Fra krøll til (nett)brett

Bare en liten digresjon knyttet opp mot innlegget mitt om mobbing “Arr forsvinner ikke selv om man sier unnskyld”. Min gode venn Lage og jeg diskuterte blant annet historien fra New York i dag, og så sier jeg at det er jo slik i alle situasjoner – vi blir merket av våre erfaringer, akkurat som papiret blir krøllete og fullt av bretter. Lage repliserer med at det er kanskje det som gjør oss unike, at vi må krølles litt – og på den måten blir vi litt ulike hverandre. Jeg svarer at det er stor forskjell på å bli krøllet og trampet på – og det å bli vakkert brettet til en flott origamisvane. Dagens bløteste ble avslutningen når Lage sier; da er det flott vi har blitt digitale – vi har gått fra krøll til (nett)brett – en tittel jeg ser for meg at jeg kanskje skal bruke på et foredrag i framtiden..

Herlig å ha slike mennesker å diskutere med, og jeg skal ta opp et par andre innspill jeg har fått fra andre også. En sak er dette med at mengden av stoffer på jorda er konstant. Jeg undres derfor over hva det blir mindre av når befolkningen øker – hvor forsvinner stoffene. En vittig sjel kommenterte at det som det ble mindre av var jo regnskogen og isbreene – så det må være der. En annen diskusjon var dette med at man ønsket færre parkeringsplasser i byene slik at flere tok kollektivtransport. En god venn av meg sa at problemet med at for mange kjørte bil i byene kunne løses enkelt; det var bare å ha skikkelig dårlige veier med dype hull – da ville folk bli redd for å ødelegge bilen sin. Det eneste som ville kjøre der da var traktorer, og de gikk jo sakte og med dårlig komfort – og på den måten ville problemet løse seg selv Nå tror jeg nok ikke noen av de to ovenstående utsagnene vil overleve i en saklig debatt, men det fører tanken litt videre. Vi må leke litt for å komme opp med utradisjonelle løsninger – og kanskje er det også slik at de fleste fokuserer på problemet og mindre på løsninger, i alle fall løsninger som ikke handler om sanksjoner?

Den vanskelige balansegangen

På Edutopia leste jeg forleden om “Code Switching” og tenkte jeg skulle gjengi noen av punktene derifra – fordi jeg også synes det passer inn med gårsdagens innlegg om SMIL hvor det ble nevnt at kanskje pedagogikken må endres i teknologitette (alternativt teknologirike som jeg synes er et bedre begrep) klasserom.

I artikkelen peker man på at vi stadig beveger oss i ulike settinger; ulike kulturer og språk – og vi endrer oss i forhold til omgivelsene. For elevene betyr det at de f.eks. veksler mellom den digitale bruken de har hjemme og den de har på skolen. Klarer man ikke denne balansegangen kan det føre til at man blir utslitt, forvirret, trår feil og ikke minst at man blir distrahert.   

Reglene endres ut fra situasjon, og typisk i skolen er f.eks. at bruk av mobiltelefon er forbudt eller strengt regulert. Det øyeblikket de kommer utenfor skolen er det igang med mobilen igjen – de tekster og sender bilder – språket man kommuniserer med blir helt ulikt. I det øyeblikk en voksen kommer inn i bildet endrer språket seg igjen – fra det digitale til det verbale og ansikt-til-ansikt-kommunikasjonen.

Det er kanskje enklere å få med seg at reglene endres ut fra hvem man møter når det gjelder områder utenfor det digitale – kanskje bare fordi vi har lenger tradisjon her og normene er tydeligere? På det digitale området har man fått noen mønstre i bruk som er vanskelig å legge tilside – det ser vi jo også blant voksne, de sitter med mobil eller brett og sjekker ut meldinger, epost, oppdateringer, leser nyheter osv enten det er på buss, jobb eller kurs. Akkurat som de gjør mye av hjemme. Ungdommene gjør akkurat det samme på skolen som de gjør hjemme når de bruker teknologi – de sjekker oppdateringer, sender videolenker til hverandre, chatter - akkurat som normen er på fritiden. Spesielt vanskelig er det kanskje å se skillet når programvare man bruker hjemme plutselig også er i bruk i skoletiden.

Den digitale verden er ikke en lineær historie som andre forteller. Vi lager selv historien, og vi lager den på ulike måter. Vi ser videoer, vi remixer, vi finner informasjon fra multiple kilder.  På samme måte som jeg selv registrerer jeg gjør med digital lesing - jeg hopper mellom nettsider og plukker informasjonsbiter hist og her – men skal jeg lese en roman så begynner jeg på første side og leser lineært gjennom fortellingen. Derfor leser jeg gjerne romaner i analog form, mens mye av fagstoffet jeg leser finnes på nett – hvor jeg kan følge lenker til utdypende informasjon hvis jeg har behov for det. Så hvordan skal det være på skolen – er det eleven eller læreren som skal skrive “fortellingen”.

Det er en balansegang å finne den riktige “koden” å oppføre seg etter, og ikke gjøre det som føles mest naturlig. På samme måte er det vanskelig å balansere mellom en digital verden utenfor skolen som er ikke-lineær og hvor man selv lager historien – og det å være i en lineær progresjon og tilnærming. Kanskje er det her det kommer inn det som jeg nevnte i begynnelsen; at man må endre tilnærmingen. Noen tips for å la elevene skrive deler av sin egen historie kan være å gi valg innenfor prosjekter. Kanskje en vil skrive, en annen lage video og en tredje vil lage tegneserie. Gi mulighet for å dele – også utenfor klasserommet gjennom blogg, bildedeling, fildeling, fellesdokumenter osv. En backchannel (eks TodaysMeet, Twitter, FB) gir mulighet for chat mellom elevene. Lag tydelige regler (også nevnt i SMIL-rapporten) om hvordan man bruker Internett og sosiale medier. Her kan elevene bidra med å lage en liste over hva som er akseptabelt og ikke, og hvorfor det er forskjeller mellom fritids- og skolebruk – selv om man bruker de samme programmene begge steder. Lag nivåer av læring og mestring på samme måte som man finner i spill; feiling, prøving og mulighet for “level up”. Vær klar over at elevene ønsker å ha eierskap til sin egen historie – en åpen dialog om digitalt bruksmønster kan føre til at man kan dra fordeler av hva elevene liker å gjøre på fritiden – og se om det er mulig å bruke dette inn i skolesammenheng også.

Arr forsvinner ikke selv om man sier unnskyld [mobbing]

Via Twitter fikk jeg i dag denne historien – og om den er sann eller ikke tør jeg ikke uttale meg om. Det handler om en lærer i New York som skulle lære klassen om mobbing og gjorde følgende øvelse; hun ba dem ta et ark papir, krølle det sammen og tråkke på det, men uten å rive det fra hverandre. Deretter ba hun dem om å glatte ut arket igjen og se hvor skittent og hvor mange bretter det var på det. Hun sa at de kunne si unnskyld, men uansett hvor lei seg de var og hvor mye de ville prøve å ordne til papiret igjen ville det aldri bli helt som nytt igjen. På samme måte vil det være igjen arr igjen etter mobbing uansett hvor lei seg man er og hvor mange ganger man sier unnskyld.

#SMIL – sammenheng mellom IKT og læring

SMIL er et forskningsprosjekt som har sett på sammenhengen mellom IKT og læring, og det er UiB som fikk oppdraget av KS og Østlandssamarbeidet. Jeg har gledet meg til å høre om denne rapporten, og jeg må si at jeg er veldig fornøyd med at denne første halvannen timen hvor jeg har fulgt pressekonferansen på stream bare bekrefter det jeg selv sier og skriver – og at nå har vi forskningen der som støtter det.

 Det har vært to hovedproblemstillinger;

• Hvilken sammenheng er det mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående skole?
• Bidrar fylkeskommunens IKT-satsing til ønsket læringsutbytte?

IKT har økt produktiviteten og effektiviteten i samfunnet generelt, og stimulert til samarbeid – også utover landegrensene. Sentrale spørsmål er hva som kjennetegner lærere som lykkes med IKT-integrering i sin undervisning og hvilke indikatorer ser man etter for å gjenkjenne godt skoleeierskap. Det er brukt store ressurser på IKT i skolen, og det er derfor viktig at denne satsingen gir økt læring. Dette forskningsprosjektet skal derfor være til hjelp i et slikt arbeid. Klasseledelse er en sentral indikator når det gjelder ikt-bruk og læringsutbytte – men må sees i sammenheng med f.eks. digital kompetanse, vurdering og bruksmønster.

(…) Context is not always everything, but it colors everything” (Pajares)

Kan IKT bidra til læringsprosessen fram til ferdig læringsutbytte? Er den meningsstyrt eller kunnskapsstyrt – og har vi kunnskapen? Kanskje må vi ha begge deler? Men vi kan ikke hvile bare på det meningsstyrte, vi må også ha fakta.

Intendert læringsutbytte (kompetansemål i læreplan), subjektivt læringsutbytte (lærer og elevers selvrapportering), objektivt læringsutbytte (pre-/poststudier for å måle effekt) – det er for lite kunnskap om subjektivt og objektivt læringsutbytte når IKT blir brukt i videregående opplæring. 

Indikator er noe som peker på at noe fungerer bedre enn andre ting, og så må man finne bevis på at det faktisk er slik.

• Medium eller metode – eller begge?
• Anekdotisk bevis? Evidensbasert? Begge?

Man må skille mellom; primære indikatorer (eks PC-tetthet i skolen og hvor mye den blir brukt i løpet av en uke i undervisningssammenheng) og sekundære indikatorer (peker i retning av lærers kompetanse, hva teknologiene blir brukt til faglig, undervisningsmetoder, læringsklima, klasseledelse o.l)

Det er mange forskjellige meninger når det gjelder å definere digital kompetanse. Her må vi også ta hensyn til norsk kontekst – vi har en forankring nasjonalt (basiskompetanse) som mange andre land ikke har.

SMIL er basert på Mixed Method Design. Elektronisk survey (17529 elever, 2579 lærere), 30 semi-strukturerte intervju med skoleeier, skoleleder, fylkespolitiker, lærer og Elevorganisasjonen. 3 fokusgrupper med elevråd, yrkesfaglærere og KS-prosjektgruppe. Feltarbeid: 10 generelle observasjoner i matematikk, norsk og engelsk. Case/effektstudie av NDLA bruk i naturfag.

Hovedfunn;

• IKT er strukturelt forankret i SMIL-skolene
• SMIL-skolene har svært god PC-tilgang og teknologipark
• Det er mye IKT-bruk i SMIL-skolene, men for lite faglige orienterte
• En del lærerehar kommet langt i sin IKT-bruk
• Digital kompetansehevingstiltak for lærere generelt er nødvendig
• Underveisvurdering og IKT-bruk må sømløst veves sammen
• Digitale læremiddel må forankres bedre i underveis- og sluttvurdering
• Skoleledelse i en digital tidsalder setter nye krav til endringskompetanse
• God klasseledelse er avgjørende for godt læringsutbytte i den digitale skolen
• En teoretisk digital kompetansemodell utviklet for SMIL er testet empirisk og funnet konsistent
• Lærerens digitale kompetanse hever elevenes læringsutbytte med IKT
• Høyt læringstrykk, klare læringsmål og tilbakemelding for IKT-bruk er viktig
• Utenomfaglig PC-bruk og digital livsstil i klasserommet er en utfordring
• Læreren som rollemodell er viktig for elevers IKT-bruk
• Sosial bakgrunn spiller sterkt inn på karakterer og digitalt bruksmønster
• Elevens digitale kompetanse henger sammen med karakterer og foreldres utdanning

 
 
De som trenger undervisningen mest er også de med mest utenomfaglig bruk av PC. Behov for tilpasset opplæring av elever som “lettere lar seg friste”. Hvordan kan vi utnytte det utenomfaglige og pense inn mot det faglige? Det handler ikke bare om elevene, men også om pedagogikk – den må kanskje legges om når man møter ungdommer med en svært digital livsstil?

Mange elever mener de har relativt god kompetanse, spørsmålet er hva slags type; elementære ferdigheter, grunnleggende, faglig bruk, digital dannelse – det er mange nyanser. Det er en klar og systematisk sammenheng mellom foreldres utdanningsnivå og elevens karaktersnitt fra ungdomsskolen. Det viser seg at denne sammenhengen har mye å si for elevens IKT-bruksmønster. Det er også en sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og hvor mye skjermtid elevene bruker. Elever med foreldre med lavest utdanningsnivå har mest skjermtid. Elever med foreldre med universitetsutdannelse har høyere digital kompetanse enn de med foreldre med lavere utdanningsnivå. Dess høyere karaktersnitt fra ungdomsskolen, dess mindre utenomfaglig bruk. Digital kompetanse hos elevene bidrar også til indre utenomfaglig pc-bruk på alle trinnene. Lærer som rollemodell for faglig IKT-bruk har noe å si for elevers digitale kompetanse på alle trinn. Gutter framstår som noe mer digitalt kompetente enn jenter. Dess mer elevene føler seg avhengig av pc og mobil, dess lavere digital kompetanse har de. Klarest effekt på digital kompetanse har karaktergjennomsnitt fra ungdomsskolen.

Lærerne mener selv de har en rimelig god kompetanse, men skal ikke være nødt til å være “superbruker” for å være en god underviser. En informant uttrykte bekymring for et fokus på at det at alle skal bruke IKT vil føre til at en “god analog lærer” blir en dårligere underviser. En annen mente at innføring av IKT først og fremst fremhever dårlig pedagogisk praksis (dårlig klasseromsledelse). Man må reflektere som lærer over sin egen praksis; hva er bra og hva må jeg endre? Klasseledelse og undervisningskontroll gir gode elevrelasjoner. Klasseledelse er derfor et tydelig funn i denne studien. Skjermtid og formell IKT-utdanning er det som i sterkest grad forklarer lærernes digitale kompetanse statistisk. Det er ikke forskjell i digital kompetanse blant lærerne etter hvilket program de underviser på. Lærere med kortest og lengst ansiennitet har lavest digital kompetanse. Stillingstypen skiller noe, og kvinnelige lærere har litt høyere digital kompetanse enn mannlige lærere. Det fremkommer klart at det er lærerens digitale kompetanse som er avgjørende for i hvilken grad læreren kan sies å ha god evne til klasseledelse.

Noen tendenser:

Skoleeier/skoleleder primærindikatorer: ikt-tilgang (god, også hjemme hos elevene), forankring (den er klart tilstede, men variasjon i de lokale planene – her trykker skoen; vi må ha forpliktende planer i alle fag, men også støtte), kompetanseheving (ikke bare hos lærere, men også hos elevene – spesielt for de sårbare elevene må vi tenke på at digital kompetanse må læres på skolen), digital underveisvurdering (dette må lærerne gripe fatt i, men det må forankres hos skoleledelse – viktige styringssignaler).

Skoleeier/skoleleder tentative indikatorer: Å være pådrivere betyr at man også er endringsorientert, slik man har sett i Østlandssamarbeidet. Alt kan ikke gå på skinner hele tiden i store organisasjoner, og disse utfordringene må man identifisere. Spesielt viktig er det at skoleeier/leder er samstemte i forhold til IKT-tiltak. Noen har tette koblinger, andre ikke. Strukturell forankring av digitale læremiddel – læreboka har vært det (prøver, eksamen), viktig at digitale læremiddel blir satt i samme kategori. At når man bruker f.eks. NDLA i hverdagen så må eksamensform speiles i forhold til dette (eks digital eksamen). Videregående har her kommet lengre enn høyere utdanning, der ser man fortsatt penn og papir når eksamen avlegges. Man må ta hensyn til digitale skiller som skyldes sosial bakgrunn, og eventuelt setter inn ekstra tiltak for elever som har behov for dette – også i videregående skole. 

Lærer primærindikator: skjermtid frastår som viktig indikator, etterutdanning (må være aktive, å delta også digitalt når det oppstår muligheter), fellesrutiner og skolereglement for PC-bruk (viktig å ha i ryggen slik at man har støtte i kollegiet og på skolenivå – må ha denne tryggheten, og også viktig at lærer og elev har felles forståelse), digital underveisvurdering (klart viktig primærindikator).

Lærer tentative indikatorer: Klasseledelse er udiskutabelt viktig. Det må operasjonaliseres slik at det gir mening også for teknologitette klasserom. Digital kompetanse svært viktig. Digital vurderingskompetanse (f.eks. multimodale tekster) krever en vurderingskompetanse som går videre enn det vi har sett tidligere – mange lærere får det til, men vi trenger et kollektivt blikk. Metode – hvordan integrere pedagogisk verktøy og ha en grunntanke rundt det. Ikke bare verktøy i seg selv og undervise på samme måte som tidligere.

 

Elever primærindikatorer: PC-tilgang kan øke trivsel. Vi kan ikke akseptere at utenomfaglig PC-bruk eskalerer, men kanskje handler dette mye om pedagogikk. Her må vi ha et kritisk blikk.

Elever tentative indikatorer: digitale skiller (tilpasset opplæring), elevens digitale kompetanse er for dårlig, læreren må vise selv for å ha troverdighet – lærere med digital kompetanse som rollemodell. Lærerutdanningen har et stort ansvar på å forberede lærerne for skolehverdagen.

 
Primær: IKT-tilgang, skoleledelse, kompetanseheving, digitale læremiddel.
Sekundær: digital kompetanse, klasseledelse, digital vurdering, digitale skiller 
Mål: bruke i neste omgang i forbindelse med lokalt læreplanarbeid.

Jobb smartere – få teamet til å jobbe bedre sammen

I dag en slideshare fra Jan Helge Luth, som jeg jobbet mye sammen med tidligere – og med mange gode tanker (jeg ser jeg har blitt satt inn i det gode selskap her ). Dette er også noe for dere som jobber med organisasjonsutvikling i skolen.

En digital oppdatering slik den ville sett ut i en fysisk verden

Via Mashable ble jeg oppmerksom på denne videoen – om hvordan en Facebookoppdatering kan se ut i den fysiske verden. Og det er noe å tenke over her; vi tillater tjenesteleverandørene å gjøre endringer i tjenesten vi bruker, og det er kanskje ikke alltid vi er like fornøyde med det?

Liten oppsummering etter #NKUL

Til NTNU Videre; tusen takk for hyggelig konferanse og jeg vet dere har hatt en kjempejobb med å få i stand arrangementet. NKUL er over for denne gangen, og jeg er tilbake hjemme og prøver å samle tankene litt. Noe av det første jeg gjorde var å lage en ordsky basert på samskrivingsdokumentet fra konferansen. Jeg fikk en kommentar om at jeg hadde “tapt meg litt” i forhold til liveblogging, og et par etterlyste twitring fra meg – beklager dette, men en vond skulder må ta skylden for dette denne gangen. Jeg kommer sterkere tilbake. Det er flott å se hovedfokuset har vært elever, lærere, skole, ikt, bruk og vurdering. For meg personlig handler også NKUL mye om stikkordene under. Det er uvurderlig å møte så mange hyggelige, engasjerte mennesker og prate med disse, det er ofte mer verdifullt enn foredragene. Man utveksler erfaringer og hygger seg i sosialt samvær – og flere uttrykte at dette er nok noe av det som gjør konferansene aktuelle å være tilstede på. Mange benytter anledningen ved at det kommer folk fra hele landet til å ha møter av ulikt slag – siden alle er samlet likevel.

TeachMeeten på mandag kveld syntes jeg var en suksess – og med god stemning i salen. Her må jeg med en gang forklare en liten tweet som kom fra Magnus for de som ikke var tilstede. Jeg stod på scenen og sa at dette rådet som går på at dersom man er nervøs på scenen kunne man forestille seg folk nakne – ja, det var en myte. Man blir ikke roligere av å forestille seg dette – samtidig sa jeg at de tilstedeværende ikke hadde noe å skamme seg over slik jeg så dem. Så kom altså denne tweeten Da har dere i alle fall konteksten på plass.

En annen erfaring var at mange sa at de også hadde lyst til å prøve ut teachmeet – så jeg tror vi kommer til å se mye av dette i tiden framover. Selve konseptet handler om at man kan melde inn et miniforedrag på 2 eller 7 minutter, og deretter blir det trukket ut vilkårlig hvem som får opp på scenen å snakke av de som har sendt inn. “Oppskriften” og noen hjelpemidler du kan bruke finner du hos NPED – som var ansvarlig for arrangementet sammen med Moava og NKUL-folket. Svært hyggelig. Flere har spurt meg om de to innleggene jeg holdt; 2-minutteren om Dibrastan kan lastes ned som powerpoint her og bakgrunn for 7-minutteren om rammeverk for digitale ferdigheter ligger i dette tidligere blogginnlegget. Til leverandørene vil jeg komme med en liten oppfordring, for det var flere som ikke var tilstede her; det har litt betydning for dere at dere stiller på slike sosiale arrangementer også og viser at dere er interesserte – just sayin’.

Gulleplet er en pris som NPED deler ut på TeachMeet og årets hederspris gikk til Nina Bølgan for sitt arbeide med IKT i barnehage. Vel fortjent. Også gullepleprisen gikk til barnehage i år, og dere kan lese mer om dette her. Gratulerer til Cathrine og Myrertoppen barnehage.

Debatten mellom Kristin Halvorsen og Erna Solberg var for så vidt grei nok, og tidvis litt underholdende. Jeg blir litt matt når IKT-begreper blir brukt i feil kontekst – kanskje det bare er meg, men det senker troverdigheten rimelig mye for min del i alle fall. Det var vel ikke noe nytt for så vidt her fra disse to, men noen spreke utspill var det fra politikerne. Les mer i samskrivingsdokumentet som det er lenket til på toppen.

Kjell Atle Halvorsen hadde noen tanker som burde gjengis i den sammenheng; skal vi fortsette å bli ledet av partier som ikke har partiprogram som nevner IKT? I sitt innlegg snakket han også om at ledelse er farlig dersom vi ikke vet hvor vi skal. Så enig, så enig – i alle fall hvis vi legger som definisjon at ledelse er å påvirke andre til å handle slik at man når målene for sin kjernevirksomhet. Han stilte også spørsmål om det handler om ledelse eller undervisning; er undervisning og klasseledelse = sant, eller bør man snakke om læringsledelse – fordi mye læring skjer også utenfor klasserommet? Han peker også på at klasseledelse er et kollektivt, og ikke individuelt ansvar – vi må starte med å spørre om hva vi egentlig vil – deretter kan vi snakke om felles regler. Å endre begrepet teknologitette til teknologirike er kanskje også noe å tenke over? Han påpeker at selv om lærerne anser sin egen digitale kompetanse som høy, så anser også lærerne at elevenes digitale kompetanse er høyere – det burde vel gi alle noe å tenke over. I innlegget snakket han også om det at regelverk er forskjellig når det gjelder bruk – også blant lærere på samme skole. Det skaper forvirring og usikkerhet. Lærere som lykkes er nysgjerrig og utforskende, de viser faglig omsorg for elevene og har høye ambisjoner på vegne av dem.

Mark Treadwell har blitt spesielt sitert på følgende utsagn etter sitt innlegg;

“Before you engage the brain, you must engage the heart”.

Han snakket også om læringsprosessen; promt – emotion- questioning – curiosity – inquiry – reflect/review/iterate – knowledge. Mer informasjon om hans arbeid finnes på denne siden. Mye lesverdig her, og i tillegg er han en veldig trivelig type – det oppdaget jeg etter å ha snakket med ham onsdagen etter foredraget.

Noe av det jeg ble veldig glad for under NKUL var at Senter for IKT i utdanningen fortalte at de overtar drift av iktplan.no – og vil kjøre den ut som en nasjonal satsing. Gleder meg til å se fortsettelsen her. I neste uke kommer noe annet jeg gleder meg til; 14. mai blir det streamet fra lansering av rapport om indikatorsett for teknologistøttet kunnskapsbygging – her bør det være mye interessant.

På sesjonen Erik og jeg hadde om Digital dømmekraft ble det Bore skole som fikk gratis foredrag – vi gleder oss.