Hvordan referere til elektroniske kilder?

For en liten stund siden fikk jeg spørsmål om jeg ikke kunne skrive noe om hvordan man skal referere til elektroniske kilder i en oppgavetekst, og selv om jeg egentlig misliker kildehenvisningsarbeidet og det å skrive litteraturlister selv fant jeg ut at jeg skulle gjøre et forsøk. Jeg bygger på Harvardmetoden i det jeg skriver under – så kanskje den blir for omfattende, men tar gjerne innspill 🙂 (Blogginnlegget kan du også laste ned som pdf her)

Først og fremst et lite tips i forhold til å organisere informasjonen: Når jeg finner informasjon på nettsider liker jeg å ta et skjermbilde av hele eller deler av skjermen slik at jeg har det lett tilgjengelig; jeg bruker OneNote til dette arbeidet og da får jeg med både dato og nettadresse (URL) samtidig….en stor fordel. Jeg finner gjerne mer informasjon enn det jeg faktisk bruker, og med mange kilder blir det lett uoversiktlig og vanskelig å huske tilbake på hvor du fant akkurat det du skal bruke.  Anbefaler derfor OneNote og har du ikke dette kan du f.eks bruke Evernote til å lagre slike skjermbilder på en hensiktsmessig måte (jeg organiserer det enten i mapper i forhold til oppgaven jeg skriver eller tagger det med fornuftige nøkkelord).

Å referere til elektroniske kilder kan være forvirrende. Hva slags informasjon skal med og hvor finner man den?  Den generelle regelen er å ta med så mye informasjon som mulig når det gjelder forfatter og lokalisering. Å referere elektronisk ligner mye på det samme som skriftlige kilder (forfatter, årstall, tittel, utgiver). I tillegg må du ha med at dette er en elektronisk kilde, eksakt nettadresse, og eksakt dato når du så på eller lastet ned. Det siste er fordi elektroniske medier kan endres eller slettes. Harvardmetoden sier også at man skal ta med sted – dette synes jeg blir litt mye pirk…er det på nettet spiller det vel ingen rolle om den som er ansvarlig for nettsiden sitter i Oslo eller Bergen?

I selve tekstdelen siterer man som man gjør ellers; hovedsaklig foregår det på to ulike måter uavhengig av type kilde:

  • …..viser undersøkelsen (forfatter, årstall)….at dette er….
    eks….. lærere bør få avlastning ved å bruke andre yrkesgrupper (Tidsbruksutvalget, 2009,  s.23)…….
  • …forfatter (årstall) hevder at ……..
    eks. rapporten fra Tidsbruksutvalget (2009, s.23) sier at lærere kan få……

Når jeg skriver årstall mener jeg her når nettstedet ble sist oppdatert eller når det ble opprettet – dette avhenger av type informasjon; f.eks kan man tenke seg at det er forskjell på en artikkel på wikipedia (sist oppdatert) og en elektronisk rapport (opprettet). Gjelder det en rapport kan man også sette inn sidetall (2009, s.54) – rapportene er ofte veldig lange og da kan det være greit å ta sidetallet med. En annen utfordring er hvis man f.eks skal bruke en forfatter blant flere på et nettsted (vi kan tenke oss f.eks en onlineavis eller onlinemagasin) – da skriver man (forfatter, årstall) i teksten og tar med utgiver (=avis/magasin) i litteraturlista.

Skal man bruke f.eks epost skal ikke dette settes opp i litteraturlista – det gjør man ikke med såkalt personlig kommunikasjon, men det skal markeres i teksten med hvem man har personlig kommunikasjon med. Personlig kommunikasjon vil være epost, lynmeldinger, SMS osv. Eks. hvis man skulle bruke en Twittermelding fra meg som kilde kunne man ha skrevet følgende: ….E. Bratvold (personlig kommunikasjon, 13.12.2009) sa at ……

Litteraturlista derimot er en helt annen sak – her skal man ta med mye informasjon og den bør struktureres på en slik måte at man i alle fall er konsistent i hva man skriver. Jeg synes dette er en grei form å ha som utgangspunkt:

forfatter (årstall), tittel, utgivelsessted, utgiver/ansvarlig nettsted, <url>, [nedlastet/sett dato]

Legg merke til at tittel skal skrives i kursiv, årstall i parantes, klammene rundt dato for nedlasting og at nettadressen skal stå mellom <>.  Dette følger standarden og gjør at det blir mer lettlest (synes jeg i alle fall). Nå vil det bli litt variasjon avhengig av hva slags type elektronisk medium man skal referere til – og jeg har derfor laget et utkast til en oversikt, hvor man fyller ut i samme rekkefølge som det står oppført i skjema – er det felt som er tomme skal disse ikke fylles ut, og man skal følge paranteser, anførselstegn, kursiv, hakeparantes og klammer slik det står.  Skal man følge malen der vil f.eks dette blogginnlegget stå slik i teksten:

………Eva Bratvold (2009) har skrevet et blogginnlegg om ……

I litteraturlista vil det se slik ut hvis man tenker at jeg også ser på den i dag:

Bratvold, E (2009), «Hvordan referere til elektroniske kilder?», Eva2.0, blogg postet 16.12.09 https://evabra.wordpress.com [16.12.2009]

Trykk på bildet for å få større utgave.

Reklamer

4 comments

  1. Hei. Var innom denne bloggposten, den er gull verdt. Har sett den som favoritt nå. I det emnet jeg skriver om må jeg bruke mange kilder fra nettet, fordi det er så lite skrevet om emnet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s