Posts tagged ‘ledelse’

IKTplan i praksis og MOOC

Jeg tror faktisk ikke jeg har vist dere denne videoen tidligere, men i forbindelse med at jeg jobber med MOOC’et så kom jeg på denne – og tenker at den er verdt å få med seg. For å holde dere orientert om MOOC’et jeg har nevnt tidligere har jeg laget en egen fane på toppen merket MOOC – og der legger jeg fortløpende ut sider etter hvert som jeg fullfører skrivearbeidet. Det kan fortsatt skje endringer, men hvis noen vil lese og kommentere ville det være hyggelig. Jeg er åpen for endringer og innspill 🙂

03.04.15 at 17:26 Legg igjen en kommentar

Det virkelig grunnleggende

Jeg har vært to dager på workshop med flere aktører, både fra privat og offentlig sektor – og med rektorer, avdelingsledere og lærere – og det har vært interessant, hektisk og krevende – og moro. Vi har diskutert mange temaer innenfor kompetanseheving – og hva man må kunne, og hva som er ønskelig å kunne. Dette er arbeid dere vil se mer av framover etter hvert som vi jobber videre.

En spørsmålstilling var hva som er virkelig grunnleggende kompetanse som lærer må ha før man i det hele tatt begynner, eller kanskje til og med før lærerstudentene kommer ut i praksis. En del ting kan man lære etter hvert, f.eks. dette med pedagogisk bruk av teknologi (integrasjon av teknologi og pedagogikk) – andre ting har store konsekvenser om man ikke har forståelse og kunnskap. Vi har derfor kommet fram til noen punkter som dere kanskje ikke hadde tenkt på – og jeg lurer på hva dere tenker om disse;

  • Man skal forholde seg til personvernlov, arkivlov og opplæringslov – og i det ligger både hva man publiserer og hva man lagrer. Hva skjer hvis man publiserer noe som ikke burde vært publisert – om elever, kollegaer, skolen, kommunen eller om seg selv? Hva slags regelverk har kommunen og skolen for bruk av sosiale medier?
  • En må kunne forholde seg til enkle sikkerhetsrutiner, for eksempel å endre passord og ha strategier for å lage og huske dem.
  • Lagring er et stort område; hva skal lagres hvor og hvorfor skal det lagres på disse områdene? Forståelse for hva som krever sikker lagring, forståelse for hvorfor man skal ha databehandleravtaler og hvorfor en del skylagringstjenester derfor er en utfordring. Det samme gjelder bruk av app’er og tjenester – hvilke brukervilkår og personvernerklæringer må vi da forholde oss til – og er de i strid med lovverket? I forhold til sikker lagring – hva skal lagres hvor og når skal det slettes? Hva er konsekvensene av at sensitive opplysninger ikke blir lagret etter forskriftene – både for den opplysningene omhandler og den som ikke har fulgt regelverket? For øvrig bør alle kunne foreta en «våropprydding» i forhold til sletting – hvilke rutiner har man for dette?
  • Publisering av andres åndsverk bør man også ha noen tanker om – hva har man lov til å publisere av andres verk? Hva skal man tenke på ved streaming eller opptak – og kanskje må også foresatte få litt opplæring slik at de ikke tar opp skoleavslutningen eller andre arrangementer på video for stolt å legge ut hva egne og andres barn framfører?
  • I forhold til bruk av teknologi er det viktig at man forstår hensikten med den femte basiskompetansen. Man trenger ikke skape forståelse for hvorfor det er viktig å lese, regne og skrive – så hvorfor er det så vanskelig å forstå at digitale ferdigheter er så viktig?

Et par andre egenskaper man må inneha er evne til livslang læring og ha endringsvilje. Hva ser du etter når du skal ansette noen, og hvordan sikrer du at alle ansatte i alle fall forholder seg til punktene over?

27.01.15 at 21:47 Legg igjen en kommentar

Hva sier din skoles visjon?

Som nevnt i forrige blogginnlegg arbeider jeg med å tilrettelegge en workshopserie om systemisk endring – og i dag har jeg jobbet en god del med temaet visjon. I den forbindelsen har jeg søkt litt rundt på norske skoler på ulike nivåer for å prøve å få et inntrykk av hva slags visjoner skolene har. Det er jo flere som har som visjon å bli Norges beste skole (og dette er kanskje mer et strategisk mål enn en visjon), men jeg har funnet et par som jeg finner interessante (selv om det sikkert finnes mange andre gode rundt omkring i landet – del gjerne med meg i kommentarfeltet under).

  • «Vi gler oss kvar dag» kan man lese på Kaupanger skule sin hjemmeside. Det er kanskje mer et slagord enn en visjon – men jeg synes den kan passere. Videre kan man lese av verdigrunnlaget at de tenker å komme dit gjennom blant annet følgende målsetninger; god opplæring preget av trygghet og likeverdighet, sterkt fokus på læringsmiljø og tilpasset opplæring osv. Skranevatnet skole sier «vi har rom for alle, her er kunnskap, glød og glede». Jeg blir nesten litt glad når jeg leser dette.
  • På videregående tok jeg min nærmeste, Sogndal vgs, som sier «kvalitet, trivsel, kunnskap, meistring, utvikling» – etterfulgt av noe mer utfyllende tekst på verdiplattformen sin.
  • Ser jeg derimot på enkelte av de høyere utdanningene sier de f.eks. at verdiene er akademisk frihet, faglig integritet, etikk, eksellens og verdiskapning. En annen sier grunnforskning og forskningsutdanning i alle fagmiljøene, utvikling av fag og disipliner over en stor faglig bredde, forskningsbasert undervisning, fri og kritisk faglig virksomhet.

Jeg synes det er et ganske markant skille på hva man har i fokus. Enkelte skoler har jeg ikke funnet noe om visjon eller verdigrunnlag på hjemmesiden til, men det trenger ikke nødvendigvis bety at de ikke har det. Det sier imidlertid noe om at de kanskje ikke synes det er så viktig å kommunisere dette?

Det er noen ting man bør tenke på:

  • Hva er skolen mest engasjert i når det gjelder elevenes prestasjoner (kan uttrykkes i visjonen – og i alle fall i skolens kjernemål)?
  • Er visjonen kjent og blir den etterlevd i skolehverdagen og  gjort synlig i skolens verdigrunnlag?
  • Hvordan vet vi at vi leverer denne visjonen?

La oss ta et par spørsmål; hvis du spør elever og lærere på din skole om hva skolens visjon er – kan de fortelle det? Kan de gi eksempler på hvordan det kommer til uttrykk i skolehverdagen? Diskuterer dere hvordan prosjekter og planer stemmer med visjon og kjernemål? Hvordan måler du at du når visjonen? Er det slik at andre krav dominerer og at visjonen derfor ikke regnes som spesielt relevant? Hvilke typer ressurser investeres det i for å oppnå visjonen (utstyr, menneskelige ressurser, lærebøker, IKT, lokaler osv)?

Noen innledende tanker dette her – kommer tilbake med mer hvis interessen er der ute 🙂

 

 

 

15.04.12 at 19:07 2 kommentarer

Informasjon og kunnskap er ikke samme sak

Vi snakker ofte om at de ansatte er den viktigste verdien i organisasjonen, og samtidig at kunnskap er den viktigste verdien. Disse to tingene henger sammen – det er menneskene som innehar kunnskapen. Dessverre er det slik at kunnskapen er kanskje det som er vanskeligst å håndtere, det er på en måte lettere med andre typer råvarer som skal brukes i produksjonen – enten det er bær til syltetøy eller treverk til møbler.

Jo mer man kan jo bedre er man rustet for hva framtiden måtte bringe, og jeg har tro på at i dag må man kunne spenne bredt fordi vi ikke helt vet hva som kommer. Riktignok er det noen som kommer med spådommer om hva som kan forventes. En av de som spår om framtiden hevder at 2 milliarder jobber vil bli borte, delvis for å bli erstattet av andre typer arbeid (2 billion jobs to disappear by 2030). Personlig liker jeg tanken på at vi vil få førerløse biler, på den andre siden husker jeg også at det ble spådd at innen 2012 ville vi få flyvende biler – og det har jo ikke holdt stikk (ennå). Det kan også bli spennende å se om 3D-printere virkelig vil ta av slik noen tror, at vi kan bare skrive ut det vi har behov for – enten det er møbler, klær eller kanskje en ny 3D-printer om det skulle være. Riktignok er det nok mye som skal på plass for at vi er der ennå, så de tidlige spådommene rundt dette tema var nok vel optimistiske. Uansett skaper slike innovasjoner endringer i arbeidsmarkedet – vi må tilpasse oss til nye ting. Det er i seg selv ikke noen nyhet, slik har det vært til alle tider – yrker som smed og skomaker har jo omtrent forsvunnet helt. Utfordringen i dag er at disse endringene skjer mye raskere enn tidligere.

Mange er derfor opptatt av hva elevene skal lære i dag for å være rustet for framtiden – og det er et viktig spørsmål. Ikke mindre viktig er hva de som er i jobb allerede må lære seg framover – å tro at det bare er den oppvoksende generasjonen som vil bli berørt vil være å stikke hodet i sanden.

Mange tror at siden det er så mye informasjon å finne er det enkelt å få kunnskap. En av utfordringene her er at informasjonsmengden er så stor at det å filtrere bort kanskje er noe av det viktigste man må lære seg. Klarer man å finne de riktige bitene og se hele puslespillet har man mye større muligheter enn om man sitter med mange biter som ikke helt passer sammen. Dessverre er det også slik at den informasjonen man finner ikke er kunnskap, i beste fall er det en slags representasjon av eksplisitt eller uttalt kunnskap – og den tause kunnskapen er mye vanskeligere å få tak på. Den tause kunnskapen er på en måte det som er inni hodet på folk, en samling av erfaringer og kunnskap – eller det jeg kanskje helst vil kalle kompetanse.

Det er mange som prøver å få tak i denne kunnskapen. Vi lager systemer hvor vi ønsker at det skal foregå deling, og aller helst deling av taus kunnskap. Dessverre pleier dette å fungere dårlig. Mange IT-systemer hånderer relativt greit å lagre eksplisitt kunnskap, men kunnskapen må settes i drift skal man hente ut verdi. I beste fall vil man i slike systemer klare å skape en oversikt over hvor man kan finne kunnskap som man kan ta i bruk. Det krever at man setter igang andre prosesser i tillegg, det kan handle om organisatoriske prosesser (overordnede) og mellommenneskelige prosesser – f.eks. kan jeg tenke meg at dersom man fikk de ansatte til å dele (her kreves det arbeid å få til en slik kultur) så må dette få følger organisatorisk – at man brukte de gode tipsene til å gjøre endringer til det bedre, at kunnskapen ble aktivt brukt framfor at den bare ble lagret slik at de mest interesserte kunne gjøre oppslag hvis de ønsket. Man må ha en plan – ikke bare lagre for lagringens del.

Hvor ofte tror man ikke at en lenkesamling er løsningen? Det er fornuftig ut fra å organisere kunnskap og/eller informasjon, men i seg selv har den ikke noen verdi om den ikke blir brukt.  En annen utfordring med andre typer systemer eller nettverk er at dersom de ikke blir brukt på nærmest daglig basis, at det er en naturlig del av hverdagen – ja, da vil de ikke bli brukt (i lengden).

Rent organisatorisk kan man heller ikke forvente at kunnskap blir delt mellom de ansatte hvis de ansatte ikke har møtepunkter – kunnskapsdeling er et sosialt fenomen. Noen tror det er en administrativ prosess, men det er det ikke. Det er også det som vi ser skjer i skolen – å lære handler ikke om at noen leverer en monolog, læring er samspill.

18.03.12 at 12:03 Legg igjen en kommentar

Distraksjoner i hverdagen

I dag har jeg sett på en ny video fra TED; Jason Fried: Why work doesn’t happen at work – og det er noen tanker her som jeg synes man bør tenke over, enten jobben er på skole eller i næringslivet ellers. Noe av det er ting jeg selv tar opp på enkelte av kursene jeg har ute; enkelte ting kan du ta kontroll over og gjøre valg mens andre saker kan du ikke kontrollere.

For mitt vedkommende er det særlig i forhold til epost jeg har sagt dette om: er det du som har kontroll over eposten eller er det eposten som har kontroll over deg? Jason Fried snakker noe om det samme – han sier at man kan velge når man skal lese epost og svare på IM (instant messaging, f.eks. MSN).

På samme måte kan vi velge når vi er hjemme om vi vil skru på TV, ta telefon eller bruke Facebook, Twitter og andre sosiale medier. Han kan derfor ikke forstå at det å ha tilgang til sosiale medier på jobb er det egentlige problemet heller, dette kan vi styre selv. Det er de tingene vi ikke kan styre som tar bort verdifull arbeidstid, og her peker han på det han kaller M&M’s (Managers and Meetings). Mange kommer for å snakke med deg eller du må i møter – og så blir du avbrutt i det arbeidet du faktisk er satt til å gjøre. Jason sammenligner det litt med søvn, at hvis du blir vekket opp i løpet av natten er du ikke straks tilbake der du var igjen – at du må gjennom samme søvnprosess som du ble vekket opp fra og at det tar tid. Det er ikke mange som får en god natts søvn hvis de blir vekket gjentatte ganger gjennom natten sier han – og slik mener han det er med arbeid også. Jeg er nok ikke helt enig, det å samarbeide og kommunisere er også en del av hverdagen og det må vi ikke glemme. At man kan gjøre ting mer effektivt derimot – det er jeg helt enig i. Samtidig er jeg nok enig i at forslaget hans om at man tar en dag i måneden – kanskje bare tiden etter lunsj – hvor alle skal få jobbe sammenhengende uten å bli forstyrret, kan ha noe for seg.

Jason snakker mest om næringslivet generelt, men hvis man skal dra noen linjer mot skole så tenker jeg litt at man forventer at elevene i løpet av en skoletime skal tilegne seg og reflektere over nye ting som har blitt presentert – og kanskje det er litt kort tid til å få satt seg inn i tankegangen? Neste skoletime er det kanskje noe helt annet som skal læres. Noen skoler (eller kanskje bare en?) har laget hele dager med samme type undervisning – og det har både fordeler og ulemper, men i forhold til tid til å tenke må det være en fordel. Å få arbeide i fred til tider er godt for alle, samtidig som det må være mulig å få hjelp hvis det er nødvendig.  For elevenes del vil det handle mye om at man tar ansvar for egen læring selv uten at noen ser over skulderen og sjekker at man gjør det man skal gjøre og ikke noe annet.

Vi forventer også at alle andre er ledige til enhver tid, og vi forventer raskt svar på våre henvendelser. På et av kursene jeg holdt var det en som hadde en administrativ jobb som sa at han ble så forstyrret gjennom dagen at det ofte ble overtid for å få gjort de oppgavene han skulle gjøre  – og ble ganske overrasket når jeg sa at han trengte ikke være tilgjengelig hele tiden. Hva med å sette opp en fast tid eller flere faste tider gjennom uka hvor han satte av tid til å være tilgjengelig for henvendelser og spørsmål? Ikke at man kan være helt fastlåst, det nytter ikke å si at jeg er ledig på torsdag hvis huset brenner på mandag – men litt mer struktur er nok ikke å forakte. Det gjør det faktisk lettere for de som du har kontakt med også – det blir litt som barneoppdragelsen at klare rammer gir tryggere barn, i alle fall er det min teori. Når folk vet at du er ledig på gitte tidspunkt, da kan de tenke gjennom hva de egentlig må diskutere/spørre om – og de vet når de kan forvente å få svar og de vet at du har ledig tid.

06.12.11 at 13:43 Legg igjen en kommentar

Liveblog: Child Retention (Sharon Parish)

Sharon er vise-rektor på New Line Learning Academy. 

De hadde store utfordringer når de startet – de skulle slå sammen flere skoler. Det som var klart var at de hadde et problem med at elevene faktisk ikke kom til skolen i det hele tatt (på denne skolen starter de når de er 11 år). Mange elever fra veldig fattige områder, de måtte håndtere mange komplekse behov. 

Sharon peker på at man ofte bare får høre om de som ikke blir fulgt opp, og lite om de som faktisk blir fulgt opp. Dette gjør at man danner seg et generelt dårlig inntrykk, så dette måtte også endres. Det er ikke bare lokalt, det er også nasjonalt og internasjonalt – skolen må få et bedre rykte. 

  • Kvalifikasjoner er nødvendige, men ikke lenger nok
  • Alle barn må få nødvendig kunnskap og et sett ferdigheter for å bli suksessfulle voksne
  • Jobbe med å redusere risiko for barn/ungdom

De har et rapportsystem – og det følges av et sett med konsekvenser. Skolen støtter på alle punkt, men dersom alt er forsøkt må de bare si at ungene må over på andre skoler – de kan ikke lenger hjelpe dem. Spørsmål fra salen om hva som skjer med de som må slutte: svaret er at noen ganger må de over på spesialskoler, men som regel blir de plassert på tradisjonelle skoler i området. 

Sharon sier at de var nødt til å validere sitt datamateriale for å være sikre på at man fikk rett informasjon fordi informasjonen de fikk fra tidligere skolegang ofte viste seg å ikke stemme med realitetene (f.eks. at det ikke står om fravær selv om eleven har vært mye borte). De har en standardisering basert på kognitive (og lignende) data (som standardiserte prøver, lesing, oppmøte osv), og i tillegg teste emosjonelle, sosiale og psykologiske variabler. 

Hva sa undersøkelsen om skolen og elevene? Gode intensjoner er ikke nok, man kan ikke arbeide med barn i isolasjon, oppmøte, tilhørighet, resultater, hvilke meldinger gir nåværende systemer til barna, familien og samfunnet. Det har vist seg at det siste har blitt svært viktig fordi mange av de foresatte har lite lese/skriveferdigheter. 

Teamwork/kommunikasjon; de har mange ressurser – både innenfor og utenfor skolen. De har bl.a et team av psykologer på skolen. Elever måles på mental helse og hvordan de føler seg. Elevene får også hjelp til å forstå seg selv, f.eks. beskriv situasjon og problem. Gjenkjenne og sette merkelapp på: hva følte jeg, hvordan følte den andre seg? Forstå: hva fikk meg til å føle meg slik, og hva fikk den andre til å føle seg slik? Uttrykke og regulere: hvordan sa jeg og regulerte jeg mine følelser? Hvordan sa og regulerte den andre personen sine følelser? 

Systemet som de bruker på skolen heter lookred (business intelligence). Der har de risikoprofil, SIMS (et slags system som er en blanding av SAS og LMS) og de legger også inn fra psykologene og undersøkelsene. 

Resultatene fra skolen er svært positive – og Sharon avslutter med å vise noen eksempler på hvordan man fører anmerkninger (positive og negative), og hvordan man får ledelsesinformasjon. Ganske imponerende!

14.09.11 at 17:42 Legg igjen en kommentar

Liveblog: Vision for New Line Learning Academy

Dagen fortsetter med Chris Gerry som er sjefen på denne skolen i Kent – en skole jeg hadde gleden av å besøke i januar i år og som jeg har henvist til flere ganger. 

Chris begynner med å spørre «Hva er problemet?» Han svarer selv, skolen er designet for industrialderen mens vi i dag jobber på andre måter. Spørsmålet over hele verden er: hvordan endrer vi skolen? 

Vi mangler forskning – og vi er opptatt av å måle skolene med eksamener. Han viser en slide som sier viser sjansen for å havne i fengsel i USA hvis du er mann under 30 år. X-aksen viser evner og y-aksen sannsynlighet. På den første sliden viser en graf som tar utgangspunkt i kognitive ferdigheter – og grafen viser da at jo mer intelligent du er jo mindre sannsynlig er det. Ny slide hvor man legger på en måling som tar for seg ikke-kognitive evner, f.eks. sosiale ferdigheter – så handler det om at de med lave sosiale ferdigheter har større sjanser for å havne i fengsel. Vi kan ikke påvirke kognitive ferdigheter fordi de ofte har sammenheng med gener, men vi kan påvirke de ikke-kognitive ferdighetene. Han forteller om at han spiste middag i går kveld i Stockholm. Maten var god, servitrisen var flink. De spurte ikke om hvilke eksamener hun hadde tatt, det handlet om sosiale ferdigheter og hvor godt hun klarte sin jobb. Chris mener derfor at man må satse på ikke-kognitive ferdigheter – og spørsmålet er hvordan man gjør dette? 

Problemer i skolen er et spørsmål om engasjement, erfaring, en størrelse passer alle, fattigdom, hvordan vi snakker om skolen, modell. Han snakker om at lærerne blir testet for sosiale ferdigheter, og flertallet av lærerne får for dårlige resultater. Det er naturlig sier han fordi de jobber i et eget, lukket miljø – i klasserommet. Ingen sier til deg gjør dette, prøv noe annet – så ferdighetene har også en tendens til å bli dårligere over tid. Informasjon er ikke så viktig, hva vi gjør med informasjonen derimot er svært viktig. 

Hvordan er denne skolen ulik andre? De har et mantra: «Qualifications are nescessary but no longer sufficent». Det holder ikke lenger med en eksamen om man skal komme seg fram. Eksamen er viktig, men de ønsker å få elever som blir likeverdige og fullverdige deltakere i samfunnet og som klarer seg selv framover i livet. 

De prøver å håndtere ulike variabler; data, arbeid og arbeidsområder på ene siden. På den andre siden trening, ledelsesinformasjon og de bruker målinger for å gi tilbakemeldinger – og ikke minst bruker de målingene til å endre kurs underveis. Økonomien er viktig – de har egne budsjett og betaler møbler, ansetter og avskjediger lærere, betaler strøm osv. De har interesse i kostnader og kostnadsstyring. Har man ikke en økonomisk modell for skolen er det vanskelig å bruke penger på et område og spare på et annet område. Der man tjener penger er i ytterkantene – f.eks. flytte strøm til annen leverandør for å spare penger. Mesteparten av kostnadene går til personell. 

De prøver å lage fysiske områder som er: store (han viser bilde av rom tilpasset 90 elever og bilder som viser ulike måter elevene kan sitte i rommet) – dette fører også til at arbeidsmåte blir endret. Chris forteller at de trodde det største problemet ville bli støy, det viste seg at det ble lærerne som var vant til å jobbe på egenhånd med sin klasse. Nå er det flere lærere i samme rommet. Man har fått litt forvirring i hvem som har ansvar for hvem. Et annet problem var å gi tilbakemeldinger til sine kollegaer – ikke når kollegaen var flink, men når kollegaen var «lat». Tidligere stod de i hvert sitt rom, nå står de i samme – og de må lære at også denne type feedback er viktig, men de må lære hvordan de skal si det. De må lære seg å arbeide i gruppe. 

De fysiske områdene skal ha positiv innvirkning på humør og internalisering, fremme gruppearbeid, gi mer plass enn konvensjonelle klasserom, tillate noen ulike måter å jobbe på, integrere teknologi og at det er områder man liker og gjenkjenner – og han sier at det er faktisk 20% billigere å bygge denne type skoler. 

Arbeid; lærere må jobbe i små grupper og ta avgjørelser på hvordan de skal dele arbeid mellom seg. Det fører til mer kreative lærere og utvikler en mer moderne arbeidsstyrke som også bryter lenken med tradisjonell tilnærming og oppførsel. Lærere her må derfor være sosialt anlagt – hvis man vil være sosialt isolert kan man begynne på mange andre skoler sier han. Han sier også at hvis du er en ung lærer og får en vanskelig klasse har du likevel hjelp – det får du ikke på tradisjonelle skoler på samme måte – her er eldre og mer erfarne lærere i samme rom. Han kan også fortelle noe mer skremmende: i England er det slik at lærere som har jobbet som lærere hele livet (30 år +) og så går av med pensjon ofte dør tidlig. Chris tror det har en sammenheng med at man faktisk er sosialt isolert mye av tiden, og at man fort kan bli eksentrisk. Hans måte å organisere lærerhverdagen på gjør at man får en tilværelse som ligner på hva andre har – et sosialt samspill også på jobb…og han tror at hans lærere lever lenger. Dette vet vi jo ikke, men det virker ikke urimelig. 

Data; de bygger et slags forretningssystem rundt elevene som ser på risikofaktorer. De ser på elevene som kunder; hvor kommer de fra, hvilke interesser har de, hvilke preferanser. Akkurat som et CRM-system i en virksomhet. De har 22 ulike ting som det måles på, og de lager individuelle risikoprofiler relatert til suksess både på skolen og etterpå. Det handler om å forebygge risiko og øke motstandsdyktighet. Systemene de bruker er utviklet for å bli mer intelligente etter hvert etter som man lærer hvilke tilnærminger som har vært mest suksessfylte. De har jobbet med Yale University når det gjelder «life space» – de ser på hvordan barn velger sine liv og hvordan man kan påvirke disse valgene. Chris mener at dette kan føre til besparelser på andre områder i samfunnet; f.eks. helse eller andre sosiale kostnader. 

Modellen er enkel sier han; undersøkelse og utvikling (utvikling og trening av personalet), business intelligence (Microsoft Work og risikoanalyser) og dette fører til aktiviteter (ferdigheter) 

Tilbakemelding og trening: de har systemer som er laget for å gi tilbakemelding på utførelse både for elever og lærere, og sammenligner med ulike typer gjennomsnitt. De har ledelsesinformasjon som gir ledelsen resultater i sanntid om hvordan skolen gjør det både daglig og ukentlig. Trening; modellen fokuserer på å øke kvalitet på læring og samler data på hvor godt elevene lærer. Min kommentar: i motsetning til å måle kunnskap måler man altså læring – en viktig forskjell.

Chris sier det er viktig med disse systemene fordi man får presentert data på en nøytral måte framfor en subjektiv oppfatning. Han sier: tenk om de i banken ropte ut at du hadde overtrekk på kontoen din – det ville være ubehagelig og pinlig…derfor får du informasjonen på et papir (eller ser det i nettbanken). Slik er det med tilbakemeldinger også – spesielt hvis man må ta opp noe som ikke er så bra. Elevene får også data om seg selv slik at de kan lære seg å styre og kontrollere sin egen progresjon. 

Systemet med poeng for elevene går på evne til å styre sin egen tid, samarbeid og arbeidsetikk – og de kan faktisk vinne priser. I år ser de på om det bør gjelde familien (se liveblog om John West-Burnham tidligere i dag ang viktighet av familie) – og det kan ende opp i gavekort som familien kan bruke for å skaffe seg noe. Min kommentar: jeg liker tanken, samtidig så ser jeg at denne måten å belønne på sannsynligvis vil møte motstand i Norge. Chris sier at de ønsker å framelske ønsket oppførsel. 

Chris sier at de ønsker at elevene føler seg knyttet til skolen, at de føler seg forpliktet – akkurat som andre merkevareaktører ønsker at folk skal føle seg knyttet til det de står for. De arbeider for at elevene skal ha suksess på alle områder i livet – ikke bare skolen. Det får avslutte min liveblogg om det Chris har snakket om. Nå skal Sharon Parish fra samme skole snakke videre….

14.09.11 at 17:01 Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 509,683 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 317 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 317 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry