Jeg vil ha revolusjon (tror jeg)

Det har vært stille et par dager fra meg – eneste grunn er at det har vært hektisk (tør jeg nevne at Xboxen har tatt litt tid?), og jeg har tenkt. Jeg har tenkt på revolusjon..i skolen…

Jeg ønsker nå at alle elever skal ha tilgang til PC hele tiden i skolen – fra 1. klasse. Det betyr ikke at de nødvendigvis skal bruke den hele tiden, men de skal ha sin egen arbeidsstasjon – det er den eneste måten vi kan klare å få IKT inn som en naturlig del av hverdagen for disse (og helt enig med NRKBeta – tablets inn i skolen).

Jeg har sett litt og jeg har tenkt litt….På den ene siden har jeg sett motstanden mot at f.eks videregående innførte PC for alle elever her i fylket – en motstand som var todelt; det å ta i bruk data og det at innføringen medførte at man ikke skulle ha alle lærebøker i alle fag – man skulle erstatte noe med digitale ressurser. Er ikke dette egentlig mest et uttrykk for frykt for det ukjente? Frykt for at man ikke håndterer mediet, frykt for at læringsutbytte blir dårligere, frykt for at elevene ikke følger med? Ikke at jeg ikke forstår de som sitter med slik frykt – men det kan da ikke stoppe oss det heller? Hvor skulle vi vært i dag (som menneskehet) hvis vi ikke møtte frykten eller ikke ville prøve noe nytt? (Det siste spørsmålet var egentlig retorisk, men svaret mitt ville ha vært: ikke så veldig langt – da hadde vi vært rimelig nær huleboerstadiet…det ligger litt i vår natur å være utforskende og prøvende tror jeg).

En annen ting jeg har sett (i likhet med mine likesinnede) er at i grunnskolen mangler det ofte en helhetlig tenking på innføring/bruk. Det er ikke nok at ting skjer en gang i blant, at man skal sitte et par timer på en datalab i uka….men det er jo ofte slik det blir fordi det er faktisk der man har datamaskinene – og det er mange som skal ha tilgang i løpet av ei uke. Nei – få maskiner inn i alle klasserom, til alle elever….i alle fall hvis man mener at IKT skal tas i bruk i skolen og at elevene skal få digital kompetanse (og ser du på det jeg skrev fra Bett ser du at løsninger som Multipoint og klassemøbler med plass til skjerm gjør at selve innredning og utstyr nå kan gjøres enklere enn for kort tid siden).  Jeg tenker ut fra mitt ståsted når jeg sier dette – og før jeg får alle grunnskolelærere på nakken; jeg skjønner dere som vil være i mot og dette er heller ikke noe angrep på dere – dette er som nevnt sagt ut fra mitt ståsted som tar utgangspunkt i å arbeide i andre typer virksomheter hvor databruk er en naturlig del av vår arbeidsprosess.

Hvis jeg på jobb skulle ha tilgang et par ganger/et par timer i uka til data – og jeg i tillegg skulle være avhengig av å dele maskin med andre; da hadde det blitt lite effektiv jobbing for min del. Jeg er nødt til å la bruk være en naturlig del av dagen, mitt arbeidsverktøy – og  jeg vil gjøre de innstillinger som jeg vil ha for at det fungerer best for meg. Skal jeg sammenligne veldig banalt så tenk følgende; tenk om du skulle dele bil med flere andre..du måtte tilpasse bruk etter tiden du har fått tildelt – og når du skal avgårde så må du bruke samme innstillinger som alle andre; ikke endre på hvordan setet står (kanskje du blir sittende veldig trangt eller kanskje du nesten ikke når til pedalene), hvordan speilet står og du får ikke endre temperatur eller skifte innstilling på radio. Det som er enda verre er at bilen kanskje ikke starter når du skal i gang (akkurat som om når PC’ene på skolen ikke virker) – ja, du får kanskje ikke brukt bilen i det hele tatt den uka…Tror du at dette vil gjøre deg til en god sjåfør? (På den andre siden har jeg egen bil, men er likevel ikke en god sjåfør – dette har noe med trening og bruk å gjøre også, jeg kjører lite fordi jeg føler jeg ikke håndterer mediet…høres kjent ut mot PC-bruk?)

Når jeg sier helhetlig tenking tenker jeg også på at man må tenke på bruken tverrfaglig – på jobb bruker jeg PC til både regnskap og brevskriving, kommunikasjon og informasjonsinnhenting for å nevne noen punkter. På skolen må det bli det samme; PC må brukes der det er naturlig – og det å skrive, samle, søke, kommunisere må være stikkord. Jeg tror ikke at man lærer fag bedre på datamaskin enn ved tradisjonell undervisning nødvendigvis, men det gir et utgangspunkt for å være mer effektiv og for at man kan få flere innfallsvinkler til fagstoff og man kan i større grad tilrettelegge. Det er litt på samme måte som man tenker i nyere organisasjonstenkning («den virtuelle bedriften»); det at man har mer fokus på mål (hva som skal oppnås) enn på organisatorisk struktur – de ansatte kan jobbe mer når, hvor og hvordan de vil så lenge mål (og kundebehov) oppfylles….og dette er skremmende for mange – både utenfor og innenfor skolen. Vi ser det som motstand ute i andre bedrifter også – kan man virkelig stole på at de ansatte kan håndtere denne friheten?

Espen Andersen fikk nok både tilhengere og motstandere under foredraget sitt på åpningen av Senter for IKT i utdanningen (IKT i skolen – paradokser og poenger), og noen av hans uttalelser har jeg litt sansen for. Det gjelder f.eks dette med å tenke litt utenfor boksen og å rive ned klasseromsveggene – og det bringer meg litt videre..Vi må bruke teknologien som er tilgjengelig til å utvide vår horisont. Kanskje ikke minst opp mot mindre skoler er dette spesielt aktuelt – jeg ser det stadig er diskusjoner om nedlegging eller ikke av grendaskoler og med tilhengere (bedre for ungene å komme i større miljø+økonomi) og motstandere (knutepunkt i bygda, godt læringsmiljø) – og jeg tror at slike skoler sikkert har et godt miljø nettopp pga størrelsen, men samtidig kan det være farlig fordi man kan få for lite ulike inntrykk preget inn (ut fra tankegangen om at det er ikke sunt å ha samme lærer i alle år, læreren setter stort preg på elevene – og dette kan være både godt og galt mener jeg). Hvorfor skal vi ikke bruke teknologien til å skaffe gode ressurser utenfor eget skolebygg – og få dem «inn» via nettløsninger? Jeg ser jo f.eks på foredrag fra rundt omkring i verden her i min egen stue – foredrag jeg aldri ellers ville fått mulighet til å høre på…Nå er dette ikke så enkelt sagt som gjort i skolen – vi har gjort forsøk her i fylket også, og det krever forarbeid og ikke minst kunnskap om hvordan man skal bruke teknologien på den måten – en kunnskap man ikke underviser i på (de fleste, om ikke alle) lærerutdanninger i dag. Ikke at dette kun er et norsk fenomen – jeg ser at de samme tankene har blitt uttrykt i f.eks USA; at man skal undervise på en måte man ikke får opplæring i…

Jeg hørte et foredrag forrige uke om at vi måtte se mot u-landene fordi det var der man virkelig fikk innovasjon – bare fordi man var nødt til å improvisere og bruke det man hadde får å få til undervisning. «Hole-in-the-wall»-prosjektet var noe som ble nevnt – det at man gjorde teknologi tilgjengelig for ungene og at de lærte gjennom utprøving og testing, de lærte av hverandre. Andre steder ser man også hvordan man tar i bruk teknologi for å komme i kontakt med andre, se hva som skjer ellers i verden. Mobil er mye utbredt i disse områdene – bare fordi det er den infrastrukturen som fungerer..de viste eksempler på hvordan denne ble brukt rett og slett for å gi undervisning fordi det ikke var andre muligheter – og her hjemme; hva gjør vi her? Vi stritter i mot så godt vi kan – mobil skal ikke inn i skolen (i de fleste tilfeller).

Takk og pris ser jeg på nettet mange lærere som vil og som prøver å finne måter man kan bruke styrkene som ligger i bruk av digitale verktøy i undervisningen – og jeg håper vi etterhvert ser at alle tenker annerledes og gir muligheter (det blir litt som jeg fabulerte om i Lærer Nordmann gikk til skolen). Dessverre er realiteten i dag at de fleste grunnskoler har en datalab hvor det er satt av x timer til hver klasse pr uke – kanskje vi da må tenke at IKT faktisk skal bli et eget fag…bare for å få fokus på bruken?

Hvis jeg bestemte ville jeg derfor ha grepet fatt i disse to hovedutfordringene; skaff PC til alle og sørg for tilstrekkelig infrastruktur + gi opplæring i hvordan man bruker teknologien. Alternativet er som nevnt å sette IKT opp som eget fag i timeplanen.