Posts tagged ‘organisasjonskultur’

Digitale læremidler

Den siste tiden har det handlet mye om digitale læremidler for min del, blant annet foredrag i forrige uke både i Oslo og Trondheim. Det er noe her som forbløffer meg; det virker som om det er nødvendig med opplæring i hvordan man skal ta disse i bruk i undervisningen – noe jeg ikke ser i samme utstrekning for analoge læremidler. Sannsynligvis har det lite med tekniske utfordringer å gjøre, og jeg tenker at det burde være like naturlig å ta i bruk digitale som analoge læremidler – men det ser ikke ut til å holde helt stikk.

Dette har ført til at jeg har lest en god del om digitale læremidler, og jeg synes noen punkter fra en rapport som heter Anvendelse af digitale læremidler – effektmåling – en dansk undersøkelse. I introduksjonen står det at rapporten har som formål å evaluere bruken av digitale læremidler i folkeskolen.

Noe av det første jeg biter meg merke i er differensiering på didaktiske digitale læremidler og ikke-didaktiske digitale læremidler. Et digitalt læremiddel regnes som didaktisk dersom de har en innebygget didaktikk som ivaretar følgende oppgaver i undervisningen:

  • utpeker faglige mål
  • formidler innhold
  • setter rammer for aktiviteter og oppgaver
  • støtter og veileder læreren

Eksempler på didaktiske læremidler er derfor fagportaler, læringsspill og eBøker. Ikke-didaktiske læremidler regnes som nettleksikon, faglige hjemmesider og ulike digitale verktøy – som ikke bare handler om å formidle informasjon, men om å kommunisere og skape informasjon i sosiale fellesskap, å dele kunnskap og tekst/bildebehandling.

Videre deler de inn læremidlene i repeterende, formidlende, stillasbyggende og praksis-stillasbyggende. Det er i hovedsak de to første man fant tatt i bruk i undersøkelsen.

Repeterende er kontekstuavhengige, omhandler formalisert kunnskap og problemer. Det er enkel enten/eller-logikk (sant/usant, riktig/galt). Tilbakemeldinger kommer stort sett gjennom applaus, smilefjes og «feil»-lyd. Det er valgfritt tempo og umiddelbar respons. Typisk er læringsspill og flervalgsoppgaver (lukkede). De inneholder typisk bokstavgjenkjenning, regning, grammatikk, ordforråd og vitenskapelige dogmer.

Formidlende er lærersentrerte, og inneholder generalisert og komprimert kunnskap. Hensikten er formidling, og de er ofte omfangsrike. Det er stort sett formidling gjennom språk. Sammenlignet med repeterende er det i formidlende en større grad av brukerkontroll og frihet. Et slikt læremiddel kan være bygd opp som en hjemmeside med flat hypertekststruktur, for eksempel som en eBok. Læremiddelet behandler kunnskap for et fag, fagområde eller tverrfaglig tema.

Stillasbyggende er konsentrert rundt eleven, og handler om å konstruere kunnskap gjennom problembasert læring De er dialogiske og eksperimentelle og har et avgrenset omfang. Forskjellen til de to øvrige er interaktivitet i form av manipulasjon og strukturert dialog. Eksempler er interaktive dilemmaspill og utforskende spørsmål – og med simuleringer framfor å bruke animasjoner (fremmer interaktiv erfaring med hva som skjer når noe endres).

Praksis-stillasbyggende handler om å støtte opp rundt et praksisfellesskap. Det er derfor kollektiv kunnskapsbygging gjennom prosjektbasert undervisning. Problemstillingene er autentiske og komplekse, og læremiddelet har et avgrenset omfang. Forskjellen fra de øvrige er at interaktiviteten har en sosial karakter som får elevene til å arbeide med problemer i den virkelige verden. Eksempler er storyline-læremidler, epistemiske spill og interaktive plattformer hvor elevene simulerer profesjonelle praksiser (eks politiker, journalist og lignende).

De peker på at digitale læremidler bør karakteriseres av;

  • innlagt nivåinndeling (tekster og oppgaver i forskjellige nivåer, støttefunksjoner som høytlesing og adaptive oppgaver)
  • elementer som minner om spill (nivåer, premier, universer)
  • direkte tilbakemelding til elevene
  • intuitivt og innbydende design – også i oppgaver
  • sammenhengende undervisningsforløp basert på felles mål
  • lett tilgang til kvalitetssikret og faglig relevant oppgavebank, og kunne fordele (digitalt) ulike oppgaver til elevene fra banken
  • «intelligent» vurderingsinformasjon for å hjelpe lærere og elever med hva klassen og den enkelte elev må arbeide mer med
  • mulighet til å lagre produkter og resultater i egen digital Portfolio – selv om man ikke lenger vil abonnere på et læremiddel

I rapporten er det laget en modell som ser på hvilke faktorer som har betydning for potensielle effekter av å ta i bruk digitale læremidler:

Noe av det rapporten slår fast er at pedagogiske effekter påvirkes signifikant av;

  • lærerens erfaring med og kompetanser i forhold til bruk av digitale læremidler
  • om læreren har blitt undervist i bruken av læremiddelet
  • at det er et velfungerende nettverk på skolen
  • at læremiddelet understøtter eller brukes i forbindelse med prosjektbasert undervisning

Når det gjelder å bruke digitale læremidler for å frigjøre tid påvirkes dette av;

  • lærerens erfaring med og kompetanser i forhold til bruk av digitale læremidler
  • om læreren har blitt undervist i bruken av læremiddelet
  • lett tilgang til velfungerende utstyr
  • hvor stor andel av undervisningen læremiddelet anvendes i
  • antall år læreren har undervist (størst effekt for nyutdannede)

Det er noen forutsetninger på skolen for at det å ta i bruk digitale læremidler skal være vellykket og gi effekt. Det pekes spesielt på;

  • Infrastruktur må være i orden, og alle skoler bør ha 1:1 strategi. Det handler også om å sikre for eksempel nok kontakter for lading.
  • Skolekulturen må arbeides med i forhold til å ta i bruk digitale læremidler. Mange steder har man en kultur som tilsier kun analoge læreverk.
  • Opplæring av lærere ved innkjøp av nye digitale læremidler for å realisere potensialet i disse.
  • En strategi for innkjøp av digitale læremidler. Bytter man for ofte tar det lang tid for lærerne å sette seg inn i stadig nye produkter.
  • Bedre muligheter for å dele digitale undervisningsopplegg slik at ikke alle trenger å starte på scratch, men heller bygge videre på hverandres
  • Å ta hånd om elever med utilstrekkelige kunnskaper innenfor IKT (digitale ferdigheter). En mer digitalisert skolehverdag må ikke føre til at disse ekskluderes

Effektene av å ta i bruk digitale læremidler handler om differensiering, motivasjon, autensitet, samarbeidslæring  kvalitative besvarelser om forberedelse og evaluering. Det er også en betydning for tidsforbruk (fra planlegging, via undervisning til etterarbeid som formativ og summativ vurdering, skrive planer osv). Rapporten viser at det var positiv effekt på bruk av digitale læremidler sammenlignet med analoge. Her vil jeg imidlertid minne om at det er læreren som utgjør den største forskjellen – et digitalt læremiddel i seg selv endrer ingen ting.

De største barrierene handler om manglende fagdidaktisk kompetanse for å bruke digitale læremiddel i undervisningen, adgang til digitale læremidler med tilstrekkelig kvalitet, manglende digitale ferdigheter (redskapskompetanse), ikke overblikk over hva som finnes av digitale læremidler og tekniske utfordringer (nettverk, enheter). Noe av utfordringene er basert på økonomi – at man ikke har råd til investeringer i infrastruktur, nettverk, enheter, læremidler eller kompetanseheving. Kulturen på skolen kan også skape motstand mot å bruke digitale læremidler.

Jeg registrer gjennom mine besøk i skoler rundt omkring at det jeg tror er største utfordring handler om pedagogisk bruk – og der skiller ikke det analoge og digitale seg fra hverandre. Med pedagogisk bruk tenker jeg her i forhold til dybdelæring og 21. århundrets ferdigheter. Det krever energi å endre sin praksis, og spørsmålet er hva som må til for å få det til på skolene. Riktignok er det mange etter hvert som har dette fokuset, men fortsatt er det en lang vei å gå. Jeg tror en revidering av K06 vil ta inn flere av disse elementene, men man må også måles på disse områdene før vi ser endring – og så må vi heller ikke glemme at dette fokuset først og fremst handler om å gi elevene bedre muligheter i sin framtid.

 

 

07.03.17 at 01:03 Legg igjen en kommentar

Kursevalueringer

Det har vært hektiske dager, og mange kurs og foredrag. Som foredragsholder får man ofte evalueringer av egen innsats, og det er alltid rom for forbedringer. På den andre siden er det noen av oss som diskuterer litt funksjonen – eller mer effekten – av slike evalueringer. Det vi er opptatt av når vi er ute og snakker med folk er for det første at de som kommer skal gå ut og føle at det var verdt tid og penger investert gjennom deltakelsen, men også at det skal skje endringer – vi må framover.

Så hva er det som egentlig måles og hva er effekten av slike foredrag/kursevalueringer? Ofte handler det om at man besvarer spørsmål av typen;

  • var det nyttig, interessant, motiverende
  • var innholdet relevant for deg/din skole

Som foredragsholder vet jeg at det er mange andre faktorer som spiller inn også, for eksempel fysiske omgivelser (luftkvalitet, støy, lys, møblering) og om de som er tilstede stort sett hører til samme fagområde/klasse/nivå eller om det er en blanding av f.eks. lærere, skoleledere, ikt-ansvarlige/it-avdeling. En homogen gruppe er alltid lettere å adressere enn en som har stor spredning. Hvilke andre foredragsholdere som er tilstede har også stor betydning – jeg har mange ganger sagt at kanskje jeg bør ta med en skikkelig dårlig foredragsholder som kan snakke rett før meg, da er det lettere å score høyt 🙂

Det er noen andre ting også som avgjør hvor høy score man får, for eksempel er det lettere å score høyt dersom tilhørerne har funnet det underholdende – i alle fall mer enn om man stiller tilhørerne til ansvar eller at de må anstrenge seg for å lære. I klasserommet er det vel slik at vi ønsker å vurdere ut fra faglig innhold mer enn ut fra hvor moro det var – selv om disse tingene kan kombineres. Å bli stilt krav til er i alle fall til stede i klasserommet, og det kan gjøre at man får et godt utbytte selv om man ikke syntes det var bare hyggestund. Det er slik at man av og til må utfordres, bli stilt krav til – det kan ikke bare være slik at man kun koser seg eller at alt alltid skal være komfortabelt hvis man skal få til endringer.

Når jeg får tilbakemeldinger ser jeg alltid på dem, og tenker gjennom hva jeg kunne gjort annerledes eller bedre – det er slik man utvikler seg. Så en effekt er at foredragsholder skjerper seg og reflekterer over egen praksis. Men jeg tenker at man kanskje burde tenke litt annerledes. F.eks. kan man tenke seg at i stedet for å rangere foredragsholder A mot foredragsholder B (for det er ofte det som skjer i praksis), så kunne man tenke seg å spørre om helheten på en konferanse eller kursdag. Det forutsetter at foredragsholderne må få tydelige bestillinger om hvilket område de skal adressere – slik at ikke flere av oss, mer eller mindre, snakker mye om de samme tingene. Da vil helheten være det man er interessert i å vite noe om, klarte man å skape «en rød tråd» gjennom det hele.

Det koster mye å ha mange lærere tilstede i en konferansesal – kostnaden med f.eks. lønn til tilhørerne er stor, kanskje er det vikarutgifter også. Foredragsholders honorar blir, i alle fall for egen del, lite i sammenligning. Så da må man kunne forvente at deltakelsen gir en form for utbytte som står i forhold til kostnaden (på samme måte bør man forresten vurdere kostnader ved møtevirksomhet – for mange har møter i tusenkronersklassen for å avgjøre spørsmål i hundrekronersklassen)? Kunne man tenke seg at man også stilte krav til de som var tilstede? Jeg kunne tenkt meg spørsmål til deltakerne i forkant om hva de tenkte de skulle få ut av dagen – slik at man er bevisst på det. I etterkant kunne man kanskje tenkt seg å stille spørsmål som;

  • hvordan skal du bruke det du har lært i dag
  • hva slags mål har du med det du har lært i dag
  • hvordan skal du nå målet
  • hva trenger du av hjelp for å komme dit
  • hvordan skal du dele denne kunnskapen/kompetansen med andre på skolen

 

24.09.14 at 12:38 Legg igjen en kommentar

Ressursdeling

Flere har spurt meg om å få en kopi av OneNote-blokka hvor jeg arbeider med implementering, og de som (uheldigvis for dem) ikke har OneNote ønsker en pdf. Jeg har nå gjort begge deler tilgjengelig. Ulempen med pdf eller de som bare ser OneNote i webapp er at dere ikke får tilgang til filene som ligger ved – i hovedsak ulike typer presentasjoner. Hvis du laster ned OneNote-blokka kan du selvfølgelig bruke den videre til egne notater. Jeg har pakket sammen som en fil slik at det du gjør ikke påvirker min hovedmal. Når vi jobber med det ute deler vi blokk slik at vi kan jobbe sammen i prosjektet.

Jeg mener at planlegging er mer enn halve jobben. Skal man investere i teknologi må man tenke mer enn hva slags utstyr man skal kjøpe eller hva slags programvare man skal bruke. Hva skal bli endret som følge av investeringen – det er mer spørsmålet som bør stilles. Andre spørsmål er: hva slags behov skal dekkes, hvilke mål i den overordnede planen skal dette hjelpe oss med å nå, hva skal vi måle, hvordan skal vi få alle med? Vi må ende opp med noe som er nyttig – noe som er effektivt, som virker og som gir ønsket utbytte. Da må vi tenke først, handle siden.

Kort om innholdet:

  • Det meste bygger på rammeverk som 21 steps to 21. Century Learning, 21 Century Learning Design, Innovative Schools Toolkit, Teaching With Technology og Education Competancy Wheel. I tillegg er det hentet stoff som omhandler endringsledelse og rammeverket OCAI for kartlegging av organisasjonskultur.
  • Det meste av det som finnes her er innhold jeg har publisert tidligere på blogg eller presentasjoner jeg har brukt på foredrag.
  • Handlingsplanfanen er en grovskisse for implementering med tips til aktiviteter for både å implementere teknologi, men samtidig skape en mer innovativ organisasjonskultur.
  • Inspirasjonsfanen er mye hentet fra min blogg og fra foredrag jeg holder, og er ikke ment slik at man skal lese gjennom alt – jeg bruker å referere til i møter slik at alle vet hva jeg snakker om. Denne fanen inneholder stoff som jeg synes er interessant og som burde inngå som tankegods til undervisningen.
  • Egenutvikling handler mye om de ferdighetene vi ikke måler, f.eks. humor. Denne er ment som en slags egenrefleksjon.

Håper dere kan ha nytte av dette, og ta gjerne kontakt om dere ønsker mer informasjon.

19.08.14 at 14:47 1 kommentar

Hva mangler i ditt prosjekt?

Mens jeg satt og ryddet i gamle saker kom jeg over en sak jeg skrev i januar 2011 om prosjekter. Den er like aktuell i dag, og spesielt i forhold til det jeg jobber med når det gjelder implementering. Jeg har derfor piffet den opp litt og viser den på nytt.

25.05.14 at 00:47 Legg igjen en kommentar

Hva er godt lederskap?

I dag har jeg sett på en TED-video om lederskap, og jeg syntes den var såpass interessant at jeg ønsket å vise den her på bloggen også. Simon Sinek tar opp noen viktige punkter; f.eks. hvorfor man i det militære gir honnør til de som med fare for eget liv redder de som har fått en kniv i ryggen, samtidig som man i næringslivet gir bonuser til de som gjerne stikker kniven i andres rygg (litt fritt oversatt analogi). Før i tiden opplevde man trygghet og tillit i klanen, man var sikker på at man kunne sove trygt fordi noen andre holdt utkikk etter farer som kunne true. I dag er det slik i mange bedrifter at faren er på innsiden, ikke på utsiden, og man må bruke tiden på å verne seg selv mot sine kollegaer framfor at man føler tillit. I bedrifter hvor man føler seg trygg vil utrolige ting kunne skje fordi man er opptatt av å hjelpe hverandre og gjøre hverandre gode, man trenger ikke bruke kreftene på å sikre ryggen eller bare tenke på å mele sin egen kake. Simon Sinek forteller om bedriftslederen som sa; får du en jobb hos oss kan du ikke få sparken selv om du ikke oppnår dine mål. Da skal du heller få hjelp til å nå dem. Han ønsket at de skulle føle trygghet. Jeg liker tanken på en slik kultur, selv om man alltid har utfordringer med at det kan bli en sosial varmestue. Det krever selvfølgelig at man har gode mekanismer for å lede mennesker i riktig retning og at alle må føle sitt ansvar for å bidra. Jeg tror det er mulig å få til.

Jeg liker tankene som Simon Sinek tar opp fordi jeg også har sett eksempler på de som ikke gjør noe av frykt for å bli tatt i å gjøre noe feil. De verner ryggen sin, og det er lite produktivt for bedriften. Jeg har sett mennesker som omtrent har gått over lik for å fremme sine egne interesser. Men jeg har også sett mennesker som er opptatt av å gjøre andre gode, som ønsker å bidra, som er engasjerte. Dessverre er det ikke alltid lederen på toppen ser dette og anerkjenner jobben de gjør – noe som fort kan føre til følelse av urettferdighet. Jeg liker tanken på et arbeidsliv som ikke er kynisk, det må jeg bare si. Takk og pris jobber jeg med flere som ønsker å få til noe, gjøre hverandre gode – det skaper tillit og trygghet og gjør at vi kan få til mye sammen. Det skaper også motivasjon. I klasserommet er det samme sak; hvis du ikke er sikker på at læreren vil deg godt skaper det ikke akkurat optimale forhold for læring. Det handler om lederskap, og det handler om å utvikle en god kultur – noe som for øvrig er en av mine kjepphester.

 

24.05.14 at 23:25 Legg igjen en kommentar

Enebakk, Fredrikstad og positive ord fra kunnskapsministeren

Det går unna om dagen, men moro er det – rent bortsett fra de stadige transportproblemene (flyforsinkelser og kolonnekjøringer med buss). Denne uka har jeg vært i Enebakk, og der var det rundt 450 elever og 120 lærere som fikk en gjennomgang av digital dømmekraft og en innføring i iktplan.no. Deretter gikk turen til Fredrikstad – med lærere i går, og rektorer og ikt-kontakter i dag. Takk til både Enebakk og Fredrikstad for hyggelige dager – veldig trivelig å møte engasjerte skolefolk – og noterer oss stadig flere kommuner på lista over iktplan-brukere. Ikke mindre hyggelig er det at kunnskapsministeren er positiv, noe som står i dagens Aftenposten.

Aftenposten

Det er også hyggelig at Aftenposten de siste ukene har vist positive sider om IKT-bruk i norske skoler – både Konnerud, Hundsund og Sandvika har blitt trukket fram som gode eksempler. Bra!

For de som har vært med meg de siste dagene og som lurer på presentasjoner;

20.03.14 at 22:30 Legg igjen en kommentar

Skoleutvikling

For ikke lenge siden var det en kommune som lurte på hvordan de kunne arbeide med skoleutvikling i forhold til implementering av teknologi. Utgangspunktet var at de ønsket å ta i bruk iktplan.no og digitaldømmekraft.no – og hvordan man kunne skape en kultur for endring. Jeg kan ikke understreke nok at det er viktig å ha en plan, og at slike endringer må være forankret i ledelsen. For å gi dem litt «påskekrim» har jeg derfor skrevet en lang sak til dem – og her har jeg tatt bort det som angår denne kommunen direkte, men kanskje resten kan være av interesse for noen av dere. Det bygger på Fullans ideer og Innovative Schools Toolkit.

Dokumentet (29 sider) kan lastes ned som pdf.

21.03.13 at 22:12 Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 516,283 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 322 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 322 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry