Modul 3: Tekst og multimodale elementer

Digitale formkrav

Digitale formkrav handler om skriftstørrelse, skrifttype, linjeavstand og oppsett/struktur tilpasset type tekst som skal produseres. Det viktigste er likevel integrasjon av ulike dokument- /medieelementer (eks bilder, videoklipp, tabell) i en multimodal/sammensatt tekst. Det er særlig det multimodale aspektet som er bakgrunnen for formuleringen digitale formkrav som skiller seg fra andre type tekster som elevene produserer.

Det handler ikke om å lage presentasjoner fulle av effekter, men om presentasjoner der effekter, bilder, overskrifter og punkter er satt sammen for å understreke og framheve et budskap.

Font

Bokstavtype (font), størrelse og farge kan gi ulike assosiasjoner og må velges med omhu. Man bør ikke blande for mange typer, farger og størrelser – f.eks. bør man ikke bruke mer enn 2 ulike skrifttyper i samme dokument (1 for overskrifter og 1 for resten av teksten). Farger på bakgrunn må man tenke på, det er ikke alltid gunstig å lese feks gul tekst på rød bakgrunn – selv om kontrasten blir stor. Det er viktig at presentasjonene ikke blir overlesset med tekst og kulepunkter, de skal være lettleste – og med støttende illustrasjoner. Tekstanimasjon må gjøres med omhu – ikke at man tar fram en og en bokstav eller at tekst ramler inn fra alle kanter. Nederst ser du en ressurs som handler om fonter dersom du ønsker å vite mer om temaet.

Bilder

Det viktige her er å klare å finne bilder/grafikk som passer som illustrasjon til teksten og som er med på å fremheve budskapet i teksten, og at det ikke bare er en illustrasjon som er ute av kontekst. Noen ganger vil dette også bety at man endrer farger eller beskjærer bilder slik at budskapet blir enda tydeligere, og elevene trenger derfor å lære noen ferdigheter når det gjelder bilderedigering. Bildeformater har ulike bruksområder, f.eks. vil vektorbasert grafikk kunne endres i størrelse uten å miste kvalitet, noen formater gjør at man kan jobbe i «lag» osv. Nederst ser du en presentasjon som forklarer litt om de ulike formatene.

Lyd

Lyd kan være med på å løfte en presentasjon – enten i form av at det er en lyd knyttet til et medieelement (man hører en lyd når man trykker på elementet) eller som bakgrunnslyd (eks musikk som går gjennom hele eller deler av presentasjonen). På samme måte som andre elementer må det ikke overlesses med lydeffekter – det blir fort slitsomt, men kan f.eks. tenke seg at hvis man skal fortelle en spøkelseshistorie kan en av lydene være en knirkende dør. Hørespill er gode eksempler på hvordan lyd blir brukt for å levendegjøre en fortelling. Selv om lyd ofte gir en ekstra kvalitet må opphavsrett omtales – mye av musikken og lydene man finner på Internett er opphavsrettslig beskyttet, selv om det finnes nettsider hvor man kan hente lydfiler lisensiert for fri bruk.

Video

Video er et kraftig audiovisuelt virkemiddel, noe vi ser daglig i form av reklamesnutter og nyhetssendinger. Man kan få fortalt og vist mye på kort tid – men også her må man tenke på hva som er budskap og hvem det er rettet mot. Video kan bestå av opptak man gjør med videokamera eller som skjermbildevideo hvor man tar opp ting som foregår på dataskjermen. Det siste brukes ofte når man skal lage bruksanvisninger for programvare og nett-tjenester. Mange lese/skrivesvake vil ha stor nytte av å få presentert innhold som video.

Lenket innhold

Lenket innhold vil her spenne fra en automatisk generert innholdsfortegnelse til enkle lenker som gir leseren mulighet for fordypning eller faktasjekk i teksten. Det vil være viktig for eleven å jobbe med lesbarheten i teksten med hensyn til hvordan lenker settes inn. For eksempel vil en referanse i teksten ofte være et godt sted å lenke til en side hvor man kan lese mer om, f.eks. at man vil ha en forklaring på hva et begrep betyr. En lenke vil gi leseren mulighet til å lese videre uten å trykke lenken dersom man kjenner begrepet mens andre vil trykke lenken for å få utdypende informasjon – framfor at alle må lese alt eller at man ikke får forklaring og at teksten derfor ikke gir så god mening.

Det vil også være fornuftig å lage funksjonelle hyperlenker (at man ikke limer inn hele nettadressen eks at det står regjeringen.no og ikke http://regjeringen.no (Lenker til en ekstern side.) i løpende tekst).

Lenker kan brukes i presentasjoner for å lage disse interaktive (at brukeren bestemmer hva som skal vises) gjennom at man kan velge å gå til ulike sider avhengig av behov eller hvilke valg man vil ta. Enkelte ganger framkommer lenker som symboler, f.eks. et bilde av et hus har en lenke som går til framsiden av nettstedet eller begynnelsen av presentasjonen (home/hjem).

En innholdsfortegnelse som er klikkbar består av hyperlenker fram til de ulike avsnittene og gjør at man kan navigere enklere. Hyperlenker bør ha fornuftige navn, f.eks. at man skriver «last ned presentasjon om xx her» framfor «last ned» – denne regelen handler om universell utforming (Lenker til en ekstern side.). De som får høytopplesing vil lettere forstå hva som lastes ned på de ulike lenkene dersom de er godt merket.

 
 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


%d bloggers like this: