Posts tagged ‘copyright’

Søk etter bilder du kan bruke (sprixit)

I tillegg til søkemotorene jeg har nevnt tidligere fant jeg i dag en helt ny søkemotor som virker lovende – sprixit. Motoren er ganske enkel – skriv inn søkeord og trykk search. Du får en oversiktlig framstilling av mulige bilder – og du kan også være med å si noe om de bildene som blir foreslått stemmer med søkeordet ditt (bruk Yes, No, Maybe) i feltet View.

Du får også opp en lenke som brukes til «attribute» – dvs hvordan du skal fortelle hvem som har opphavsrett og hvor bildet er funnet. Bør prøves 🙂

06.01.10 at 22:49 4 kommentarer

Om å finne bilder man kan bruke…

I dag et bittelite innlegg om å finne bilder man har lov til å bruke, en del av IKT-ferdighetene dette også – både opphavsrett og søkemotorer involvert.

Hva slags bilder kan man bruke?

I utgangspunktet må man anta at man ikke har lov til å bruke bildene med mindre de er merket spesifikt. Det kan virke som om det er mer utbredt å bruke CC (Creative Commons) eller GNU på bilder som er publisert – dette gjør det veldig enkelt å se om du har lov til å bruke dem eller ikke. Jeg har omtalt CC-lisenser tidligere (her kan du laste ned en pdf med det jeg har skrevet tidligere), men du vil (omtrent) alltid kunne trykke på lisensen for å få fram hva du har lov til og ikke lov til å benytte. Som et eksempel kan vi ta bilder i Wikipedia/wikimedia – disse er publisert under en lisens som sier du har lov til å dele (kopiere, distribuere og spre verket), remikse (bearbeiding) på vilkårene: navngivelse (navngi opphavsperson/lisensgiver, men ikke slik at det ser ut som om de går god for det du evt har brukt bildet til) og på samme vilkår (hvis du bearbeider eller bygger videre på verket skal du publisere med samme type lisens).

Hvordan finner jeg bilder?

Det er flere steder man kan søke etter bilder, men en tjeneste som du kan ta en titt på er cyclo.ps, denne motoren søker gjennom bilder fra forskjellige steder (flickr, Shutterstock, BigStockPhoto, Fotolia, stock.xcheng, cutcaster, photos.com og stockvault – velg alle eller noen), skriv inn søkeord (det kan ta litt tid å få fram bildene). Du trykker på bildene og er det f.eks et Flickrbilde vil du bli overført dit – og der kan du også se hva slags lisens bildet har (alle treff du får skal i utgangspunktet være lisensiert med at man skal kunne dele, men noen har vilkår som ikke bearbeiding, ikke kommersiell). Du kan også søke hver av disse nettstedene separat ved å gå til f.eks Flickr.

Google Bildesøk kan være en annen motor du kan ta en titt på, bildesøk har også en avansert mulighet slik at du kan avgrense ytterligere  (ikke minst i forhold til lisenser) – dette skrev jeg noe om i forbindelse med innlegget om søkeord og flere tips (begge disse lenkene er til pdf).

Dersom du er på jakt etter et bilde i bestemte farger (ikke tema) kan du prøve Multicolr Search Lab (søker i Flickr)..her kan du velge fargene du er ute etter (f.eks hvis du skal ha noe som passer inn med fargene du har på nettside, som bakgrunnsbilde osv).

Her finner du en oversikt over 41 ulike søkemotorer for bilder og ikoner.

se også innlegget «Finne musikk man kan bruke»

02.11.09 at 11:57 7 kommentarer

Opphavsrett, men ikke åndsverk?

Jeg reiser rundt på skolene om dagen og snakker om Feide og IKT-reglement. Som det framgår av tidligere blogginnlegg (f.eks «Forslag til avtale mellom elev og skole om bruk av IKT»,  «Oppfølging avtale om IKT- tips til lærer» og «IKT-reglement med veiledning») er jeg opptatt av at man ved gjennomgang også kan ta opp relaterte temaer som nettvett, nettikette, digital mobbing (se dette oppslaget fra VGnett), kildekritikk og opphavsrett.

I forbindelse med det siste – opphavsrett – dukker det av og til opp spørsmål som jeg plutselig blir litt i tvil om, og for å være sikker i min sak tok jeg derfor kontakt med Gisle Hannemyr (se innlegget «Opphavsrett i ei digital tid»). Han har sendt raskt svar tilbake til meg (tusen takk Gisle) og siden jeg regner med at kanskje andre har tilsvarende spørsmål legger jeg ut spørsmål og svar her på bloggen:

I forb.med utarbeidelse av IKT-reglement for grunnskole sier vi noe om at eleven har opphavsrett på det de lager selv. Dette kan nok stort sett ikke regnes for å være åndsverk(?), men vi kan vel likevel si at de har opphavsrett? (åndsverk i den forstand at de har verkshøyde)

Det stilles egentlig ikke kvalitetskrav for å oppnå verkshøyde, det holder at frembringelsen er et resultat av «individuell, skapende åndsinnsats» (jf. http://hannemyr.com/faq/legal_dm02.shtml#verkshoyde )

Jeg synes derfor dere kan ta utgangspunkt i at elevarbeider ER åndsverk og dermed er vernet i hht. loven.  Ikke minst kan dette være et greit utgangspunkt når barna skal lære om opphavsrett (ingen grunn til å problematisere verkshøydebegrepet på dette trinnet).

Har dette noen konsekvenser, er det noen hensyn vi må ta?

Som sagt – jeg mener det kan forsvares å betrakte elevarbeider som åndsverk, og dermed er de vernet av åndsverkloven.

Et annet spørsmål som jeg ikke helt har funnet svar på er hvorvidt skolene har unntak fra noen regler; altså om man kan bruke ting mer fritt når det er i undervisningssammenheng? Betyr det i så fall at elever kan klippe og lime fritt fra nett?

Ikke «fritt» – men skolen har gjennom KS en avtale med Kopinor som både lar elever og lærere kopiere stoff fra nettet – men med noen begrensninger.  Her er Kopinors beskrivelser av avtalen:
http://www.kopinor.no/avtaler/avtaleomraader/grunn_og_videregaaende_skoler
http://www.kopinor.no/avtaler/avtaleomraader/grunn_og_videregaaende_skoler/digital_bruk

(Hjemmel for disse avtalene finner du i åndsverkloven (§ 13 b) – Avtalelisens for bruk av verk i undervisningsvirksomhet). Er noe fortsatt uklart er sikkert Kopinor og/eller KS behjelpelig med ytterligere informasjon.

Jeg er litt opptatt av at skolen har en holdning i forhold til hvordan man skal bruke ting på nett med tanke på at mange elever ikke får noen innspill på dette hjemme – og at den praksisen de legger seg til på skolen vil derfor være avgjørende for hvordan de oppfører seg ellers.

Ja. Bl.a. fildelingsproblematikken gjør jo at barn og unge nå får en del opphavsrettproblematikk rett inn på livet.  Veldig fint dersom skolen griper fatt i dette.

sammensatte_teksterVil nevne med at det er et (lite) kapittel om opphavsrett med tanke på skolen i boka «Sammensatte tekster»:
 http://www.cappelendamm.no/main/Katalog.aspx?f=7492&isbn=9788202278267

Oppdatert 27/9-09: her er også en ressurs; Clara – informasjonssentral for opphavsrett og klarering

22.09.09 at 20:07 1 kommentar

Futuristisk fredag – et blikk framover i den digitale verden

I dag et innlegg som nærmest blir en mashup av hva jeg har sett, lest, hørt og selv reflektert litt over.

framtidenHvor godt kan vi spå om framtiden? Noen tanker kan vi alltid gjøre oss, men det som er problemet er at vi har vanskelig for å forestille oss at framtiden skal være veldig mye annerledes enn hvordan verden er i dag. Det finnes mange eksempler; vi ler litt når vi ser reklamen om mobiltelefoner på TV om hvordan man i «gamle dager» så på det som ren fiction når man snakket om at man ikke skulle ha ledning, kunne høre musikk og se video på dette apparatet. I dag har vi jo kommet mye lenger enn dette. TV trodde man ikke skulle «ta av» – hvem ville vel sitte hjemme og se på en skjerm i hjørnet av stua. På den tiden var det å gå på kino en sosial «happening» – og det sier noe om hvor vanskelig det er å se for seg noe som er helt ukjent. Vi har også problemer med å se at det er mange ting som endrer vår verden i det små – vi fokuserer gjerne på det som framkommer i media, og så skjer det endringer rundt oss nesten uten at vi legger merke til det.

Med finanskrisa ble det spådd nedgangstider – og det er forsåvidt tilfelle, det er mange bedrifter og privatpersoner som har merket dette. Men – det er også i nedgangstider vi får de store framskrittene – vi kommer inn i en endringstid. Iflg virkelig gode næringslivsledere skal vi alltid handle som om vi var i nedgangstid – det er da man lykkes – det betyr rett og slett at man må omfavne endringer, se muligheter og trusler (i oppgangstider er det mye enklere å holde seg til det velkjente).

Som et lite apropos til dette kan jeg nevne at Dan Ariely (forfatter av Predictably Irrational, og som har et par gode foredrag du kan laste ned bl.a via iTunes U (Duke University) og TED – se også innlegget «Lar du deg lure») sier noe om at det verste man kan gjøre (tror man) er å gjøre noe annerledes enn andre – selv om det rasjonelt sett er disse som gjerne lykkes. Man bør gjerne også ha en sterk mage tror nå jeg.

Har man penger til å investere i nyskapninger i nedgangstider har man store muligheter til å lykkes – et eksempel er f.eks at i forbindelse med nedbemanninger frigjøres det samtidig arbeidskraft, og dette kan man bruke dersom man tenker innovativt og skal skape noe nytt (uten arbeidskraft kan det være vanskelig å ekspandere eller være nyskapende).

Vi har befolkningsøkning (eller befolkningseksplosjon vil vel noen si) – med ny kunnskap/vitenskap er det nesten slik at evig liv ikke lenger betyr før og etter døden. De store pandemiene vi kjenner fra historien (Svartedauen o.l) forekommer ikke på samme måte lenger. Befolkningsøkningen gjør at vi får nye markeder og det må investeres på nye områder. I den tradisjonelle 3. verden ser det ut til at man hopper over vår analoge periode til en viss grad og går rett inn i den digitaliserte verden. Kanskje de kommer til å se film på mobiltelefonen første gang de ser film og ikke på kino slik vi gjorde det? Det blir en endring både i våre forventninger og ønsker – og det gjenspeiles i vår oppførsel. Den økte velstanden gjør at vi ønsker å gjøre andre ting, og viktige tema er hvordan vi skal skape forbindelser og gjøre forretninger. Vi får endringer i både tilbud og etterspørsel, maktbalansen endres (større forbrukermakt)- i tillegg får vi nye produkter og bransjer, kanskje produkter og bransjer vi ikke engang vet om kommer til å oppstå i dag. Dette er også et problem innenfor utdanningssektoren, man skal utdanne til jobber vi ikke har i dag, jobber som blir helt nye i framtiden, jobber vi ikke vet noe om – og hvordan skal man gjøre dette?

Vi står midt oppe i prosessen med å endre dette, et nøkkelord er kanskje sosiale nettverk, hvor er folk og hvem snakker med hvem – og dette er ganske nytt av alder. De digitale sosiale nettverkene som har blomstret opp den siste tiden har også en annen side; de kan brukes til såkalt «social malware»  – for ikke lenge siden var det vel helst noe slikt som rammet Twitter.  Endringen i tilbud og etterspørsel ser vi tydelig dersom man tar en titt på internett; forbrukeren har tatt mer kontroll – vi går direkte hvis vi kan; vi kjøper online både ferieturer og musikk – ja alt innhold som kan digitaliseres – selv banksjef har de fleste blitt fra egen PC….og vi liker det – vi liker kontrollen.

Alt som kan digitaliseres kan nå leveres via internett, og selv om teknologien kan bli en utfordring (når tenåringen i huset er den som må programmere TV’n) ligger det et stort potensiale her. Man ser for seg at vi får en økning innenfor digitalisering det neste tiåret (bøker, aviser, musikk, spill, film) – jeg har hørt at kostnaden med å trykke New York Times tilsvarer det å gi alle abonnenter en gratis Kindle (en digital bokleser). Ser man litt bakover i tid kan man kanskje trekke en parallell til Rupert Murdochs aksjon mot trykkerne i britiske aviser?

Disse tingene ligger nok også til grunn for at vi har fått spørsmålet om digital kompetanse inn i skolen – vi må sørge for at dagens elever er klare for å møte morgendagens digitaliserte hverdag. Vi ønsker personalisering og interaktivitet i forhold til hvordan vi får levert våre varer og tjenester, og vi ser at det forekommer miniatyrisering (jeg husker hvor stas det var med bærbar kassettspiller, den var virkelig snerten i forhold til datidens alternativer – i dag er det helt avlegs og dagens tenåringer synes den er både stor og klumpete, og det er tross alt ikke så mange år siden sett i en verdenshistorisk tidslinje). Alle har ting i dag som er personaliserte – tenk bare på innholdet på egen mobil; kontakter og tlf.nr, bilder osv. Ting blir mer mobile – vi tar teknologien utendørs (før var det fare for fuktighet, en risiko som nå ikke eksisterer). Roboter kommer og vi snakker allerede med avatarer, av og til vet vi ikke engang at de ikke er mennesker – men vi har fortsatt muligheten til å velge hvem vi vil snakke med. Hologram finner man allerede i naturlig størrelse og med interaktivitet – kan man være overalt, samtidig? Hva blir virkelighet – eller får vi en slags semireell virkelighet?

Innenfor politikken ser vi at man tar i bruk disse nye mediene; vi ønsker interaktivitet med samfunnet vi lever i og vi – publikum – ønsker en større innflytelse på hvordan ting skal styres. Dette kan komme til å skje raskt – demokratiet blir kommersialisert.

Hvor godt forberedt er vi på slike endringer? Vi vet så lite om framtiden at vi må tenke oss at vi må lære etterhvert – vi må gjøre endringer etterhvert som vi erfarer mer og vi må gjøre endringene raskt, vi lærer litt for hver gang. 

Cloud Computing (her er også en YouTube-video som forklarer begrepet) er et trendord i dag og er kanskje noe av det mest interessante som har skjedd på lang tid. (Jeg synes nesten det kan sammenlignes med slike ting som oppfinnelsen av boktrykkerkunsten og den industrielle revolusjon). Hvem skulle vel tro for noen få år siden at vi ikke lenger ønsket å ha vår egen harddisk, men at vi skulle foretrekke å legge alt innhold ut i denne «skyen«. Mange hadde synspunkter som gikk på at man risikerte tap av personlige data – og at man derfor ikke ville gå inn for slike ultratynne klienter og ha kraftig samlet datakapasitet (prosessorkraft og lagringskapasitet) utenfor egen bolig eller bedrift. Så feil kan man ta! I dag viser det seg at det ikke lenger spiller noen rolle hva slags maskinvare du har eller hvor du befinner deg – applikasjonene snakker med hverandre og dine profiler og preferanser blir samorganisert, akkurat som i den virkelige verden. Vi går mot en verden av åpne standarder hvor det å dele blir nøkkelord og hvor det man tenker på er å skape og distribuere. Mange tilbyr fortsatt proprietære tjenester; applikasjoner som kun fungerer på enkelte apparater – Apple sine produkter er kanskje de som er lettest å trekke fram (iPod, iPhone, iTunes), men, det er også andre. Det blir spennende å se om dette har en framtid.

Når alt blir samlet og samorganisert, skapt og delt – da blir sammenhengen mellom data og hva man kan få ut av dem både komplisert og verdifull. Det blir den erfaringen jeg har som bruker og hva slags grensesnitt jeg har det som skaper verdi for meg – og i framtiden vil dette verdsettes i større grad enn i dag. Dette henger sammen med at vi ønsker personalisering, og dersom vårt mobile apparat ikke gir oss dette kaster vi den – den er ikke brukbar for oss dersom den ikke lagrer den informasjonen vi ønsker eller filtrerer innhold etter våre preferanser. Man ser at nåtidshendelser blir mer viktig enn lagret informasjon (gir større verdi), og mens vi tidligere segmenterte i forstand at vi hørte radio og så på TV – så gjør vi nå dette på samme apparat (f.eks en mobil). Det er ikke lenger en type apparat til type hendelse, vi kombinerer – hører foredrag på mobilen, bruker den som TV og radio, henter epost osv – alt dette skaper nye muligheter. Vi er mer opptatt av sanntidssøk slik man kan få gjennom Twitter (hva skjer akkurat nå) framfor søk på lagrede data (Google o.l. – hva har skjedd tidligere). 

Eksplosjonen i innhold/informasjon som er tilgjengelig gjør nesten at hjernen går i sjokk (se innlegget Information Overflow). Når mer innhold blir tilgjengelig gratis vil vi kanskje betale for andre verdier i stedet, f.eks filtrering. Man spår at slike tjenester vil øke, og at grafiske designere også gjerne har en lys framtid (brukergrensesnitt blir stadig viktigere). Men slik innhold håndteres i dag er vi ikke klar for denne revolusjonen. Vi ser at mange legger til rette for (gratis) deling – ikke alltid like vellykket, se bare Pirate Bay-saken.

Kanskje man må sørge for andre spilleregler, er copyright gått ut på dato slik det praktiseres i dag? Vi ser at vi får nettsteder som Spotify – hvor det å lytte er gratis (samtidig får du reklame, og er verdien av ikke å høre reklame stor for deg kan du kjøpe deg fri for denne – dette er slik man ser trenden, at det som er rundt er det som får verdi). Verdien av å eie et eksemplar synker – å lage kopier er billig, man må tenke i retning av å legge tilrette for deling framfor å forby og i stedet få andre systemer for hvordan man skal tjene penger. Det er foreslått at man f.eks kan selge mobiler litt dyrere, og at denne ekstra avgiften skal gå inn i en pott som skal fordeles i forhold til hvor mange «klikk» den enkelte opphavsmann (kunstner, artist, programmerer osv) får på sitt produkt – og at når det gjelder musikkbransjen vil en ordning hvor man tar f.eks kr 80 mer pr tlf på verdensbasis føre til en større pengeflom enn det er i bransjen i dag. Jeg synes dette høres ut som en god ide, men det krever at man går bort fra den tradisjonelle tenking rundt eierskap og rettigheter og lager et system som ligger på toppen. Det blir litt på samme måte som vi har TV-lisensen…

Dagens bedrifter må tilpasse seg hvordan folk oppfører seg på internett, og det betyr at man er nødt til å se på hvordan man presenterer og distribuerer innhold – ikke bare se på innholdet som noe isolert. Vi velger nye kanaler, og forbrukeren får større makt. Tidligere tenkte man salg i forhold til solgte enheter, nå må man tenke at man selger oppmerksomhet.

Det er enklere å presentere seg selv med disse nye kanalene, distribusjon går raskere – og den enkelte kan ta mer kontroll enn tidligere hvor man måtte gå gjennom forhandlere eller managere. Man ser at publikum er mer kreative enn man først hadde tenkt seg; se alle som lager video og laster opp via mobil, lager mashups osv.

Publikum har stor makt og får alltid det de ønsker – noen ganger tar det bare litt lenger tid – mange selskaper har ikke skjønt dette tidligere, men om ikke før vil de i alle fall lære i løpet av nær framtid. Den digitale kommersialisme er fortsatt i steinalderen, men utviklingen skjer raskt. Vi har mulighet til alltid å være pålogget og forbundet med omverden, det mest verdifulle av alt i framtiden blir kanskje hvordan man kan skru av.

To tidligere innlegg litt i samme gate er «Blogger Bing live» (Digital kvardag – Fagre nye verd)  og «Opphavsrett i ei digital tid«

07.08.09 at 12:37 1 kommentar

Liveblog – Opphavsrett i ei digital tid

opphavsrettSeminar på Fosshaugane Campus, 25. mai i regi av Vestlandsforskning, Innovasjon Norge og Sogn og Fjordane fylkeskommune. Foredragsholder Gisle Hannemyr, UiO institutt for informatikk + Creative Commons osv. Han har også deltatt i personvernkommisjonen og er aktiv i debatt i andre fora og har bl.a skrevet i Delte Meninger.

Først tar Gisle Hannemyr opp et rettslig perspektiv på opphavsrett – han mener at rammene for opphavsrett ikke kan legges til juristene alene, det er for viktig som tema. Opphavsrett er en menneskerett; FN menneskerettighetserklæring art 27.2 «Enhver har rett til beskyttelse av de åndelige og materielle interesser som er et resultat av et hvert vitenskaplig, litterært eller kunstnerisk verk som han har skapt».

Litt historikk.

bokOpphavsrett har utspring i at det etter at boktrykkerkunsten ble utviklet ble vanlig å regulere rett til å trykke bøker. Motivasjon dengang var å implementere sensur – man måtte selvfølgelig ikke vekke kongens misnøye…Trykkeriene kjøpte verk ved bruk av engangsvederlag og betalte ikke royalty – forfatterne kunne ikke selv utgi bøkene.

Første lov om opphavsrett kom i England allerede i 1709 og kalles Statute of Anne. I 1789 førte den franske revolusjon til at alle kongelige privilegier ble avskaffet og Frankrike fikk innført droit d’auteur (forfatterrett). Det eksisterer fortsatt (i dag) skille mellom copyright (anglo-amerikansk) og droit d’auteur (forfatterrett). Bakgrunn for bruk er respekt for forfatter og vern mot krenkende bruk av verket. I Bernkonvensjonen av 1886 ble bruk av opphavsrett begrenset til forfatterens levetid. I Norge er regelen nå  70 år etter forfatterens død.

Bernkonvensjonen artikkel 6:

(1) Uavhengig av opphavsmannens økonomiske rettigheter, og selv etter overdragelse av disse, beholder opphavsmannen retten til å gjelde som opphavsmann til verket, og til å motsette seg enhver forvanskning, beskjæring eller annen endring av verket og enhver annen krenkelse av det, som kan skade hans ære eller anseelse.

US Constitution av 1790 artikkel 1, seksjon 8 har denne begrunnelsen for immaterialrett, dvs opphavsrett og patenter:

To promote the Progress of Science and useful Arts, by securing for limited Times to Authors and Inventors the exclusive Right to their respective Writings and Discoveries;

Her er det altså samfunnets nytte som står i fokus for regler om opphavsrett (to promote the progress…). Det er en interesseavveining mellom opphavsmannens interesse og almennhetens nytte. Omfattende vern gjør at man f.eks ikke kan benytte det andre har utviklet (min kommentar: arbeidet med å skape delingskultur blir derfor vanskeligere).

Åndsverk og opphavsrett.

Gisle Hannemyr oppsummerte Åndsverkloven slik: 

  • Den som (altså hvem er den skapende, opphavsmann)
  • skaper (at det må skapes)
  • et åndsverk (hva som skapes)
  • har opphavsrett (hvilken rett han har)
  • til verket (og hva han har rett over)

Selv om man kjøper et maleri eier man bare et eksemplar, det immaterielle tilhører fortsatt kunstneren – og han (kunstneren) kan derfor f.eks lage kopier. Du har ikke rett til mangfoldiggjøring selv om du har originalen på veggen.

Hvem har opphavsrett?
Opphavsrett oppstår hos den eller de som yter den skapende innsats. Andre innsatsfaktorer som penger, maskiner mm gir ikke opphavsrett Flere opphavsmenn gir opphavsrett i fellesskap. Ansettelsesforhold; generelt går opphavsrett over til arbeidsgiver  i den grad det er rimelig og nødvendig for at ansettelsen skal nå sitt formål (f.eks journalist – kan ikke motsette seg at det kommer på trykk, men har rettigheter i forhold til videre bruk f.eks filmatisering) Dataprogrammer har særregel; rettighetene går som regel over til arbeidsgiver. Programvare er en hybrid; en ide har ikke opphavsrettslig vern – men et konkret og kreativt uttrykk for en ide derimot som feks programkode har sterke rettigheter.

Hva er åndsverk?
Åndsverk er resultat av skapende innsats – andre innsatsfaktorer som arbeidsinnsats, penger mm kvalifiserer ikke til vern. Minimum skapende innsats – verkshøyde er et nøkkelord (er det for banalt er det ikke åndsverk). Ideer er ikke vernet. Kunnskap og metoder er ikke vernet. Fakta er ikke vernet (eks kartkoordinater). Ingen kvalitetskrav. Ikke noe nyhetskrav. Verner konkret utforming og ikke idemessig innhold -altså selve verket (Gisle Hannemyr viser til Dan Brown og Da Vinci-koden som vant sak mot tidl utgivere av tilsvarende plot fordi tidligere utgaver var å regne som historiske fakta)

Det er ingen krav til registrering eller andre formaliteter, men bruk av opphavsrettnotis anbefales,  f.eks  «Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke fra rettighetshaver er eksemplarframstilling som utskrift og annen kopiering bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l) eller etter avtale med Kopinor. Gisle Hannemyr viser til Merk-verk-kampanjen.

Publisering på nett skjer ofte fordi man synes det er greit å dele (typisk for bl.a blogg),  nettet er et uregulert område – man driver ikke butikk slik forlag gjør. Gisle Hannemyr understreker følgende:

Regn med at tekst, bilder, musikk mm som man finner på nettet er opphavsrettslig vernet, med mindre dere har klare holdepunkter for å fastslå at det ikke er vernet!

Hannemyr viser et bilde av en ødelagt IPod som ble lagt ut på Flickr – Elkjøp brukte bildet i reklame, fotograf hevdet opphavsrett og fikk økonomisk erstatning.

Åndsverkloven gir opphavspersonen rettigheter, bl.a ;
økonomiske interesser §2 (enerett til eksemplarframstilling…..) og ideelle rettigheter i §3 (navngivelse og ikke krenkende gjengivelse).

§ 4, 2.ledd: bruk av verk i nye og selvstendige verk – krever ikke klarering eller kompensasjon. Gisle Hannemyr viser et bilde som er en  kombinasjon kaffeannonse + president – og sier dette er et nytt og selvstendig verk selv om f.eks kaffeannonsen er opphavsrettslig beskyttet. Bearbeiding derimot krever kompensasjon og klarering.

Bernkonvensjonens artikkel 9 er interessant:

(2) Det er forbeholdt unionslandenes lovgivning å tillate reproduksjon av de nevnte verk i visse spesielle tilfelle, under forutsetning av at slik reproduksjon ikke skader den normale utnyttelse av verket og ikke på urimelig måte tilsidesetter opphavsmannens legitime interesser.

Dette utløser en slags tretrinnstest:
1. spesielt tilfelle
2. slik reproduksjon ikke skader den normale utnyttelsen av verket
3. ikke på urimelig måte tilsidesetter opphavsmannens legitime interesser.

Offentlige dokumenter er ikke vernet. Sitatrett; det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk…
Gjengivelse av kunstverk kan gjengis i tilslutning til tekst. Faksimile ved omtale av dagshending. Opphavsmann har krav på vederlag med mindre det gjelder dagshending knyttet til det verket som gjengis (Gisle Hannemyr eksemplifiserer: Oppslag om Munch’s «Skrik» stjålet (i dag) – her kan man bruke bilde av «Skrik»  uten vederlag, motsetning «Mye skrik og skrål på Tøyen» og så illustrere oppslaget med samme bilde – krever kompensasjon).

Internett ikke beskrevet i lov om åndsverk!! Låneregel ÅVL § 36: Avtalelisens (eks Tono, Kopinor). Overdragelse av opphavsrett ÅVL § 39 – spesialitetsprinsippet § 39a (viser til Høyesteretts-dom i Kokkin-saken). ÅVL §39b endring og videre overdragelse (eks ikke lov å brenne kunstverk uten godkjennning fra opphavsmann – Gisle Hannemyr forteller om freskene på gamle Fornebu når bygget skulle rives, her ble det erstatning til kunstner). Vernetid §43 Sui generis : ikke åndsverk, men med rettigheter fordi det bl.a har krevd mye arbeid, f.eks (telefon)kataloger og databaser.

Se også Gisle Hannemyrs egen side om dette:  Lommejuss omkring digitale medier

Ny presentasjon: Opphavsrett særlig i forhold til internett

Ny teknologi er for tiden en mulig kilde til konflikt mellom nye brukergrupper og de som tradisjonelt har forvaltet opphavsrettigheter(merkesystemer vs Bernkonvensjon, remix/mashup, lenker, fildeling osv).

Merkesystem for søkemotorer eks robots.txt – leses av søkemotorer (bruker metadata) se http://www.robotstxt.org/

For å avvise søkeroboter er programkoden:
User-agent: *
Disallow: /

Gisle Hannemyr tipser: Ikke la søkemotorer indeksere andre steder av nettstedet enn det du ønsker å publisere! Hannemyr avviser slike søkeroboter på f.eks sider med personopplysninger – selv om sidene er passordbeskyttet i utgangspunktet.

Kollektive vederlagsordninger; Tono, Bono og Kopinor.
Enkelte opphavsmenn ønsker at enkelte verk skal kunne fildeles under CC – dette tillater ikke Tono pr dato. Bono lisensierer verk til bruk på nett, men kun med løpende betaling pr uke. Kopinor fått gjennomslag for å kreve inn vederlag for utskrifter fra nett som gis i f.eks undervisningsorganisasjoner, selv om en rekke av de som legger ut tekster på nett (eks blogg)  ikke vil ha rett til vederlag, og der det er høyst tvilsomt om de ønsker at det skal kreves inn vederlag for slike utskrifter.

Spørsmål fra salen: Mindreårige sine rettigheter?  Svar: Ingen aldersgrense så lenge de har verkshøyde. Opphavsrettens varighet? Svar: Bernkonvensjon 50 år etter død, de fleste land praktiserer 70 år etter død, lobbyvirksomhet pågår for å øke til 90 år. (Hannemyr forteller en historie som har blitt fortalt om grunnen til dette; kan det skyldes at det nærmer seg frist for opphavsrettens opphør når det gjelder de tidligste utgavene av Mikke Mus som gjør at man forsøker å få økt vernetiden). EU-domstolen har nettopp utvidet vernetid for produksjoner til 70 år (til dere som var tilstede: jeg er klar over at det ble sagt 90, men Gisle H har i etterkant gitt meg beskjed om at han skulle si 70) etter at innspilling fant sted – begrunnet med at en del artister ville være garantert inntekt ut livet med denne forlengede fristen i motsetning til den tidligere vernetiden på 50 år (popartister som spiller inn i begynnelsen av 20-årene som eksempel). Hannemyr mener at det er viktig at den som er skaper er den som får inntekt, særlig hvis det skal sees opp mot stimulering og nyskaping…

Teori som kan forklare konfliktene:

  • ikke tilfeldig at det er dataselskapet og ikke plateselskapet Apple som lykkes med å lansere et fungerende marked for nedlastbar musikk
  • aktører som allerede besitter makt ønsker ikke å slippe til innovasjon som kan endre dette (Clayton Christensen: The Innovaters Dilemma, 1997)
  • innovatørens dilemma dreier seg i bunn og grunn om makt

Motforestillinger: Teknologien er «dårligere » enn den de selv har (MP3 gir dårligere lyd enn CD og vinyl). Den appellerer først til en gruppe kunder de ikke bryr seg så mye om (relativt fattige tenåringer). Dersom de går over til den nye teknologien vil de tjene mindre enn de gjør i dag.

Tre lover for digitale media.
1. Mangel på legitime tilbud skaper og vedlikeholder et marked for illegale tilbud
2. Nye distribusjonsformer skaper nye markeder
3. Gitt tilstedeværelsen av et legitimt tilbud og fornuftige priser vil legal virsomhet marginaliseres og de store fortjenestee være forbeholdt legitime aktører (Hannemyr; Sympati for djevlen, PCworld #9, 2000)

Gisle Hannemyr uttaler:

«3 lover var nok for Newton – så 3 lover var nok for meg også»  (latter i salen)

Mashups; sette sammen applikasjoner ved å sette sammen andre (Hannemyr kommenterer at Google er flinke til dette).
Remix: Kutiman-thru-you.  Bush & Blair love song remix:

Hannemyr sier at denne videoen kan bryte med opphavsrett pga sangen, men det kan være tvil i forhold til Bernkonvensjonen fordi den ikke hindrer vanlig benyttelse – ikke slik at man laster ned musikken fra denne videoen framfor å spille den på f.eks CD.

Hyperlenker og opphavsrett.
Bing (se tidl liveblog om Bing og Digital hverdagog Torvund er uenige om en hyperlenke er å anse som tilgjengeliggjøring i juridisk forstand eller ikke. Sakens kjerne er om tilgjengeliggjøring her er av de handlinger som omfatttes av opphavspersonens enerett. Uenigheten er muligens bare av akademisk interesse, domstolene trekker i stigende grad fram medvirkningsansvar ved lenking til ulovlig materiale.

Hyperlenker til lovlig materiale: eks. Newsbooster – nyhetsaggregeringstjenester, tapte i dansk rett og gikk konkurs og ble derfor ikke anket. I 2003 vinner Paperboy (søkemotor) en tilsvarende sak. Hyperlenker til ulovlig materiale: eks Napster, zoekmp3.nl, Pirate Bay – dømt på medvirkningshandlingen (Gisle Hannemyr sier en del om brevene som gikk fra The Pirate Bay om opphavsrett, og mener at dette helt klart er med på at saken fikk det utfallet den fikk). Reguleres av et EU-direktiv 2003/31/EF (ehandelsdirektivet) som er innarbeidet i norsk lov (ehandelsloven). § 18: tjenesteyter kan bare straffes for medvirkning til ulovlig virksomhet dersom han har utvist forsett. Rettspraksis og juridisk teori: forsett foreligger dersom handlingen er tilsiktet eller dersom gjerningsmannen har regnet følge (av handling)  som sikker eller overveiende sannsynlig (eks hva som lå på framsiden til Napster; her kan du fritt laste ned gratis musikk) Erstatningsansvar har krav om forsett eller grov uaktsomhet. Straff-fri; dersom man uten ugrunnet opphold fjerner osv…Google har hatt noen slike tilfeller (som søkemotor med søk etter f.eks File torrent blir det en kraftig søkemotor for ulovlig musikk og film) , men svarer høflig og har egen stab som fjerner slike uønskede lenker.

Creative Commons.
Det finnes mange ulike typer lisenser for fri kultur. CC  er en internasjonal organisasjon som ble startet i USA i 2001 med mål å fremme delingskultur hvor man lett kan finne fram til hverandre og til hverandres verk. Hovedkontor er nå i Berlin. Vedlikeholder internasjonal referanselisens (unported) som tilpasses lokal lovgivning. Kritikk mot CC: USA-styrt, kun CC0 og CC BY-SA bør være aktuelt (se under).

Det er et frivillig lisenssystem som er tilrettelagt og tilpasset ulike juridiksjoners lokale språk og rettspraksis – og tilbyr lisenser som gjør det mulig for forfattere og komponister å tilby hele eller deler av sine verk gratis til ikke-kommersiell bruk  og samtidig beholde andre deler av verket som vanlig. 

Det er 6 lisenser, ut fra et utgangspunkt på fire symboler;  
navngivelseikkekommersiellikkebearbeidingdelsammevilkår

 

 

Navngivelse (BY),  ikke-kommersiell (NC), ingen bearbeidelse (ND), del på samme vilkår (SA). (Min kommentar; alt mitt stoff er derfor CC BY-SA)

Gnu Free documentation – benyttes primært i wikipedia-miljøet, tilsvarer ca CC BY-SA

Spørsmål fra salen; Hva er kommersiell virksomhet? Svar: Det foregår diskusjon om å flytte offentlige nettsteder fra kommersiell til ikke-kommersiell (kommunesektor regnes i dag som kommersiell, mens undervisning og bibliotek er ikke-kommersielle). CC bare for nett? Svar: Nei, CC er tilpasset nett, men kan brukes av andre åndsverk også. Hva er en lisens? Svar: Opphavsrettslig lovgivning danner bakteppet og vi har avtalefrihet i Norge. CC må forstås som en avtale. Opphavsrettslig materiale kan ikke brukes uten avtale. Med CC blir det en formalisering av avtale som verkets skaper tilbyr uten at man har eksplsitt avtale. Remix/bearbeiding – grenser? Svar: Finnes ikke fasitsvar.

Hannemyr avslutter med sin visjon:

  • Digitale verk kan fritt kopieres (superdistribusjon)
  • Opphavsmenn kan få kompensasjon gjennom et merkesystem som holder styr på distribusjonen og avregner kompensasjon (Commercial Commons)
  • Infrastruktur sikres gjennom  (C.A, Tono, Lino, Kopinor) i samarbeid mellom Staten og ISPene.

Se også Albertine Aaberge sitt blogginnlegg fra dette seminaret.

Et veldig godt seminar med mange gode innspill og mye god lærdom – tusen takk 🙂 Oppdatert 3.juni : se også Teaching Copyright for god info om hvordan man kan ha opplæring om opphavsrett

Oppdatert 14/8-09: Bildespill om CC rettet spesielt mot barn og unge – på svensk
Oppdatert 2/9-09: diskusjonen går heftig rundt opphavsrett, lisensiering og finansiering – et par innlegg som er lesverdige i den sammenheng:
Gisle Hannemyr; Mot en bærekraftig digital almenningJonBlogg; Alt skal ikke være gratis, men må vi vente i 70 år?,  JonBlogg; Dele, ikke stjele…samt om vernetiden, Dagbladet (Eirik Newth); Nei til kunstneropprop mot fildeling
Oppdatert 22/9-09: Opphavsrett, men ikke åndsverk?

25.05.09 at 19:56 10 kommentarer


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 516,356 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 322 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 322 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry