Posts tagged ‘lederskap’

Det virkelig grunnleggende

Jeg har vært to dager på workshop med flere aktører, både fra privat og offentlig sektor – og med rektorer, avdelingsledere og lærere – og det har vært interessant, hektisk og krevende – og moro. Vi har diskutert mange temaer innenfor kompetanseheving – og hva man må kunne, og hva som er ønskelig å kunne. Dette er arbeid dere vil se mer av framover etter hvert som vi jobber videre.

En spørsmålstilling var hva som er virkelig grunnleggende kompetanse som lærer må ha før man i det hele tatt begynner, eller kanskje til og med før lærerstudentene kommer ut i praksis. En del ting kan man lære etter hvert, f.eks. dette med pedagogisk bruk av teknologi (integrasjon av teknologi og pedagogikk) – andre ting har store konsekvenser om man ikke har forståelse og kunnskap. Vi har derfor kommet fram til noen punkter som dere kanskje ikke hadde tenkt på – og jeg lurer på hva dere tenker om disse;

  • Man skal forholde seg til personvernlov, arkivlov og opplæringslov – og i det ligger både hva man publiserer og hva man lagrer. Hva skjer hvis man publiserer noe som ikke burde vært publisert – om elever, kollegaer, skolen, kommunen eller om seg selv? Hva slags regelverk har kommunen og skolen for bruk av sosiale medier?
  • En må kunne forholde seg til enkle sikkerhetsrutiner, for eksempel å endre passord og ha strategier for å lage og huske dem.
  • Lagring er et stort område; hva skal lagres hvor og hvorfor skal det lagres på disse områdene? Forståelse for hva som krever sikker lagring, forståelse for hvorfor man skal ha databehandleravtaler og hvorfor en del skylagringstjenester derfor er en utfordring. Det samme gjelder bruk av app’er og tjenester – hvilke brukervilkår og personvernerklæringer må vi da forholde oss til – og er de i strid med lovverket? I forhold til sikker lagring – hva skal lagres hvor og når skal det slettes? Hva er konsekvensene av at sensitive opplysninger ikke blir lagret etter forskriftene – både for den opplysningene omhandler og den som ikke har fulgt regelverket? For øvrig bør alle kunne foreta en «våropprydding» i forhold til sletting – hvilke rutiner har man for dette?
  • Publisering av andres åndsverk bør man også ha noen tanker om – hva har man lov til å publisere av andres verk? Hva skal man tenke på ved streaming eller opptak – og kanskje må også foresatte få litt opplæring slik at de ikke tar opp skoleavslutningen eller andre arrangementer på video for stolt å legge ut hva egne og andres barn framfører?
  • I forhold til bruk av teknologi er det viktig at man forstår hensikten med den femte basiskompetansen. Man trenger ikke skape forståelse for hvorfor det er viktig å lese, regne og skrive – så hvorfor er det så vanskelig å forstå at digitale ferdigheter er så viktig?

Et par andre egenskaper man må inneha er evne til livslang læring og ha endringsvilje. Hva ser du etter når du skal ansette noen, og hvordan sikrer du at alle ansatte i alle fall forholder seg til punktene over?

27.01.15 at 21:47 Legg igjen en kommentar

Ressursdeling

Flere har spurt meg om å få en kopi av OneNote-blokka hvor jeg arbeider med implementering, og de som (uheldigvis for dem) ikke har OneNote ønsker en pdf. Jeg har nå gjort begge deler tilgjengelig. Ulempen med pdf eller de som bare ser OneNote i webapp er at dere ikke får tilgang til filene som ligger ved – i hovedsak ulike typer presentasjoner. Hvis du laster ned OneNote-blokka kan du selvfølgelig bruke den videre til egne notater. Jeg har pakket sammen som en fil slik at det du gjør ikke påvirker min hovedmal. Når vi jobber med det ute deler vi blokk slik at vi kan jobbe sammen i prosjektet.

Jeg mener at planlegging er mer enn halve jobben. Skal man investere i teknologi må man tenke mer enn hva slags utstyr man skal kjøpe eller hva slags programvare man skal bruke. Hva skal bli endret som følge av investeringen – det er mer spørsmålet som bør stilles. Andre spørsmål er: hva slags behov skal dekkes, hvilke mål i den overordnede planen skal dette hjelpe oss med å nå, hva skal vi måle, hvordan skal vi få alle med? Vi må ende opp med noe som er nyttig – noe som er effektivt, som virker og som gir ønsket utbytte. Da må vi tenke først, handle siden.

Kort om innholdet:

  • Det meste bygger på rammeverk som 21 steps to 21. Century Learning, 21 Century Learning Design, Innovative Schools Toolkit, Teaching With Technology og Education Competancy Wheel. I tillegg er det hentet stoff som omhandler endringsledelse og rammeverket OCAI for kartlegging av organisasjonskultur.
  • Det meste av det som finnes her er innhold jeg har publisert tidligere på blogg eller presentasjoner jeg har brukt på foredrag.
  • Handlingsplanfanen er en grovskisse for implementering med tips til aktiviteter for både å implementere teknologi, men samtidig skape en mer innovativ organisasjonskultur.
  • Inspirasjonsfanen er mye hentet fra min blogg og fra foredrag jeg holder, og er ikke ment slik at man skal lese gjennom alt – jeg bruker å referere til i møter slik at alle vet hva jeg snakker om. Denne fanen inneholder stoff som jeg synes er interessant og som burde inngå som tankegods til undervisningen.
  • Egenutvikling handler mye om de ferdighetene vi ikke måler, f.eks. humor. Denne er ment som en slags egenrefleksjon.

Håper dere kan ha nytte av dette, og ta gjerne kontakt om dere ønsker mer informasjon.

19.08.14 at 14:47 1 kommentar

Gode råd for den som vil drive butikk selv…

Innovasjon og entreprenørskapsvirksomhet er viktig – og kommer ikke til å bli mindre viktig i framtiden. Til tider skriver jeg derfor noen blogginnlegg om dette temaet. Forleden dag så jeg en tweet fra @haakonkalbakk som tipset om en nettside med 25 gode råd fra en 25-åring om det å drive egen virksomhet (selv om de faktisk har glemt pkt 20 i originalartikkelen slik at det egentlig er 24 gode råd for de som lurer på hvor det siste tipset har blitt av), og siden temaet passer godt med enkelte andre ting jeg skriver her på bloggen (og siden jeg også har mitt eget firma) slo jeg også opp denne nettsiden – og syntes rådene egentlig var så gode at jeg ville gjengi dem her.

Nå har jeg nok vært innom disse temaene før også, men en god ting kan ikke gjentas for ofte….og så har jeg kommentert litt på noen av dem. Noen av rådene ligner veldig på hverandre, så jeg kunne godt tenkt meg å slå sammen et par av dem og legge til to nye; lag deg en fast arbeidstid – som regel blir det til at du jobber mye mer enn om du var ansatt og kanskje både natt og helg også blir tatt i bruk….og skal man prioritere familie må du sette noen grenser for når du er tilgjengelig og ikke. Det andre er; vær ærlig – spill med åpne kort….jeg tror man tjener på det i lengden. Jeg har faktisk et tredje jeg vil putte på også; ha orden i papirene – sørg for å ha systemer som gjør at du slipper ubehagelige overraskelser; både for regnskap, avtaler, tillatelser, lisenser osv.

  1. Vær ikke redd for å be om det du er verdt. Dessverre har vi lett for å selge oss for billig, og det er bare du selv som taper. Husk at om timeprisen virker høy, så er det mange ting som skal dekkes inn – kanskje for/etterarbeid, kontorinvesteringer, faste kostnader, pensjonsordning, regnskap osv. Er du god nok får du summen du forlanger.
  2. Med mindre du har meldt deg som frivillig skal du ikke jobbe gratis. Tid er faktisk penger. Spesielt vi som driver innenfor IT i en eller annen form får ofte spørsmål om vi ikke kan fikse en PC som har gått i stå – akkurat som om det er det vi aller helst vil en fri-ettermiddag.
  3. Vær sann mot deg selv. Ikke bry deg om hva andre tjener; hvis du ikke liker å drive egen virksomhet eller ikke liker de du samarbeider/gjør forretninger med – så slutt! Mangler du pasjon blir det tungt å stå på, og det er din helse det går ut over.
  4. Lov mindre og gjør mere – ikke omvendt. La de heller bli gledelig overrasket over at du leverer bedre enn forventet. En regel som ikke bare gjelder de som driver egen virksomhet, denne regelen er generell.
  5. Lær deg at ryktet er alt du sitter igjen med på slutten av dagen, og et dårlig rykte sprer seg fort.
  6. Ikke brenn broer, du vet ikke hva framtiden bringer.
  7. Ikke driv med sladder – du vet aldri hvem som overhører deg.
  8. Behandle dine kunder, kollegaer og ansatte med respekt og la dem vite at du setter pris på dem. Nok en generell regel.
  9. Ha en plan B – ikke legg alle eggene i en kurv. Hva hvis du legger igjen alle drømmer og håp hos en kunde og de plutselig skifter eller får økonomiske problemer – hva da? Eller hvis du lagrer alle filer på PC’en og den crasher – hva da?
  10. Ikke bland forretninger med følelser, men engasjement og pasjon må du ha.
  11. Søk visdom hos andre – jobb med nettverk og mentorer, og vær gjerne en selv også. Den beste måten å lære på er å lære bort. Finn noen «å spille ball med», noen som kan fortelle deg ærlig hva de mener – gjerne noen du får brynt deg litt på og som utfordrer deg. Nikkedukker gir bare stagnasjon, ikke progresjon.
  12. Kjenn egne styrker og svakheter, og kjøp inn tjenester eller ansett noen som kan utfylle deg. Da får du tid til å gjøre det du er best på.
  13. Sett alltid integritet over suksess. Alltid!
  14. Det øyeblikket du slutter å bekymre deg vil ting automatisk falle på plass. Ordtaket om at «det er de bekymringene som aldri kommer som tar livet av deg» er faktisk sant. Bruk mindre tid på å bekymre deg og mer tid på å jobbe, er du redd for å gjøre feil vil du ikke gjøre noenting.
  15. Det er ikke meningen at alt skal skje samtidig.
  16. Uansett hvor stresset, opprørt eller frustrert du er i møter – vis ro og ta ting med fatning.
  17. Kle deg for den jobben du vil ha – også virtuelt. Både hvordan du tar deg ut i virkeligheten og på nett har betydning.
  18. Har de ikke et budsjett har de ikke råd til deg. Hvis de ikke har satt av tid og penger – hvorfor skal da du?
  19. Du kan aldri bli god til alt – og du skal heller ikke prøve å bli god i alt. Gjør i stedet det du kan best, og se også pkt 11, 12 og 20.
  20. Sett ut eller deleger oppgaver som tar opp verdifull tid eller som du ikke har gode nok ferdigheter til å gjøre bra selv.
  21. Gjør forretninger med mennesker du liker å arbeide med. Må du samarbeide med folk du misliker, mistror eller på andre måter har problemer med er det kanskje bedre å gjøre noe annet, men samarbeider du med mennesker du respekterer og liker blir resultatet alltid mye bedre….for begge parter.
  22. Forretningene bør alltid være topp-prioritet, men framfor alt må du sette familien. Dette tror jeg må være det viktigste punktet…..og glem heller ikke dine venner.
  23. Gjør det du elsker å gjøre og pengene vil komme.
  24. Husk å alltid ha med visittkort – du vet aldri hvem du møter. 

01.02.11 at 23:58 2 kommentarer

Bli kjent med dine elever

Jeg kom tilfeldigvis over denne lille listen på The Apple (Why Students Are (and Aren’t) Motivated in Schools), og syntes umiddelbart at den hadde noe for seg. Hvor ofte kommer man ikke opp i situasjoner som man feiltolker fordi man tror noe annet enn det som faktisk er saken?

Tidligere har jeg skrevet (10-på-topp-feil i undervisningen):

Skoler tror at instruksjon er uavhengig av motivasjon. Vi må passere punktet der vi tror noe er viktig å kunne – selv om man aldri bruker det/får bruk for det. Den menneskelige hukommelse glemmer gladelig ting som ikke har noen hensikt og hvorfor skal man da bruke tid på å lære elevene dette. Prøv heller å finne ut hvorfor noen ønsker å vite noe før du lærer det bort – og lær dem grunnen til hvorfor man skal lære det samtidig.

Hva motiverer den enkelte? Det kan være greit å kanskje vite framfor å tro eller anta…. (se også Motivasjon i det 21. århundre og Vi er alltid motiverte).

Artikkelforfatteren sier at hun lager en liten undersøkelse (som vist under), og at resultatet ofte kan være overraskende:

Ulike elever liker ulike ting. Som din lærer håper jeg å kunne kjenne deg som individ. Denne undersøkelsen kan hjelpe meg å forstå hva du liker og ikke liker med skolen slik at jeg kan jobbe med deg og dine andre lærere for å gjøre skolen bedre. Det er ikke noe rett eler galt svar, bare fullfør setningene med egne ord/ideer:

  • I fritiden liker jeg å ……………
  • Hvis jeg hadde femti kroner ville jeg kjøpe …………..
  • Det jeg liker best med skolen er ……………….
  • Det jeg liker minst med skolen er ………………
  • Når læreren retter oppmerksomhet mot meg …………………
  • Når mine klassekamerater retter oppmerksomhet mot meg ………………..
  • Når jeg blir frustrert liker jeg det når læreren ……………….
  • Mitt favorittfag er ………………………
  • Det faget jeg liker dårligst er ………………….
  • Jeg skulle ønske mine lærere visste at ……………….
  • Når jeg er ferdig med oppgaven(e) liker jeg …………………..
  • Når lærerere ringer mine foreldre ………………….
  • Når jeg gjør noe jeg ikke liker å gjøre i timen så ………………
  • Du kan se når noe er vanskelig for meg fordi …………………….
  • Det jeg jobber med som en del av min individuelle opplæringsplan er …………………………
  • Belønningen jeg gjerne skulle hatt er ……………………….

Det som slår meg er at man kan bli bedre kjent, men samtidig kreves det en grad av tillit – har man ikke tillit så er det kanskje vanskelig å være ærlig når man skal utlevere seg slik som her. Hva synes andre, er dette en god ide?

14.02.10 at 16:30 2 kommentarer

Å stoppe et skip med bare en padleåre (om klasseromsledelse)

Dagens innlegg er inspirert av flere artikler på nettstedet The Apple.

Å stoppe et skip ved hjelp av en padleåre – slik beskriver noen det å prøve å holde disiplin i klasserommet. En av de største feilene er å be om at elevene oppfører seg – en lærer skulle ikke behøve å be om at elevene er stille, sitter ned eller begynner å arbeide. Du er læreren og det er du som er sjefen! En lærer som ikke viser lederskap i klasserommet er ikke bra for elevene og ikke bra for læringen. Riktignok er det ulike læringsstiler og lærere som er mer autoritære enn andre, men alle må lede elevene gjennom læringsprosessen. Dårlig oppførsel og dårlige holdninger har en tendens til å spre seg og må derfor stoppes så tidlig som mulig.

Dette er selvfølgelig enklere sagt enn gjort – og det er nok lett for meg å si som ikke er lærer selv (men har nå gjort meg noen erfaringer likevel – mange av tipsene under er almenngyldige. Jeg mener at det å sette grenser er noe ungene setter pris på – det gjør at ting er forutsigbart og de vet hvor de har deg og hva som er forventet). Det er to mulige strategier – å være proaktiv eller være reaktiv, og her kommer noen tips:

  • Ta ansvar og ha forventninger – dette gjelder både for lærer og elever.
  • Etabler prosedyrer. Hvordan vil du at elevene skal komme inn i klasserommet, når er det akseptabelt å reise seg fra stolen, hva skjer når brannalarmen ringer, kan klassen gå når det ringer ut, hvordan skal lekser leveres, hvordan stiller vi spørsmål?
  • Vis lederskap. Det er du som er sjefen, men når du ikke er der – hvem er det da som bestemmer og er klassen klar over det? Alle klasser har minst en eller to som stadig forstyrrer med påfunn. For at man skal lære effektivt må det være konsistens og orden i klasserommet. Forhold deg rolig og vis at de ikke kan eskalere situasjonen – ikke la dem «trykke på dine knapper» og husk at du er en rollemodell.
  • Lær dem å respektere autoritet. Det er ulike måter å lære elever å respektere autoritet. En måte er å begynne med forespørsler/oppgaver du vet eleven kan håndtere/løse slik at de opplever følelse av mestring. Gi dem en grad av kontroll – f.eks kan man gi dem valg; enten starter du med matteoppgaven eller du leser stille i 10 minutter. Hvis de ikke svarer kan du spørre om du skal gjøre valget for dem – det utløser gjerne et svar. Dersom du ønsker at de skal gjøre en oppgave må det andre alternativet være slik at de velger den oppgaven du har bestemt de skal gjøre. Sørg for at de skjønner hva du sier – få dem gjerne til å gjenta med egne ord slik at du er helt sikker på at de forstår hva de skal gjøre.
  • Unngå å argumentere for enhver pris – det er ikke slik du vinner venner eller beviser et poeng. (Argumentasjonsteknikk er noe helt annet – her snakker jeg om diskusjoner med klassen om hvorfor man skal gjøre som du (læreren) sier). Si det du skal si og gå videre – ikke gi dem sjansen til å reagere/svare. Si «NN, jeg har sagt du skal slutte å snakke. Du skal ikke snakke, ikke svare. Takk. Nå skal vi åpne bøkene…».
  • «Over-forklar» – gi gode forklaringer og nok informasjon.Læreren som kom med tipset mener også at noen ganger trenger man ikke utdype og her er jeg litt uenig i argumentet hans. Han sier at «dette er ikke godt nok» bør være nok for å få bedre resultater, jeg mener at man bør si noe om hvorfor det ikke er godt nok i stedet for.
  • «Over-forbered». Du må ha en plan for hva du skal gjøre i timen, og hvor dere skal være ved slutten av perioden/semesteret/denne uka. Ikke la noe hindre deg fra å fullføre det du har satt som viktigste oppgave i dag. Ikke la det være tid til distraksjon. Ha en aktivitet klar slik at elevene kan starte arbeid med en gang det ringer inn. Skriv ned oppgaven på tavla eller på et godt synlig sted i klasserommet – samme sted hver gang. Elevene bør enten jobbe selvstendig eller i små grupper, og aktiviteten bør ta 10 minutter eller mindre. mens elevene jobber kan lærer sjekke frammøte og evt fullføre forberedelse til timen.Et eksempel på en slik aktivitet er at man skriver et emne som har sammenheng med dagens undervisning. Dette kan være en person, et sted eller en ting. Elevene går inn, ser emnet og begynner å søke etter informasjon (på nett eller i lærebok). Man skal så finne x antall fakta fra x antall unike webadresser. Hvis det er gruppe skriver de ned det gruppen har funnet av faktaopplysninger og en av gruppemedlemmene går til tavla og skriver et fakta og en nettside fra sin gruppe. Når et fakta og en nettside er skrevet kan ikke dette brukes av en annen gruppe. Når alle er ferdige vurderes det man har lært, og dagens undervisning kan starte.
  • Øk forventningene. Dersom man ikke forventer noe vil man heller ikke få noe.
  • Kommuniser
  • Undervis i selvdisiplin. Lær elevene å overvåke seg selv og sin egen oppførsel. VØSL-skjema kan være et aktuelt verktøy for å reflektere over tema og hvordan man skal lære.
  • Vær forutsigbar. Lag en plan for hva som skal skje og når og sørg for at alle er kjent med planen. Kanskje det kan virke kjedelig, men kjedelig og forutsigbart er ofte det beste læringsmiljøet – det er trygt, kjent og noe man kan stole på. Det er viktig at man har timer og aktiviteter som både kan engasjere og stimulere – da forblir de fokusert og involvert (også dette er lett å si og vanskelig å gjøre)
  • Ikke kom med tomme trusler. Hvis man sier noe kan skje må man være sikker på at det også skjer. Det kan være unntak, men dette bør være sjeldent og man må ta forklare for den det gjelder (på tomannshånd) at her får man en sjelden sjanse til å få noe man egentlig ikke fortjener (i betydningen at man f.eks ikke mister et privilegium). En lærer får barna selv til å ringe en av de foresatte og selv fortelle hva de har gjort (man må sikre i forkant av samtalen at ungene har forstått hva de har gjort galt).
  • Ha kontroll over dine egne handlinger og forutse problemer og tenk gjennom hvordan du vil svare. Det kan være lurt å tenke på om man kan løse opp spente situasjoner med litt humor.

18.01.10 at 00:25 3 kommentarer

Liveblog teknologikonferansen; Samspill og kommunikasjon i en prestasjonsgruppe

maritbreivikMarit Breivik er første foredragsholder i dag og skal snakke om samspill og kommunikasjon i en prestasjonsgruppe. Gjennom dette har hun sett verdien av involvering. Hun sier at vår hverdag er litt annerledes enn hennes. men at vi likevel skal kunne relatere oss til hennes erfaringer.

Team som metode for å skape resultat – individuell kvalifikasjon brukt sammen for laget. Det er ingen konflikt i at man både har team og individuell kvalifikasjon – håndball = lagspill = individuell kvalifikasjon brukt SAMMEN for å nå felles mål.

Forankret i;

  • felles mål
  • felles planer
  • prioriterte oppgaver (lagmessig, gruppevis, individuelt)
  • felles verdigrunnlag
  • rammebetingelser
  • individuelle behov
  • resultatorientering
  • involvering, coaching

Hun lurer på hvor mange som har sett håndballkamp på TV (alle rekker opp hånda), hun sier at man ofte bare ser individer (toppscoreren) og at man ofte i media ser det samme – man har gjerne ikke fagkunnskapen til å bedømme hva som faktisk er tilfelle, at her er det teamarbeid som gjør at toppscoreren tilslutt setter ballen i mål selv om vi ikke alltid ser de andre som legger forholdene tilrette (at man f.eks hindrer motspillere å komme fram osv). Disse spillerne blir ikke så ofte løftet fram i media – men de gjør en viktig jobb! Man må se sammenhengen – synliggjøre hvem som er med på å skape resultatet.

Kvalifikasjon

  • Kompetanse – hva kan du
  • Kvalitet – hvor godt kan du det
  • Kapasitet – hvor mye orker du i øyeblikket, i øyeblikket over tid

Personlige fokusområder – disse må «spisses» for å kommunisere mål og delmål, bruke folk til det de er gode til. Det er kjempespennende å lete etter selvinnsikten når det gjelder hva man er godt til. Innenfor håndball kan fokusområder f.eks være helse, kontringsspill, fysiske ressurser, sosial ressurs osv. Marit utfordrer oss til å samtale litt om hva våre fokusområder bør være, hva er vi gode på – og vi får et minutt (jeg diskuterer litt med min nabo, som forøvrig viser seg å være et Twitterbekjentskap).

Marit snakker litt om hvordan hun har arbeidet med dette med håndballslandslaget – noen tåler å ha en forbedringsoppgave, andre tåler mer. Bør ha noen forbedringsoppgaver – vi må ha noe å strekke oss etter, og vi får igjen et minutt til rådighet.. Marit snakker om at alle må «ta plass» i gruppa, det er mange som skal dra lasset – det er derfor viktig å få personlig engasjement, og hun har brukt mye at man skal jobbe sammen to og to. Hun har fått mye «kjeft» i media for å rullere/skifte spillere for ofte, men hun mener at dette gjør at man blir mindre sårbar – at alle får være med og at alle blir engasjert.

Hun spør retorisk «hva skal du bruke energi på». Vi blir tappet hele tiden og må finne ut hva vi skal bruke energien vår på. Det er viktig at vi har fokus også på dette.  Har man et fullt psykisk energilager er det 100%  – det har vi nok aldri (hun har en forklarende figur som er fritt utviklet etter den danske psykologen Jens Frimodt). Det vi må gjøre er; kartlegge interessebinding (hva er vi opptatt av – er man mer opptatt av dommeren enn spillet er interessen rettet feil sted), kartlegge energilekkasjer, kartlegge fokus, bruke energi på det som gagner saken, bruke energi på det som du får gjort noe med (min kommentar; dette siste er jeg så enig i – vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt det i ulike sammenhenger, godt å få det bekreftet). Gjennom en slik kartlegging får man et felles språk, felles forståelse – og kan jobbe mot ting som kan gagne saken(e) man er opptatt av.

Den neste figuren er merket Pusteanker (Andries Kroese):

  • S topp
  • O bserver
  • A ksepter
  • L a gå

Hvordan jobber vi sammen i teamarbeid for å gjøre hverandre gode? Marit refererer en episode; under en kamp brølte hun stadig til spillerne, og når de skulle til garderoben la en av spillerne armen på skulderen hennes og sa «du må gjerne rope til meg – men det virker veldig dårlig». Viktig å ha kommunikasjon, få en felles forståelse på hvordan man har det.

Team som metode (Team: Together Everyone Achieves More)

Stikkord: Team i teamet, teamorganisering, hvem kan skape/utvikle hva sammen med hvem. Ulike team; trenerteam, administrativt, medisinsk, analyse- og videoteam, humorteam, informasjonsteam, markedsteam osv. Coache hverandre. Marit sier; legg merke til humorteam – slipp humoren fram av og til 🙂 Viser en videosnutt om fart (mann som løper fortere enn geparder…) – latter…

Marit avslutter med å fortelle at de tok i bruk Fronter (LMS – læringsplattform, brukt av de fleste skolene her i fylket). La inn informasjon og brukte som kommunikasjonskanal, forsåvidt også – for å si det med skolespråk – brukte visningsportefølje og digital mappe.

Ønsker oss lykke til videre med dagen og morgendagen – applaus fra salen. Finn Tokvam kommer fram og tar fram spørsmål fra salen som er sendt over mobil:

hender det ikke at folk må fortelles at de er gode? jo, det hender – vi er nok mer opptatt av at vi gjør feil eller det vi ikke er gode på enn omvendt. Hvis en medspiller forsterker det du er godt på er det erfaringsmessig det som gir mest effekt.

hva er den viktigste handlingen for å bygge motivasjon på topp gang på gang? kommer an på hva man skal utvikle, hva er mulig å utvikle. bryte ned, sette seg delmål.

kan du gi Sogndal mental krisehjelp slik at de rykker opp (latter i salen)? hun spøker litt, men sier at det handler mye om å stole på seg selv og egne evner

Finn overrekker bok – takker for at hun kom. Ny applaus.

Oversikt over alle livebloggene mine fra Teknologikonferansen til ITforum Sogn og Fjordane

23.09.09 at 12:37 1 kommentar

Liveblog; ITU monitor 2009 – Skolens digitale tilstand

I dag har jeg fulgt med på nettstreamingen av lanseringen av ITU Monitor 2009 – og forsøker meg så med en aldri så liten liveblog (du finner streamingen fra lanseringen på denne lenka, jeg vet ikke hvor lenge den blir liggende der).

mortenMorten Søby innleder og sier noe om at ITU sin oppgave er å forske på og dokumentere den digitale tilstanden til norsk skole og evne til oppgaveløsning. ITU skal være en pådriver når det gjelder digital kompetanse i norsk skole, teste ulike prosjekter, prosjektet Lærende Nettverk har gitt økende bevissthet. Vi har en økt digital kompetanse i Norge.

Læreplanen i Norge er blant de mest ambisiøse i verden når det gjelder digital kompetanse. ITU monitor 2009 er den 4. i rekken og er nybrottsarbeid internasjonalt – vi har bedre grunnlag og en ny metode (ikke bare selvrapportering). ITU monitor 2009 viser at grunnskolen har stagnert, mens man har en positiv økning i bruk av digitale verktøy på videregående skole (sett opp mot tidligere kartlegginger).

Han sier at det likevel er viktig å huske at Norge er langt fremme (ambisiøs læreplan, systematikk i utdpolitikk, infrastruktur, kartlegging og undersøkelse av digital kompetanse) – og at vi generelt sett har en høy grad av digital kompetanse.

vibekeVibeke Kløvstad overtar og snakker om digital kompetanse og sier;

den som ikke har nøkkelen vil møte mange stengte dører

Hun fortsetter med å presisere at IKT har kommet for å bli – det er få yrker og utdanninger som ikke forutsetter kunnskap i forhold til å bruke datamaskiner – det at man har digital kompetanse. Selv et tradisjonelt yrke som bonde er preget av at man må være digital; bøndene bruker bl.a FK-fagsider, rådgivning på nett via forsøksringer, gårdskart på nett og værkart – ja, lista er mye lenger.
IKT brukes stadig mer i alle typer næringsvirksomhet – og det er også økning i bruk både hjemme og i fritiden, ikke engang vårt sosiale liv er analogt lenger. Vi er omgitt av digitale brukergrensesnitt i hverdagen og utviklingen når det gjelder sosiale medier går fort (se også denne videoen om utviklingen av sosiale medier).

Den norske grunnskolen har stagnert, det er en liten tilbakegang fra 2007 i tid brukt på 9. klassetrinn (eller 10.?) – og det er bekymringsfullt av flere grunner. I informasjonssamfunnet forutsettes det digital kompetanse og det er dette som er grunnlaget for Kunnskapsløftet, man skal bruke digitale verktøy i alle fag på alle trinn.

Hovedfunn: gap mellom den grunnskolen politikerne ønsker å skape og den grunnskolen vi faktisk har. Den digitale kompetansen hos grunnskoleelever er varierende og datamaskin brukes sjelden i faglig virksomhet. Det er mangel på prioritering og systematikk. Vi er i verdenstoppen når det gjelder datautstyr og infrastruktur (riktignok stor variasjon mellom skoler) – så det er ikke lenger spørsmål om dette, men spørsmål om hvordan skolene bruker utstyret. 9 av 10 elever svarer at de har tilgang når de har behov, men adskillig færre opplever at det blir brukt i undervisningen. Dette er oppsiktsvekkende for elevene – det at IKT ikke brukes systematisk og planmessig, man får ikke god nok tid til å utvikle basisferdigheter.

Vi trenger digital komptanse i skolefagene, IKT er et redskap for å produsere kunnskap – og det er et hensiktmessig redskap i læreproseesen og i forhold til å gjøre kunnskap mer tilgjengelig. Elever sier at f.eks bruk av viten.no  kan gi aha-opplevelse framfor å lese teori. Integrasjon av IKT i undervisningen betyr at lærer skal legge tilrette for bruk av oppslag, bruke regneark, bruke digitale læringsressurser for fagene, bruke wiki osv. Noe av det som er helt grunnleggende ferdighet i f.eks grunnskole er å kunne lage en presentasjon (multimodial) – dette møter man igjen i videregående skole. I samfunnsfag er det 11 ulike former for digital kompetanse; bl.a gjøre oppslag, skal kunne gjøre beregninger, utøve kildekritikk, velge relevant informasjon, personvern, opphavsrett osv.

Vibeke Kløvstad er veldig tydelig på at dette er skoleledelsens ansvar. Skal man utvikle slike ferdigheter som er nevnt ovenfor må det settes av tid foran datamaskin – det må settes av mer tid til å arbeide med det. Kun 2 av 10 elever bruker mer enn 4 timer i uka på 10. klassetrinn – bekymringsfullt. ITU monitor 2009 viser at elevene i grunnskolen bruker mindre tid på data, og sammenligner man med resultatene fra ITU monitor 2007 ser man at den avstanden som var mellom grunnskole og videregående skole nå har økt.

Et problem er at skoleeiere og skoleledelse har ikke systematisk tilnærming – dette overlates til ildsjeler på skolen, og ofte vil dette resultere i at elevene ikke får nødvendig (digital) kompetanse. Det er store forskjeller mellom lærerne både når det gjelder bruk og kompetanse.

Lyspunkt; mange videregående skoler får dette til; man bruker mye tid foran datamaskin, data er mer integrert i undervisningen, halvparten i trinn 2 svarer at 10 t eller mer er integrert i undervisningen. Skolene som gjør det best har en skoleledelse som har satt det i system – stiller krav og gir mulighet for faglig støtte og påfylling

IKT styrker læring i fagene – i betydelig grad. Det handler ikke først og fremst å få kunnskap i forhold til enkle program. Utviklingen (stagnasjonen) man ser er alvorlig fordi følgen er at elevene lærer mindre. Vibeke sier at det er en grunn til at man legger så stor vekt på leseopplæring før man skal tolke litteratur, og at man bruker tid på å få inn matematisk basiskompetanse før man går løs på 3.gradsligninger. IKT må brukes konkret – man må løse oppgaver.

Skal man ha en svømmedyktig befolkning må man ha vann i bassenget før ungene fyller 16 år – man trenger tid til trening.

Grunnskolens manglende satsing kan skape sosiale forskjeller og dette bør bekymre de som sitter med ansvaret. Når skolen ikke leverer – hvor skal de som ikker har PC-tilgang hjemme utvikle kompetansen. Digital kompetanse må være for alle – ikke bare de som har ressurssterke foreldre.

Det som skiller gode skoler  fra dårlige er hvordan skoleledelsen prioriterer og tilrettelegger både for elever og lærere. I dag er ikke nivået godt nok. Det er en klar sammenheng mellom der skoleledelsen går planmessig tilverks og prioriterer – dette gir bedre digital kompetanse hos elevene (og lærerne).  Dersom teknologien fungerer og man har et støtteapparat gir dette trygghet og resultatet er lavere terskel for å implementere IKT i egen undervisning.

oveOve Edvard Hatlevik snakker om den nyutviklede prøven i digital kompetanse. Han sier at nasjonal kartlegging kan supplere og bidra til bredere analyse av elevers digitale kompetanse – i dag brukes det mye selvrapportering. Den nye prøven tar utgangspunkt i at man skal gå fra å vurdere seg selv skal svare på spørsmål og løse konkrete oppgaver på datamaskin. Dette gir mindre usikkerhet i forhold til hvordan respondent har forstått spørsmålene. Prøven tar utgangspunkt i læreplan og kompetansemål, spørsmål og svaralternativ tar hensyn til forskjellige LMS og operativsystem – og det er en balansegang i vanskelighetsgrad.

jørundJørund Høie Skaug sier at man har kartlagt både grunnleggende IKT og problemløsning ved hjelp av IKT. Han viser et eksempel på spørsmål der man skal klippe ut et regneark, lime det inn i Excel og gjøre noen beregninger – og sier at man mister allerede en del i klipp-og-lim-delen av oppgaven (7. årstrinn). I forhold til kjønn er det små forskjeller i besvarelsene.

sosial_etiskI forhold til spørsmål som f.eks sosiale/etiske spørsmål svarer mange feil. Det samme gjelder spørsmål der man så på bruk av multiple kilder (hvilke av disse nettsidene bør man søke på for å få den informasjonen man er på jakt etter).

Ove E Hatlevik totalsummerer opp digital kompetanse og sier at mange er flinke til å besvare oppgavene – både elever og lærere. Det viser seg at elevene kan mer enn de tror de kan. En utfordring er å lage spørsmålene slik at man ikke lager en lesetest, men en oppgave i digital kompetanse. Det viser seg at på 7. og 9. klassetrinn er jentene noe bedre enn guttene. 

Kjennetegn på digitale elever; de mestrer:

  • Basiskunnskap
  • Problemløsning med IKT
  • Kommunikasjon, bruk av flere kilder
  • Resonnering rundt sosiale/etiske spørsmål

Resultatene på prøve i digital kompetanse viser:

  • Elever på 7. trinn har 60% riktig (15 spørsmål)
  • Elever på 9. trinn har 49% riktig (14 spørsmål)
  • Elever på VG2 har 55% riktig (16 spørsmål)
  • Lærere har 67% riktig (11 spørsmål)

Resultat på prøve i digital kompetanse korrelerer signifikant med:

  • Hjemmeforhold (foreldres utdanning og antall bøker)
  • Skoleprestasjoner (9.trinn og VG2)
  • Skoleforhold (for eksempel skolens satsing på IKT)
  • Tid ved datamaskin hjemme (7. og 9.trinn)
  • Mestringsmotivasjon

 

geirGeir Ottestad sier at det finnes sammenhenger i resultat og andre ting f.eks skoleforhold; skolens satsing på IKT. Det er en myte at ungdom er særdeles digitalt kompetente, dette er en myte som hovedsaklig er knyttet mot fritidsbruk – men som man har trukket med seg inn i skolen. Han sier at individuelle årsaker har størst påvirkning for resultatene på prøven.

individuelle_forholdMen det er også klare sammenhenger mellom kjennetegn i skolen og elevenes digitale komptanse. Skolen har størst påvirkning i de øvre klassetrinn – dette kan ha sammenheng med bruk på skolen. Han sier at dette i klartekst betyr at det er ikke tilfeldig hvilken skole eleven går på! Det er stor forskjell på skolene når det gjelder infrastruktur/tilgang. Skoler som satser har profesjonell IKT-drift og støtteapparat – dette er svært viktig. De gode skolene klarer å bygge opp elevenes digitale kompetanse. Fagspesifikk er ikke word og excel!

Som Vibeke har nevnt tidligere gjentar han at skoleledelsen framstår som sentral og svært viktig i forhold til å bygge opp elevenes kompetanse. Det å innføre obligatorisk bruk av læringsplattform (LMS) viser at jo mer de bruker den jo bedre gjør de det på prøven i digital kompetanse. De som endrer arbeidsmønster profiterer ved å få digitalt kompetente elever. ITU antar at denne sammenhengen er slik at der LMS brukes aktivt av lærerne er skoler hvor pedagogisk bruk av IKT har fokus. Det samme gjelder skoler som ønsker å øke lærernes kompetanse og skoler med bevisst holdning til at lærerne skal gå bort fra klasseromspraksis og tilegne seg mer kompetanse – her får man digitalt kompetente elever (og lærere). TALIS viser også at de lærere som har hatt mest kvalifiseringstiltak også etterspør mer kompetanseheving.

Han avrunder med at det er skille mellom skoler (infrastruktur, ledelse, dialog, pedagogisk nyvinning) og dette griper inn i elevenes mulighet til å oppnå den 5. grunnleggende ferdighet. Videregående skole har kommet lenger og bl.a annet satset på felles innkjøp, felles læringsressurser (NDLA), bærbare PC’er osv, mens det i kommune-Norge er en mangel på koordinert innsats når det gjelder grunnskolen.

spørsmålDet åpnes opp for spørsmål fra salen;

  • Når det gjelder prøven og der det er flere mulige svaralternativer; er da poeng gradert? Nei – et poeng for rett og 0 for de andre alternativene
  • Ser man geografiske forskjeller? Fylkekommune og regioner?  Man har sett på regioner og ikke sett på fylke- og kommunenivå – men ikke funnet store forskjeller mellom regionene. Skulle man gått ned på kommunenivå måtte man ha hatt med flere skoler i kartleggingen.
  • Sosiale forskjeller? Ressurssterke foreldre er de som klarer å veilede sine barn, møter man ikke denne kompetansen i grunnskolen skaper dette sosiale forskjeller. Etnisitet har ikke vært vurdert (men er et viktig område). Krav om universell utforming kan ha betydning.
  • Vilje til endring, organisasjonskultur i skolen? Dette er ikke tatt med i den korte rapporten, men ITU kommer tilbake til det med egne rapporter (må foreløpig gå dypere inn før man konkluderer) min kommentar: se min kartlegging av organisasjonskultur
  • Skoleledelsens forhold til IKT? Har skoleledere prioriteringsproblemer i ressursfordelingen? Vi vet at det er slik (gjennom tidligere erfaringer), men ikke konkrete spørsmål om dette i kartleggingen, men ITU kommer tilbake til det med egne rapporter.
  • Hva med å ta med IKT i nasjonale prøver, kartleggingsprøver knyttet mot skoleledelse? Oslo/Bergensprøven ser på digital kompetanse, og dette er tatt inn i kartleggingen. Udir skal utrede muligheten for prøve i digitale ferdigheter.
  • Skolebibliotek og digital kompetanse? Er det noen sammenhenger? Det er ikke noen spørsmål som berører dette.  Biblotekarer har kompetanse innenfor søk, kildekritikk osv – og kan bidra på skolene som ressurs. Dette bør bli et satsingsområde.
  • Prøving og feiling gir kompetanse blant lærerne – eksterne kurs har de ikke tid til å delta, problem med vikar osv og dette er et strukturelt problem. Bør ikke dette promoteres klarere – også fra ITU – og ikke bare kartlegges? Hvordan blir ITU sin rolle i forhold til slike føringer? Det er en klar oppgang mellom funn og fortolkning. Lærende nettverk – samlinger og utviklingsprosesser – her har nøkkelen til suksess vært en liten overføring av penger til skolene for frikjøp av tid. ITU sin oppgave er å gjøre slike kartlegginger, og dette gir viktige innspill til politikerne (edruelige tolkninger).
  • Elevers bruk av IKT skiller seg mellom privatbruk og skolebruk – implikasjoner for hvordan man skal undervise, lærerutdanning? Mange ferdigheter utvikles i fritiden, men ITU har ikke mange spørsmål knyttet opp mot dette i denne undersøkelsen. Tidsbruk hjemme gir svak, men positiv sammenheng i forhold til digital kompetanse – ikke samme sammenheng på skolen.
  • Gir bruk av digitale læringsressurser økt digital kompetanse i forhold til der man ikke bruker det? Hva med bruk av f.eks smartboard framfor å sitte foran en datamaskin – gir det forskjeller? Skulle gjerne hatt en undersøkelse som går på bruk av faglige ressurser, hvordan man bruker dem i fag og hvilke som blir benyttet.
  • Elevers digitale kompetanse – gutter og spill, sosiale nettsteder – har denne overføringsverdi til skolen? Man har hatt spørsmål om de bruker dette og hvor ofte, kobling av resultatet mot prøver i digital kompetanse gir ikke samvariasjon, men man kan tenke seg at f.eks blogg gir resultat opp mot mer bevisst forhold til skriving (men har ikke noen resultater i forhold til dette)
  • Alt går så sent – når får vi en tydelig og merkbar endring, hva skal vi gjøre, det finnes kompetanse, vi har utstyr, vi har bevis gjennom undersøkelser? Som i andre bedrifter; det lederen satser på gir resultater.Det er ingen god løsning å si at læreren er flaskehalsen. Skoleledelsen må ta inn over seg at de har ansvar for å gi elevene digital kompetanse. God erfaring; forby papir i administrasjson, ting skal informeres gjennom f.eks LMS. Det er også en utfordring i å utligne forskjellen mellom skolene.
  • Er det gjort koblinger mot resultat av digital kompetanse mot andre læringsmål – er digital kompetanse viktig for å lære andre fag? Ønsker å se på f.eks kombinasjon lesing – digital kompetanse, det kan være nyttig. Blir spørsmålene en lesetest eller en test på digital kompetanse – dette er en utfordring.
  • Utfordringen er ikke lenger infrastruktur, men hvordan IKT skal brukes faglig – hvor langt er kartleggingen kommet her, kan man si noe om hvordan IKT blir brukt faglig? s 27 monitor skoleeksempler kan gi noe svar – her har man fått til en del faglige utfordringer uten at dette er en fasit. PISA viser at man bruker lesing mer på datamaskin mer enn tidligere – må tolke hva det betyr. Bruker datamaskin mest til skriving – mest aktivitet på vgs.
  • Skulle ønske det fantes lavterskeltilbud hvor man kan lære seg dette (redskapskompetanse, begrep, søk osv)  i «all stillhet» – frykt blant lærere for å bli «avslørt». Læreres kompetanse vs elevenes kompetanse – lærere må bli mer bevisst at de har en hel del komptanse gjennom sin utdanning og praksis, og et lengre liv, som kan benyttes i bruk for undervisning i digital kompetanse. Man må likevel basere IKT-utdanning på mer enn prøving og feiling, kollegabasert støtte osv – her kan man trekke med seg andres mangler på kjøpet. Lærende nettverk ga god erfaring (se mitt innlegg om Lærende Nettverk). Skoleleder må sette igang interne faggrupper slik at det kan brukes i fag og i praksis – i en faglig setting, i noe som er en riktig prioritering av lærerens tid, reelle faglige samarbeidsprosjekter. 

Se også Kunnskapsdepartementet «Vil styrke skoleledelsen for å bedre IKT-bruken» hvor det bl.a står;

Dette vil Kunnskapsdepartementet gjøre for å styrke bruken av IKT i skolen:

  • Digitale ferdigheter skal styrkes i den nye lærerutdanningen og gjennom videreutdanningstilbud.
  • Pedagogisk IKT-bruk blir en del av den nye rektorutdanningen.
  • Det skal etableres et nytt nasjonale Senter for  IKT i utdanningen, som blant annet skal drive veiledningen av skoler og skoleeiere.
  • Det skal utvikles kvalitetssikringsverktøy for digitale læremidler.

Dette er forøvrig helt i tråd med det jeg har skrevet i bacheloroppgaven min; IKT i skolen – mer enn bare kabler. En oppsummering av hovedfunn i ITU Monitor 2009 finnes også på Øystein Johannessen sin blogg.

19.08.09 at 16:06 7 kommentarer

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 508,448 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 317 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 317 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry