Modul 3: Søke på Internett – introduksjon

Internett er et kjempebibliotek. Det er mulig å søke informasjon om nesten alt mellom himmel og jord, men samtidig trenger man noen strategier for at man ikke skal drukne i informasjon. Både barn og voksne kan bruke lang tid på å søke etter informasjon, noe som er lite effektivt. Da var det kanskje enklere før i tiden hvor man slo opp i et leksikon for å finne svar. Der var det bare ett svar, mens dagens søk på Internett kan gi millioner av ulike forslag. Det er også mange som kun forholder seg til de første (øverste) søkeresultatene fordi de tror at disse alltid er de mest relevante. Å lære seg hvordan man søker effektivt og være kildekritisk er derfor svært viktige ferdigheter – både privat, i skolen og i arbeidslivet. Lenger nede på siden finner du en forenklet modell av søkeprosessen.

Hvis man tenker seg Internett som et kjempebibliotek kan man forestille seg søkemotoren som en bibliotekar. Bibliotekaren holder oversikt både over innhold på biblioteket og hvor de ulike bøkene befinner seg. Samtidig er det slik at jo bedre spørsmål vi kan stille bibliotekaren, jo lettere er det for bibliotekaren å finne akkurat den boka vi er på jakt etter.

søkeprosessMan får ofte veldig mange resultater, og det å søke handler derfor både om å gjøre gode søk og å være kildekritisk, slik at man plukker ut de riktige og relevante kildene. Hvis vi leter etter informasjon for å skrive bakgrunnsstoff om politikeren Erna Solberg er det kjedelig i denne sammenhengen å få med informasjon som gjelder rallykjører Petter Solberg – noe som kan skje hvis vi bare spør etter informasjon om «Solberg». På samme måte vil man kunne ved å søke ordet «måne» få fram informasjon både over vår egen måne, andre planeters måner, artikler om hårtap og annonser for tupeer og hårimplantat.

Søkemotorer som Google (Lenker til en ekstern side.) og Bing (Lenker til en ekstern side.) gir ulike valg for hvor man skal søke, f.eks. på Internett (generelt søk), bilder, videoer, kart og nyheter. Andre søkemotorer gjør oppslag i spesifikke databaser, f.eks. gjør gule sider og 1881 oppslag i telefonkataloger. Søkemotoren Kvasir barn og ung (Lenker til en ekstern side.) har et filter som fjerner upassende søketreff (f.eks. pornografisk innhold) og egner seg derfor godt som søkemotor for yngre barn. I en slik søkemotor vil søk på ordet «lek» kun gi treff på lekende aktiviteter og lekende mennesker, mens man kan risikere at samme ord kan gi henvisning til et spesifikt mannfolkblad i andre søkemotorer – selv om brannmurer og filtre på arbeidsplasser og skoler ofte vil filtrere dette vekk der også.

Selv om praksisen for mange er å bruke Google og Wikipedia for å finne svar, vil ikke disse alltid gi de svarene du leter etter. Da må du gå til spesifikke nettsider for å søke informasjon. Tenk deg at du lurer på om flyet ditt er i rute, da vil det ikke være spesielt effektiv å søke «er flyet mitt i rute» på Google eller tro at dette står på Wikipedia. Da må man kunne velge andre strategier som å gå til flyselskapets eller flyplassens hjemmesider, eller bruke en app (applikasjon, lite program) på f.eks. smarttelefonen for å få opp ankomster, avganger, kanselleringer og forsinkelser.

Utover det å gjøre gode søk og være kildekritisk er en av de store utfordringene med søkemotorene at de prøver å gi deg den informasjonen de tror du spør etter basert på din profil og tidligere søkehistorikk. Vi sier at søkemotorene gir personaliserte søketreff. Det betyr at selv om flere personer bruker de samme søkeordene kan resultatene man får være forskjellige fordi man har ulik profil, ulike preferanser og ulike interesser.

Du er verdifull for søkemotorene

Det er ikke slik at søkemotorene bare er en tjeneste for oss, vi gir søkemotorene store mengder data som kan bearbeides. Gjennom å analysere hva folk «googler» kan de se hva som er trender, og følge utvikling i ulike deler av verden. Dette finner du på Google søketrender. Her kan man velge land, og det er ganske interessant å hva man er opptatt av rundt omkring i verden – basert på millioner av søk. Det er ikke bare Google som tilbyr denne type informasjon, man kan også se hva som trender på f.eks.Twitter.

Store mengder data har verdi, og vi gir dem vekk – uten å tenke over det i det hele tatt. Bør vi tenke over det og hva de blir brukt til? Man kan i alle fall tenke over at den digitale økonomien er mer enn hard valuta. Så det er ikke bare slik at vi har fått noen tjenester som hjelper oss, vi bidrar med data – både data om oss selv gjennom å registrere oss, man kan lage en profil for å personalisere både søketreff og reklame ut fra personopplysninger og søkehistorikk, og vi er med på å vise hva som folk er opptatt av om dagen. Likevel oppfatter vi oss ikke som kunder eller partnere – med de fordeler og ulemper det måtte medføre, vi blir mer som fans.

Andreas Ekstrøm er en svensk journalist som blant annet har gitt ut bok om Google, og videoen viser et Tedx-foredrag hvor han snakker om søkemotorenes kunnskap, penger og makt.

2 kommentarer Add your own

  • 1. Magnhild Storoygard  |  07.12.15, kl. 20:50

    Dette var nyttig, takk skal du ha:)

  • 2. evabra  |  09.12.15, kl. 22:56

    Tusen takk🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


%d bloggers like this: