Posts tagged ‘lederstil’

Det handler om oppførsel

Jeg har laget en liten slideserie hvor jeg har stjålet tips fra rundt omkring på nett og andre kilder om dette med hvordan man kan håndtere dårlig oppførsel i klasserommet, og jeg tror at mange av disse tipsene kan brukes i mange sammenhenger – ledelse er vel så mye logikk som pedagogikk. Det handler mest «om den gylne regelen» – å oppføre seg slik man forventer at andre skal oppføre seg mot en selv, det handler om å behandle andre med respekt – selv når de oppfører seg dårlig. Hjelper det å rope til noen for å få dem til å endre oppførsel? Å true?

Mest av alt er jeg opptatt av at den enkelte må ta ansvar for egne handlinger – og ikke at handlingene blir dirigert av noen andre uten at de selv tar valget. Hvor mange hopper bare fordi de får beskjed om å hoppe? Jeg skrev litt om det samme i dette blogginnlegget; En positiv holdning og økt selvfølelse. Også blogginnlegget «Å stoppe et skip med en padleåre» handler om klasseromsledelse.

Kan også lastes ned som pdf eller .pptx (denne powerpointen inneholder animasjoner).

28.04.12 at 12:09 9 kommentarer

Distraksjoner i hverdagen

I dag har jeg sett på en ny video fra TED; Jason Fried: Why work doesn’t happen at work – og det er noen tanker her som jeg synes man bør tenke over, enten jobben er på skole eller i næringslivet ellers. Noe av det er ting jeg selv tar opp på enkelte av kursene jeg har ute; enkelte ting kan du ta kontroll over og gjøre valg mens andre saker kan du ikke kontrollere.

For mitt vedkommende er det særlig i forhold til epost jeg har sagt dette om: er det du som har kontroll over eposten eller er det eposten som har kontroll over deg? Jason Fried snakker noe om det samme – han sier at man kan velge når man skal lese epost og svare på IM (instant messaging, f.eks. MSN).

På samme måte kan vi velge når vi er hjemme om vi vil skru på TV, ta telefon eller bruke Facebook, Twitter og andre sosiale medier. Han kan derfor ikke forstå at det å ha tilgang til sosiale medier på jobb er det egentlige problemet heller, dette kan vi styre selv. Det er de tingene vi ikke kan styre som tar bort verdifull arbeidstid, og her peker han på det han kaller M&M’s (Managers and Meetings). Mange kommer for å snakke med deg eller du må i møter – og så blir du avbrutt i det arbeidet du faktisk er satt til å gjøre. Jason sammenligner det litt med søvn, at hvis du blir vekket opp i løpet av natten er du ikke straks tilbake der du var igjen – at du må gjennom samme søvnprosess som du ble vekket opp fra og at det tar tid. Det er ikke mange som får en god natts søvn hvis de blir vekket gjentatte ganger gjennom natten sier han – og slik mener han det er med arbeid også. Jeg er nok ikke helt enig, det å samarbeide og kommunisere er også en del av hverdagen og det må vi ikke glemme. At man kan gjøre ting mer effektivt derimot – det er jeg helt enig i. Samtidig er jeg nok enig i at forslaget hans om at man tar en dag i måneden – kanskje bare tiden etter lunsj – hvor alle skal få jobbe sammenhengende uten å bli forstyrret, kan ha noe for seg.

Jason snakker mest om næringslivet generelt, men hvis man skal dra noen linjer mot skole så tenker jeg litt at man forventer at elevene i løpet av en skoletime skal tilegne seg og reflektere over nye ting som har blitt presentert – og kanskje det er litt kort tid til å få satt seg inn i tankegangen? Neste skoletime er det kanskje noe helt annet som skal læres. Noen skoler (eller kanskje bare en?) har laget hele dager med samme type undervisning – og det har både fordeler og ulemper, men i forhold til tid til å tenke må det være en fordel. Å få arbeide i fred til tider er godt for alle, samtidig som det må være mulig å få hjelp hvis det er nødvendig.  For elevenes del vil det handle mye om at man tar ansvar for egen læring selv uten at noen ser over skulderen og sjekker at man gjør det man skal gjøre og ikke noe annet.

Vi forventer også at alle andre er ledige til enhver tid, og vi forventer raskt svar på våre henvendelser. På et av kursene jeg holdt var det en som hadde en administrativ jobb som sa at han ble så forstyrret gjennom dagen at det ofte ble overtid for å få gjort de oppgavene han skulle gjøre  – og ble ganske overrasket når jeg sa at han trengte ikke være tilgjengelig hele tiden. Hva med å sette opp en fast tid eller flere faste tider gjennom uka hvor han satte av tid til å være tilgjengelig for henvendelser og spørsmål? Ikke at man kan være helt fastlåst, det nytter ikke å si at jeg er ledig på torsdag hvis huset brenner på mandag – men litt mer struktur er nok ikke å forakte. Det gjør det faktisk lettere for de som du har kontakt med også – det blir litt som barneoppdragelsen at klare rammer gir tryggere barn, i alle fall er det min teori. Når folk vet at du er ledig på gitte tidspunkt, da kan de tenke gjennom hva de egentlig må diskutere/spørre om – og de vet når de kan forvente å få svar og de vet at du har ledig tid.

06.12.11 at 13:43 Legg igjen en kommentar

Effektiv måling av læreres effektivitet i klasserommet?

I dag har jeg sett på en komplisert formel i New York Times – en formel som skal måle lærernes effektivitet i klasserommet. Nå har jeg stilt spørsmål tidligere om hvordan man skal vurdere lærere, men dette virker litt snodig synes jeg. Jeg har nok ikke helt klart for meg hvordan man setter inn alle variablene, men det jeg har forstått er at man tar elevene og gjør en forhåndstest og så beregner man hva gjennomsnittsresultatet bør være i framtiden inkludert noen korrigeringer. Dette beregnede resultatet blir så sett opp mot hva de faktiske resultatene blir – og er et uttrykk for hvor dyktig læreren er. Hva synes dere om en slik modell? Hvilke andre modeller kunne man brukt?

14.03.11 at 19:16 2 kommentarer

Hva skaper tillit på arbeidsplassen?

Å unngå å gjøre feil og å levere et best mulig resultat (produkt eller tjeneste) er viktig for alle virksomheter. En vesentlig faktor for å oppnå dette er kommunikasjon. God kommunikasjon handler (for meg) mye om tillit – og tillit er ikke noe man får, det er noe man oppnår gjennom måten man oppfører seg på. Egentlig synes jeg det er innlysende hva som skal til, jeg synes det ligner aller mest på vanlig folkeskikk – men overraskende mange tror visst de kan få tillit i egenskap av posisjon, gjennom å kjøpe seg den eller gjennom å herske på frykt.

I dag har jeg levert min stemme i en undersøkelse på Defect Prevention – og var interessert i å se hva også andre mente var de viktigste faktorene i forhold til det å skape tillit og trygghet på arbeidsplassene, rett og slett hva som er den viktigste oppførselen hvis man skal oppnå tillit. Resultatet ser du i tabellen under.

Jeg gjengir de første femti punktene, og ikke overraskende for meg handler det først og fremst om å være tydelig i form av å ha integritet, respektere andre og det jeg vil samle i uttrykket «spille med åpne kort». Dette gir trygge rammer – man vet rett og slett «hvor man har deg». I det lille søylediagrammet øverst viser jeg forskjellene på de fem øverste og de fem nederste punktene i denne undersøkelsen – og heller ikke her er det overraskende hva som skaper lite trygghet og tillit…i alle fall var det ikke så overraskende for meg. Disse handler mest om å prøve å kjøpe seg tillit – absolutt ingen god strategi.

   Prosent
Være en rollemodell, ha integritet

77

Være ærlig

75,2

Demonstrere integritet

74,4

Respektere personer og roller

74

Lytte før du snakker, forstå, diagnostisere

72,8

Være åpen og autentisk

71,6

Innse feil og lære av erfaringer

70,6

Oppfordre til åpen diskusjon

70,5

Gjøre det du sier du skal gjøre

70,2

Transparens i beslutninger om prosesser og handlinger

70,1

Si det du skal gjøre, og så gjøre det du sier

69,8

Transparens i kommunikasjon om problemer, risikoer og prestasjoner

69

Takke for tilbakemeldinger og handle på bakgrunn av feedback

68,8

Ikke anta du har alle svarene – eller alle spørsmålene

68,5

Oppriktig omsorg for andre, være oppriktig og vise det

68,4

Vis at du bryr deg – lytte med hjerte, ører og øyne

67,7

Ta ansvar

67,7

Vis oppriktig takknemlighet for utført arbeid

67,4

Gi ærlig tilbakemelding

66,6

Gi frihet til å utforske og eksperimentere

66,5

Lovprise offentlig, korrigere privat

66,3

Forklare begrunnelse for beslutning

65,7

Gi muligheter – for alle og utfra situasjon

64,5

Gi mulighet for at man utvikler egne prosesser

64,2

Ikke manipulere folk eller forvrenge fakta

64,1

Reagere støttende og positivt til feil

64,1

Ikke ha skjult agenda

63,3

Innrømme feil og ta (synlig) skyld

63,2

Forplikte seg og holde dem

62,8

Være konsekvent

62,8

Ikke anta at du vet hva som betyr mest for andre

62,3

Ikke avsløre andres private informasjon

62

La folk løse egne problemer eller komme til deg for å få hjelp

61,9

Anerkjenn ferdigheter

61,8

Åpen kommunikasjon, ingen hemmeligheter

61,8

Ta opp vanskelige saker direkte

61,6

Være en konstant elev – livslang læring

61,4

La teamet sette eller hjelpe til med å sette prioritet, mål, vilkår osv

61,4

Ikke la stolthet komme i veien for å gjøre ting riktig

61,3

Ikke klandre andre eller peke finger når noe går galt

61,1

Ikke unngå ansvar

60,8

Ikke bryte tillit

60,8

Rette opp ting når du har tatt feil

60,1

Kommunisere tydelig når teamets prioriteter avviker fra individets

59,2

Tillit er en toveis sak

58,8

Verdsette og belønne det vi sier vi gjør

58,6

Dele informasjon, sammenheng og behov

58,2

Diskutere forventninger

57,3

Utvikle tilbakemeldingssystemer – både formelle og uformelle

56,3

08.03.11 at 00:00 2 kommentarer

Gode råd for den som vil drive butikk selv…

Innovasjon og entreprenørskapsvirksomhet er viktig – og kommer ikke til å bli mindre viktig i framtiden. Til tider skriver jeg derfor noen blogginnlegg om dette temaet. Forleden dag så jeg en tweet fra @haakonkalbakk som tipset om en nettside med 25 gode råd fra en 25-åring om det å drive egen virksomhet (selv om de faktisk har glemt pkt 20 i originalartikkelen slik at det egentlig er 24 gode råd for de som lurer på hvor det siste tipset har blitt av), og siden temaet passer godt med enkelte andre ting jeg skriver her på bloggen (og siden jeg også har mitt eget firma) slo jeg også opp denne nettsiden – og syntes rådene egentlig var så gode at jeg ville gjengi dem her.

Nå har jeg nok vært innom disse temaene før også, men en god ting kan ikke gjentas for ofte….og så har jeg kommentert litt på noen av dem. Noen av rådene ligner veldig på hverandre, så jeg kunne godt tenkt meg å slå sammen et par av dem og legge til to nye; lag deg en fast arbeidstid – som regel blir det til at du jobber mye mer enn om du var ansatt og kanskje både natt og helg også blir tatt i bruk….og skal man prioritere familie må du sette noen grenser for når du er tilgjengelig og ikke. Det andre er; vær ærlig – spill med åpne kort….jeg tror man tjener på det i lengden. Jeg har faktisk et tredje jeg vil putte på også; ha orden i papirene – sørg for å ha systemer som gjør at du slipper ubehagelige overraskelser; både for regnskap, avtaler, tillatelser, lisenser osv.

  1. Vær ikke redd for å be om det du er verdt. Dessverre har vi lett for å selge oss for billig, og det er bare du selv som taper. Husk at om timeprisen virker høy, så er det mange ting som skal dekkes inn – kanskje for/etterarbeid, kontorinvesteringer, faste kostnader, pensjonsordning, regnskap osv. Er du god nok får du summen du forlanger.
  2. Med mindre du har meldt deg som frivillig skal du ikke jobbe gratis. Tid er faktisk penger. Spesielt vi som driver innenfor IT i en eller annen form får ofte spørsmål om vi ikke kan fikse en PC som har gått i stå – akkurat som om det er det vi aller helst vil en fri-ettermiddag.
  3. Vær sann mot deg selv. Ikke bry deg om hva andre tjener; hvis du ikke liker å drive egen virksomhet eller ikke liker de du samarbeider/gjør forretninger med – så slutt! Mangler du pasjon blir det tungt å stå på, og det er din helse det går ut over.
  4. Lov mindre og gjør mere – ikke omvendt. La de heller bli gledelig overrasket over at du leverer bedre enn forventet. En regel som ikke bare gjelder de som driver egen virksomhet, denne regelen er generell.
  5. Lær deg at ryktet er alt du sitter igjen med på slutten av dagen, og et dårlig rykte sprer seg fort.
  6. Ikke brenn broer, du vet ikke hva framtiden bringer.
  7. Ikke driv med sladder – du vet aldri hvem som overhører deg.
  8. Behandle dine kunder, kollegaer og ansatte med respekt og la dem vite at du setter pris på dem. Nok en generell regel.
  9. Ha en plan B – ikke legg alle eggene i en kurv. Hva hvis du legger igjen alle drømmer og håp hos en kunde og de plutselig skifter eller får økonomiske problemer – hva da? Eller hvis du lagrer alle filer på PC’en og den crasher – hva da?
  10. Ikke bland forretninger med følelser, men engasjement og pasjon må du ha.
  11. Søk visdom hos andre – jobb med nettverk og mentorer, og vær gjerne en selv også. Den beste måten å lære på er å lære bort. Finn noen «å spille ball med», noen som kan fortelle deg ærlig hva de mener – gjerne noen du får brynt deg litt på og som utfordrer deg. Nikkedukker gir bare stagnasjon, ikke progresjon.
  12. Kjenn egne styrker og svakheter, og kjøp inn tjenester eller ansett noen som kan utfylle deg. Da får du tid til å gjøre det du er best på.
  13. Sett alltid integritet over suksess. Alltid!
  14. Det øyeblikket du slutter å bekymre deg vil ting automatisk falle på plass. Ordtaket om at «det er de bekymringene som aldri kommer som tar livet av deg» er faktisk sant. Bruk mindre tid på å bekymre deg og mer tid på å jobbe, er du redd for å gjøre feil vil du ikke gjøre noenting.
  15. Det er ikke meningen at alt skal skje samtidig.
  16. Uansett hvor stresset, opprørt eller frustrert du er i møter – vis ro og ta ting med fatning.
  17. Kle deg for den jobben du vil ha – også virtuelt. Både hvordan du tar deg ut i virkeligheten og på nett har betydning.
  18. Har de ikke et budsjett har de ikke råd til deg. Hvis de ikke har satt av tid og penger – hvorfor skal da du?
  19. Du kan aldri bli god til alt – og du skal heller ikke prøve å bli god i alt. Gjør i stedet det du kan best, og se også pkt 11, 12 og 20.
  20. Sett ut eller deleger oppgaver som tar opp verdifull tid eller som du ikke har gode nok ferdigheter til å gjøre bra selv.
  21. Gjør forretninger med mennesker du liker å arbeide med. Må du samarbeide med folk du misliker, mistror eller på andre måter har problemer med er det kanskje bedre å gjøre noe annet, men samarbeider du med mennesker du respekterer og liker blir resultatet alltid mye bedre….for begge parter.
  22. Forretningene bør alltid være topp-prioritet, men framfor alt må du sette familien. Dette tror jeg må være det viktigste punktet…..og glem heller ikke dine venner.
  23. Gjør det du elsker å gjøre og pengene vil komme.
  24. Husk å alltid ha med visittkort – du vet aldri hvem du møter. 

01.02.11 at 23:58 2 kommentarer

Hvorfor jobber ikke de beste for deg? Ta en titt i speilet…

I dag har jeg lest «Why good bosses tune in to their people» på McKinsey Quarterly – og jeg syntes det var så mye godt som stod der at jeg har laget et sammendrag av innholdet.

95% av alle yrkesaktive mennesker har sjefer, er sjefer eller både har og er sjef. De har derfor betydning – de setter tonen for dem som følger med dem og for organisasjonen. Mange studier viser at for mer enn 75% av ansatte er den mest stressfylte delen av jobben å forholde seg til sin nærmeste sjef. Dårlige sjefer kan bokstavelig talt ta livet av deg – en svensk studie viser at for menn med en dårlig sjef fikk mellom 20 % og 40% flere hjerteinfarkt enn de med gode sjefer.

Sjefene har betydning for alle nedover i virksomheten, men mest selvfølgelig for de som står nærmest – og din suksess som sjef er avhengig av å være samstemt med de som du samhandler oftest og mest intens med.

Alle sjefer har betydning, men de på toppen teller mest. Selv om de vet det eller ikke blir de observert, studert og ofte etterlignet. Er det slik at sjefen står får pratingen i møter, avbryter andre og ikke vil høre innsigelser vil dette «arves» av de som står under ham i hierarkiet også…det sprer seg akkurat som ringer i vann.

Vi er akkurat som andre dyr slik; bavianen viser at et typisk medlem i gruppa ser på den dominerende hannen hvert 20. til 30. sekund – vi gir oppmerksomhet til de som kontrollerer hva vi får ut i lønn og andre goder. En god sjef «tuner» derfor inn og bruker det til sin fordel. De vet at suksess er avhengig av de ansatte og organisasjonen – og at de derfor må overvåke og respondere med raske, effektive justeringer når det er nødvendig.

En sjefs viktigste oppgave er å overbevise de andre om hvem som faktisk er sjefen. Klarer du ikke det blir jobben vanskelig – men å ta kontroll er ikke nok. En god sjef sørger for å få økt ytelse gjennom å passe på ryggen til de ansatte (backe opp), sørge for et trygt arbeidsmiljø både i forhold til læring og for å ta intelligente risikoer, skjermer dem fra unødvendige distraksjoner og mange andre tilsvarende ting for at de ansatte skal lykkes – et steg om gangen, og samtidig føle stolthet og verdighet hele veien.

Det viser seg at sjefene står for omtrent 15% av gapet mellom god og dårlig ytelse/utførelse i organisasjonen, men samtidig får de ros eller ris for omtrent 50%. Hvis du er sjef; dette er ditt lodd i livet – gjør det beste ut av det. Hvis du klager over at du har liten innflytelse over hva som skjer vil de ansatte miste tilliten til deg – her er fire forslag til hvordan du kan framstå som om du har innflytelse:  

  1. Uttrykk selvtillit selv om du ikke føler det slik. Oppfører du deg som om du har selvtillit vil du bli sikrere – tro følger handling som det heter. Tillit er viktig for å inspirere andre.
  2. Ikke vær vaklende. Du har tre våpen; ja, nei og jeg vet ikke – bruk dem…du kan alltid skifte mening senere.
  3. Gi og få ros. En god ting med å være sjef er at når ting er bra får du rosen for hva de ansatte gjør. Smarte sjefer bruker dette til sin fordel – de vet at folk ønsker å jobbe for og gjøre forretninger med vinnere. Men takk også de ansatte for at du framstår i et godt lys, gi dem ros når bedriften gjør det bra. Enkelte ledere gir mer ros enn de ansatte kanskje fortjener, men når de gjør det vinner alle – du får mer enn din del, de nærmeste ansatte vil anse deg som sannferdig og også de som står på utsiden vil se deg som både kompetent og generøs.
  4. Ta skylden selv. Selv om det er selskapet eller et underselskap som har skylden eller en av de ansatte – det er du som vil få skylden uansett. Når det er noe viktig som hender forventer man at sjefen vet om det. I stedet for å skylde på andre så aksepter at du får skylden og lær av det. Skylder du på utenforliggende krefter vil du framstå som kraftløs – og spørsmålet som unektlig vil komme er «hvis du ikke kunne stoppe det, hvordan skal du da reparere det?». Men det holder ikke bare å ta skylda og komme med beklagelser – du må gjøre noe umiddelbart; ta kontroll, vise at dere har lært, vise fram nye planer og når de er implementert må man vise for omverden at ting er endret nettopp pga tilbakemeldingene.

Gi de ansatte psykologisk trygghet – la dem være kreative og oppmuntre læring gjennom å lage en sikkerhetssone hvor man kan snakke om ideer, teste dem ut og t.o.m. gjøre feil uten frykt for å bli latterliggjort eller straffet.

Beskytt de ansatte. De beste sjefene finner opp, låner og implementerer metoder for å redusere mentale og emosjonelle forstyrrelser for de ansatte. De beskytter dem mot inkompetanse og forhåndsdømming fra andre sjefer eller andre som kan underminere arbeidet – da vil de ansatte ha frihet til å ta risikoer og prøve ut nye ting. De beskytter også tiden – de unngår unødvendige møter, og et godt triks: en bedriftsleder krevde en dollar av hver medarbeider som innkalte til et møte – og selv om det ble noen dollar ut av det over tid var det også slik at de ansatte tenkte seg om to ganger…selv om beløpet var lite.

«The attitude of gratitude» – det koster så lite å si takk og det har så stor betydning. Ofte er det slik at prosjekter slutter uten at det er noen form for anerkjennelse eller feiring – og det gjelder enten prosjektet var vellykket eller ikke. Spesielt viktig er det å innta en slik holdning når folk trenger det mest – når ting feiler. Mange gjør det helt omvendte; å finne en syndebukk.

En av nøkkelegenskapene en god sjef må ha er selvinnsikt – kjenn deg selv og ikke overestimer dine intellektuelle og sosiale ferdigheter. De beste kjenner både sine styrker og svakheter, og de vet også hvordan de kan overvinne svakheter – evt ved å ansatte noen som kan utfylle dem.

Gode sjefer får ikke bare mer ut av sine ansatte og på mer siviliserte måter, de tiltrekker seg og beholder gode ansatte. Mener du at dine ansatte er sløve idioter og lurer på hvorfor de beste ikke jobber for deg – ta en titt i speilet!

23.08.10 at 20:44 5 kommentarer

Hva er det som gjør en god sjef god?

I dag er jeg inspirert av Harvard business Review «12 Things Good Bosses Belive» som stiller spørsmålet hva er det som gjør at en sjef blir god. For det er jo slik at noen sjefer oppfattes som «gode» i betydningen dyktige og respekterte mens andre er «dårlige». Min beste sjef var en som jeg visste hva jeg kunne forvente av og jeg visste og at han spilte etter regelboka. Det at man vet hva man kan forvente og også vite at man blir behandlet etter de samme reglene gir en trygghet som jeg tror blir undervurdert – helt til du møter det motsatte, da ser man hvor bra det egentlig var. Det er mer enn nok av «bulldosere» der ute. «Mennesket er bedriftens viktigste ressurs» skrev jeg i en oppgave tidligere i uka – og det å ha et menneskeorientert syn på ledelse tror jeg er viktig. Ikke at man skal lage sosial varmestue eller ikke sette krav – det er ikke det jeg mener, men rett og slett vanlig folkeskikk…det kommer man faktisk ganske langt med. Å huske at respekt, tillit og lojalitet er ting som må opparbeides – det er ikke noe som følger med stillinger automatisk.

 Her er de 12 punktene som er nevnt i artikkelen; Gode sjefer tror: 

  • Jeg har en feilaktig og ufullstendig forståelse av hvordan det føles å jobbe for meg. Min kommentar: jeg tror det er sunt å ikke tro at man vet hvordan man er som sjef – kanskje du tror at alle har stor respekt for deg, og kanskje de har det også….men kanskje de har det av frykt. Hvis alle alltid er enige med deg – er det fordi du tar de rette beslutningene eller er det fordi du omgir deg med «nikkedukker».
  • Min suksess – og suksessen til mine ansatte – avhenger i stor grad av å lede i åpenbare og dagligdagse saker, det er ikke noe magisk eller banebrytende ved mine ideer eller metoder. Min kommentar: det er jo stort sett den daglige gangen som tar opp mesteparten av tiden, og å lede det som er hovedvirksomhet er det man skal fokusere på. Jeg får noen assosiasjoner til dette: «når du hører hovslag er det mest sannsynlig at det er en hest, ikke en zebra». Det opplagte er sannsynligvis det som er sant, man trenger ikke finne på nye ting bare for å finne på nye ting alene.
  • Å ha ambisiøse og godt definerte mål er viktig, men det kan ikke oppta all tid. Min jobb er å fokusere på de små gevinstene/vinnerne – de som gjør at de ansatte får en liten fremgang hver dag. Min kommentar: ta små steg om gangen framfor å prøve å ta et stort er det som det handler om her. Skal du spise en elefant er det samme sak: en liten bit om gangen.
  • Min jobb er å være et menneskelig skjold, å beskytte mine ansatte fra distraksjoner, eksterne innblandinger og idioti – ikke minst min egen.
  • En av de viktigste og samtidig vanskeligste delen av jobben er (den fine) balansen mellom å være for pågående og det å ikke være selvsikker nok.
  • Jeg forsøker å være trygg nok til å overbevise de ansatte om at jeg har ansvaret, men ydmyk nok til å innse at jeg ofte kommer til å ta feil. Min kommentar: det er menneskelig å feile – og det er bare den som ikke gjør noe som ikke kommer til å gjøre feil noen gang. Samtidig er det viktig at ansvaret er plassert – og det er en lederoppgave. Et annet viktig poeng er at man har en kultur der man faktisk kan prøve – og feile – ellers vil man aldri få til endringer og progresjon.
  • En av de bestene testene på om jeg utfører godt lederskap og samtidig en test av min organisasjon er svaret på spørsmålet «hva skjer hvis man (de ansatte) gjør en feil?»
  • Innovasjon er avgjørende for alle virksomheter. Min jobb er å oppmuntre de ansatte til å generere og teste ut nye ideer. Samtidig er det min jobb å hjelpe dem med å drepe de dårlige ideene som genereres, det samme med mange av de gode ideene også. Min kommentar: dette henger tett sammen med de to foregående punktene.
  • Mitt mål er å kjempe som om jeg har rett, og lytte som om jeg tar feil – og lære mine ansatte det samme.
  • Dårlig er mye sterkere enn god – det er viktigere å fjerne det negative enn å fremheve det positive. Min kommentar: vet ikke helt om jeg skal være enig eller uenig i dette. Det heter jo også at om man skal gjøre endringer skal man fokusere mer på det man skal gjøre mer av (det gode) og fokusere mindre på det man skal redusere på (det dårlige). I tillegg hører vi jo ofte det at for hver irettesettelse kreves det flere ganger skryt for å oppveie…og jeg heller kanskje mer til denne tenkingen enn det som står i artikkelen.
  • Hvordan jeg gjør ting er like viktig som det jeg gjør. Min kommentar: helt enig. Lederen må gå foran med et godt eksempel – må være en god rollemodell. Det er selvfølgelig viktig hva man gjør også, men hvordan man gjør ting og hvordan man oppfører seg er helt klart essensielt i hvordan man blir oppfattet.
  • Siden jeg har makt over andre er risikoen stor for at jeg framstår (og opptrer) som en ufølsom tosk – uten å innse det selv. 

02.06.10 at 16:16 2 kommentarer

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 516,356 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 322 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 322 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry