Posts tagged ‘drivkrefter’

På ukjent kurs

Jeg kom over et bilde som jeg har laget min egen versjon av fordi jeg syntes den så godt illustrerte endringene vi har i utdanningen, og hva som påvirker kurs og fart.

29.12.12 at 19:29 Legg igjen en kommentar

Skole-hjem-samarbeid?

I dag har jeg lastet ned en pdf fra Edutopia; «Home-to-School-guide» – og den inneholder 10 tips til hvordan man kan styrke samarbeidet mellom hjem og skole.

Jeg har tidligere skrevet noe om dette samarbeidet, et samarbeid som ansees for å være svært viktig når det gjelder elevenes utvikling – samtidig som jeg synes det stilles få krav til oss foresatte. Vi vet liksom ikke helt hva vi skal bidra med og hvordan. Burde man ikke klargjøre dette; snakke om forventinger til hva man skal bidra med (det er ikke sikkert det bare er kakebaking og opprydding før nasjonaldager), om vi føler oss kompetente til å bidra/hjelpe i forhold til hva elevene skal lære og hvordan vi sammen kan gjøre utdanningen av våre barn bedre. Jeg er ikke sikker på om alle tipsene under nødvendigvis vil fungere godt i Norge, men jeg tar med alle ti likevel – og har du andre eller har innspill på de som står under deler du kanskje gjennom å bruke kommentarfeltet?

Tipsene fra Edutopia er som følger (litt fornorsket og delvis forkortet av meg): 

  • Vær der foreldrene/foresatte er. Å holde familien oppdatert på skoleaktiviteter krever mer enn en periodeplan nederst i sekken. Selv om skolen har en hjemmeside hvor man legger ut informasjon er det få foreldre som bruker lang tid på å surfe der, men samtidig vil man finne mange av dem på Facebook. En strategi for hva som skal postes der bør man i alle fall ha, og i tillegg tenke på hvordan informasjonsflyten skal foregå. Sosiale medier tilrettelegger for dialog, men husk at man også må kunne håndtere dette – da må det settes av dedikerte ressurser for oppfølging.
  • Velkommen alle sammen – ja, også de som ikke har norsk som sitt morsmål. Selv om de bør/skal lære norsk bør man tenke over om det er mulig å tilrettelegge informasjon på flere språk. Det trenger ikke å være i form av dyre oversettertjenester, men å gjøre en liten innsats med en digital oversetter kan gjøre stor forskjell. Om ikke alt er korrekt så vil i alle fall mottakeren forstå hovedpunktene (i det store og hele). Slike nett-tjenester kan også være effektive utover det rent trykte – TweetDeck oversetter tvitringer mellom flere språk og kan gjøre språkbarrieren mindre. (min kommentar: også på mobilen og tab’en har jeg oversettelsesprogram – så man trenger ikke investere i ny og/eller dyr teknologi. Tenk på hvordan du selv reagerer hvis du er i et fremmed land og noen prøver å snakke med deg på norsk – du bryr deg ikke veldig om at grammatikken er helt korrekt, du bryr deg om at de faktisk prøver)
  • Være der – virtuelt. Det er mange måter man kan invitere foreldre/foresatte inn virtuelt i klassen. Løsninger som Edmodo (en slags twittertjeneste for klasserommet) gir en mulighet til deltakelse i sanntid. Læringsplattformene kan åpnes for å gi foresatte mer innsyn i hva som blir gjort/produsert (f.eks visningsportefølje/vurderingsgrunnlag)
  • Smart-telefoner/mobiler. Her finnes det en rekke muligheter for å samarbeide med foreldre/foresatte – både i form av gratistjenester og det kommer også nye kommersielle tilbud for samhandling. Det kan være alt fra å sende ut meldinger om foreldremøter, aktiviteter, beskjeder til å utføre spørreundersøkelser. Noen ganger kan det være lurt å sende en kort oppdatering via mobil og så følge opp med epost eller møte. På den andre siden skal man tenke på når man er tilgjengelig og ikke – det må være et skille mellom jobb og fritid.
  • Arranger foredragskvelder, bokklubber, plenumsdebatter med tema skole og utdanning for å få de foresatte med i diskusjonen og for at de også kan holde seg oppdatert på hva som skjer innenfor utdanning.
  • Gjør lesing til en familiesak. Det er så mange muligheter for foreldre, besteforeldre og andre til å bli involvert i bygge opp under leseferdigheter – det handler om å lese sammen. Grunnen til at dette punktet er med i oversikten er at mange familier ikke har råd til å kjøpe bøker, og i USA finnes det veldedige organisasjoner som bidrar med å skaffe bøker for disse. Her i Norge er vel biblioteket et godt alternativ.
  • Hva med å ta samtalen med foreldrene hjemme hos dem? Å møte en lærer kan være en påkjenning for enkelte foreldre, særlig hvis de føler at egne skoleerfaringer ikke er så idylliske. En strategi er å møte disse hjemme hos dem selv for å møtes som mer likeverdige partnere. (min kommentar: lurer litt på om denne praksisen vil virke for eller mot sin hensikt i Norge). Å sørge for foreldre-engasjement er viktig og enkelte skoler tegner nærmest en kontrakt på samarbeidet. Hva slags involvering forventer man av foreldrene? Å være foreldre, kommunisere, delta i frivillig arbeid, læring hjemme, beslutningstaking og deltakelse i samfunnet (min kommentar: også dette lurer jeg på hvordan ville bli tatt i mot i Norge)
  • La eleven lede foreldresamtalen. Foreldrenes oppmøtefrekvens har en tendens til å øke når barna deltar. Eleven får en mulighet til å vise sine presentasjonsferdigheter og til å reflektere over nåværende og framtidige læringsmål. Det blir en mer aktiv hendelse hvor både eleven og de som er ansvarlige for opplæringen (både skole og foresatte) sammen identifiserer styrker og vekstpotensiale og legger plan for framdrift. Dessverre er det mange foreldre som ikke vet hvordan de skal støtte opp under læringen, særlig hvis de selv ikke lyktes godt på skolen – og slike samtaler kan være et verktøy for å vise hvordan de kan hjelpe sine barn med å lykkes. Husk bare å ha fokus på samtalen og ikke på presentasjonen.
  • Få aktive familier. Overvekt er et økende problem, sett i gang tilbud som gjør at hele familien deltar i aktiviteter. (min kommentar: tja, er dette skolens ansvar eller er det de foresattes ansvar – jeg tror at vi har mange muligheter for å være aktive, men at man ikke skal legge ansvaret på skolen)
  • Bygg partnerskap med de foresatte. Når foreldre og skole styrker samarbeidet vinner alle – særlig elevene. Men det skjer ikke uten innsats, og timeplan er ofte full for både foreldre og lærere.

    Noen tips;
    – Kjenn dine mål: er det involvering eller engasjering du ønsker? Involvering handler om å selge ideer som kommer fra skole og myndigheter. Engasjering handler om å jobbe sammen i konteksten å skape tillit og samarbeid. Begge deler har sin plass, men engasjement handler om mer enn å kommunisere datoer eller fortelle foreldre om adferdsproblemer.
    – En annen strategi er å involvere foreldre i hva barna lærer. En måte å støtte prosjektbasert læring er å peke ut en foresatt som er en slags foresattleder for hvert prosjekt. Denne representanten får et koordineringsansvar i forhold til å lage aktiviteter utenfor skolen som har en relasjon til prosjektet, f.eks hvis noen må reise til kommunekontoret for å gjøre et intervju kan kanskje en av klassens foresatte følge eleven/elevene.
    – Oppgaver som involverer å intervjue familiemedlemmer er et annet tips for å få foreldre, besteforeldre og andre mer engasjert i hva som skjer av skoleaktiviteter. Dersom man skaper en kultur for foreldres involvering er en del av pensum skaper man et miljø hvor foreldre føler seg velkomne, hvor de kan stille spørsmål og komme med forslag. 

22.02.11 at 20:19 Legg igjen en kommentar

Å få til endring – hva driver prosjekter framover…

Forrige uke var jeg som tidligere nevnt i London i forbindelse med Bett2011, men jeg fikk også med meg noen andre ting utenom selve messa. En av tingene var å delta på Microsoft Technical Brief på torsdagen, en dag med ulike foredrag og hvor jeg også møtte igjen flere av de som jeg hadde vært på utflukt med til Kent tidligere den uken.

Noe av det jeg vil trekke spesielt fram fra briefen er fra foredraget til Edgar Ferrer Gil og Mike Lloyd; Taking your project forward – og grunnen til dette er at jeg er opptatt av endringsledelse og jeg syntes de viste en god illustrasjon på hva som blir resultatet dersom man mangler vesentlige elementer i et endringsprosjekt (for ordens skyld får jeg legge til at Gil og Lloyd har hentet denne framstillingen fra Knoster, T., Vila R. & Thousand, J. (2000) – så har også jeg forholdt meg til det å oppgi kilder). Jeg har oversatt akkurat den sliden til norsk – så nå kan de av dere som ikke klarer å få til endringer kanskje få en ide om hva som kan mangle hos dere (trykk på bildet for større utgave):

18.01.11 at 21:13 Legg igjen en kommentar

Bokhelg – jeg anbefaler….

Denne helga har hovedsaklig vært analog – jeg har begravet meg i noen bøker som jeg har hatt stor glede av. Min mann lurer riktignok litt, han mener det er ikke så mange andre som synes det er kjekt å tilbringe lørdagen med ei matematikkbok – men jeg har kost meg skikkelig. Før jeg sier noe mer får jeg også understreke at bøkene er ærlig og redelig betalt for – så dette er ikke noen reklame, mer at jeg synes flere burde få vite om dem.

Først og fremst får jeg fortelle at jeg er veldig glad i bøker og leser mye – det er kanskje et lite sjokk for de av dere som bare trodde jeg satt og så på dataskjermen 🙂 I tillegg til at jeg leser mye faglitteratur leser jeg veldig mye historie og ikke minst krim – og når det gjelder fag er det nok særlig områder innenfor organisasjon, ledelse, psykologi og økonomiske systemer som opptar meg mest…og deretter er det realfagene som står mitt hjerte nærmest. De to første bøkene er derfor realfag – og jeg er mer og mer overbevist om at man trenger en annen tilnærming til læring enn vi ofte ser ute på skolene skal vi få opp interessen blant elevene når det gjelder realfag. Samtidig er det et poeng at man faktisk forstår og ikke bare reproduserer – se innlegget «Elevene lærer seg utenat uten å forstå» – å skape undring og nysgjerrighet, være problemløsningsorientert framfor å servert fakta (selv om man må få litt guiding underveis)…da tror jeg vi er på rett vei.

Den første boka jeg har lest gjennom er @vitenwahl sin bok «Nært, sært og spektakulært» som jeg fikk et tips om av @bitjungle når jeg traff ham i forrige uke. Boka inneholder naturfaglige eksperimenter og triks – og det meste her kan du gjøre med ting du har for hånden. Jeg liker den fordi jeg synes at man godt kan «krydre» naturfagundervisningen iblant – og her kan man få noen tips for å illustrere visuelt. Hvem husker ikke naturfagtimene når det faktisk foregikk noe som var litt spennende – og jeg tror det er en god måte å lære på. Det handler ikke bare om å fortelle at ting er slik eller så – snu om og vis hva som skjer og få elevene til å finne ut hvorfor disse tingene skjer.

Den neste boka er akkurat i samme gate; Nils K. Rossing’s bok «Den matematiske krydderhylle» (og takker @oisteing for det tipset). Dette er en bok jeg synes alle matematikklærere burde ta en titt i – og her fant jeg igjen ting jeg faktisk hadde glemt, og nye innfallsvinkler på andre. Boka har mye samme vinkling på læring som jeg selv har; det lekende menneske, kreativitet og skaperevne, «det gylne øyeblikk» (aha-opplevelsene), å se ting fra nye synsvinkler, fortelle gode historier, skape undring og se skjønnheten i matematikken (her forstått som at man oppdager at det som tilsynelatende var vanskelig likevel ikke var så komplisert og at matematikken kan være estetisk gjennom bruk av f.eks mønstre).

Den skiller også litt på «Slik er..!» og «Hva om….?»  – f.eks spørsmål som «hva om vi haddde syv fingre på hver hånd – hva ville det hatt for betydning for vårt dagligliv, musikk, tallsystem, verktøy osv?». Ja, bare tenk over det selv og se på punktene over – er det ikke litt slik lekende, å være kreativ og se ting fra nye synsvinkler….og undring og nysgjerrighet…..er det ikke slik det blir moro å lære?

Den siste boka jeg leser i helga er @arnek sin bok «Den digitale økonomien» – en bok som handler om tjenester, forretningsmodeller og forretningsutvikling i det digitale samfunnet. Noe av det jeg liker godt er at det brukes mange analogier – man forklarerer systemene på måter som jeg tror alle kan kjenne igjen og forstå. Med at stadig flere tilbyr tjenester eller kjøper tjenester i dette markedet er dette en bok som kan gi et bakgrunnsteppe og forståelse til dynamikken som ligger bak – og jeg finner den derfor veldig interessant. Jeg liker også godt at den tar opp etiske problemstillinger – at vi med fysiske varer gjerne er mer preget av pliktetikk (vi stjeler ikke i butikker) mens nettet gjør at vi blir mer preget av konsekvensetikk (ikke handlingen i seg selv, men konsekvensene av den – f.eks ikke handlingen at jeg skriver på min pc, men konsekvensen når jeg publiserer det har skrevet). Selv om kanskje mange føler at denne ikke er helt innenfor sitt fagområder anbefaler jeg den likevel – det handler om å forstå den verden vi lever i, og digital økonomi er allerede en stor del av den.

24.10.10 at 13:50 1 kommentar

Kritisk tenking – introduksjon

Tidligere har jeg skrevet om sokratiske spørsmål – å drive kritisk tenking gjennom å stille spørsmål, om svar kan bli undervist i separat fra det å stille spørsmål. Vi er enige om at kritisk tenking er viktig, det handler om å gi forutsetninger for å være gode og fullverdige medlemmer av (det globale) samfunnet. Informasjonsmengden er enorm; vi må kunne filtrere og evaluere den med hensyn til relevans og nøyaktighet. Samtidig har vi mange globale utfordringer og morgendagens samfunnsborgere er nødt til å tenke både kritisk og kreativt. Men hva er egentlig kritisk tenking? I Microsoft sin folder om temaet fant jeg noen stikkord:  

  • Gjenkjenne problemer
  • Finne måter å møte problemene
  • Samle og organisere relevant informasjon
  • Gjenkjenne antakelser og verdier
  • Forstå og bruke språk med nøyaktighet og klarhet
  • Tolke data
  • Verdsette bevis og evaluere utsagn
  • Gjenkjenne logiske forbindelser mellom utsagn
  • Trekke konklusjoner og generaliseringer
  • Teste konklusjonene og generaliseringene

Å utvikle en vane med å stille spørsmål er grunnleggende for kritisk tenking og å vite hva som er de rette spørsmålene er nøkkelen. Vi må akseptere utfordringer og begrensninger i måten vi tenker på i dag og vi må trene på å drive kritisk tenking.

Still spørsmål til deg selv om hva du har tenkt på og om du har funnet noen svar, hva kunne du gjort annerledes enn det jeg har gjort hvis jeg kunne leve dagen på nytt – det handler om å lære av sine erfaringer og om mulig ta bedre valg neste gang situasjonen oppstår. Velg ut et problem som du kan jobbe med i ledige stunder og prøv å bryt problemet ned i sine enkeltelementer – prøv å forme problemet om til et spørsmål du skal ha svar på. Er problemet komplekst så bryt det ned i mindre deler. Å kunne forme spørsmål gjør at man kan finne svar – vet man ikke hva spørsmålet er vil man ha problemer med å finne løsningen. Det minner litt om den med historien om han som kjøpte en drill – ikke fordi han trengte en drill, han trengte et hull.

Det finnes noen universelle intellektuelle standarder; presisjon, klarhet, nøyaktighet, relevans, dybde, bredde, logikk og signifikans – disse bør du forsøke å bli bedre på. Øv deg f.eks på å være tydelig og presis; når er du utydelig i din kommunikasjon og når er andre diffuse? Gi klarhet gjennom å uttrykke det du sier eksplisitt og presist, bruk også andre ord for å forklare, gi eksempler på hva du mener ut fra erfaringer du har og bruk gjerne analogier/metaforer/bilder/diagrammer for å understreke og forklare. Når andre uttrykker noe kan du spørre tilbake for å være sikker på at du har forstått rett. Misforståelser er en vanlig grunn til konflikt – mellom sender og mottaker inntreffer forstyrrelser som gjør at man får en annen mening ut av det som egentlig er sagt og ment.

Vær bevisst på hvordan du oppfører deg i gitte situasjoner; hvordan var/er situasjonen og hva var din reaksjon (vær eksakt). Prøv å analysere hva som egentlig skjedde og hva lærte du av det? Et eksempel; du blir spurt av en overordnet «hvordan går det med x oppgave» og du kan velge å enten tolke det som om man er oppriktig interessert eller at man overvåker og passer på (og kanskje til og med prøver å finne noe som de kan kritisere) – og svaret ditt vil avhenge av hvordan du oppfatter spørsmålet.

Hvordan kan du utvikle dine egne egenskaper – sett mål som du skal oppnå. Hvordan er din karakter i forhold til intellekt, empati, mot, beskjedenhet osv. Observer om du tenker egosentrisk; irriterte jeg meg over småting eller sa jeg noe som var irrasjonelt for å få ting på min måte. Prøvde jeg å pådytte andre mine meninger. Når du identifiserer egosentrisk tenking kan du gjennom (systematisk) egenrefleksjon prøve å erstatte den med mer rasjonelle tanker.

Hvordan ser du ting? Situasjoner er gjerne gitt en form for mening, og den avgjør ikke bare hva vi føler, men også hvordan vi handler og hvilke følger det har for oss. Skift synsvinkel og se om det er andre måter å angripe problemet på – det gir nye muligheter.

Dette må også brukes i forbindelse med skole; å lære seg kritisk tenking og refleksjon i forhold til den informasjonen man finner på nettet – og jeg kommer tilbake til tema i et senere blogginnlegg.

13.09.10 at 23:09 Legg igjen en kommentar

Hvorfor jobber ikke de beste for deg? Ta en titt i speilet…

I dag har jeg lest «Why good bosses tune in to their people» på McKinsey Quarterly – og jeg syntes det var så mye godt som stod der at jeg har laget et sammendrag av innholdet.

95% av alle yrkesaktive mennesker har sjefer, er sjefer eller både har og er sjef. De har derfor betydning – de setter tonen for dem som følger med dem og for organisasjonen. Mange studier viser at for mer enn 75% av ansatte er den mest stressfylte delen av jobben å forholde seg til sin nærmeste sjef. Dårlige sjefer kan bokstavelig talt ta livet av deg – en svensk studie viser at for menn med en dårlig sjef fikk mellom 20 % og 40% flere hjerteinfarkt enn de med gode sjefer.

Sjefene har betydning for alle nedover i virksomheten, men mest selvfølgelig for de som står nærmest – og din suksess som sjef er avhengig av å være samstemt med de som du samhandler oftest og mest intens med.

Alle sjefer har betydning, men de på toppen teller mest. Selv om de vet det eller ikke blir de observert, studert og ofte etterlignet. Er det slik at sjefen står får pratingen i møter, avbryter andre og ikke vil høre innsigelser vil dette «arves» av de som står under ham i hierarkiet også…det sprer seg akkurat som ringer i vann.

Vi er akkurat som andre dyr slik; bavianen viser at et typisk medlem i gruppa ser på den dominerende hannen hvert 20. til 30. sekund – vi gir oppmerksomhet til de som kontrollerer hva vi får ut i lønn og andre goder. En god sjef «tuner» derfor inn og bruker det til sin fordel. De vet at suksess er avhengig av de ansatte og organisasjonen – og at de derfor må overvåke og respondere med raske, effektive justeringer når det er nødvendig.

En sjefs viktigste oppgave er å overbevise de andre om hvem som faktisk er sjefen. Klarer du ikke det blir jobben vanskelig – men å ta kontroll er ikke nok. En god sjef sørger for å få økt ytelse gjennom å passe på ryggen til de ansatte (backe opp), sørge for et trygt arbeidsmiljø både i forhold til læring og for å ta intelligente risikoer, skjermer dem fra unødvendige distraksjoner og mange andre tilsvarende ting for at de ansatte skal lykkes – et steg om gangen, og samtidig føle stolthet og verdighet hele veien.

Det viser seg at sjefene står for omtrent 15% av gapet mellom god og dårlig ytelse/utførelse i organisasjonen, men samtidig får de ros eller ris for omtrent 50%. Hvis du er sjef; dette er ditt lodd i livet – gjør det beste ut av det. Hvis du klager over at du har liten innflytelse over hva som skjer vil de ansatte miste tilliten til deg – her er fire forslag til hvordan du kan framstå som om du har innflytelse:  

  1. Uttrykk selvtillit selv om du ikke føler det slik. Oppfører du deg som om du har selvtillit vil du bli sikrere – tro følger handling som det heter. Tillit er viktig for å inspirere andre.
  2. Ikke vær vaklende. Du har tre våpen; ja, nei og jeg vet ikke – bruk dem…du kan alltid skifte mening senere.
  3. Gi og få ros. En god ting med å være sjef er at når ting er bra får du rosen for hva de ansatte gjør. Smarte sjefer bruker dette til sin fordel – de vet at folk ønsker å jobbe for og gjøre forretninger med vinnere. Men takk også de ansatte for at du framstår i et godt lys, gi dem ros når bedriften gjør det bra. Enkelte ledere gir mer ros enn de ansatte kanskje fortjener, men når de gjør det vinner alle – du får mer enn din del, de nærmeste ansatte vil anse deg som sannferdig og også de som står på utsiden vil se deg som både kompetent og generøs.
  4. Ta skylden selv. Selv om det er selskapet eller et underselskap som har skylden eller en av de ansatte – det er du som vil få skylden uansett. Når det er noe viktig som hender forventer man at sjefen vet om det. I stedet for å skylde på andre så aksepter at du får skylden og lær av det. Skylder du på utenforliggende krefter vil du framstå som kraftløs – og spørsmålet som unektlig vil komme er «hvis du ikke kunne stoppe det, hvordan skal du da reparere det?». Men det holder ikke bare å ta skylda og komme med beklagelser – du må gjøre noe umiddelbart; ta kontroll, vise at dere har lært, vise fram nye planer og når de er implementert må man vise for omverden at ting er endret nettopp pga tilbakemeldingene.

Gi de ansatte psykologisk trygghet – la dem være kreative og oppmuntre læring gjennom å lage en sikkerhetssone hvor man kan snakke om ideer, teste dem ut og t.o.m. gjøre feil uten frykt for å bli latterliggjort eller straffet.

Beskytt de ansatte. De beste sjefene finner opp, låner og implementerer metoder for å redusere mentale og emosjonelle forstyrrelser for de ansatte. De beskytter dem mot inkompetanse og forhåndsdømming fra andre sjefer eller andre som kan underminere arbeidet – da vil de ansatte ha frihet til å ta risikoer og prøve ut nye ting. De beskytter også tiden – de unngår unødvendige møter, og et godt triks: en bedriftsleder krevde en dollar av hver medarbeider som innkalte til et møte – og selv om det ble noen dollar ut av det over tid var det også slik at de ansatte tenkte seg om to ganger…selv om beløpet var lite.

«The attitude of gratitude» – det koster så lite å si takk og det har så stor betydning. Ofte er det slik at prosjekter slutter uten at det er noen form for anerkjennelse eller feiring – og det gjelder enten prosjektet var vellykket eller ikke. Spesielt viktig er det å innta en slik holdning når folk trenger det mest – når ting feiler. Mange gjør det helt omvendte; å finne en syndebukk.

En av nøkkelegenskapene en god sjef må ha er selvinnsikt – kjenn deg selv og ikke overestimer dine intellektuelle og sosiale ferdigheter. De beste kjenner både sine styrker og svakheter, og de vet også hvordan de kan overvinne svakheter – evt ved å ansatte noen som kan utfylle dem.

Gode sjefer får ikke bare mer ut av sine ansatte og på mer siviliserte måter, de tiltrekker seg og beholder gode ansatte. Mener du at dine ansatte er sløve idioter og lurer på hvorfor de beste ikke jobber for deg – ta en titt i speilet!

23.08.10 at 20:44 5 kommentarer

Drep gode ideer med en gang!

Flere av blogginnleggene jeg har skrevet handler om innovasjon, entreprenørskap og kreativitet – oppmuntringer om å omfavne det å tenke utenfor boksen, å gjøre nye ting….Ikke bare innenfor dette med nyskaping, men også innenfor endringsledelse – det er litt samme problemstillingene som oppstår.

Vi skal ut av et gammelt spor og inn på et nytt – og vanligvis er det ikke smertefritt. For å trekke paralleller til det jeg ofte møter så er det da IKT i skolen som er et betent tema; de som er for og de som er imot – og så forteller de som er for til meg hvilke holdninger de møter; vi vet ikke nok, vi har ikke nok kompetanse, vi har ikke forskning som viser at dette støtter opp under undervisningen, vi har alltid gjort det slik osv.

Openforum.com fant jeg hele 14 uttalelser som viser hvordan du kan drepe kreativiteten og evt nye ideer med en gang:

  1. Spill trygt – hør på den indre stemmen som forteller deg at du ikke bør stille deg åpen for hogg, hvorfor skal du legge hodet på hoggestabben?
  2. Kjenn dine begrensninger – ikke vær redd for å gjemme deg
  3. Husk: det er bare en jobb – minn deg selv på at du ikke har betalt for å komme med ideer
  4. La skepsis være ditt mellomnavn – vis alle hvorfor du tror ideen ikke er god
  5. Vær tøff – be om å se dataene som understøtter
  6. Respekter historien – la alltid tvilen komme fortiden til gode
  7. Stopp galskapen før den kan starte – knus ideer i startfasen med din kunnskap om virksomheten
  8. Bruk erfaring som et våpen – vært der, gjort det
  9. Hold øynene igjen – og sinnet og….dette med sosiale medier er bare en flopp (gjør som strutsen)
  10. Fortell til deg selv at det ikke er noen problemer – det er ikke oss, det er økonomien (i landet/verden) som skaper trøbbel
  11. Undervurder dine kunder – hvis de ikke spør så ikke tilby noe nytt
  12. Gi høylytte råd – styr de ansatte inn i sikre farvann
  13. Vær mistenksom overfor de kreative – hva vet vel de forresten?
  14. Hvis alt annet feiler, oppfør deg som den voksne – ikke lek, vi har arbeid vi skal ha gjort 

Oppdatert: vittig nok kom ReadWriteWeb med en artikkel like etter at jeg publiserte denne om hvordan man skal stimulere til kreativitet (Developing a Creative Work Culture). Se også mine tidligere innlegg om samme tema (tag endringsledelse, kreativitet i meny til høyre).

10.08.10 at 19:16 12 kommentarer

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 509,683 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 317 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 317 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry