Modul 3: Opphavsrett og åndsverk

Mange, både unge og voksne, har ikke noe forhold til begrepet opphavsrett. De laster ned, kopierer, bearbeider og bruker det de finner på Internett. Delingskulturen gjør at man blir stående midt oppe i spørsmål om opphavsrett og lovlig bruk, og det er viktig at dette er et tema også i skolen. Skolene har utvidede rettigheter for bruk gjennom Kopinor-avtalen, men elevene må få forståelse for hvordan de skal forholde seg til materiell de finner på Internett også i fritiden.

Opphavsrett er en menneskerett: FN menneskerettighetserklæring art 27.2 “Enhver har rett til beskyttelse av de åndelige og materielle interesser som er et resultat av et hvert vitenskapelig, litterært eller kunstnerisk verk som han har skapt”.

Bernkonvensjonen artikkel 6: (1) Uavhengig av opphavsmannens økonomiske rettigheter, og selv etter overdragelse av disse, beholder opphavsmannen retten til å gjelde som opphavsmann til verket, og til å motsette seg enhver forvanskning, beskjæring eller annen endring av verket og enhver annen krenkelse av det, som kan skade hans ære eller anseelse.

US Constitution av 1790 artikkel 1, seksjon 8 (Lenker til en ekstern side.) har denne begrunnelsen for immaterialrett, dvs opphavsrett og patenter: To promote the Progress of Science and useful Arts, by securing for limited Times to Authors and Inventors the exclusive Right to their respective Writings and Discoveries; Her er det altså samfunnets nytte som står i fokus for regler om opphavsrett (to promote the progress…). Det er en interesseavveining mellom opphavsmannens interesse og allmennhetens nytte. Omfattende vern gjør at man f.eks. ikke kan benytte det andre har utviklet. Dette kan være et hinder for delingskultur.

En kort forklaring på hva åndsverksloven går ut på:

  • Den som (altså hvem er den skapende, opphavsmann)
  • skaper (at det må skapes)
  • et åndsverk (hva som skapes)
  • har opphavsrett (hvilken rett han har)
  • til verket (og hva han har rett over)

Åndsverk er resultat av skapende innsats, og her er verkshøyde et nøkkelord – enkelt sagt kan man si at hvis verket er for banalt er det ikke et åndsverk. Andre innsatsfaktorer som arbeidsinnsats, penger mm kvalifiserer ikke til vern. Ideer, kunnskap og metoder er ikke vernet. Fakta er heller ikke vernet (eks kartkoordinater). Det er ingen krav til registrering eller andre formaliteter, men bruk av opphavsrettnotis anbefales, f.eks. ”Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke fra rettighetshaver er eksemplar-framstilling som utskrift og annen kopiering bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l) eller etter avtale med Kopinor.

Åndsverkloven gir opphavspersonen rettigheter, bl.a.; økonomiske interesser §2 (enerett til eksemplarframstilling…..) og ideelle rettigheter i §3 (navngivelse og ikke krenkende gjengivelse). § 4, 2.ledd: bruk av verk i nye og selvstendige verk – krever ikke klarering eller kompensasjon. Bearbeiding derimot krever kompensasjon og klarering.

Det finnes noen unntak fra åndsverksloven, og Bernkonvensjonens artikkel 9 er interessant:

(2) Det er forbeholdt unionslandenes lovgivning å tillate reproduksjon av de nevnte verk i visse spesielle tilfelle, under forutsetning av at slik reproduksjon ikke skader den normale utnyttelse av verket og ikke på urimelig måte tilsidesetter opphavsmannens legitime interesser.

Dette utløser en slags tretrinnstest:

  1. det skal være et spesielt tilfelle
  2. at slik reproduksjon ikke skader den normale utnyttelsen av verket
  3. at det ikke på urimelig måte tilsidesetter opphavsmannens legitime interesser.

Dette fører derfor til at offentlige dokumenter er ikke vernet. Sitatretten gjør atdet er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk (at man navngir hvor det er hentet fra og siterer korrekt og i rett kontekst) – men setter begrensninger i hvor mye av verket man har lov til å sitere. Når det gjelder kunstneriske verk, f.eks. malerier, har opphavsmann har krav på vederlag med mindre det gjelder f.eks. en nyhet om en dagshendelse knyttet til det verket som gjengis – f.eks. at man viste Munchs maleri «Skrik» i forbindelse med nyheten om at det var stjålet.

Når det gjelder mange bildedelingsarenaer og sosiale medier gir man fra seg mange av disse rettighetene. Det er derfor viktig å lese brukervilkår for å vite hvilke rettigheter man i så fall gir fra seg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


%d bloggers like this: