Modul 8b: Motivasjon

motivasjonManglende motivasjon kan skyldes mange ting, f.eks. følelse av manglende mestring, klassemiljø, holdninger «arvet» hjemmefra og det at man finner andre ting mer interessante enn skolen. Dersom alt det som skjedde i klasserommet var morsomt og interessant ville elevene naturligvis bli motiverte, men det er ikke enkelt å få det til.

Motivasjon er ikke noe man kan pålegge eller gi andre, man må faktisk motivere seg selv. Er det da noe som kan gjøre at man kan styrke muligheten for at motivasjonen kommer?

Man får kunnskap gjennom måten man samhandler med lærere, med-elever, foresatte og andre – og man bygger mye på tidligere erfaringer, både suksesser og feilskjær. Troen man har på seg selv kan derfor være positiv eller negativ – og det kan være ulikt fra fagområde til fagområde…ja, for alle deler av livet egentlig. Troen man har på seg selv vil ha en betydning for om man legger ned mye eller lite arbeid i oppgaven/faget – det handler om i hvilken grad man tror man kan lykkes. Man må utfordres noe, ha noe å strekke seg etter – uten at det er så langt unna at man vet man ikke vil nå det.

Å være sint, glad eller lettet er kortvarige følelser og betyr ikke så mye for læring. Langvarige følelser derimot er en helt annen sak, man tar de med seg inn i kommende læring som negative erfaringer – og den onde sirkelen er på vei til å dannes. Når man skal lære noe nytt handler det om hvordan man tar imot oppgaver som skal løses, hvor engasjert man er i å løse dem og hvordan man kan regulere motivasjonen under læringen.

Det er derfor viktig å forstå mening og hensikt med læringsaktiviteten – hva skal leveres/produseres, hvorfor må man gjøre den, virker den hensiktsmessig/effektiv, hva gjør at den blir en suksess eller fiasko. Implisitt i dette ligger også en forståelse av hvordan man kan få mer kunnskap eller bedre egne læringsstrategier eller ferdigheter – eller rett og slett at man føler seg tryggere og/eller føler mestring. Noen ganger trenger man hjelp – hvem kjenner ikke til eleven som egentlig kan mye, men som får helt blokkering når han skal opp til eksamen fordi følelsen av angst og/eller uro tar helt overhånd? Her må man lære noen strategier for å håndtere ulike situasjoner.

Hvem bestemmer egentlig hva som blir lært? Er det læreren eller eleven? Mange elever tror nok det er læreren som bestemmer, men er det egentlig det? Det handler mye om hvilke erfaringer man har med seg – har man gjort det bra i et fag forventer man egentlig at man skal gjøre det bra videre, og vice versa. Noen ganger kan man se grupper av elever som har bestemt seg for at «dette forstår vi ikke» – med rette eller urette. Disse tror ikke de vil kunne prestere bedre uansett hva slags innsats de legger inn, og en slik gruppetilhørighet forsterker følelsen. Her må man kanskje fokusere mer på at det er måten de tilnærmer seg problemene som er utfordringene, ikke elevenes egne evner og ferdigheter. Det er den første motivasjonsfaktoren.

Den andre motivasjonsfaktoren blir derfor å skape lenker mellom egne handlinger, strategiene som blir brukt og hva resultatet blir – og at ulike strategier kan gi ulikt resultat.

Den tredje motivasjonsfaktoren handler om hvilken følelse man tror det å løse en gitt oppgave vil gi. Synes man ikke det er interessant og relevant legger man ikke ned mye innsats. Kanskje velger man minste motstands vei og bare velger de enkleste oppgavene – selv om man evner å løse mer komplekse? Det kan også slå andre veien – blir man stilt overfor en oppgave som krever mye kan det være man er redd for å ikke prestere, og så resulterer det i at man ikke vil søke hjelp fordi man er redd for å bli oppfattet som dum? Det kan føre til at man utsetter oppgaven, gjør en mindre innsats eller rett og slett lar være å gjøre den – så kan man i alle fall ikke få en dårlig karakter basert på hva man faktisk gjorde. Forskjellen her ligger mye på om man oppfatter oppgaven som å vise sin kompetanse eller som å skjule sin inkompetanse. Hvem har lyst til å løpe om kapp hvis man vet man havner sist? (Kanskje løping er et dårlig eksempel fordi man her kan trene seg opp – at det er mest en fysisk ferdighet, men får tjene som eksempel her). Denne motivasjonsfaktoren handler derfor om oppfattet verdi og om man oppfatter hensikten med oppgaven.

Den fjerde motivasjonsfaktoren handler rett og slett om at man får positive læringserfaringer. Hvem husker ikke gleden over å få en god karakter? Spesielt hvis man har lagt ned stor innsats – da har man liksom fått lønn for arbeidet. Nå kan det jo være at man ikke scorer høyt hver gang, men det er også en del av læringsprosessen. Det som kan virke som er viktig er at man holder et jevnt godt nivå – og noen ganger får man tåle at det kanskje ikke går så bra. Ofte finner man forklaringer på slike tilfeldig dårlige resultater – f.eks. å skylde på at tiden ble for kort. Slike forklaringer er bra fordi man da ikke har fokus på at man selv har dårlige evner, samtidig som det selvfølgelig ikke kan brukes som en unnskyldning hver gang. Litt ansvar får man jo faktisk ta selv. Positive opplevelser har den fordelen at man prøver å få dem igjen, gjerne ved at man prøver å gjøre samme type oppgave. Negative opplevelser har akkurat motsatt virkning. Man får dårlig selvtillit og har lave forventninger om at man skal lykkes når det gjelder disse oppgavene. Så hva skal man gjøre? Sørge for at de får lærings-opplevelser som gir positive erfaringer? Det viser seg at kanskje ikke alle får den gode følelsen man er ute etter, kanskje de mer får en lettelse over at det ikke gikk så galt denne gangen. Denne gruppen har det også med å ikke bruke tid på oppgaver – av ren frykt for at de likevel ikke skal klare dem og hvordan dette da blir oppfattet av andre. Dette kan gi seg uttrykk i aggresjon og selvhevdelse på andre områder, f.eks. fysisk aktivitet. For dem er det «greiere» å gjøre det dårlig og skylde på lav innsats framfor å bruke mye tid og likevel gjøre det dårlig.

Den femte motivasjonsfaktoren sier derfor at man må legge seg på et nivå som ligger litt over den kompetansen de har – akkurat så de må strekke seg litt, og samtidig bruke en type tilbakemeldinger som ikke virker «truende» på elevene (eks .det var god innsats selv om resultatet ikke ble helt som forventet, har du en ide om hvorfor – eller spørre om de har tenkt noe over hvordan de skal tilnærme seg oppgaven neste gang). Å kritisere elevens intelligens fører ikke noe sted hen, man må få en forståelse for at alle har sine styrker og svakheter. Noen prøver å «hjelpe» elevene til å føle seg på samme nivå som andre – det vil sjelden bli en suksess, elevene vet godt selv hvordan de ligger an.

Er man irritert, urolig, nervøs eller har lignende følelser stjeler det oppmerksomhet fra læring. Å kunne dempe eller fjerne slike følelser vil derfor ha betydning. Typisk eksempel er de som plutselig får det for seg at man ikke klarer å løse en oppgave – og tenker bare på at man ikke får det til framfor å tenke på at man kanskje har løst tilsvarende oppgaver tidligere, at man har en strategi for hvordan man skal løse problemet. Motivasjonsfaktor seks handler derfor om å kunne rette energien i riktig retning, og her er nok mye «arvet» av andre i forhold til hvordan man stiller seg til utfordringer; er man problemorientert eller løsningsorientert.

Viljen er der kanskje, men kjødet skrøpelig – og her handler rett og slett den syvende motivasjonsfaktoren om å få noen strategier for å gjøre tanke om til handling. Hvis man har tenkt til å gjøre lekser med en gang man kommer hjem fra skolen kan det være til hjelp å definere både hvor og når – med en gang, hjemme, på mitt rom. Det er også viktig at de forstår hva som skal gjøres, hva som er forventet og hvorfor man gjør det. Tydelige læringsmål må derfor være tilstede. Langsiktige mål kan være vanskelige for mange å forholde seg til, tydelige og klare planer vil derfor være til hjelp underveis.

Den åttende motivasjonsfaktoren handler om læringsmiljøet. Man lærer på ulike måter; individuelt, gruppe eller kanskje en blanding. Noen vil ha tydelige instruksjoner mens andre ikke trenger like detaljert instruksjon og føler seg mer hemmet av den enn hjulpet. Man skal trigge interesse – nytt og spennende, interessant, relevant – og det er ikke lett å adressere alle. Konstruktive tilbakemeldinger er selvfølgelig et must.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


%d bloggers like this: