#Impuls11 Steen Lassen – erfaringer fra Danmark

Da har jeg kommet til Impulskonferansen – en konferanse som er et samarbeid mellom to fylkeskommuner; Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Jeg hørte Steen Lassen på fjorårets skolelederkonferanse (SDU) – og snakket litt med ham før han skal starte her i dag. Han kunne da fortelle at det er mye av det samme jeg hørte i fjor, men det gjør ingenting – jeg synes det godt kan gjentas hvilke erfaringer man har i Danmark. Foredraget legges også ut som stream – og jeg regner med at den blir tilgjengelig for å se etter konferansen.
Steen Lassen fra det danske utdanningsministeriet skal fortelle om den danske satsingen. Han sier at Norge og Danmark har mange like utfordringer – selv om vi har mer olje, men vi har et felles nordisk syn både på mennesker og på utdanning. Han kommenterer at vi har kommet et skritt lenger på noen områder – i går når han kom så han en ambulanse og registrerte at vi da må ringe 113, mens de i Danmark må nøye seg med å ringe 112 (latter i salen).

Steen starter med å si at IKT ikke er en revolusjon, men en evolusjon. Kort overblikk over gymnaset i Danmark – tre slags ulike treårige gymnas (vgs). Et vanlig og to yrkes (handel og teknisk). Disse er delt på ulike skoler – man har derfor tre ulike profiler og miljø som elevene møter.

Han trekker fram Borupgaard Gymnasium som ligger i utkanten av København, har 900 elever , 90 lærere og en administrasjon som består av 10. Steen opplyser også om at alle gymnas i Danmark er nå eid av den enkelte skole, de får en støtte som blir bestemt av Folketinget. Når det gjelder IKT-utstyr har nesten alle studenter sin egen PC (98%) som de kan ta med på skolen. I tillegg har skolen 100 ekstra PC’er som er tilgjengelig på skolen. Alle elever har tilgang til Internett hjemmefra – det er ikke noe staten eller skolen har sørget for, men slik er situasjonen i danske familier i dag. Alle klasserom har prosjektor og tilgang til internett. Få klasserom har digital tavle – omtrent en fjerdedel. Det er mye diskutert ute på skolene, mange vil heller ha annet utstyr enn digital tavle på videregående skoler. Alle lærere får en PC på skolen og skal anvende skolens læringsplattform (lekser, retting, forberedelsesmateriell osv). Steen forteller om en praksis for å få lærerne til å bruke dette: rektor ga beskjed om at hvis leksa ikke stod i læringsplattformen trengte man ikke gjøre den – elevene kunne derfor komme uten å ha gjort lekser og komme unna med det, og det medførte at lærerne raskt skjønte hva de måtte gjøre. Hjemmefra har elevene tilgang til læringsplattformen og kan se på lekser, portfolio, digitalt læringsmateriell, digitalt bibliotek, notater fra læreren og timeplan – de må være innpå læringsplattformen minst en gang om dagen. Intern kommunikasjon på skolen foregår gjennom læringsplattform og epost – både mellom lærere, mellom lærer og elev og mellom skole og hjem. Hjemmesiden til skolen er en del av skolens profil. Den brukes internt og eksternt og gir beskjed til foreldre om hva som skjer om dagen. Hva sier rektor? Han trenger ikke mer maskiner, har ikke behov for nye program – det han savnet var at lærerne brukte utstyret de hadde, ikke bare snakke om dem. Han mente også at etterutdanning nå først og fremst skulle foregå på skolen og gjennom at man samarbeidet med kollegaer om undervisningen.

Tilbake til nasjonalt nivå – og her snakker han om IKT og eksamen. Han viser to bilder; eleven i klasserommet (bøker, papirer og PC) og så eleven som løser eksamensoppgave (det er akkurat samme bilde) – og han sier at dette er målet. På eksamen skal man ha samme vilkår som ellers! 

• 100% av skolene har nettside
• 82% gir bærbar PC til lærerne
• 87% av lærerne bruker internett i forberedelse av skoletimer
• 99% av klasserommene har trådløst nett
• 70% av lærerne bruker IKT til kommunikasjon med elevene hver uke
• 98% av lærerne bruker IKT i timene. Han sier at det siste tallet burde være 100% siden det står som obligatorisk i alle rammeplaner.

Opp til 25% av timene kan brukes på virtuell undervisning – og ikke nødvendigvis synkron undervisning.Hva er definisjonen på skriftlig hjemmearbeid, nå blir også multimedieprodukter og presentasjoner (f.eks. PowerPoint) også definert som skriftlig hjemmearbeid…ikke bare det som er på papir. All bruk av IKT er tillatt under eksamen, både muntlig og skriftlig (dog uten tilgang til internett, og i noen fremmedspråk hvor man ikke kan bruke ordbok).

IKT og eksamen – litt historisk tilbakeblikk.

• 1994 – valg i noen fag, hovedsakelig i form av tekstbehandling (omtrent som en skrivemaskin – og basert på at det på denne tiden var veldig fokus på prosess-skriving)
• 1997 – tillatt på handel/teknisk – tillatt på alle skriftlige eksamener
• 2000 – tillatt på alle studieretninger hvis eleven ønsket det (elevens valgfrihet)
• 2000 – handelskole: 98% brukte PC under skriftlig eksamen i dansk
  

IKT brukt som oppgave på eksamen

• siden 2001 i hhx og htx (handel/teknisk)
• I følgende fag; dansk, matematikk, økonomi, fysikk og engelsk . I dag er det obligatorisk er det obligatorisk i engelsk og dansk å bruke digitale oppgaver på høyere handelsutdannelse.

De brukte den gang cd-rom fordi man ikke hadde tilgang til Internett. Det gjøres også i dag, men han tror at det ikke vil være tilfelle om 5 år. En utfordring i dag er at mange PC’er ikke lenger har CD-rom – løses i dag med at de logger på skolens nett (bare tilgang til skolens server, ikke videre til Internett). Eksempel på oppgave: foreta en analyse og fortolkning av en kortfilm(video) vist via cd-rom. 

En annen oppgave inneholder et par tekster, foreta en analyse, fortolke og sammenligne. Her får de også inspirasjonsmateriale (som et slags virtuelt Internett), bl.a andre artikler, oppslagsartikler osv. Her kan man velge om man vil bruke disse eller ikke – de kan også klippe og lime deler av teksten inn i sin besvarelse framfor å skrive opp igjen selv.

Eksempel på oppgave i fysikk: de får et regneark med mye data/beregninger – tester om elevene forstår beregningene og kan bruke dem. Denne kompetansen får man ikke testet når man bare bruker papir fordi mengde data man da kan regne med blir begrenset. I tillegg er bruk av regneark en digital kompetanse – og den skal man også vise.

Tverrfaglig eksamensform; videointervjuer – får et case med en presentasjon av et firma og mye informasjon om dette selskapet (historikk, struktur, visjoner og mål, markedsføringsstrategi, produktutvikling, produksjon, lager, salgskanaler, eksport, betalings- og risikostyring, logistikk, it). Eleven får et døgn til å forberede seg før eksamen og kan lese informasjonen og bruke den kompetansen de har med seg fra skolen. Hjemme kan de godt jobbe i grupper og ha tilgang til Internett. Elevene må selv finne ut hva spørsmålene kan være, hva problemene er og hvordan løse dem – en annen måte enn at elevene får ferdige spørsmål de skal finne svar på.

De første erfaringene

• Elevene finner det mer motiverende med flere visuelle og ikke-lineært materiell
• Lærere og elever er fornøyd med nye medier som kortfilmer, nettsider, lyd osv. blir tatt i bruk
• Lærere og elever er fornøyd med nye muligheter i oppgaveskrivingen, f.eks. klipp og lim
• Nye oppgaver har økt bruken av IKT og nye medier i klasserommet – den blir mer virkelighetsnær (teach for the test)
• Nye pilotprosjekter: Tidligere var det en begrensning i form av at man ikke skal ha tilgang til internett, kontroll med trådløse nett og samsvarer dårlig med den arbeidsformen elevene er vant med. Steen sier at man kan ha to strategier; bygge murene høyere for å beskytte oss eller å gjøre ting på nye måter. Nå nye pilotprosjekter med IKT-oppgaver med tilgang til Internett. De første startet man med i 2008, eksamen i 2010; dansk, matematikk og samfunnsfag + bedriftsøkonomi, markedsføring og internasjonal økonomi (makroøkonomi)
  

  1300 elever som ble involvert i 2010 – 6.000 i 2011, og det forventes 7-8000 i 2012.

De ønsker så mye involvering som mulig fra lærerne i denne prosessen.

Hvordan kan vi hindre juks?

• problemet er ikke nytt, elever har alltid jukset (her forteller Steen at H.C.Andersen har i sine dagbøker beskrevet hvordan han fusket på eksamen – «så i Danmark har vi fusket i minst 200 år» sier han).
• lære elevene hvordan man oppfører seg på, kildekritikk, hvordan bruke internett, kjenne regler for sitering osv.
• type oppgave; teste kompetanse/bruk og ikke bare repetisjon/reproduksjon. I Danmark har de brukt mye flervalgsoppgaver, men de har også hatt oppgaver som går ut på å teste elevenes anvendelse av kunnskapen.
• fokus på konsekvenser; mister eksamensrett (blir vist bort og må vente til neste år med å ta den opp – eleven blir derfor ett år forsinket med sin utdannelse)
• alle eksamenspapirer blir gått gjennom (de leverer digital fil), plagiatkontroll, stikkprøver på loggfiler på Internett-trafikk som blir lagt ved besvarelsen

Prosjektgruppe har fulgt prosjektet og startet i januar 2008. De har levert 3 delrapporter og en sluttrapport.

• Konklusjon: vellykket prosjekt
• Anbefaling: fortsetter prosjektet og utvider til flere fag
• Studiekompetanse man trenger i høyere utdanning er styrket
• Eksamensoppgavene gir like muligheter for både svake og sterke elever
• Eksamensoppgavene testet de målene man ønsket å teste (ikke IKT-kompetansen, det er bare forutsetning for å teste faglig kompetanse)
• Akademisk kompetanse har blitt styrket i daglig undervisning gjennom bruk av IKT nesten hver dag
• IKT-ferdigheter (eller rettere Digital kompetanse slik jeg tolker begrepet) som er lært i de fagene som har vært i pilot har blitt overført til andre fag
• Økt bruk av nye medier i den daglige undervisningen

 

Skolene kan nå melde interesse om å delta i disse fagene, og vil da få hjelp til de administrative rutinene som er nødvendige for å avlegge digital eksamen. Nå kan de rolig bygge opp og trekke erfaringer underveis. De har hatt noen få problemer – en server gikk ned. Elevene måtte da gå ut en halvtime, men fikk en halvtime lenger. Tidligere har man hatt tilsvarende problemer; f.eks. at brannalarmen går eller at strømmen blir borte. Den slags praktiske problemer må man være forberedt på.