Posts tagged ‘pedagogikk’

Kultur [undervisningstips]

Da er jeg tilbake etter en liten ferietur og er klar for ny innsats. Det har vært en helt analog uke siden min telefonoperatør tydeligvis ikke har avtale i USA – så jeg har vært helt uten kontakt med omverden mens jeg har vært borte. Av og til er det også helt greit, mobilen har bare ligget avslått – selv om det nå straffer seg når jeg er hjemme igjen, nå renner det inn med eposter som skal besvares. Selv om jeg har vært uten kontakt med omverden har takk og pris mine reisefeller ikke vært det. Det ble nemlig en litt raskere avreise enn planlagt. Vi hadde surret med hjemreisen, og tenkte at vi skulle reise natt til lørdag – og planlagt i forhold til det. Akkurat når vi tenkte å legge oss torsdag kveld kom det melding fra Norwegian hvor det stod «Velkommen om bord» – og da ble det en bråvekker; kanskje det var natt til fredag vi skulle reise? På dette tidspunktet var det 3 timer til flyet skulle reise, og etter en kort sjekk viste det seg at det faktisk var dette flyet vi skulle med – og ikke det som gikk 27 timer senere…Full fart med pakking, utsjekking og levere bil – før vi fire voksne kom oss på flyplassen og fikk sjekket inn. Det gikk bra, og godt var det – det var nemlig fullt på flyet neste dag, og dette kunne fort ført til en ekstrakostnad på 25 – 30.000 i nye billetter og overnatting. Reiseforsikring dekker nemlig ikke dumhet, så dette måtte vi ha dekket selv. Men alt vel – og hjemme i god behold før det blir ut på farten igjen allerede på mandag. Da blir det et par dager i Skiptvet, deretter en dag i Sigdal før turen går hjem igjen.

Noe annet som jeg jobber mye med om dagen er Munin.buzz. Jeg er veldig glad for å få positive tilbakemeldinger på innhold og bruk i skolen fra folk rundt omkring i landet, og som ser hvordan dette nettstedet kan brukes i undervisningen. En av de siste artiklene der handler om kultur, og her kan man jobbe med ulike fag og samtidig arbeide med digitale ferdigheter. Saken handler om at kulturarven skal dokumenteres, og Kulturrådet ber derfor om at man laster opp videoer, bilder og tekst som handler om immatriell kulturarv – kulturarv fra ditt eget område.

Jeg tenker at her er det mange muligheter til bruk i undervisningen. Først og fremst handler det om å kartlegge hva som kan være kulturarv fra eget område – kanskje det er historier, musikk eller tradisjoner som kan dokumenteres. Deretter handler det om å presentere dette gjennom å bruke multimodale produkter – noe som kan være en fin øvelse i digitale ferdigheter, samtidig som jeg tenker at dette også dekker norskfaglige kompetansemål. Under artikkelen har jeg satt på kompetansemål jeg mener kan være aktuelle – og her finnes kompetansemål fra KRLE, mat og helse, samfunnsfag, norsk og musikk. I tillegg til dette kan man tenke seg at det å jobbe med å skape et multimodalt produkt også vil omfatte 21. århundrets ferdigheter som problemløsning, kreativitet, samarbeid og kommunikasjon – og om det legges til rette for det kan man også tenke seg selvregulering (bestemme egen prosess og tidsbruk) og eventuelt egenevaluering (krever at man har laget vurderingskriterier som elevene kan måle sin innsats etter). Gjennom å laste opp sitt bidrag vil også aktiviteten føre til at man lar produktet leve utenfor klasserommet, noe vi pleier å regne som høyt på skalaen for problemløsning (komme til nytte for andre). Jeg håper derfor mange benytter denne muligheten for å jobbe med denne aktiviteten.

Tidligere har jeg skrevet noe om digital storytelling her:

Videoen under har jeg hentet ut fra IKTpedmooc (Høgskolen i Østfold) fra modulen sammensatte tekster. Videoen er laget av Pål Lennart Hornet i 2011 i forbindelse med hans Masteroppgave i IKT i Læring ved Høgskolen på Stord og har først et historisk perspektiv på utviklingen av sammensatte tekster – og deretter noen tips til hva man skal tenke på når man skal produsere slike. Jeg anbefaler også å ta en titt på IKTplan.no hvor det finnes mange gode tips og retningslinjer for å lage multimodale produkter under produksjonsmålene.

 

18.03.17 at 12:17 Legg igjen en kommentar

Digitale læremidler

Den siste tiden har det handlet mye om digitale læremidler for min del, blant annet foredrag i forrige uke både i Oslo og Trondheim. Det er noe her som forbløffer meg; det virker som om det er nødvendig med opplæring i hvordan man skal ta disse i bruk i undervisningen – noe jeg ikke ser i samme utstrekning for analoge læremidler. Sannsynligvis har det lite med tekniske utfordringer å gjøre, og jeg tenker at det burde være like naturlig å ta i bruk digitale som analoge læremidler – men det ser ikke ut til å holde helt stikk.

Dette har ført til at jeg har lest en god del om digitale læremidler, og jeg synes noen punkter fra en rapport som heter Anvendelse af digitale læremidler – effektmåling – en dansk undersøkelse. I introduksjonen står det at rapporten har som formål å evaluere bruken av digitale læremidler i folkeskolen.

Noe av det første jeg biter meg merke i er differensiering på didaktiske digitale læremidler og ikke-didaktiske digitale læremidler. Et digitalt læremiddel regnes som didaktisk dersom de har en innebygget didaktikk som ivaretar følgende oppgaver i undervisningen:

  • utpeker faglige mål
  • formidler innhold
  • setter rammer for aktiviteter og oppgaver
  • støtter og veileder læreren

Eksempler på didaktiske læremidler er derfor fagportaler, læringsspill og eBøker. Ikke-didaktiske læremidler regnes som nettleksikon, faglige hjemmesider og ulike digitale verktøy – som ikke bare handler om å formidle informasjon, men om å kommunisere og skape informasjon i sosiale fellesskap, å dele kunnskap og tekst/bildebehandling.

Videre deler de inn læremidlene i repeterende, formidlende, stillasbyggende og praksis-stillasbyggende. Det er i hovedsak de to første man fant tatt i bruk i undersøkelsen.

Repeterende er kontekstuavhengige, omhandler formalisert kunnskap og problemer. Det er enkel enten/eller-logikk (sant/usant, riktig/galt). Tilbakemeldinger kommer stort sett gjennom applaus, smilefjes og «feil»-lyd. Det er valgfritt tempo og umiddelbar respons. Typisk er læringsspill og flervalgsoppgaver (lukkede). De inneholder typisk bokstavgjenkjenning, regning, grammatikk, ordforråd og vitenskapelige dogmer.

Formidlende er lærersentrerte, og inneholder generalisert og komprimert kunnskap. Hensikten er formidling, og de er ofte omfangsrike. Det er stort sett formidling gjennom språk. Sammenlignet med repeterende er det i formidlende en større grad av brukerkontroll og frihet. Et slikt læremiddel kan være bygd opp som en hjemmeside med flat hypertekststruktur, for eksempel som en eBok. Læremiddelet behandler kunnskap for et fag, fagområde eller tverrfaglig tema.

Stillasbyggende er konsentrert rundt eleven, og handler om å konstruere kunnskap gjennom problembasert læring De er dialogiske og eksperimentelle og har et avgrenset omfang. Forskjellen til de to øvrige er interaktivitet i form av manipulasjon og strukturert dialog. Eksempler er interaktive dilemmaspill og utforskende spørsmål – og med simuleringer framfor å bruke animasjoner (fremmer interaktiv erfaring med hva som skjer når noe endres).

Praksis-stillasbyggende handler om å støtte opp rundt et praksisfellesskap. Det er derfor kollektiv kunnskapsbygging gjennom prosjektbasert undervisning. Problemstillingene er autentiske og komplekse, og læremiddelet har et avgrenset omfang. Forskjellen fra de øvrige er at interaktiviteten har en sosial karakter som får elevene til å arbeide med problemer i den virkelige verden. Eksempler er storyline-læremidler, epistemiske spill og interaktive plattformer hvor elevene simulerer profesjonelle praksiser (eks politiker, journalist og lignende).

De peker på at digitale læremidler bør karakteriseres av;

  • innlagt nivåinndeling (tekster og oppgaver i forskjellige nivåer, støttefunksjoner som høytlesing og adaptive oppgaver)
  • elementer som minner om spill (nivåer, premier, universer)
  • direkte tilbakemelding til elevene
  • intuitivt og innbydende design – også i oppgaver
  • sammenhengende undervisningsforløp basert på felles mål
  • lett tilgang til kvalitetssikret og faglig relevant oppgavebank, og kunne fordele (digitalt) ulike oppgaver til elevene fra banken
  • «intelligent» vurderingsinformasjon for å hjelpe lærere og elever med hva klassen og den enkelte elev må arbeide mer med
  • mulighet til å lagre produkter og resultater i egen digital Portfolio – selv om man ikke lenger vil abonnere på et læremiddel

I rapporten er det laget en modell som ser på hvilke faktorer som har betydning for potensielle effekter av å ta i bruk digitale læremidler:

Noe av det rapporten slår fast er at pedagogiske effekter påvirkes signifikant av;

  • lærerens erfaring med og kompetanser i forhold til bruk av digitale læremidler
  • om læreren har blitt undervist i bruken av læremiddelet
  • at det er et velfungerende nettverk på skolen
  • at læremiddelet understøtter eller brukes i forbindelse med prosjektbasert undervisning

Når det gjelder å bruke digitale læremidler for å frigjøre tid påvirkes dette av;

  • lærerens erfaring med og kompetanser i forhold til bruk av digitale læremidler
  • om læreren har blitt undervist i bruken av læremiddelet
  • lett tilgang til velfungerende utstyr
  • hvor stor andel av undervisningen læremiddelet anvendes i
  • antall år læreren har undervist (størst effekt for nyutdannede)

Det er noen forutsetninger på skolen for at det å ta i bruk digitale læremidler skal være vellykket og gi effekt. Det pekes spesielt på;

  • Infrastruktur må være i orden, og alle skoler bør ha 1:1 strategi. Det handler også om å sikre for eksempel nok kontakter for lading.
  • Skolekulturen må arbeides med i forhold til å ta i bruk digitale læremidler. Mange steder har man en kultur som tilsier kun analoge læreverk.
  • Opplæring av lærere ved innkjøp av nye digitale læremidler for å realisere potensialet i disse.
  • En strategi for innkjøp av digitale læremidler. Bytter man for ofte tar det lang tid for lærerne å sette seg inn i stadig nye produkter.
  • Bedre muligheter for å dele digitale undervisningsopplegg slik at ikke alle trenger å starte på scratch, men heller bygge videre på hverandres
  • Å ta hånd om elever med utilstrekkelige kunnskaper innenfor IKT (digitale ferdigheter). En mer digitalisert skolehverdag må ikke føre til at disse ekskluderes

Effektene av å ta i bruk digitale læremidler handler om differensiering, motivasjon, autensitet, samarbeidslæring  kvalitative besvarelser om forberedelse og evaluering. Det er også en betydning for tidsforbruk (fra planlegging, via undervisning til etterarbeid som formativ og summativ vurdering, skrive planer osv). Rapporten viser at det var positiv effekt på bruk av digitale læremidler sammenlignet med analoge. Her vil jeg imidlertid minne om at det er læreren som utgjør den største forskjellen – et digitalt læremiddel i seg selv endrer ingen ting.

De største barrierene handler om manglende fagdidaktisk kompetanse for å bruke digitale læremiddel i undervisningen, adgang til digitale læremidler med tilstrekkelig kvalitet, manglende digitale ferdigheter (redskapskompetanse), ikke overblikk over hva som finnes av digitale læremidler og tekniske utfordringer (nettverk, enheter). Noe av utfordringene er basert på økonomi – at man ikke har råd til investeringer i infrastruktur, nettverk, enheter, læremidler eller kompetanseheving. Kulturen på skolen kan også skape motstand mot å bruke digitale læremidler.

Jeg registrer gjennom mine besøk i skoler rundt omkring at det jeg tror er største utfordring handler om pedagogisk bruk – og der skiller ikke det analoge og digitale seg fra hverandre. Med pedagogisk bruk tenker jeg her i forhold til dybdelæring og 21. århundrets ferdigheter. Det krever energi å endre sin praksis, og spørsmålet er hva som må til for å få det til på skolene. Riktignok er det mange etter hvert som har dette fokuset, men fortsatt er det en lang vei å gå. Jeg tror en revidering av K06 vil ta inn flere av disse elementene, men man må også måles på disse områdene før vi ser endring – og så må vi heller ikke glemme at dette fokuset først og fremst handler om å gi elevene bedre muligheter i sin framtid.

 

 

07.03.17 at 01:03 Legg igjen en kommentar

Vurdering

Det er hektiske dager for tiden, og mine arbeidsdager er ikke lange nok – selv om de for eksempel i forrige uke var både 15 og 16 timer lange. Men moro er det, og det skjer mye. Vurderingsarbeid med teknologi er det mye spørsmål om, og jeg har summert opp noe av det jeg har lært og lest om vurdering så langt i presentasjonen under. Jeg kommer tilbake til hvordan man kan arbeide med vurdering med teknologi – så presentasjonen under er på en måte bare bakteppet for prinsippene ved vurdering.

16.11.16 at 10:59 Legg igjen en kommentar

Har vært på skolebesøk i dag

I dag har jeg vært på Rothaugen skole i Bergen sammen med lærere fra en ungdomsskole i Luster. Det ble en flott dag, og ut fra hva jeg hørte fikk de besøkende lærerne mange nye ideer i løpet av dagen.

Først og fremst må jeg fremheve elevene vi møtte. Jeg har jo sett mange av dem i aksjon før, men de er alltid like imponerende. De har blitt kjempegode foredragsholdere, og forteller om de ulike prosjektene de har arbeidet med på en reflektert og trygg måte. Det som slår meg er at disse elevene får med seg mye ballast videre, og det vil være til stor hjelp på mange måter for dem framover. Det var ingen tvil om at disse prosjektene har virket svært motiverende – samtidig som elevene jobber med fagstoff. De bruker for eksempel spill i forbindelse med fag som samfunnskunnskap og KRLE. Det kan både handle om å forstå hvordan sivilisasjoner har vokst fram og å forstå hvorfor mennesker handler som de gjør i ulike typer krisesituasjoner. Et prosjekt som har vært krevende, men interessant, var World Peace Game – et prosjekt de jobbet med en hel uke. Der ble elevene stilt overfor ulike dilemmaer som måtte løses. De bruker sosiale medier til å få kontakt med andre – både for fordypning (for eksempel at de hadde fått tak i kameramannen til dokumentaren om IS), og etter at de hadde sett dokumentaren kunne de stille spørsmål til ham som hadde vært med og laget den. Det samme har de fått gjøre med forfattere. De har hatt kontakt med organisasjoner i USA i forhold til for eksempel «black lives matter». Elevene har også hatt kontakt med elever i andre land for å finne mer ut av hvordan det faktisk er å bo i landet – og ser at stereotypiske forestillinger ikke alltid er korrekte. De har også hatt kontakt med innsatte i amerikanske fengsler for å lære mer om hvordan rettssystemet i USA fungerer – og sammenlignet det med det norske. De ber om å få tilbakemeldinger både av hverandre og elever på andre skoler, for eksempel har elever fra Oslo kommentert på tekster elevene i Bergen har produsert. Teknologi har blitt brukt, for eksempel har de arbeidet med droner i matematikkfaget, og de har brukt 3D-printing i forbindelse med prosjektet Bergen 1814. I matematikk har de også arbeidet med å finne ut hvordan matematikk kommer til uttrykk i ulike yrker – og de har planlagt at dette skal bli en bok. Gjennom slik forskning har de funnet ut at det er flere enn matematikklæreren som trenger å jobbe med matematikk – matematikk får man bruk for i de aller fleste yrker. Ja, det er så mye at jeg kan nesten ikke nevne alt 🙂

Noen av de jeg kom med lurte på om det var spesielt utplukkede elever som ble vist fram, noe jeg kunne avkrefte. Det er helt vanlige elever, på en skole som ikke skiller seg fra andre når det gjelder lokaler, teknologi eller økonomi. Det som skiller disse elevene fra andre klasser, tror jeg, er at de har lærere som tør tenke litt utenfor boksen, som er trygge i sine fag og tør å slippe lærebøkene (det er flere fag hvor de ikke bruker lærebøker, og i noen tilfeller er læreboka bare et støtteverktøy), som er mer opptatt av underveisvurderinger enn sluttkarakter, som er engasjerte og som setter eleven i sentrum. Lærerne har også høye forventninger til sine elever og stiller krav – det skal man heller ikke glemme er viktig. De har også gjort forsøk med ulike typer samarbeid i forbindelse med tentamen, for eksempel at noe er individuell jobbing og noe er gruppearbeid. Dette er spennende tenker jeg, og vet bare om noen få andre som har forsøkt noe tilsvarende. Det er ikke tvil om at dette også er mer krevende for lærerne, men samtidig sier de at de også har fått en morsommere hverdag. Nå er det ikke slik at det er prosjekter og spennende saker de jobber med hver dag, og jeg tror at en balanse er viktig. Uansett må jeg si at jeg ønsker at mange flere elever skal få en slik skolehverdag som disse elevene.

Vi som var på besøk tar med oss tankene hjem, jobber videre med dem og legger en plan over ting som kan settes i gang på kort og lang sikt. Jeg tenker også at vi kanskje kan lære Rothaugen noe også – vi har for eksempel kommet mye lengre med bruk av OneNote som kommunikasjons- og interaksjonsverktøy, både mellom lærere og mellom lærere/elever. Det vet jeg de ønsker å gjøre på Rothaugen også.

Jeg tror også slike besøk mellom skoler er vel så verdifullt som andre kompetansehevingstiltak. Å se hva andre får til, diskutere fordeler og utfordringer og ikke minst diskutere undervisningspraksis gir mye – det så jeg i dag i spørsmålene som kom opp, ikke minst i forhold til hva lærerne tenkte de ville ta med seg hjem av ideer.

23.09.16 at 19:00 Legg igjen en kommentar

Leker meg med sjangre [undervisningstips]

For ikke så lenge siden hørte jeg noe som ikke slapp helt taket; det var snakk om måten man skrev artikler på – og mer spesifikt; hvorfor for eksempel vitenskapelige artikler ikke ble skrevet på vers, men fikk den formen vi er vant til å se. Jeg måtte derfor ta en artikkel og sette den om til verseform, selv om jeg skal innrømme at enkelte av diktene her halter litt. Det er i alle fall et forsøk. Jeg tok utgangspunkt i en artikkel på forskning.no om hva som skaper en god skole. Tanken er å se på form og innhold – og se hvorfor man oppfatter en slik framstillingsform som mindre seriøs enn originalen, selv om innholdet for så vidt er det samme. Her er min versjon av saken, på litt haltende limerickform;

Om man er flink, men ikke har no’n venner
Og føler at ingen, dine evner kjenner
Blir dagen ganske lang
Du gir opp med en gang
Og læring glemmes bort, selv om læringslysten brenner

Godt lederskap er viktig, for alle som er lærer
For uro, mas og bråk, er det som virk’lig tærer
For lærer og elev
Blir læring kun et strev
Hvis mas og het konflikt, er det eneste som gjærer

En lærer må som voksen, alltid seg oppføre
De må ha struktur, og få vekk rot og røre
For regler og normer
Elevene former
De trenger en ramme, først da vil de høre

Mor og far sin rolle må vi heller ikke glemme
Selv om det i bunn og grunn er eleven vi skal fremme
De må snakke skolen opp
For at vi skal nå vår topp
De må snakke læring opp, heller enn å hemme

Å jobbe er et tydelig krav for alle våre fag
Elevene må sette gass, og trå til hver en dag
Da ser man at det nytter
Resultater opp seg flytter
Når alle sammen går i takt, og jobber fint i lag

Å være skoleflink, er noe vi bør fremme
Og vi må stille krav, men heller ikke glemme
Det er ikke farlig å feile iblant
Av det man lærer, det er faktisk sant
Hør på hva de sier, gi elevene en stemme

Hvordan du underviser, er ikke det som teller
Det gjør ikke mor og far sin jobb og skole heller
Men å praksis drøfte
Med andre vil nok løfte
Elevene sin mestring, det er jo det som gjelder

19.09.16 at 13:29 4 kommentarer

Flere tips for å jobbe med programmering og koding i skolen

Den siste tiden har jeg endret litt innstilling i forhold til dette med programmering. Da jeg selv hadde dette som fag tenkte jeg at jeg aldri skulle bli programmerer, men de siste månedene har jeg nok skrevet flere kodesetninger enn jeg har gjort på flere år. Jeg tenker også at hvis jeg hadde fått en introduksjon til programmering slik vi i dag tenker mot elevene så ville jeg nok hatt en annen innstilling da jeg måtte levere inn oppgaver til høyskolen (og jeg ser også at høyere utdanning bruker de samme prinsipper nå som da jeg hadde det som fag – og det er egentlig ganske kjedelig mye av det). Selv om jeg ser at programmering har sin plass i skolen så må man heller ikke glemme den generelle digitale kompetansen – jeg ser at mange fortsatt har et langt løp å gå der.

I forrige uke hørte jeg på Espen Clausen fra Tysvær (Grinde skole) som fortalte om erfaringer fra innføring av kodetime på 7. trinn, og at de planlegger å innføre fast kodetime for alle klasser i alle uker på hele skolen (og etterpå overhørte jeg en kommentar fra en lærer; tenk om vi hadde hatt slike engasjerte lærere når vi gikk på skolen). Han kunne fortelle om stor motivasjon hos elevene, mange kom selv om de egentlig burde holdt seg hjemme under dyna. Gjennom å jobbe sammen har mange fått andre inntrykk av sine klassekamerater enn tidligere – de har sett andre sider hos hverandre. Siden dette ikke er en del av pilot for programmering valgfag (som kun gjelder ungdomstrinn) har de brukt timer fra andre fag for å få plass til kodetimen, men hvor man jobber mot kompetansemålene i disse fagene – for eksempel krever det å jobbe med koding og programmering at man leser mye, og det å lese bruksanvisninger er jo også en sjanger i norskfaget. Matematikk er også et opplagt fag, i tillegg til kunst og håndverk. Her kan du laste ned hele planen for innføring av kodetime for trinn 1 til 7:  kodeplan Grinde.

Som et eksempel på bruk i matematikkfaget fant jeg en video med robotene Dash og Dot, og som ble programmert for å lage et addisjonsspill for førsteklassinger. Dere skjønner prinsippene etter de første minuttene så dere trenger ikke se hele videoen under. Det å bruke roboter ser jeg skaper motivasjon, det blir veldig håndfast – og akkurat disse kan du få kjøpt hos norsk leverandør (som f.eks. også leverer Makey-Makey som jeg synes er morsomt).  Jeg framhever akkurat dette fordi jeg har kjøpt litt utstyr fra utlandet, og det krever at man bruker kredittkort (ikke alltid så enkelt å bruke sitt private når man skal handle inn til skolen) – og så kommer dette med frakt og fortolling i tillegg. Det kan bli ganske mye dyrere enn forventet. Jeg liker også tanken på å kjøpe av norsk forhandler i de tilfellene hvor man skal reklamere på noe, eller man trenger en reservedel.

15.06.16 at 09:03 Legg igjen en kommentar

Undervisning og læringsmuligheter – og om fag-fordypning-forståelse

Jeg har lest meg gjennom Stortingsmelding 28 Fag-Fordypning-Forståelse – en fornyelse av Kunnskapsløftet, i tillegg til en del andre rapporter knyttet til tema. I presentasjonen har jeg tatt ut noen punkter som jeg syntes var viktige, og jeg synes ikke denne stortingsmeldingen er så dum. Noen har ment at den omhandler digitale ferdigheter i liten grad, men jeg synes faktisk at den har flere punkter hvor den peker på styrking av disse ferdighetene. Det som blir spennende er jo selvfølgelig hvordan den ser ut i praksis – men det som gleder meg er at den ligner veldig på tanken bak det jeg skrev om min skolereform for en god stund tilbake. Den skrev jeg i oktober 2014;  En ny skolereform. (føler meg litt ovenpå nå og har lyst til å si «velkommen etter» til departementet)

Slik jeg tolker innholdet kan det se ut som at mine kampsaker gjenspeiles godt; refleksjon og kritisk tenking blir nevnt mange ganger, tverrfaglighet og emner som etikk, bærekraft – og mange av 21. århundrets ferdigheter som problemløsning, utholdenhet, kreativitet, samarbeid og kommunikasjon. Kort sagt hva man trenger av kunnskaper og ferdigheter i en stadig mer digitalisert og globalisert verden. Veldig fint å se at departementet også foreslår å gjøre om grunnleggende FERDIGHETER til grunnleggende KOMPETANSER. Det har jeg ventet på.

Jeg ser også når det gjelder digitale ferdigheter – eller forhåpentligvis digital kompetanse – så ønsker man å fokusere på hvordan dette gjenspeiles i de ulike fags egenart. Ikke ulik tanken vi har hatt om IKTplan.no, hvor det er noe om det i grunnskoleutgaven – men hvor det jobbes med faginnganger for versjonen som skal publiseres til høsten. Alt vil nok ikke være på plass, men det er en start.

Spørsmålene dere bør stille dere er hvordan endringer i rammeverk og hva man ser for seg av undervisning og læringsmuligheter i overskuelig framtid, vil påvirke den rollen dere har som lærere – og hvordan dere allerede i dag kan begynne å trekke fordeler av dette gjennom å endre egen praksis.

22.05.16 at 11:40 Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 516,356 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 322 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 322 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry