Modul 4: Sitering, referering og plagiering

Når man skriver oppgaver eller publiserer på nett handler det å vise til kilder ikke om at man ikke skal bli tatt i juks, men at alle som leser lett skal forstå hva som er dine tanker og ideer – og hva som er andres. Å oppgi kilder fører også til at andre kan se hva man bruker for å underbygge sin argumentasjon eller for å styrke sitt syn, slik at de kan gå tilbake og se om de tolker kildene på samme måte.
Det er mange som blir tatt for plagiering som egentlig ikke bevisst har forsøkt å jukse, det er bare et utslag av dårlige akademiske ferdigheter – og jo tidligere man lærer seg gode vaner, jo bedre. Når man bruker andres arbeid som sitt eget kan man få ufortjente fordeler, og det reflekterer ikke ens egen forståelse og/eller refleksjoner. Å oppgi kilder handler også om folkeskikk, man skal ikke stjele fra andre uten å anerkjenne hvor utsagnene og ideene kommer fra («steal with pride»). God akademisk praksis handler om å vise hva og hvor mye du har lært, og hvordan du klarer å bruke det i praksis, og at alle som leser det du skriver lett skal forstå hva som er dine tanker og ideer – og hva som er andres.
Det er ulike måter å oppgi kilder på, men det viktigste er at andre kan finne tilbake til originalkilden. I akademiske tekster og offentlige høringer er kravet noe høyere når det gjelder hvordan man refererer og siterer kilder. Måter å oppgi kilder på i løpende tekst og i kildeliste kalles notasjon.. Du trenger ikke oppgi kilder dersom du omtaler noe som er allment kjent, f.eks. at hovedstaden i Norge er Oslo, at summen av vinklene i en trekant er 180 grader eller at maleriet «Mona Lisa» ble malt av Leonardo Da Vinci. Allmenn kunnskap er noe som er kjent av de fleste og som er lett å finne svar på i oppslagsverk eller nettsøk. Hvis du er i tvil om at noe er allmenn kunnskap skal du bruke en referanse. Definisjoner på begrep kan ha mange ulike betydninger, så her må du gjøre rede for hva du mener og hvem som er kilde – f.eks. hva mener du hvis du skriver «overvekt».

Plagiering er når man bruker andres arbeid og utgir det for å være sitt eget, for på den måten få en fordel. Plagiering reflekterer derfor ikke ens egen forståelse og/eller refleksjoner. Eksempler på plagiering kan være å kopiere tekst direkte fra Internett eller andre kilder (copy/paste) – eller bruker statistikk/diagrammer uten å oppgi kilde. Plagiering er å stjele andres ideer eller ord og utgi dem for å være dine egne, selv om du bytter ut noen av ordene eller endrer på setningsoppbyggingen. Det er også å bruke noe en annen har laget uten å kreditere opphavspersonen. Dersom du kopierer tekst direkte uten å sette den i anførselstegn og angi hvor du har hentet teksten er dette også en form for plagiering. Plagiering er å presentere en ide eller et produkt som nye nytt og originalt selv om du har trukket det ut fra en eller flere andre kilder. Dersom man bruker så mye av det en annen har laget at det utgjør mesteparten av det man gjør er plagiering – selv om man krediterer den andre.

Sitering er en indikator på at du bruker en annens arbeid, f.eks. gjennom å bruke en fotnote eller sette forfatter i parentes i utsagnet. Dersom sitatet er en setning kan du bruke den direkte i teksten gjennom å sette anførselstegn på begge sider av setningen (eks. Under 2. verdenskrig uttalte Churchill at «Storbritannia ……», noe som viser at Churchill mente……)

Skal du bruke flere setninger eller et avsnitt er det vanlig å vise dette som et eget avsnitt, gjerne innrykket i forhold til resten av teksten – og velg om du vil bruke anførselstegn eller ikke. Det viktige er at det er tydelig at dette er et sitat og ikke noe som du har skrevet. Dersom du vil utelate deler av et lengre sitat kan du markere med […] for å vise hvor du har tatt bort noe i sitatet. Du kan også bruke fotnote hvor du setter inn et unikt tall I teksten, enten som fotnote1 eller i parentes (1) – og hvor du nederst på siden skriver forfatter og årstall som du henviser til med dette unike tallet (eks. Forsker NN (årstall) evt bok og side)

Referering er en detaljert beskrivelse av kilden du har brukt. Dersom du refererer til noen andres arbeid uten at det er direkte sitat setter du forfatterens navn og årstallet dette er i fra i teksten (eks. Forsker NN (2012) hevder at… – eller Det hevdes at …..(NN, 2012).

En kildeliste er en oversikt over alle kilder du viser til, f.eks. i en rapport du har skrevet. Du må i kildelista vise til forfatter, årstall, publikasjon (bok, blad, Internett, samtale, TV-program osv.) og hvem som er utgiver av nettsted/bok/blad. Man skal alltid oppgi dato for når man så eller lastet ned informasjon fra Internett, fordi innhold på Internett raskt kan endres.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


%d bloggers like this: