveiledning, det er det man mener gir god effekt hvis man leser resultatene fra Monitor – men det virker ikke, det går for sent. Vi må innføre et obligatorisk og gjennomførende IKT-fag, sier han, ikke for at alle skal bli programmerere – men litt programmering kan gi innsikt. Han hører ofte at ungdommer er flinke med data, men det gjelder bare teknisk bruk – ikke flinke til problemløsning.

Neste ut er skolesjef Sindre Røssvik fra Giske kommune. Han sier de har laget en rullerende plan. Først snakker han om utstyret, det som var greit for to år siden er ikke greit lenger – så der er det stadig behov for nye investeringer. Sier at lærerne har kompetansen, men at utstyret stiller nye krav. Standarden i Norge er svært forskjellig – noen har ikke noen plan, andre er veldig flinke. Han sier at det er ofte vanskelig når man må kutte i budsjetter og må veie IKT-utstyr i skolen mot sykehjemsplasser.

Heidi Austlid (IKT-Norge) er neste ut. Hun sier litt om hva som skjer ellers i verden – i våre naboland investeres det i IKT i skolen. Dette mangler vi i Norge – det blir fragmentert satsing, og det er litt opp til tilfeldighetene om man får digitale ferdigheter. IKT i utdanningen er en systemutfordring – den må ikke skje uten mål og mening. Hun leser så opp 10 bud for bruk av IKT – og den er 16 år gammel i dag.

Elisabeth Aspaker fra Høyre er neste som snakker. Sier at forvaltningen skal fulldigitaliseres, men uten å ta hensyn til at skolen skal ta hensyn til dette og utdanne de som skal bruke dette. Vi har ikke lærerkompetanse som er god nok, ikke kvalitetssikret innhold, hjelpemidler på eksamen osv. Vi har ulike system som ikke snakker sammen.

Og nå går dessverre batteriet tomt…..

Tenk over det (digital dømmekraft)

I forbindelse med et prosjekt jeg holder på med lager jeg en del presentasjoner om personvern, opphavsrett og kildekritikk. Her er en av dem – beregnet mot ungdomstrinn. Last ned som (animert) powerpoint (.pptx).

For ordens skyld; slider om video, epost og kildekritikk/nettsider har/kan ha mer enn ett “rett” svar.

Å lage en oppgave

Hver uke lager jeg oppgaver, og jeg liker spesielt godt å lage oppgaver med åpne spørsmål – spørsmål som ikke nødvendigvis har et fasitsvar, spørsmål som åpner for diskusjon. Siden temaene jeg lager oppgaver til varierer fra uke til uke er det noen som har spurt hvordan jeg tenker når jeg lager oppgaver, og jeg tenkte derfor jeg skulle vise et par av oppgavene – og hva jeg har tenkt når jeg lagde dem (så får dere selv gjøre dere opp en mening om dere synes de er gode eller dårlige). Forøvrig lager jeg alltid veiledning til oppgavene for å forklare hva jeg har tenkt.

Konteksten for den første oppgaven er et innslag om en bedrift som jobber med feilsøking i programvare, og de ansetter bare mennesker som har diagnosen Aspergers Syndrom. For de som ser “Big Bang Theory” kan vel Sheldon sies å representere mange av de ulempene Aspergers fører med seg for de som lider av dette syndromet; de tolker ting bokstavelig og har problemer med å sette seg inn i hva andre føler (mangler “sosiale antenner”).

Det første jeg tenker på når jeg ser innslagene er; hva ønsker jeg at elevene skal lære – og om det er noen kompetansemål som kan passe. I dette tilfellet handler det kanskje mest om sosiale ferdigheter, men man kan finne kompetansemål i samfunnsfag (rolleforventninger) og RLE (mellommenneskelige relasjoner) for ungdomstrinnene – og kanskje dette med verdien av arbeid på vgs. Jeg tenkte at det som kunne være aktuelt å lære her måtte handle om dette med empati, eller mangel på dette. Først introduserer jeg begrepet empati, fordi det er avgjørende for å kunne diskutere videre. Dette er nok det spørsmålet som har et slags fasitsvar, og kanskje man også kunne trukket inn forskjeller på empati og sympati (uten at jeg tok det med her). Det neste spørsmålet handler om å omsette forklaringen fra første spørsmål til hvordan empati ser ut i praksis. Deretter har jeg forsøkt å sette det inn i to ulike kontekster – arbeidsliv og skole, både for at elevene kan demonstrere at de kan omsette kunnskap fra første spørsmål og fordi jeg ønsker en refleksjon rundt hvordan mennesker samhandler sosialt – se at vi er forskjellige. Sosial samhandling bør være viktig som tema, og er kanskje det i denne oppgaven som kan skape relevans for elevene. Det siste spørsmålet har jeg tatt med fordi jeg vet at mange, og kanskje spesielt fremmedspråklige, har problemer med idiomer. Her kan man tenke seg uttrykk som stikke fingeren i jorda, kaste penger ut av vinduet, reise dit pepper’n gror – og man kan også tenke seg retoriske spørsmål som “vet du hvor mye klokka er?” når dette blir stilt når noen ringer sent på kveld.

Den andre oppgaven har utgangspunkt i en reportasje hvor FrP går inn for å gjøre skolen mindre teoritung, og får støtte av en snekkerlærling som mener han lærer mye bedre i praksis – og at han hadde altfor mange teorifag på skolen. Dette er en problemstilling som er svært aktuell, og det jeg tenkte når jeg så innslaget var å rette fokus mot at vi også trenger en del av disse fagene selv om man skal bli håndverker.

Fordi jeg ønsker at elevene selv skal ta stilling er den første å finne fordeler og ulemper ved både å få innblikk i mange typer yrker, og det samme for å bare få innblikk i ett yrke. Det er bedre at de prøver å se ting fra flere sider framfor å sluke det som blir sagt av andre eller som framkommer i massemediene. Deretter ønsket jeg å få fram hvilke fag elevene tror at folk mener når de snakker om teorifag – er det norsk, samfunnsfag, naturfag, engelsk, yrkesrelaterte fag osv. Det handler om å skape en felles forståelse, at alle snakker om de samme tingene. Grunnen til at jeg først vil ha fram disse kommer i siste utfordring i oppgaven – nemlig hva slags ferdigheter man trenger når man blir voksen og kommer ut i arbeidslivet. Hensikten med denne oppgaven er å skape relevans for elevene til sin egen hverdag. Her kunne man selvfølgelig satt på mange flere punkter, men for at oppgaven skulle bli overkommelig har jeg valgt ut noen.