Modul 3: Favoritter og sosial bokmerking

Mange har nok opplevd at de vet de har lagret en fil, men at den er vanskelige å finne igjen. På samme måte vet man at man har sett en nettside, men når man skal prøve å finne den igjen er det vanskelig. Her må man ha noen strategier som gjør at man lett gjenfinner filer og nettsider. Hvis alle bilder kommer opp med «bilde uten tittel» eller bare merket med dato er det vanskelig å søke opp det bildet som ble tatt når man var på tur i forrige måned.

Dersom man laster ned filer for lagring på egen datamaskin vil de fleste i dag lagre disse i en form for hierarki (mappestruktur). Strukturen man lager må være hensiktsmessig for gjenfinning, og det å gi mapper og filer beskrivende navn er derfor viktig. Tenk bare gjennom hvordan du lagrer bilder på din egen datamaskin; lagres de med dato når de ble tatt og med et løpenummer, har du en mappestruktur som f.eks. er delt inn i hendelser (f.eks. ferie på Kreta 2014), er de sortert etter hvem eller hva det er bilde av osv. Utfordringen er å lage et system som gjør at du lett gjenfinner akkurat det bildet (tante Anne fra julefeiringen i 2012) du leter etter uten å måtte se gjennom mange mapper. For å finne igjen filene bruker man en utforsker som viser filer og mapper på datamaskinen. Man kan også søke etter innhold, men da vil datamaskinen primært søke i filnavn – det er derfor viktig at disse er beskrivende.

Den enkleste formen for å gjenfinne nettsider er å bruke favoritterfunksjonen (bokmerker) i nettleseren. Da lagrer man nettadressen til sider på Internett som man lett ønsker å finne igjen. De sidene du bruker mest kan du også lagre i favoritterfeltet – da får du raskt tilgang til dem. Ulempen med denne funksjonen er at den virker på den datamaskinen og i den nettleseren du vanligvis bruker. Noen nettlesere tilbyr deg å lagre favorittene dine i nettskya slik at du får tilgang til dem uavhengig av hvilken datamaskin du jobber – under forutsetning at du logger deg på din konto. Det finnes også tjenester som lar deg lagre favoritter i nettskya, og hvor du også kan dele dine favoritter med andre (uten at de regnes som sosiale bokmerker), for eksempel gratistjenesten X-marks.

Når man bruker slike tjenester må man tenke på hva man ønsker å lagre for at oversikten ikke skal bli uoversiktlig og miste sin effektivitet. Noen lagrer alle nettsider de besøker, og da ser det nesten ut som de prøver å lage en innholdsfortegnelse over Internett – og da er ikke lenger funksjonen til særlig nytte. Et annet tips er å organisere nettsidene i logiske mapper, f.eks. ferie, nyheter, oppskrifter, norsk osv.

For å dele lenker til gode ressurser med andre kan du bruke sosiale bokmerker. I stedet for at du har favorittene dine på datamaskinen legger du dem i nettskya, og der kan andre se hvilke lenker du har lagret. Tjenester som Delicious og Diigo gjør at du kan sortere lenkene tematisk, men her bruker du «tags» og ikke mapper. Tags er en merkelapp i form av nøkkelord, f.eks. kunne en tag være «tankekart» – og så merker du alle lenker som omhandler dette temaet med denne tag’en. Lenkene kan ha flere «tags», f.eks. at du merker en lenke både med «norsk» og «samfunnsfag». Da vil andre som søker bare på en av disse tag’ene få opp lenka du har lagret.

Du kan velge om du bare vil se dine bokmerker selv eller om du vil dele dem med andre, alternativt dele med bare noen utvalgte. I forbindelse med prosjektarbeid kan man bruke sosiale bokmerker for å samle lenker fra alle deltakerne i prosjektgruppa.

Hva er «tags»?

Tagging er en måte å indeksere innholdet ved hjelp av nøkkelord – og kan gjøre at dine kontakter (venner, familie, kunder, elever) lettere finner informasjonen som akkurat du ønsker å gi dem, f.eks gjennom søk. Det blir akkurat som å sette en eller flere merkelapper på data du skal lagre enten de er i form av dokumenter, regneark, bilder, videor osv.

Tagging gjør at man finner innhold mer intuitivt enn ved annen struktur (f.eks hierarkisk mappestruktur som vi kjenner fra organisering på egen datamaskin – utforsker). Informasjonen henger sammen på en mer logisk måte, og du kan merke med flere tags avhengig av tema – f.eks kan en artikkel som omhandler microbloggingsverktøyet Twitter være tagget med både web2.0, twitter, microblogging og kommunikasjon og du vil da få fram artikkelen uansett hvilket av søkeordene du bruker.

Tenker man seg at man skulle gjort det samme i en hierarkisk struktur ville resultatet være at du måtte ha en mappe for hvert tema og så legge en kopi i hver mappe – veldig mye arbeid og så får du også redundans i dataene, dvs at du får samme data lagret på flere ulike plasser (ikke å anbefale fordi du må gå inn og endre alle steder framfor at du endre bare et sted – ofte at data blir inkonsistente, du husker ikke å rette overalt).

Tagging er en flott måte å få oversikt over ulike tema – du ser et eksempel på en Tag-sky fra en blogg (bilde høyre side) som gir et visuelt inntrykk av hva det er blogget om og hvor mye som er blogget innenfor hvert tema. Tagging er også typisk verktøy for web2.0. For bedriftene er det tilgjengeligheten av informasjon/innhold i forhold til kundene som er den store fordelen, man deler informasjon online og informasjonen blir søkbar ved at den er tagget.

Problemet med tagging er at man ofte bruker for mange nøkkelord og da kan meningen lett bli borte – den “koker bort i kålen” på en måte, man kan ikke ha et nytt nøkkelord til f.eks hvert innlegg på bloggen…da blir det ikke akkurat lettere å finne fram eller få sammenhenger. Noen få og gode nøkkelord og en konsis bruk er det som må til. Tags vil bli brukt i forhold til lagring av data – det spiller da ingen rolle hvor data blir lagret, det viktige er at det er lett å finne dem igjen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


%d bloggers like this: