Modul 3: Rammeverket TONE


Ressursen TONE er hentet fra iktplan.no, 7. trinn, søk.

TONE står for troverdig, objektiv, nøyaktig og egnet. Som en støtte underveis i arbeidet med kildekritikk kan man notere ned;

  • Hva slags adresse (URL) har nettsiden?
  • Når så jeg eller lastet jeg ned informasjonen? Dette er viktig i forhold til kildelister fordi nettbasert innhold kan endres raskt
  • Hvem er forfatter eller eier av nettsted?
  • Et kort sammendrag av innholdet
  • Egne vurderinger for hvorfor du mener kilden er troverdig, objektiv, nøyaktig og egnet

Troverdig

Noe av det første man må vurdere ved kilden er troverdighet. Man må kunne «stole» på kilden gjennom at den er kjent eller at man vet hvem som står bak informasjonen. Da er det viktig å vite noe om hvem som er forfatter av artikkel eller eier av nettsted. Det er en forskjell på om teksten er skrevet av en fagperson innenfor området eller om det er «Ola Nordmann» som uttrykker sine personlige meninger.

Veldig ofte ser man at en enkeltpersons uttalelser blir sett på som absolutt sannhet eller som en sterk meningsbærer, uten at man vurderer både personen, personens kompetanse eller hensikt. Spesielt hvis synet som blir fremmet er i tråd med ens egne oppfatninger har man lett for å vise til uttalelsene, gjerne med tilleggsbemerkning om «at det stod i avisen» eller «ble sagt på TV».

Det er kanskje ikke så farlig at enkeltpersoner uttrykker sine personlige meninger og oppfatninger, det er en mulighet vi har gjennom at vi har ytringsfrihet – dog med noen begrensninger. Det som er farlig er at det finnes nettsider som sprer «farlig» informasjon, og uten å være kritisk kan man lett oppfatte dette som sannheter. Kostholdseksperter har blant annet advart mot at unge bloggere, såkalte «rosabloggere», skriver kostholdsråd. De har ofte mange lesere, og rådene blir fulgt av mange – selv om de fleste av oss ikke anser en 14-åring som en ekspert på området. Andre nettsider som sprer skadelig og farlig informasjon er f.eks. nettsider som omhandler skadelig slanking, bruk av rusmidler, selvskading, selvmord og ulike typer ekstremistpropaganda.

Troverdighet handler også om sikkerhet. Man må være kritisk slik at man ikke oppgir sensitiv personinformasjon, f.eks. pinkoder og passord, fordi man har fått en epost eller får opp et varsel om at leverandøren trenger disse for å bedre sikkerheten. Dette er ikke noe seriøse leverandører vil be om på nettsider eller epost. Tilsvarende må man være kritisk når man foretar økonomiske transaksjoner slik at man ikke blir lurt av svindlere som utgir seg for å være noen andre, som minimum sjekke at slike nettsider starter med https:// i nettleseradressen (sikker overføring) og at nettadressen er korrekt, f.eks. at det er nettadressen til banken din og ikke en side som er ganske lik den du pleier å bruke.  Det er mange som har blitt utsatt både for økonomisk svindel, stjeling av identitet og utsatt for virus og annen ondsinnet programvare fordi man gir fra seg opplysninger eller trykker på lenker uten å tenke seg om først. Svindlere bruker enten frykt (din sikkerhet, merkelig aktivitet på din konto, du vil bli anmeldt, datamaskinen din er infisert av virus) eller belønning (du har vunnet, du har mulighet til å tjene mange penger) som virkemidler.

Vi må stille spørsmål som;

  • Vet vi hvem som står bak det som står skrevet, hvem som er forfatter eller eier av nettsted?
  • Vet vi noe om forfatter eller eier fra før – hva slags syn står de for, hva er deres kompetanse og hensikt? Er de anerkjente eksperter på sine områder?
  • Hvem andre, som oppfattes som seriøse og anerkjente, støtter opp under samme syn?

Objektiv

Er den informasjonen du finner framstilt på en nøytral måte?  Bruk av «ladede» ord framfor å framstille fakta er ett kjennetegn på at den ikke er objektiv. Vises det flere sider av en sak? Stemmer opplysningene du finner med ting som er kjent fra før eller er de i strid med oppfattede sannheter? Dette er noen utgangsspørsmål for O’en i rammeverket TONE.

Også her er det viktig å vite hva som er hensikt med nettstedet og hvem som er forfatter. Kanskje forfatteren er «farget» av et visst syn? Skolen og skolens bruk av teknologi har vært omdiskutert mange ganger i mediene de siste årene, og her ser man lett at objektiviteten ofte mangler. Det er enten-eller-utsagn i forhold til for eksempel sperring av nett, bruk av sosiale medier, opplevd nytte osv. – og er man for stenging av nettet vil man finne gode eksempler på uttalelser som man vil bruke i egen argumentasjon, tilsvarende finner man hvis man er mot å stenge nett. Det finnes mange myter, med sterk overlevelseskraft på nett, som ikke har støtte i forskning – og man ser også at mennesker tolker deler av informasjon på måter som ikke er i tråd med den konteksten de opprinnelig var satt inn i. Flere har nok hørt at klassestørrelse ikke har betydning for læring, mens det som egentlig framkommer i Hatties metastudie «Visibel learning» – som oftest blir oppgitt som kilde i denne sammenhengen – er at det er mange andre faktorer som har større betydning for læringsutbyttet enn klassestørrelsen.

Nøytralitet kan være vanskelig, og det er ikke sikkert at alt skal framstilles objektivt til enhver tid. Det viktige er at man er klar over når ting er objektive og når ting blir framstilt subjektivt. I forbindelse med en artikkel om asylpolitikk i Norge skrev blant annet forfatteren; «disse stakkars barna som blir kastet ut av Norge» – og selv om man kan forstå utsagnet ser man tydelig at forfatteren er «farget» av sitt syn på saken og at vedkommende ønsker at leserne skal sitte igjen med det samme synet. En annen skrev «økt innvandring betyr økt kriminalitet» – men uten at dette kan bekreftes som fakta kan vi også her si at et slikt utsagn har til hensikt å få oss til å se på innvandring fra en spesifikk synsvinkel. Hjemmesidene til politiske partier vil være et naturlig utgangspunkt for å se hvordan informasjon kan brukes på ulike måter – basert på partienes ideologier.

For å vurdere informasjon objektivt er personalisering av søketreff en stor utfordring – rett og slett fordi det kan være at man ikke får informasjon om andre syn på en sak enn bare å få understøttelse for det synet man selv har.

Nøyaktig

Dersom siden inneholder skrivefeil og dårlig språk er det ikke sikkert at forfatteren har vært så nøye med resten av innholdet heller. Det er ikke slik at om en side ser profesjonell og dyr ut at den nødvendigvis forteller sannheten.  Vi må derfor undersøke om fakta som framstilles er fakta eller påstander. Dersom forfatteren har oppgitt kilder bør vi gå tilbake til originalkilden og undersøke selv om forfatterens tolkning av den er rimelig. Hvis kilder ikke er oppgitt kan det være at de ikke eksisterer, eller det kan bety at forfatteren slurver eller stjeler innhold fra andre for å utgi som sitt eget.

For å illustrere kildebruk og kildekritikk kan du tenke deg at du leser følgende i avisen:
Statistikk viser at nordmenn har bedre helse og lever lengre, samtidig som man pensjonerer seg i stadig yngre alder. En spørreundersøkelse blant eldre viser at kvinner i langt mindre grad enn menn ønsker å jobbe etter fylte 60 år. Eksperter mener dette skyldes at kvinner, i større grad enn menn, har jobber som er fysisk belastende.

Hvor mange steder i denne teksten skal man være kildekritisk? Det første er statistikk; hva slags statistikk er det snakk om her? Det andre er spørreundersøkelse blant eldre; hvem er disse eldre og hvor mange har blitt spurt – det er forskjell på om man spurte 5 på gaten eller om man hadde et representativt utvalg. Vi trenger også å vite hva som ligger i begrepet «eldre». Vi vet heller ikke noe om hvor mange eksperter de har snakket med, og hva slags kompetanse de har eller om de oppfattes som seriøse innenfor området.

Når siden sist ble oppdatert kan også gi viktig informasjon, men det avhenger helt av hva slags innhold vi snakker om. Er det en side som omhandler teknologi og den ikke har blitt oppdatert på flere år vil vi kunne gå ut fra at innholdet sannsynligvis er foreldet. Hvis det er en side som omhandler en bestemt hendelse tilbake i tid vil ofte nettsider som har blitt produsert i nær tid til dette ofte ha best informasjon om saken fordi den ble skrevet mens dette var «ferskvare». Riktignok er ikke dette heller helt uten unntak. I forbindelse med terroraksjonen på Utøya meldte flere medier først at det var islamister som stod bak aksjonen. Her var det flere medier som tok utgangspunkt i samme kilde og hvor det raskt viste seg at dette ikke var tilfellet.

Egnet

En kilde kan godt være troverdig, objektiv og nøyaktig – uten å være egnet. Du må tenke på om kilden passer til ditt bruk, og tenke over hvem som er målgruppe/mottakere. Som eksempel kan man forestille seg at man skal fly fra Oslo til Trondheim og lurer på om flyet er i rute. Man kan sikkert søke etter informasjon hos flyselskapet og finne både troverdig, objektiv og nøyaktig informasjon om dette på f.eks. Wikipedia. Kilden er derimot ikke egnet for å gi svar på spørsmålet, da må man kanskje gå til flyselskapets eller flyplassens hjemmeside. På samme måte kan man si at man sikkert kan finne mye troverdig, objektiv og nøyaktig informasjon om dyret jaguar – men det er lite egnet dersom det er bilmerket vi skal finne informasjon om.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


%d bloggers like this: