Posts tagged ‘nettverk’

IKT-ferdighet man bør kunne (sosiale nettverk)

I dag er det egentlig mest hentet fra tidligere innlegg, men siden jeg har notert at en IKT-ferdighet man bør kunne er å vite litt om de ulike typene sosiale nettverk kommer derfor dette blogginnlegget:

Sosiale nettverk – og hva brukes de til.

Navet i alle typer sosiale nettverk er personlig profil – hvem man er, venner og kontakter, det man har å si, soner man er med i. Men…det er ikke alltid du vil vite alt om andre (kanskje du angrer i ettertid?). Det vil være fornuftig ut fra personvernhensyn og sikkerhetsårsaker å tenke gjennom hva slags personopplysninger om deg som skal være offentlige.

Nettstedene utvikles med utgangspunkt i deltakernes nettverk.

Personene som etablerer denne typen nettsteder starter med å invitere personer i sitt eget nettverk til å delta. Nye medlemmer gjentar denne prosessen, og slik vokser nettverket. Nettstedene består gjerne av elementer som profiler på medlemmer, link til venner/bekjente, info om venner, automatisk oppdatering av adressebøker, blogger, grupper (diskusjoner, ta initiativ til event), IM (lynmelding, eks MSN), dele foto (eks Flickr). Sosiale nettverk kan også organiseres rundt forretningsforbindelser, slik som LinkedIn.

Drivere for sosiale nettverk

  •  I want to send a message (jeg vil sende en beskjed, statusmelding)
  • I want to join a group (jeg vil bli medlem i en gruppe)
  • I want to create a relationship (jeg vil knytte forbindelser, relasjoner)
  • I want to post content (jeg vil bidra med innhold, publisere)
     

Vi bruker de ulike sosiale nettverk i ulike ”settinger”, og her får du presentert noen av de mest vanlige. Man kan diskutere om microbloggingstjenester som Twitter også burde fått plass her (se evt denne pdf om Twitter).

linkedinPå den ene yttersiden kan vi f.eks forestille oss nettverk som LinkedIn – et profesjonelt nettverk hvor det egentlig mest handler om jobb og karriere, og å knytte (forretnings)kontakter opp mot dette (re-connect, power you career, get answers)

fbPå den andre yttersiden finner du f.eks Facebook (også kalt Fjesboka), en måte å holde kontakt med venner og familie på (eller som de skriver selv: Facebook hjelper deg med å holde kontakten og dele med menneskene i livet ditt). Her skriver man statusmeldinger av ulikt slag, legger opp bilder, kommenterer andres statusmeldinger osv – et slags uformelt nettverk, men man ser at næringslivet har fattet interesse fordi dette er potensiell markedsplass. Facebook har imidlertid en rekke betingelser knyttet mot medlemsskapet og mange vil derfor ikke bli medlem av prinsipielle årsaker – likevel er Facebook blant de aller største (om ikke den største) aktøren i dette markedet.

dbEt sted i mellom disse finner du f.eks ulike fagnettverk som ning-nettverket Del&Bruk som pr november 2009 hadde over 3000 medlemmer (lærere og andre med interesse for skole). Her ønsker man å komme med gode tips, dele erfaringer og stille spørsmål av skolefaglig art og det er mange ulike grupper man kan melde seg inn i avhengig av interesse og fagområde (pr 04.11.09 var det 124 grupper). Del&Bruk har også en egen wiki.

origoDersom du ønsker å få din stemme hørt har vi f.eks origo hvor du finner soner for bl.a flere aviser og hvor du kan bidra med dine meninger, blogge, dele bilder, legge ut arrangementer og dele bokmerker. Man møter andre med samme interesser når man deltar i soner – det vil derfor oppfattes som interessant for deg å være med. Soner, medlemmer og bidrag kan plasseres på kartet – dette er en av styrkene ved Origo, dette gjør at Origo kan presentere lokalt stoff for riktige lesere (høy grad av personalisering og målretting – dette er jo blant de ting man antar blir viktige i tiden framover). Lokalsoner er Origo sine samlesider for lokalt innhold (eks avisen Firda som er langt framme når det gjelder dette). Heidi Grande Røys opprettet origosonen ”Delte meninger” hvor man kunne legge inn kommentarer til artikler som omhandlet ulike sider ved internettbruk.

05.11.09 at 20:46 2 kommentarer

Futuristisk fredag – et blikk framover i den digitale verden

I dag et innlegg som nærmest blir en mashup av hva jeg har sett, lest, hørt og selv reflektert litt over.

framtidenHvor godt kan vi spå om framtiden? Noen tanker kan vi alltid gjøre oss, men det som er problemet er at vi har vanskelig for å forestille oss at framtiden skal være veldig mye annerledes enn hvordan verden er i dag. Det finnes mange eksempler; vi ler litt når vi ser reklamen om mobiltelefoner på TV om hvordan man i «gamle dager» så på det som ren fiction når man snakket om at man ikke skulle ha ledning, kunne høre musikk og se video på dette apparatet. I dag har vi jo kommet mye lenger enn dette. TV trodde man ikke skulle «ta av» – hvem ville vel sitte hjemme og se på en skjerm i hjørnet av stua. På den tiden var det å gå på kino en sosial «happening» – og det sier noe om hvor vanskelig det er å se for seg noe som er helt ukjent. Vi har også problemer med å se at det er mange ting som endrer vår verden i det små – vi fokuserer gjerne på det som framkommer i media, og så skjer det endringer rundt oss nesten uten at vi legger merke til det.

Med finanskrisa ble det spådd nedgangstider – og det er forsåvidt tilfelle, det er mange bedrifter og privatpersoner som har merket dette. Men – det er også i nedgangstider vi får de store framskrittene – vi kommer inn i en endringstid. Iflg virkelig gode næringslivsledere skal vi alltid handle som om vi var i nedgangstid – det er da man lykkes – det betyr rett og slett at man må omfavne endringer, se muligheter og trusler (i oppgangstider er det mye enklere å holde seg til det velkjente).

Som et lite apropos til dette kan jeg nevne at Dan Ariely (forfatter av Predictably Irrational, og som har et par gode foredrag du kan laste ned bl.a via iTunes U (Duke University) og TED – se også innlegget «Lar du deg lure») sier noe om at det verste man kan gjøre (tror man) er å gjøre noe annerledes enn andre – selv om det rasjonelt sett er disse som gjerne lykkes. Man bør gjerne også ha en sterk mage tror nå jeg.

Har man penger til å investere i nyskapninger i nedgangstider har man store muligheter til å lykkes – et eksempel er f.eks at i forbindelse med nedbemanninger frigjøres det samtidig arbeidskraft, og dette kan man bruke dersom man tenker innovativt og skal skape noe nytt (uten arbeidskraft kan det være vanskelig å ekspandere eller være nyskapende).

Vi har befolkningsøkning (eller befolkningseksplosjon vil vel noen si) – med ny kunnskap/vitenskap er det nesten slik at evig liv ikke lenger betyr før og etter døden. De store pandemiene vi kjenner fra historien (Svartedauen o.l) forekommer ikke på samme måte lenger. Befolkningsøkningen gjør at vi får nye markeder og det må investeres på nye områder. I den tradisjonelle 3. verden ser det ut til at man hopper over vår analoge periode til en viss grad og går rett inn i den digitaliserte verden. Kanskje de kommer til å se film på mobiltelefonen første gang de ser film og ikke på kino slik vi gjorde det? Det blir en endring både i våre forventninger og ønsker – og det gjenspeiles i vår oppførsel. Den økte velstanden gjør at vi ønsker å gjøre andre ting, og viktige tema er hvordan vi skal skape forbindelser og gjøre forretninger. Vi får endringer i både tilbud og etterspørsel, maktbalansen endres (større forbrukermakt)- i tillegg får vi nye produkter og bransjer, kanskje produkter og bransjer vi ikke engang vet om kommer til å oppstå i dag. Dette er også et problem innenfor utdanningssektoren, man skal utdanne til jobber vi ikke har i dag, jobber som blir helt nye i framtiden, jobber vi ikke vet noe om – og hvordan skal man gjøre dette?

Vi står midt oppe i prosessen med å endre dette, et nøkkelord er kanskje sosiale nettverk, hvor er folk og hvem snakker med hvem – og dette er ganske nytt av alder. De digitale sosiale nettverkene som har blomstret opp den siste tiden har også en annen side; de kan brukes til såkalt «social malware»  – for ikke lenge siden var det vel helst noe slikt som rammet Twitter.  Endringen i tilbud og etterspørsel ser vi tydelig dersom man tar en titt på internett; forbrukeren har tatt mer kontroll – vi går direkte hvis vi kan; vi kjøper online både ferieturer og musikk – ja alt innhold som kan digitaliseres – selv banksjef har de fleste blitt fra egen PC….og vi liker det – vi liker kontrollen.

Alt som kan digitaliseres kan nå leveres via internett, og selv om teknologien kan bli en utfordring (når tenåringen i huset er den som må programmere TV’n) ligger det et stort potensiale her. Man ser for seg at vi får en økning innenfor digitalisering det neste tiåret (bøker, aviser, musikk, spill, film) – jeg har hørt at kostnaden med å trykke New York Times tilsvarer det å gi alle abonnenter en gratis Kindle (en digital bokleser). Ser man litt bakover i tid kan man kanskje trekke en parallell til Rupert Murdochs aksjon mot trykkerne i britiske aviser?

Disse tingene ligger nok også til grunn for at vi har fått spørsmålet om digital kompetanse inn i skolen – vi må sørge for at dagens elever er klare for å møte morgendagens digitaliserte hverdag. Vi ønsker personalisering og interaktivitet i forhold til hvordan vi får levert våre varer og tjenester, og vi ser at det forekommer miniatyrisering (jeg husker hvor stas det var med bærbar kassettspiller, den var virkelig snerten i forhold til datidens alternativer – i dag er det helt avlegs og dagens tenåringer synes den er både stor og klumpete, og det er tross alt ikke så mange år siden sett i en verdenshistorisk tidslinje). Alle har ting i dag som er personaliserte – tenk bare på innholdet på egen mobil; kontakter og tlf.nr, bilder osv. Ting blir mer mobile – vi tar teknologien utendørs (før var det fare for fuktighet, en risiko som nå ikke eksisterer). Roboter kommer og vi snakker allerede med avatarer, av og til vet vi ikke engang at de ikke er mennesker – men vi har fortsatt muligheten til å velge hvem vi vil snakke med. Hologram finner man allerede i naturlig størrelse og med interaktivitet – kan man være overalt, samtidig? Hva blir virkelighet – eller får vi en slags semireell virkelighet?

Innenfor politikken ser vi at man tar i bruk disse nye mediene; vi ønsker interaktivitet med samfunnet vi lever i og vi – publikum – ønsker en større innflytelse på hvordan ting skal styres. Dette kan komme til å skje raskt – demokratiet blir kommersialisert.

Hvor godt forberedt er vi på slike endringer? Vi vet så lite om framtiden at vi må tenke oss at vi må lære etterhvert – vi må gjøre endringer etterhvert som vi erfarer mer og vi må gjøre endringene raskt, vi lærer litt for hver gang. 

Cloud Computing (her er også en YouTube-video som forklarer begrepet) er et trendord i dag og er kanskje noe av det mest interessante som har skjedd på lang tid. (Jeg synes nesten det kan sammenlignes med slike ting som oppfinnelsen av boktrykkerkunsten og den industrielle revolusjon). Hvem skulle vel tro for noen få år siden at vi ikke lenger ønsket å ha vår egen harddisk, men at vi skulle foretrekke å legge alt innhold ut i denne «skyen«. Mange hadde synspunkter som gikk på at man risikerte tap av personlige data – og at man derfor ikke ville gå inn for slike ultratynne klienter og ha kraftig samlet datakapasitet (prosessorkraft og lagringskapasitet) utenfor egen bolig eller bedrift. Så feil kan man ta! I dag viser det seg at det ikke lenger spiller noen rolle hva slags maskinvare du har eller hvor du befinner deg – applikasjonene snakker med hverandre og dine profiler og preferanser blir samorganisert, akkurat som i den virkelige verden. Vi går mot en verden av åpne standarder hvor det å dele blir nøkkelord og hvor det man tenker på er å skape og distribuere. Mange tilbyr fortsatt proprietære tjenester; applikasjoner som kun fungerer på enkelte apparater – Apple sine produkter er kanskje de som er lettest å trekke fram (iPod, iPhone, iTunes), men, det er også andre. Det blir spennende å se om dette har en framtid.

Når alt blir samlet og samorganisert, skapt og delt – da blir sammenhengen mellom data og hva man kan få ut av dem både komplisert og verdifull. Det blir den erfaringen jeg har som bruker og hva slags grensesnitt jeg har det som skaper verdi for meg – og i framtiden vil dette verdsettes i større grad enn i dag. Dette henger sammen med at vi ønsker personalisering, og dersom vårt mobile apparat ikke gir oss dette kaster vi den – den er ikke brukbar for oss dersom den ikke lagrer den informasjonen vi ønsker eller filtrerer innhold etter våre preferanser. Man ser at nåtidshendelser blir mer viktig enn lagret informasjon (gir større verdi), og mens vi tidligere segmenterte i forstand at vi hørte radio og så på TV – så gjør vi nå dette på samme apparat (f.eks en mobil). Det er ikke lenger en type apparat til type hendelse, vi kombinerer – hører foredrag på mobilen, bruker den som TV og radio, henter epost osv – alt dette skaper nye muligheter. Vi er mer opptatt av sanntidssøk slik man kan få gjennom Twitter (hva skjer akkurat nå) framfor søk på lagrede data (Google o.l. – hva har skjedd tidligere). 

Eksplosjonen i innhold/informasjon som er tilgjengelig gjør nesten at hjernen går i sjokk (se innlegget Information Overflow). Når mer innhold blir tilgjengelig gratis vil vi kanskje betale for andre verdier i stedet, f.eks filtrering. Man spår at slike tjenester vil øke, og at grafiske designere også gjerne har en lys framtid (brukergrensesnitt blir stadig viktigere). Men slik innhold håndteres i dag er vi ikke klar for denne revolusjonen. Vi ser at mange legger til rette for (gratis) deling – ikke alltid like vellykket, se bare Pirate Bay-saken.

Kanskje man må sørge for andre spilleregler, er copyright gått ut på dato slik det praktiseres i dag? Vi ser at vi får nettsteder som Spotify – hvor det å lytte er gratis (samtidig får du reklame, og er verdien av ikke å høre reklame stor for deg kan du kjøpe deg fri for denne – dette er slik man ser trenden, at det som er rundt er det som får verdi). Verdien av å eie et eksemplar synker – å lage kopier er billig, man må tenke i retning av å legge tilrette for deling framfor å forby og i stedet få andre systemer for hvordan man skal tjene penger. Det er foreslått at man f.eks kan selge mobiler litt dyrere, og at denne ekstra avgiften skal gå inn i en pott som skal fordeles i forhold til hvor mange «klikk» den enkelte opphavsmann (kunstner, artist, programmerer osv) får på sitt produkt – og at når det gjelder musikkbransjen vil en ordning hvor man tar f.eks kr 80 mer pr tlf på verdensbasis føre til en større pengeflom enn det er i bransjen i dag. Jeg synes dette høres ut som en god ide, men det krever at man går bort fra den tradisjonelle tenking rundt eierskap og rettigheter og lager et system som ligger på toppen. Det blir litt på samme måte som vi har TV-lisensen…

Dagens bedrifter må tilpasse seg hvordan folk oppfører seg på internett, og det betyr at man er nødt til å se på hvordan man presenterer og distribuerer innhold – ikke bare se på innholdet som noe isolert. Vi velger nye kanaler, og forbrukeren får større makt. Tidligere tenkte man salg i forhold til solgte enheter, nå må man tenke at man selger oppmerksomhet.

Det er enklere å presentere seg selv med disse nye kanalene, distribusjon går raskere – og den enkelte kan ta mer kontroll enn tidligere hvor man måtte gå gjennom forhandlere eller managere. Man ser at publikum er mer kreative enn man først hadde tenkt seg; se alle som lager video og laster opp via mobil, lager mashups osv.

Publikum har stor makt og får alltid det de ønsker – noen ganger tar det bare litt lenger tid – mange selskaper har ikke skjønt dette tidligere, men om ikke før vil de i alle fall lære i løpet av nær framtid. Den digitale kommersialisme er fortsatt i steinalderen, men utviklingen skjer raskt. Vi har mulighet til alltid å være pålogget og forbundet med omverden, det mest verdifulle av alt i framtiden blir kanskje hvordan man kan skru av.

To tidligere innlegg litt i samme gate er «Blogger Bing live» (Digital kvardag – Fagre nye verd)  og «Opphavsrett i ei digital tid«

07.08.09 at 12:37 1 kommentar

Hallo! Er det noen der ute?

tn_00000067I likhet med forskerne på SETI sitter jeg og lytter, men i motsetning til dem vet jeg at det finnes intelligent liv – jordisk sådan – i de områder jeg lytter. Etter å ha skrevet et blogginnlegg her og startet en diskusjon i Del&Bruk-nettverket kunne jeg se at vel 50 stykker hadde lest tanker rundt endringsoppgaven (lærere lar seg vanskelig lede?) i går ettermiddag og kveld på denne bloggen (og kanskje flere har lest diskusjonen i Del&Bruk) – men dessverre er det ingen som har svart meg og jeg lurer på hvorfor.

Det kan være at man ønsker å være anonym, og det kan man jo være i kommentarene på bloggen – og jeg kan også si ifra at det er ingen som vil bli sitert i oppgaven med navn. Kanskje har man ingen kommentarer, men det synes jeg jo er underlig. Jeg får jo også legge til at dette er åpne spørsmål som jeg bare ønsker en tilbakemelding på om de bør avkreftes eller bekreftes – det er dere som er der ute som vet hvor skoen trykker og som vet hvordan det fungerer i skolehverdagen og kun hypoteser fra min side som brukes for å se på måter man kan innføre endringer i organisasjoner. Fokuset mitt vil uansett være en «myk» endringsprosess, og ikke en endring som følge av pålegg.

PS: ser nå i ettertid av overskriften også kan tagges som micronovelle…

20.03.09 at 11:06 Legg igjen en kommentar

Del&Bruk-nettverket

Jeg må si at det må ha vært effektivt å starte en diskusjon i dette nettverket – i løpet av 1 time har det vært 20 stykker som har klikket på lenken til innlegget om tanker rundt oppgaven i endringsledelse, håper bare noen har noen tanker å dele med meg også.

For de som klikker innpå og leser den bloggen anbefaler jeg også IKT i skolen – ikke bare kabler, her er det visst delte meninger.

19.03.09 at 18:19 Legg igjen en kommentar


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 516,356 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 322 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 322 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry