Posts tagged ‘opphavsrett’

Noen spørsmål om opphavsrett

I forbindelse med noe av det jeg produserer har jeg laget en liten multippel choice om opphavsrett. Er dette for vanskelig eller for lett? Er det relevante spørsmål (forutsett at målgrupper er voksne med lite forhold til opphavsrett)?

Du publiserer et bilde på Internett og merker det med et Copyrightsymbol. Hva er riktig utsagn?
• Andre kan ikke bruke bildet uten å spørre deg om lov først
• Andre kan bruke bildet på sine nettsider hvis de oppgir deg som kilde
• Gjennom å publisere godtar du at andre kan laste ned bildet

Du har tatt noen bilder som du ønsker å publisere på Facebooksiden din. Bildene er av kollegaer, venner og noen er av dine venners barn. Hvilket utsagn er riktig?
• Siden du har tatt bildene er det også du som har opphavsretten, og da kan du publisere dem fritt på hvilke nettsteder du vil
• Du må be om samtykke fra de de er bilder av før du kan publiser. For barna er det foreldrene som må gi samtykke hvis barna er under 15 år.
• Du kan publisere bildene, men hvis noen ønsker dem fjernet skal du gjøre dette umiddelbart
• Siden du har opphavsrett kan du publisere, men kun på sider hvor du er «redaktør» – f.eks. på din Facebookside eller blogg. Du kan ikke publisere dem f.eks. på delingstjenester og i forbindelse med nyhetssaker.

Du har funnet en video på Internett som du vil bruke i en presentasjon du lager.
• Det er bare lov dersom man betaler for å bruke videoen
• Det er lov dersom den som har laget videoen har gitt samtykke til bruk
• Det er lov fordi de som lager videoer ønsker at så mange som mulig skal se dem
• Det er forbudt å bruke videoer du finner på Internett

Du ønsker å bruke et bilde som du har funnet på en bildedelingstjeneste. Bildet er merket med Creative Commons-lisensen BY-SA.
• Du kan bruke bildet dersom du bruker det uten noen form for bearbeidelse. Kilde må oppgis.
• Du kan bruke bildet som du vil, men kan ikke tjene penger på det
• Du kan bruke bildet akkurat som du vil og trenger ikke oppgi kilde
• Du kan bruke og manipulere (remikse) bildet som du vil dersom du oppgir kilde og deler på samme vilkår

Hva er riktig utsagn?
• For at verk skal være vernet må de være merket med Copyright, Creative Commons eller GNU
• Det er ikke nødvendig med merking av verk for at de skal være opphavsrettslig vernet
• Hvis verk ikke er merket med copyright eller annen lisens kan de brukes fritt
• Det er bare opphavsrett på verk som er merket med Copyright etterfulgt av opphavsmannens navn og årstall for utgivelse/publisering

I en nylig utgitt fagbok finner du noen interessante punkter som du ønsker å gjengi på kommunens nettside. Hva er riktig utsagn?
• Du kan ikke bruke innholdet fordi forfatteren har copyright og den omfattes av vernetiden
• Du kan sitere fra innholdet dersom du bruker god sitatskikk
• Du kan kopiere innhold fritt fordi du har kjøpt boken
• Du kan bare anbefale boka uten å referere til noe av innholdet

13.12.14 at 14:07 Legg igjen en kommentar

Publisere bilder

I dag ble jeg inspirert av et svenskt blogginnlegg hvor det var laget en svensk utgave av common sense sin plakat. Jeg har derfor laget min egen versjon i form av et flytdiagram. Bildet under kan også lastes ned som pdf.  
 

28.04.13 at 22:48 6 kommentarer

Rask innføring i Creative Commons [video]

Fra Sverige har denne lille filmen kommet som går gjennom Creative Commons og opphavsrett på en enkel måte. Se hele innlegget her. Jeg har tidligere skrevet en gjennomgang av Creative Commons som du kan laste ned som pdf på denne lenka.

29.03.12 at 10:28 Legg igjen en kommentar

Søk etter bilder du kan bruke (sprixit)

I tillegg til søkemotorene jeg har nevnt tidligere fant jeg i dag en helt ny søkemotor som virker lovende – sprixit. Motoren er ganske enkel – skriv inn søkeord og trykk search. Du får en oversiktlig framstilling av mulige bilder – og du kan også være med å si noe om de bildene som blir foreslått stemmer med søkeordet ditt (bruk Yes, No, Maybe) i feltet View.

Du får også opp en lenke som brukes til «attribute» – dvs hvordan du skal fortelle hvem som har opphavsrett og hvor bildet er funnet. Bør prøves 🙂

06.01.10 at 22:49 4 kommentarer

Om å finne bilder man kan bruke…

I dag et bittelite innlegg om å finne bilder man har lov til å bruke, en del av IKT-ferdighetene dette også – både opphavsrett og søkemotorer involvert.

Hva slags bilder kan man bruke?

I utgangspunktet må man anta at man ikke har lov til å bruke bildene med mindre de er merket spesifikt. Det kan virke som om det er mer utbredt å bruke CC (Creative Commons) eller GNU på bilder som er publisert – dette gjør det veldig enkelt å se om du har lov til å bruke dem eller ikke. Jeg har omtalt CC-lisenser tidligere (her kan du laste ned en pdf med det jeg har skrevet tidligere), men du vil (omtrent) alltid kunne trykke på lisensen for å få fram hva du har lov til og ikke lov til å benytte. Som et eksempel kan vi ta bilder i Wikipedia/wikimedia – disse er publisert under en lisens som sier du har lov til å dele (kopiere, distribuere og spre verket), remikse (bearbeiding) på vilkårene: navngivelse (navngi opphavsperson/lisensgiver, men ikke slik at det ser ut som om de går god for det du evt har brukt bildet til) og på samme vilkår (hvis du bearbeider eller bygger videre på verket skal du publisere med samme type lisens).

Hvordan finner jeg bilder?

Det er flere steder man kan søke etter bilder, men en tjeneste som du kan ta en titt på er cyclo.ps, denne motoren søker gjennom bilder fra forskjellige steder (flickr, Shutterstock, BigStockPhoto, Fotolia, stock.xcheng, cutcaster, photos.com og stockvault – velg alle eller noen), skriv inn søkeord (det kan ta litt tid å få fram bildene). Du trykker på bildene og er det f.eks et Flickrbilde vil du bli overført dit – og der kan du også se hva slags lisens bildet har (alle treff du får skal i utgangspunktet være lisensiert med at man skal kunne dele, men noen har vilkår som ikke bearbeiding, ikke kommersiell). Du kan også søke hver av disse nettstedene separat ved å gå til f.eks Flickr.

Google Bildesøk kan være en annen motor du kan ta en titt på, bildesøk har også en avansert mulighet slik at du kan avgrense ytterligere  (ikke minst i forhold til lisenser) – dette skrev jeg noe om i forbindelse med innlegget om søkeord og flere tips (begge disse lenkene er til pdf).

Dersom du er på jakt etter et bilde i bestemte farger (ikke tema) kan du prøve Multicolr Search Lab (søker i Flickr)..her kan du velge fargene du er ute etter (f.eks hvis du skal ha noe som passer inn med fargene du har på nettside, som bakgrunnsbilde osv).

Her finner du en oversikt over 41 ulike søkemotorer for bilder og ikoner.

se også innlegget «Finne musikk man kan bruke»

02.11.09 at 11:57 7 kommentarer

Opphavsrett, men ikke åndsverk?

Jeg reiser rundt på skolene om dagen og snakker om Feide og IKT-reglement. Som det framgår av tidligere blogginnlegg (f.eks «Forslag til avtale mellom elev og skole om bruk av IKT»,  «Oppfølging avtale om IKT- tips til lærer» og «IKT-reglement med veiledning») er jeg opptatt av at man ved gjennomgang også kan ta opp relaterte temaer som nettvett, nettikette, digital mobbing (se dette oppslaget fra VGnett), kildekritikk og opphavsrett.

I forbindelse med det siste – opphavsrett – dukker det av og til opp spørsmål som jeg plutselig blir litt i tvil om, og for å være sikker i min sak tok jeg derfor kontakt med Gisle Hannemyr (se innlegget «Opphavsrett i ei digital tid»). Han har sendt raskt svar tilbake til meg (tusen takk Gisle) og siden jeg regner med at kanskje andre har tilsvarende spørsmål legger jeg ut spørsmål og svar her på bloggen:

I forb.med utarbeidelse av IKT-reglement for grunnskole sier vi noe om at eleven har opphavsrett på det de lager selv. Dette kan nok stort sett ikke regnes for å være åndsverk(?), men vi kan vel likevel si at de har opphavsrett? (åndsverk i den forstand at de har verkshøyde)

Det stilles egentlig ikke kvalitetskrav for å oppnå verkshøyde, det holder at frembringelsen er et resultat av «individuell, skapende åndsinnsats» (jf. http://hannemyr.com/faq/legal_dm02.shtml#verkshoyde )

Jeg synes derfor dere kan ta utgangspunkt i at elevarbeider ER åndsverk og dermed er vernet i hht. loven.  Ikke minst kan dette være et greit utgangspunkt når barna skal lære om opphavsrett (ingen grunn til å problematisere verkshøydebegrepet på dette trinnet).

Har dette noen konsekvenser, er det noen hensyn vi må ta?

Som sagt – jeg mener det kan forsvares å betrakte elevarbeider som åndsverk, og dermed er de vernet av åndsverkloven.

Et annet spørsmål som jeg ikke helt har funnet svar på er hvorvidt skolene har unntak fra noen regler; altså om man kan bruke ting mer fritt når det er i undervisningssammenheng? Betyr det i så fall at elever kan klippe og lime fritt fra nett?

Ikke «fritt» – men skolen har gjennom KS en avtale med Kopinor som både lar elever og lærere kopiere stoff fra nettet – men med noen begrensninger.  Her er Kopinors beskrivelser av avtalen:
http://www.kopinor.no/avtaler/avtaleomraader/grunn_og_videregaaende_skoler
http://www.kopinor.no/avtaler/avtaleomraader/grunn_og_videregaaende_skoler/digital_bruk

(Hjemmel for disse avtalene finner du i åndsverkloven (§ 13 b) – Avtalelisens for bruk av verk i undervisningsvirksomhet). Er noe fortsatt uklart er sikkert Kopinor og/eller KS behjelpelig med ytterligere informasjon.

Jeg er litt opptatt av at skolen har en holdning i forhold til hvordan man skal bruke ting på nett med tanke på at mange elever ikke får noen innspill på dette hjemme – og at den praksisen de legger seg til på skolen vil derfor være avgjørende for hvordan de oppfører seg ellers.

Ja. Bl.a. fildelingsproblematikken gjør jo at barn og unge nå får en del opphavsrettproblematikk rett inn på livet.  Veldig fint dersom skolen griper fatt i dette.

sammensatte_teksterVil nevne med at det er et (lite) kapittel om opphavsrett med tanke på skolen i boka «Sammensatte tekster»:
 http://www.cappelendamm.no/main/Katalog.aspx?f=7492&isbn=9788202278267

Oppdatert 27/9-09: her er også en ressurs; Clara – informasjonssentral for opphavsrett og klarering

22.09.09 at 20:07 1 kommentar

Futuristisk fredag – et blikk framover i den digitale verden

I dag et innlegg som nærmest blir en mashup av hva jeg har sett, lest, hørt og selv reflektert litt over.

framtidenHvor godt kan vi spå om framtiden? Noen tanker kan vi alltid gjøre oss, men det som er problemet er at vi har vanskelig for å forestille oss at framtiden skal være veldig mye annerledes enn hvordan verden er i dag. Det finnes mange eksempler; vi ler litt når vi ser reklamen om mobiltelefoner på TV om hvordan man i «gamle dager» så på det som ren fiction når man snakket om at man ikke skulle ha ledning, kunne høre musikk og se video på dette apparatet. I dag har vi jo kommet mye lenger enn dette. TV trodde man ikke skulle «ta av» – hvem ville vel sitte hjemme og se på en skjerm i hjørnet av stua. På den tiden var det å gå på kino en sosial «happening» – og det sier noe om hvor vanskelig det er å se for seg noe som er helt ukjent. Vi har også problemer med å se at det er mange ting som endrer vår verden i det små – vi fokuserer gjerne på det som framkommer i media, og så skjer det endringer rundt oss nesten uten at vi legger merke til det.

Med finanskrisa ble det spådd nedgangstider – og det er forsåvidt tilfelle, det er mange bedrifter og privatpersoner som har merket dette. Men – det er også i nedgangstider vi får de store framskrittene – vi kommer inn i en endringstid. Iflg virkelig gode næringslivsledere skal vi alltid handle som om vi var i nedgangstid – det er da man lykkes – det betyr rett og slett at man må omfavne endringer, se muligheter og trusler (i oppgangstider er det mye enklere å holde seg til det velkjente).

Som et lite apropos til dette kan jeg nevne at Dan Ariely (forfatter av Predictably Irrational, og som har et par gode foredrag du kan laste ned bl.a via iTunes U (Duke University) og TED – se også innlegget «Lar du deg lure») sier noe om at det verste man kan gjøre (tror man) er å gjøre noe annerledes enn andre – selv om det rasjonelt sett er disse som gjerne lykkes. Man bør gjerne også ha en sterk mage tror nå jeg.

Har man penger til å investere i nyskapninger i nedgangstider har man store muligheter til å lykkes – et eksempel er f.eks at i forbindelse med nedbemanninger frigjøres det samtidig arbeidskraft, og dette kan man bruke dersom man tenker innovativt og skal skape noe nytt (uten arbeidskraft kan det være vanskelig å ekspandere eller være nyskapende).

Vi har befolkningsøkning (eller befolkningseksplosjon vil vel noen si) – med ny kunnskap/vitenskap er det nesten slik at evig liv ikke lenger betyr før og etter døden. De store pandemiene vi kjenner fra historien (Svartedauen o.l) forekommer ikke på samme måte lenger. Befolkningsøkningen gjør at vi får nye markeder og det må investeres på nye områder. I den tradisjonelle 3. verden ser det ut til at man hopper over vår analoge periode til en viss grad og går rett inn i den digitaliserte verden. Kanskje de kommer til å se film på mobiltelefonen første gang de ser film og ikke på kino slik vi gjorde det? Det blir en endring både i våre forventninger og ønsker – og det gjenspeiles i vår oppførsel. Den økte velstanden gjør at vi ønsker å gjøre andre ting, og viktige tema er hvordan vi skal skape forbindelser og gjøre forretninger. Vi får endringer i både tilbud og etterspørsel, maktbalansen endres (større forbrukermakt)- i tillegg får vi nye produkter og bransjer, kanskje produkter og bransjer vi ikke engang vet om kommer til å oppstå i dag. Dette er også et problem innenfor utdanningssektoren, man skal utdanne til jobber vi ikke har i dag, jobber som blir helt nye i framtiden, jobber vi ikke vet noe om – og hvordan skal man gjøre dette?

Vi står midt oppe i prosessen med å endre dette, et nøkkelord er kanskje sosiale nettverk, hvor er folk og hvem snakker med hvem – og dette er ganske nytt av alder. De digitale sosiale nettverkene som har blomstret opp den siste tiden har også en annen side; de kan brukes til såkalt «social malware»  – for ikke lenge siden var det vel helst noe slikt som rammet Twitter.  Endringen i tilbud og etterspørsel ser vi tydelig dersom man tar en titt på internett; forbrukeren har tatt mer kontroll – vi går direkte hvis vi kan; vi kjøper online både ferieturer og musikk – ja alt innhold som kan digitaliseres – selv banksjef har de fleste blitt fra egen PC….og vi liker det – vi liker kontrollen.

Alt som kan digitaliseres kan nå leveres via internett, og selv om teknologien kan bli en utfordring (når tenåringen i huset er den som må programmere TV’n) ligger det et stort potensiale her. Man ser for seg at vi får en økning innenfor digitalisering det neste tiåret (bøker, aviser, musikk, spill, film) – jeg har hørt at kostnaden med å trykke New York Times tilsvarer det å gi alle abonnenter en gratis Kindle (en digital bokleser). Ser man litt bakover i tid kan man kanskje trekke en parallell til Rupert Murdochs aksjon mot trykkerne i britiske aviser?

Disse tingene ligger nok også til grunn for at vi har fått spørsmålet om digital kompetanse inn i skolen – vi må sørge for at dagens elever er klare for å møte morgendagens digitaliserte hverdag. Vi ønsker personalisering og interaktivitet i forhold til hvordan vi får levert våre varer og tjenester, og vi ser at det forekommer miniatyrisering (jeg husker hvor stas det var med bærbar kassettspiller, den var virkelig snerten i forhold til datidens alternativer – i dag er det helt avlegs og dagens tenåringer synes den er både stor og klumpete, og det er tross alt ikke så mange år siden sett i en verdenshistorisk tidslinje). Alle har ting i dag som er personaliserte – tenk bare på innholdet på egen mobil; kontakter og tlf.nr, bilder osv. Ting blir mer mobile – vi tar teknologien utendørs (før var det fare for fuktighet, en risiko som nå ikke eksisterer). Roboter kommer og vi snakker allerede med avatarer, av og til vet vi ikke engang at de ikke er mennesker – men vi har fortsatt muligheten til å velge hvem vi vil snakke med. Hologram finner man allerede i naturlig størrelse og med interaktivitet – kan man være overalt, samtidig? Hva blir virkelighet – eller får vi en slags semireell virkelighet?

Innenfor politikken ser vi at man tar i bruk disse nye mediene; vi ønsker interaktivitet med samfunnet vi lever i og vi – publikum – ønsker en større innflytelse på hvordan ting skal styres. Dette kan komme til å skje raskt – demokratiet blir kommersialisert.

Hvor godt forberedt er vi på slike endringer? Vi vet så lite om framtiden at vi må tenke oss at vi må lære etterhvert – vi må gjøre endringer etterhvert som vi erfarer mer og vi må gjøre endringene raskt, vi lærer litt for hver gang. 

Cloud Computing (her er også en YouTube-video som forklarer begrepet) er et trendord i dag og er kanskje noe av det mest interessante som har skjedd på lang tid. (Jeg synes nesten det kan sammenlignes med slike ting som oppfinnelsen av boktrykkerkunsten og den industrielle revolusjon). Hvem skulle vel tro for noen få år siden at vi ikke lenger ønsket å ha vår egen harddisk, men at vi skulle foretrekke å legge alt innhold ut i denne «skyen«. Mange hadde synspunkter som gikk på at man risikerte tap av personlige data – og at man derfor ikke ville gå inn for slike ultratynne klienter og ha kraftig samlet datakapasitet (prosessorkraft og lagringskapasitet) utenfor egen bolig eller bedrift. Så feil kan man ta! I dag viser det seg at det ikke lenger spiller noen rolle hva slags maskinvare du har eller hvor du befinner deg – applikasjonene snakker med hverandre og dine profiler og preferanser blir samorganisert, akkurat som i den virkelige verden. Vi går mot en verden av åpne standarder hvor det å dele blir nøkkelord og hvor det man tenker på er å skape og distribuere. Mange tilbyr fortsatt proprietære tjenester; applikasjoner som kun fungerer på enkelte apparater – Apple sine produkter er kanskje de som er lettest å trekke fram (iPod, iPhone, iTunes), men, det er også andre. Det blir spennende å se om dette har en framtid.

Når alt blir samlet og samorganisert, skapt og delt – da blir sammenhengen mellom data og hva man kan få ut av dem både komplisert og verdifull. Det blir den erfaringen jeg har som bruker og hva slags grensesnitt jeg har det som skaper verdi for meg – og i framtiden vil dette verdsettes i større grad enn i dag. Dette henger sammen med at vi ønsker personalisering, og dersom vårt mobile apparat ikke gir oss dette kaster vi den – den er ikke brukbar for oss dersom den ikke lagrer den informasjonen vi ønsker eller filtrerer innhold etter våre preferanser. Man ser at nåtidshendelser blir mer viktig enn lagret informasjon (gir større verdi), og mens vi tidligere segmenterte i forstand at vi hørte radio og så på TV – så gjør vi nå dette på samme apparat (f.eks en mobil). Det er ikke lenger en type apparat til type hendelse, vi kombinerer – hører foredrag på mobilen, bruker den som TV og radio, henter epost osv – alt dette skaper nye muligheter. Vi er mer opptatt av sanntidssøk slik man kan få gjennom Twitter (hva skjer akkurat nå) framfor søk på lagrede data (Google o.l. – hva har skjedd tidligere). 

Eksplosjonen i innhold/informasjon som er tilgjengelig gjør nesten at hjernen går i sjokk (se innlegget Information Overflow). Når mer innhold blir tilgjengelig gratis vil vi kanskje betale for andre verdier i stedet, f.eks filtrering. Man spår at slike tjenester vil øke, og at grafiske designere også gjerne har en lys framtid (brukergrensesnitt blir stadig viktigere). Men slik innhold håndteres i dag er vi ikke klar for denne revolusjonen. Vi ser at mange legger til rette for (gratis) deling – ikke alltid like vellykket, se bare Pirate Bay-saken.

Kanskje man må sørge for andre spilleregler, er copyright gått ut på dato slik det praktiseres i dag? Vi ser at vi får nettsteder som Spotify – hvor det å lytte er gratis (samtidig får du reklame, og er verdien av ikke å høre reklame stor for deg kan du kjøpe deg fri for denne – dette er slik man ser trenden, at det som er rundt er det som får verdi). Verdien av å eie et eksemplar synker – å lage kopier er billig, man må tenke i retning av å legge tilrette for deling framfor å forby og i stedet få andre systemer for hvordan man skal tjene penger. Det er foreslått at man f.eks kan selge mobiler litt dyrere, og at denne ekstra avgiften skal gå inn i en pott som skal fordeles i forhold til hvor mange «klikk» den enkelte opphavsmann (kunstner, artist, programmerer osv) får på sitt produkt – og at når det gjelder musikkbransjen vil en ordning hvor man tar f.eks kr 80 mer pr tlf på verdensbasis føre til en større pengeflom enn det er i bransjen i dag. Jeg synes dette høres ut som en god ide, men det krever at man går bort fra den tradisjonelle tenking rundt eierskap og rettigheter og lager et system som ligger på toppen. Det blir litt på samme måte som vi har TV-lisensen…

Dagens bedrifter må tilpasse seg hvordan folk oppfører seg på internett, og det betyr at man er nødt til å se på hvordan man presenterer og distribuerer innhold – ikke bare se på innholdet som noe isolert. Vi velger nye kanaler, og forbrukeren får større makt. Tidligere tenkte man salg i forhold til solgte enheter, nå må man tenke at man selger oppmerksomhet.

Det er enklere å presentere seg selv med disse nye kanalene, distribusjon går raskere – og den enkelte kan ta mer kontroll enn tidligere hvor man måtte gå gjennom forhandlere eller managere. Man ser at publikum er mer kreative enn man først hadde tenkt seg; se alle som lager video og laster opp via mobil, lager mashups osv.

Publikum har stor makt og får alltid det de ønsker – noen ganger tar det bare litt lenger tid – mange selskaper har ikke skjønt dette tidligere, men om ikke før vil de i alle fall lære i løpet av nær framtid. Den digitale kommersialisme er fortsatt i steinalderen, men utviklingen skjer raskt. Vi har mulighet til alltid å være pålogget og forbundet med omverden, det mest verdifulle av alt i framtiden blir kanskje hvordan man kan skru av.

To tidligere innlegg litt i samme gate er «Blogger Bing live» (Digital kvardag – Fagre nye verd)  og «Opphavsrett i ei digital tid«

07.08.09 at 12:37 1 kommentar

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 508,448 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 317 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 317 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry