Posts tagged ‘prosess’

#SMIL – sammenheng mellom IKT og læring

SMIL er et forskningsprosjekt som har sett på sammenhengen mellom IKT og læring, og det er UiB som fikk oppdraget av KS og Østlandssamarbeidet. Jeg har gledet meg til å høre om denne rapporten, og jeg må si at jeg er veldig fornøyd med at denne første halvannen timen hvor jeg har fulgt pressekonferansen på stream bare bekrefter det jeg selv sier og skriver – og at nå har vi forskningen der som støtter det.

 Det har vært to hovedproblemstillinger;

  • Hvilken sammenheng er det mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående skole?
  • Bidrar fylkeskommunens IKT-satsing til ønsket læringsutbytte?

IKT har økt produktiviteten og effektiviteten i samfunnet generelt, og stimulert til samarbeid – også utover landegrensene. Sentrale spørsmål er hva som kjennetegner lærere som lykkes med IKT-integrering i sin undervisning og hvilke indikatorer ser man etter for å gjenkjenne godt skoleeierskap. Det er brukt store ressurser på IKT i skolen, og det er derfor viktig at denne satsingen gir økt læring. Dette forskningsprosjektet skal derfor være til hjelp i et slikt arbeid. Klasseledelse er en sentral indikator når det gjelder ikt-bruk og læringsutbytte – men må sees i sammenheng med f.eks. digital kompetanse, vurdering og bruksmønster.

(…) Context is not always everything, but it colors everything» (Pajares)

Kan IKT bidra til læringsprosessen fram til ferdig læringsutbytte? Er den meningsstyrt eller kunnskapsstyrt – og har vi kunnskapen? Kanskje må vi ha begge deler? Men vi kan ikke hvile bare på det meningsstyrte, vi må også ha fakta.

Intendert læringsutbytte (kompetansemål i læreplan), subjektivt læringsutbytte (lærer og elevers selvrapportering), objektivt læringsutbytte (pre-/poststudier for å måle effekt) – det er for lite kunnskap om subjektivt og objektivt læringsutbytte når IKT blir brukt i videregående opplæring. 

Indikator er noe som peker på at noe fungerer bedre enn andre ting, og så må man finne bevis på at det faktisk er slik.

  • Medium eller metode – eller begge?
  • Anekdotisk bevis? Evidensbasert? Begge?

Man må skille mellom; primære indikatorer (eks PC-tetthet i skolen og hvor mye den blir brukt i løpet av en uke i undervisningssammenheng) og sekundære indikatorer (peker i retning av lærers kompetanse, hva teknologiene blir brukt til faglig, undervisningsmetoder, læringsklima, klasseledelse o.l)


Det er mange forskjellige meninger når det gjelder å definere digital kompetanse. Her må vi også ta hensyn til norsk kontekst – vi har en forankring nasjonalt (basiskompetanse) som mange andre land ikke har.

SMIL er basert på Mixed Method Design. Elektronisk survey (17529 elever, 2579 lærere), 30 semi-strukturerte intervju med skoleeier, skoleleder, fylkespolitiker, lærer og Elevorganisasjonen. 3 fokusgrupper med elevråd, yrkesfaglærere og KS-prosjektgruppe. Feltarbeid: 10 generelle observasjoner i matematikk, norsk og engelsk. Case/effektstudie av NDLA bruk i naturfag.

Hovedfunn;

  • IKT er strukturelt forankret i SMIL-skolene
  • SMIL-skolene har svært god PC-tilgang og teknologipark
  • Det er mye IKT-bruk i SMIL-skolene, men for lite faglige orienterte
  • En del lærerehar kommet langt i sin IKT-bruk
  • Digital kompetansehevingstiltak for lærere generelt er nødvendig
  • Underveisvurdering og IKT-bruk må sømløst veves sammen
  • Digitale læremiddel må forankres bedre i underveis- og sluttvurdering
  • Skoleledelse i en digital tidsalder setter nye krav til endringskompetanse
  • God klasseledelse er avgjørende for godt læringsutbytte i den digitale skolen
  • En teoretisk digital kompetansemodell utviklet for SMIL er testet empirisk og funnet konsistent
  • Lærerens digitale kompetanse hever elevenes læringsutbytte med IKT
  • Høyt læringstrykk, klare læringsmål og tilbakemelding for IKT-bruk er viktig
  • Utenomfaglig PC-bruk og digital livsstil i klasserommet er en utfordring
  • Læreren som rollemodell er viktig for elevers IKT-bruk
  • Sosial bakgrunn spiller sterkt inn på karakterer og digitalt bruksmønster
  • Elevens digitale kompetanse henger sammen med karakterer og foreldres utdanning

 
 
De som trenger undervisningen mest er også de med mest utenomfaglig bruk av PC. Behov for tilpasset opplæring av elever som «lettere lar seg friste». Hvordan kan vi utnytte det utenomfaglige og pense inn mot det faglige? Det handler ikke bare om elevene, men også om pedagogikk – den må kanskje legges om når man møter ungdommer med en svært digital livsstil?


Mange elever mener de har relativt god kompetanse, spørsmålet er hva slags type; elementære ferdigheter, grunnleggende, faglig bruk, digital dannelse – det er mange nyanser. Det er en klar og systematisk sammenheng mellom foreldres utdanningsnivå og elevens karaktersnitt fra ungdomsskolen. Det viser seg at denne sammenhengen har mye å si for elevens IKT-bruksmønster. Det er også en sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og hvor mye skjermtid elevene bruker. Elever med foreldre med lavest utdanningsnivå har mest skjermtid. Elever med foreldre med universitetsutdannelse har høyere digital kompetanse enn de med foreldre med lavere utdanningsnivå. Dess høyere karaktersnitt fra ungdomsskolen, dess mindre utenomfaglig bruk. Digital kompetanse hos elevene bidrar også til indre utenomfaglig pc-bruk på alle trinnene. Lærer som rollemodell for faglig IKT-bruk har noe å si for elevers digitale kompetanse på alle trinn. Gutter framstår som noe mer digitalt kompetente enn jenter. Dess mer elevene føler seg avhengig av pc og mobil, dess lavere digital kompetanse har de. Klarest effekt på digital kompetanse har karaktergjennomsnitt fra ungdomsskolen.


Lærerne mener selv de har en rimelig god kompetanse, men skal ikke være nødt til å være «superbruker» for å være en god underviser. En informant uttrykte bekymring for et fokus på at det at alle skal bruke IKT vil føre til at en «god analog lærer» blir en dårligere underviser. En annen mente at innføring av IKT først og fremst fremhever dårlig pedagogisk praksis (dårlig klasseromsledelse). Man må reflektere som lærer over sin egen praksis; hva er bra og hva må jeg endre? Klasseledelse og undervisningskontroll gir gode elevrelasjoner. Klasseledelse er derfor et tydelig funn i denne studien. Skjermtid og formell IKT-utdanning er det som i sterkest grad forklarer lærernes digitale kompetanse statistisk. Det er ikke forskjell i digital kompetanse blant lærerne etter hvilket program de underviser på. Lærere med kortest og lengst ansiennitet har lavest digital kompetanse. Stillingstypen skiller noe, og kvinnelige lærere har litt høyere digital kompetanse enn mannlige lærere. Det fremkommer klart at det er lærerens digitale kompetanse som er avgjørende for i hvilken grad læreren kan sies å ha god evne til klasseledelse.


Noen tendenser:

Skoleeier/skoleleder primærindikatorer: ikt-tilgang (god, også hjemme hos elevene), forankring (den er klart tilstede, men variasjon i de lokale planene – her trykker skoen; vi må ha forpliktende planer i alle fag, men også støtte), kompetanseheving (ikke bare hos lærere, men også hos elevene – spesielt for de sårbare elevene må vi tenke på at digital kompetanse må læres på skolen), digital underveisvurdering (dette må lærerne gripe fatt i, men det må forankres hos skoleledelse – viktige styringssignaler).

Skoleeier/skoleleder tentative indikatorer: Å være pådrivere betyr at man også er endringsorientert, slik man har sett i Østlandssamarbeidet. Alt kan ikke gå på skinner hele tiden i store organisasjoner, og disse utfordringene må man identifisere. Spesielt viktig er det at skoleeier/leder er samstemte i forhold til IKT-tiltak. Noen har tette koblinger, andre ikke. Strukturell forankring av digitale læremiddel – læreboka har vært det (prøver, eksamen), viktig at digitale læremiddel blir satt i samme kategori. At når man bruker f.eks. NDLA i hverdagen så må eksamensform speiles i forhold til dette (eks digital eksamen). Videregående har her kommet lengre enn høyere utdanning, der ser man fortsatt penn og papir når eksamen avlegges. Man må ta hensyn til digitale skiller som skyldes sosial bakgrunn, og eventuelt setter inn ekstra tiltak for elever som har behov for dette – også i videregående skole. 


Lærer primærindikator: skjermtid frastår som viktig indikator, etterutdanning (må være aktive, å delta også digitalt når det oppstår muligheter), fellesrutiner og skolereglement for PC-bruk (viktig å ha i ryggen slik at man har støtte i kollegiet og på skolenivå – må ha denne tryggheten, og også viktig at lærer og elev har felles forståelse), digital underveisvurdering (klart viktig primærindikator).

Lærer tentative indikatorer: Klasseledelse er udiskutabelt viktig. Det må operasjonaliseres slik at det gir mening også for teknologitette klasserom. Digital kompetanse svært viktig. Digital vurderingskompetanse (f.eks. multimodale tekster) krever en vurderingskompetanse som går videre enn det vi har sett tidligere – mange lærere får det til, men vi trenger et kollektivt blikk. Metode – hvordan integrere pedagogisk verktøy og ha en grunntanke rundt det. Ikke bare verktøy i seg selv og undervise på samme måte som tidligere.

 

Elever primærindikatorer: PC-tilgang kan øke trivsel. Vi kan ikke akseptere at utenomfaglig PC-bruk eskalerer, men kanskje handler dette mye om pedagogikk. Her må vi ha et kritisk blikk.

Elever tentative indikatorer: digitale skiller (tilpasset opplæring), elevens digitale kompetanse er for dårlig, læreren må vise selv for å ha troverdighet – lærere med digital kompetanse som rollemodell. Lærerutdanningen har et stort ansvar på å forberede lærerne for skolehverdagen.

 
Primær: IKT-tilgang, skoleledelse, kompetanseheving, digitale læremiddel.
Sekundær: digital kompetanse, klasseledelse, digital vurdering, digitale skiller 
Mål: bruke i neste omgang i forbindelse med lokalt læreplanarbeid.


14.05.13 at 12:35 4 kommentarer

Elektroniske markedsplasser.

Den kommende uka skal jeg levere en oppgave om elektroniske markedsplasser – så jeg regner med at jeg sikkert kommer til å blogge innenfor dette temaet i de neste blogginnleggene. Dersom noen har gode innspill så tar jeg gjerne imot innenfor spørsmålstillingene;

  • hva vil være en god strategi for et firma som tidligere kun har hatt fysiske utsalg og som nå tenker seg en ekspansjon mot elektronisk forretningsvirksomhet, hvilke konkrete tiltak bør man satse på og hvilke vurderinger må man foreta?
  • hvordan kan slike firmaer bli vinnere på slike markedsplasser når det gjelder pålitelighet, service, fleksibilitet, leveranse og betaling?

Alltid moro med slike oppgaver synes jeg – spørs om jeg igjen får problem med å fatte meg i korthet (har ikke mer enn ca 25 sider til rådighet).

05.06.09 at 14:25 1 kommentar

Stabilitet eller endring? Ja takk – begge deler.

Litt Ole Brumm over meg i dag; han ville også ha begge deler.

endringDet er to dimensjoner i endringsledelse – stabilitet og endring. Man må ha forankring i organisasjonens stabilitet for å ha styring over endringen ellers vil det ende med kaos og forvirring. Dersom man ikke har forankring eller at visjonen er uklar blir det ofte mye aktivitet, men lite resultat. Samtidig har man dilemmaet mellom det å bevare det eksisterende og det å foreta endring, og at endringen må være forankret i det som gir organisasjonen stabilitet.
dilemma

Min kommentar; som jeg har nevnt tidligere i denne bloggen og på Del&Bruk-nettverket mener jeg at endringsprosesser bør ta utgangspunkt i en «myk» strategi – man må ta hensyn til organisasjonen og den kulturen som allerede finnes der. Deretter må man se på hva man kan gjøre for å komme fra dagens situasjon til ønsket mål. Og husk; Organisatoriske endringer implementeres ikke på en gitt dato. Det er da arbeidet begynner…

23.03.09 at 00:02 1 kommentar

En dårlig strategi for innføring av ny teknologi i skolen

Jeg kommer til å illustrere oppgaven i endringsledelse med noen casebeskrivelser og dette er den første – en ikke vellykket innføring av ny teknologi, dette er altså ingen suksesshistorie (ennå i alle fall):

En kommune (skoleeier) vedtok at alle grunnskolene skulle ha et bestemt LMS (læringsplattform, læringsmiljøsystem) og bestilte dette. Imidlertid ble det ikke fulgt opp med noe tilbud om opplæring og introduksjon, og kommuneledelsen mente det var opp til hver enkelt skole om man ønsket å ta dette i bruk. Resultatet har vært at en skole bruker det noe, mens øvrige ikke har tatt det i bruk i det hele tatt – og man har nå betalt lisens for hver skole i flere år. Som en rektor sa; «det skal mer til enn å vedta at man skal ha en bestemt programvare – de glemte å tenkte på infrastrukturen». Det viste seg at når man kjøpte inn LMS var situasjonen for lærerne at de hadde to stasjonære PC’er pr 6 lærere – ingen ideell situasjon hvis man mener at man skal introdusere IKT i skoleverket.»

Hva skjer videre her nå? Jo, lærerne har fått hver sin bærbare PC og blir oppfordret til å bruke denne også hjemme til private gjøremål – alt for at man skal skaffe seg kompetanse på bruken. I tillegg skal vi i prosjektet hjelpe til med å dra igang bruk av LMS, både strukturere installasjonen – men også bidra med å kurse i bruk av verktøy.

data_01Er det derfor en forutsetning at man sørger for å få på plass teknologi i form av nettverk og tilgjengelige pc’er før man introduserer IKT? Er dette en av suksessfaktorene? Må man derfor sørge for at kablene er på plass – men at man ikke må glemme pedagogikken etter dette? Hvor viktig er opplæring i bruken – og hvor mye må til?

20.03.09 at 22:48 3 kommentarer

Krefter for og imot endring

Skal man få til endringer er det viktig at man har omgivelser som gjør at det er mulig, altså at drivkreftene i mot er mindre enn drivkreftene for endring. Det er derfor mulig at man må sørge for at dette er tilfelle. Her en skisse over ulike klima for endringer i en organisasjon:
drivkrefter

07.03.09 at 00:58 Legg igjen en kommentar

Fasene i en endringsprosess

faserendring

06.03.09 at 22:50 Legg igjen en kommentar


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 509,683 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 317 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 317 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry