Posts tagged ‘problemstilling’

Badetøy [refleksjonsoppgave]

Det er riktignok litt for sent på sesongen til å drøfte antrekk på stranda, men med burkini-debatten gående har jeg laget noen refleksjonsspørsmål til dette med badetøy. Bildene i presentasjonen er hentet fra shutterstock.

28.08.16 at 12:12 1 kommentar

Å ta i bruk sosiale medier = endring av organisasjonens kultur

Jeg har gjennom flere blogginnlegg her, og i oppgaven som jeg har skrevet (IKT i skolen – mer enn bare kabler) ment at det er en endring i organisasjonskultur som kan være det avgjørende for å få opp den pedagogiske bruken av IKT i undervisningen, og at man derfor må sette igang en endringsprosess med fokus på dette framfor det (relativt) ensidige fokuset på teknologi. Skal si jeg ble glad når jeg så at det samme framkommer i diskusjoner rundt det å ta i bruk sosiale medier i forbindelse med markedsføringsstrategier i bedrifter….
Her er et lite utdrag som viser hva jeg mener (lenke til hele dette blogginnlegget):

Start the culture change now with internal education: The internal culture change is the biggest hurdle for companies. I spoke to a traditional media company yesterday that is quickly migrating away from print to online, and is conducting internal ’show and tell brown bag sessions’ across the enterprises where people can come from any department.

04.06.09 at 00:03 Legg igjen en kommentar

Oppgaven «IKT i skolen – mer enn bare kabler»

computerJa, da var jeg kommet så langt at oppgaven min i endringsledelse er levert. Er jeg fornøyd? Både – og.  Dessverre hadde jeg et utgangspunkt som var dobbelt så langt som resultatet, noe som har gjort at jeg har måttet lage meg noen klare avgrensninger i hva jeg skulle fokusere på. Følelsen når du kutter i stoff fører unektelig til at man føler seg litt amputert – men jeg vet jo ikke hvordan dette ender, jeg får bare krysse fingre og vente på sensur.(oppdatert 28.05.09: sensur har nå falt, og jeg har fått beskjed av sensor at det var en god B (jaja, det blir det samme som en B det da) og det er jeg fornøyd med).

Utgangspunktet var å se på organisasjonskulturen som et nøkkelelement i forhold til bruk av IKT i skolen, så dette er ikke en oppgave om teknisk implementering av IKT. Kanskje noen gjennom oppgaven kan få et nytt syn på organisasjonskulturens viktighet i organisasjoner?

Noe jeg finner litt påfallende i mine undersøkelser og tolkninger er forskjellen på dagens kultur, ønsket framtidskultur (begge disse er læreres resultat) og hvordan jeg tolker krav til organisasjonskulturen i forhold til Kunnskapsløftet – kanskje har jeg tolket feil, det får være opp til den enkelte å avgjøre. Oppgaven viser hvordan man kan kartlegge organisasjonskultur, og viser noen grep for hvordan man kan endre kulturen til den som er ønsket i framtiden ved bruk av rammeverket OCAI (Organizational Culture Assessment Instrument).

Mange har hjulpet meg med kommentar etter at jeg har kommet med noen teser og utsagn og ikke minst spørsmål i følgende blogginnlegg: «Tanker rundt endringsledelse»  del 1, del 2 , del 3 og del 4 . . Takk til alle som bidratt 🙂
Oppgaven finner du her hvis du har lyst til å lese den.

09.05.09 at 11:26 2 kommentarer

Tanker om oppgaven i endringsledelse – del fire

Dette blir sannsynligvis det siste innlegget med tanker før jeg skal begynne å «sy sammen» oppgaven, og forhåpentligvis kunne få ned noe mer konkret i forhold til grep man kan ta for å endre kultur og for å skape eierskap i reformene som har kommet (dette er i alle fall intensjonen og så får tiden vise om jeg får det til). Denne uka ser jeg litt mer på skolen som bransje i forhold til andre bransjer.

Markedstilpassing.
Skolene har sitt «marked» nesten uavhengig av hva de gjør siden vi har obligatorisk skolegang – den eneste «konkurrenten» de har på markedet vil i så fall være opprettelse av privatskoler, i den grad man regner dette som en «konkurrent». Forsåvidt kan vel også andre skoler være å betrakte som «konkurrerende» – det har jo vært framme i media at på enkelte skoler i Oslo er det så stort innslag av fremmedspråklige at «norske» foreldre har ønsket å flytte sine barn over på andre skoler hvor forholdet mellom gruppene er mer balansert eller har en lav prosentandel fremmedspråklige. Dette formen for å se marked er tilsvarende for helsesektoren – med unntak av at vi har fritt sykehusvalg, selv om dette kanskje er mindre brukt enn antatt før innføringen. I øvrige bransjer derimot er man ofte avhengig av å tilfredstille markedet og tilpasse seg svingninger. Så hvordan forholder skolene seg til sitt «marked»? Er man lydhør for tilbakemeldinger eller er dette av mindre interesse (selv om det er sagt at samarbeid hjem-skole bør være bedre)? Hvordan tilpasser man seg i så fall?

Statlige reguleringer.
Alle virksomheter må forholde seg til lover og regler, men dette er vel en av de store ytre krefter som påvirker skolen gjennom at man her på ene siden må være kvalifisert for å undervise gjennom å ta en spesifikk utdanning med krav til fagområder og kunnskap – og på den andre siden kommer staten med reformer både i forhold til timetall som skal brukes og hvilke læringsmål som skal oppnås. Noe av problematikken med at dette kommer som en ytre påvirkning er hvordan man skal skape eierforhold, engasjement og involvering på den enkelte skole i forhold til disse reformene og påleggene.

Suksessmåling eller kvalitetssikring?
I produksjonsbedrifter er det gjerne enkelt å måle suksess eller grad av oppnåelse, her skal man f.eks produsere x antall av noe innenfor en gitt tid og innenfor en gitt kostnad. Det samme i salgsrettet virksomhet, her måles man gjerne på omsetning eller grad av budsjettoppnåelse – ofte med lønn som indikator på hvor godt (eller dårlig) man har gjort jobben sin. I skolen finner jeg det vanskelig å se hvordan man måler suksess – er det i form av de resultater som elevene får på prøver? Her ser jeg det er andre faktorer som spiller inn også; eksamensform kan f.eks være avgjørende – jeg hørte nettopp om en klasse som hadde dårlig score på et type oppgaver, nemlig at oppgavene ble lest opp for dem, og dette var de ikke vant til. Andre skoler driller elever opp mot det å avlegge digital eksamen – så man kan se for seg at det ligger feilkilder her i forhold til å måle direkte kunnskap. Er det andre indikatorer man bør legge inn i en slik måling, kan man tenke seg brukertilfredshet (trivsel) som målbart og hva skal man måle det mot? Det å se hvor mange som behersker gangetabellen er konkret og greit, men det er vel andre krav som må bli mer subjektive – her er det nok mye opp til den enkelte lærers vurderingsevne og erfaring som vil spille inn. Hvordan sikrer man en konsistent karaktersetting her? Eller skal man måle graden av suksess (altså hva eleven har lært) opp mot elevens personlige egenskaper – det at noen er smartere enn andre er hevet over enhver tvil, men skal man ta et utgangspunkt i elevens evne til å lære seg ferdigheter og tilegne kunnskap slik at selv om to elever kan vise til ulikt resultat så er suksessgraden like stor? Hvordan skal så læreren som arbeidstaker vurderes på dette kriteriet? Er det ikke læreren selv som har best utgangspunkt i å vurdere hvor godt man har lykkes utifra kjennskapen man har til egne elever? Kan dette sammenlignes med bukken og havresekken? Jeg har diskutert spørsmålet noe og en av respondentene sa «du kan ikke måle suksess slik du gjør i næringslivet, vi arbeider mer med kvalitetssikring. Vi har prøver etter hvert emne, og resultatet viser oss hva vi må jobbe mer med og hva vi kan jobbe mindre med». Likevel blir det vel slik at det er den enkelte lærer selv som vurderer om man har gjort en god jobb eller ikke(?). I næringslivet får det konsekvenser om man utfører arbeidet mindre bra, hvordan er dette i skolesektoren?

Organisasjonsstruktur.
Tidligere var det slik at en lærer var klassestyrer og hadde ganske stor innflytelse på hvordan man skulle gå gjennom pensum, mens det i dag er en dreiing mot teamarbeid – enten over ett eller flere klassetrinn, på høyere trinn gjerne organisert på fagområder. Man har fått kontaktlærere som har grupper av elever, den ene kontaktlæreren har ofte et overordnet ansvar. Denne dreiingen kan kanskje sees på som tilsvarende prosessforbedring og team i næringslivet. Slike team er resultatorienterte enheter som måles på kvanitet og effektivitet, og i enkelte tilfeller også på økonomi – dette skiller seg da fra team-tanken i skolen. På den andre siden prøver man å høste fordeler av team og prosessforbedring gjennom gi teamene et tydligere ansvar for kunden (eleven) sitt helhetlige behov, sterkere medvirkning/involvering i prosessen, mer fleksibel personalutnyttelse, mindre revirkamp (neppe så aktuelt for skolen), reduserte kostnader gjennom samordning (kanskje heller ikke så aktuelt for skolen) og større endringsvilje pga økt medvirkning. Selv om denne arbeidsorganiseringen gir en flatere struktur er det fortsatt elementer av hierarki – man vil ha en form for linjeorganisering, i skolen i form av rektor som administrativ leder og med administrative støttefunksjoner i en stabsorganisering (som varierer etter størrelse på skolen). I tillegg har man – for skolens vedkommende – et forhold opp mot skoleeier (kommunen). En av utfordringene – slik jeg ser det – må være å få funksjonelle team som arbeider godt sammen, og som utfyller hverandres kompetanse. Ser man dette opp mot spørsmålet om økt bruk av IKT i undervisningen må man i teamene sørge for at man også har lærere som kan ha kompetanse og engasjement for denne måten å utøve pedagogikk på – slik at man kan dele kunnskap med øvrige team-medlemmer og også sørge for at elevene får den digitale kompetansen de har krav på. Særlig tenker jeg på dette som en problemstilling i forhold til der man har eldre lærere som snart skal pensjonere seg og spørsmålet om man kan tenke seg at graden av bruk av IKT i undervisningen kan differensieres.

Pedagogisk frihet eller frihet til å velge presentasjonsteknikk?
Etterhvert som jeg stiller spørsmålet rundt forbi kan det for meg  -som tross alt står litt utenfor skolen- se ut som om den pedagogiske friheten ikke er så stor som jeg trodde i utgangspunktet. For det første har man føringer som ligger i Kunnskapsløftet gjennom de kompetansemålene/ læringsmålene som er satt. Deretter har man en lokal læreplan som blir utarbeidet (her gjennom at teamledere deltar i utvalget sammen med rektor og skoleeier – jeg vet ikke om det fungerer slik andre plasser) og hvor man tildels blir enige om satsingsområder og har et utvalg av pensumlitteratur man må forholde seg til på den enkelte skole. Til sist er det teamene som går gjennom og lager en plan for egen skole. Det eneste jeg da kommer fram til er at de har frihet til å velge presentasjonsform, og tildels ikke det heller ved at man f.eks har sagt at man (bestemt av den enkelte skole?) skal bruke ulike metoder. Et eksempel er i forbindelse med skriving, her skal man lese, høre, skrive, forme i i f.eks plastilin – altså prøve å nå fram slik at alle klarer å tilegne seg ferdighetene. Spørsmålet i forhold til IKT om man ikke også skal legge inn det som et krav på linje med øvrige – jeg kan ikke se at det skal være noen større inngripen i den pedagogiske friheten enn øvrige punkter, det er bare nyere(?). Utover dette har man jo ikke frihet til å velge når man skal være på jobb, her er det satt opp faste timer – unntaket er den frie tiden lærerne disponerer.

Rektors påvirkningskraft.
Jeg har tidligere skrevet at rektor som rollemodell må gå foran som et godt eksempel og legge forholdene til rette – både i form av teknisk utstyr, å sette av ressurser (mest viktig tid) og framønske holdninger om at dette er vår måte å gjøre ting på her. Det kan kanskje være at jeg har overvurdert påvirkningskraften – i hvor stor grad kan rektor styre det pedagogiske? Det er flere grunner til spørsmålet – det ene er at teamene har stor frihet, dog med begrensingene som er nevnt ovenfor, men også fordi rektor har så mange administrative oppgaver å løse at han/hun har lite tid til å gå inn i det pedagogiske (selv om det overordnede pedagogiske ansvaret ligger hos rektor). Riktignok mener jeg fortsatt at rektor bør gi tydelige signaler gjennom egen arbeidsmåte (det er ikke noe godt signal hvis rektor synes datamaskiner ikke hører hjemme i skolehverdagen) og gjennom skolens visjoner – så er spørsmålet i hvor stor grad dette blir etterlevd i praksis. Det som er gledelig er at mange rektorer får etterutdanning på ledelse/organisasjon, økonomi og personalhåndtering – dette er jo ikke fag som ligger i en lærerutdanning, og som ville være naturlig for ledere i andre virksomheter å ha fagkompetanse på. Mitt utsagn er fortsatt at det å lede en skole er noe helt annet enn å lede en annen type bedrift (produksjonsvirksomhet) på mange områder.

IKT og kompetanse.
Først vil jeg fremheve det jeg har skrevet tidligere, jeg synes ikke lærere skal bli eksperter på programvare – de skal primært se muligheter og legge tilrette for bruk. Dette er nok enklere i teori enn i praksis. Enkelte lærere har gitt uttrykk for at de synes det er vanskelig når de ikke behersker mediet bedre enn elevene – og er redde for å bli «arrestert» når de gjør noe som er feil. Andre lærere har et mer avslappet forhold til dette og lar elevene få prøve og feile på linje med seg selv – uten at de føler det går ut over autoriteten som lærer. Noen mener at man må sørge for mer kursing, andre mener at denne problemstillingen blir overdrevet fordi kursene ofte går ut på å beherske teknikk og ikke pedagogikk. I stortingsmelding om lærerutdanningen er det tydelige signaler på at man må i høyere grad ta inn bruk av IKT som en del av lærernes grunnutdanning – mange steder er dette fortsatt en videreutdanning. Ser man på f.eks den tyske skolen i Oslo ser man at lærere derifra er vant til å bruke digitale verktøy og gjerne har med egne undervisningsopplegg tilpasset dette mediet når de kommer til Oslo for å hospitere, være i praksis eller undervise for en periode – disse er vant med dette fra sin (tyske) grunnutdanning. Jeg antar derfor at når man i høyere grad tar denne vendingen også i Norge vil også vi oppleve en høyere bruksgrad og ikke minst en generell aksept på dette som arbeidsmetodikk.

04.04.09 at 16:33 6 kommentarer

Tanker rundt oppgaven i endringsledelse – del 3

Mange gode innspill har jeg fått og jeg håper at det skal komme flere også (se gjerne de to tidligere innleggene med kommentarer, del 1 og del 2). Denne uka konsentrerer jeg meg litt rundt følgende tema:
– hvilke formelle overordnede krav ligger det på skolene/rektor for innføring av IKT-systemer
– i hva slags kultur skal innføring og iverksetting skje (forskjell på skolekultur og andre bransjers organisasjonskultur), hva skiller skolen fra andre bransjer, hva er karakteristisk for skolen som organisasjon
– hvordan skal man involvere og implementere, hva må til for at prosessen skal bli vellykket, krav til ledelse
– hva kan pålegges av bruk av IKT i undervisning for den enkelte lærer kontra den pedagogiske friheten den enkelte lærer har i forhold til undervisningsmetodikk?
– hvordan måler man suksess og hvilke konsekvenser har dette for lærerne (f.eks er det elevenes prestasjoner målt i forbindelse med nasjonale prøver som er målet på suksess – og hva sammenligner man seg med)
– ut fra tesen om at skolen skiller seg fra andre organisasjoner; må man da også lede annerledes?
– noen casebeskrivelser viser at det (i alle fall noen steder) er et problem at ledelsen ikke klarer å kommunisere målsetting/hensikt – noe som medfører at f.eks investering i datautstyr blir møtt med motstand. Hvordan skal man sørge for at alle trekker i samme retning?

Som vanlig takknemlig for innspill og kommentarer 🙂

 

30.03.09 at 11:45 4 kommentarer

Tanker om oppgaven i endringsledelse denne uka

Jeg jobber meg videre i oppgaven og denne uka har jeg tenkt til å se litt på;
– reformer blir laget utenfor skolen, og slik er det jo i det norske samfunnet. Spørsmålet er om man bryter en av de gylne reglene for endringsledelse – det å skape eierskap gjennom delaktighet hos og blant de ansatte. Kan man gjøre noe på den enkelte skole for å snu dette negative til noe positivt – kan man lokalt ha en prosess hvor dette ivaretas?
– er det liten sammenheng mellom de ressurser som blir satt av og de målene som skal oppnås (bruker man for mye ressurser på det som gir minst gevinst?)
– hvordan klare å få en endring som bygger på det eksisterende (se tidl blogginnlegg)
– når man lager lærerteam; klarer man å ha den overordnede visjon og/eller målsetting i fokus eller får man en målforskyvning fordi den enkelte har egne mål og egen agenda?
– motstand mot endring generelt; hva bunner den i og hva kan man gjøre for å snu holdningen?
– ansvar er svært fragmentert siden det er delegert (altså fra skoleeier til skoleledelse når det gjelder tildels infrastruktur og adm.rutiner og arbeidsmetodikk), hvilken betydning har dette ?
– arbeidsmetodikk er mye opp til den enkelte lærer. Hva er det som avgjør hva man legger vekt på; er det den enkelte i form av individualist eller er det slik at organisasjonskulturen fremmer eller hemmer metoder?

Jeg har i oppgaven så langt skrevet ganske mye om ulike teorier, spesielt innenfor organisasjonskultur og endringsledelse. Det jeg har lyst til å få til nå er å vise hvor skolen hører hjemme og å få fram noe konkret og matnyttig til hvordan man kan gjennomføre en god endringsprosess – i mitt fall å få til økt bruk av IKT. Jeg ønsker å få fram hvilke suksessfaktorer som bør/må være tilstede..hvis mulig…

Takker ellers for de gode innspillene jeg har fått så langt – det gir meg litt «kjøtt på beina». Tar gjerne mot flere kommentarer eller synspunkter 🙂 Forrige blogginnlegg med samme tema finner du her

23.03.09 at 19:50 7 kommentarer

Hallo! Er det noen der ute?

tn_00000067I likhet med forskerne på SETI sitter jeg og lytter, men i motsetning til dem vet jeg at det finnes intelligent liv – jordisk sådan – i de områder jeg lytter. Etter å ha skrevet et blogginnlegg her og startet en diskusjon i Del&Bruk-nettverket kunne jeg se at vel 50 stykker hadde lest tanker rundt endringsoppgaven (lærere lar seg vanskelig lede?) i går ettermiddag og kveld på denne bloggen (og kanskje flere har lest diskusjonen i Del&Bruk) – men dessverre er det ingen som har svart meg og jeg lurer på hvorfor.

Det kan være at man ønsker å være anonym, og det kan man jo være i kommentarene på bloggen – og jeg kan også si ifra at det er ingen som vil bli sitert i oppgaven med navn. Kanskje har man ingen kommentarer, men det synes jeg jo er underlig. Jeg får jo også legge til at dette er åpne spørsmål som jeg bare ønsker en tilbakemelding på om de bør avkreftes eller bekreftes – det er dere som er der ute som vet hvor skoen trykker og som vet hvordan det fungerer i skolehverdagen og kun hypoteser fra min side som brukes for å se på måter man kan innføre endringer i organisasjoner. Fokuset mitt vil uansett være en «myk» endringsprosess, og ikke en endring som følge av pålegg.

PS: ser nå i ettertid av overskriften også kan tagges som micronovelle…

20.03.09 at 11:06 Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 516,356 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 322 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 322 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry