Modul 2: Tankekart og konseptkart

tankekartTankekart

Wikipedia sier dette om tankekart: Tankekart er en måte å slippe ut tankene på i en ikke-lineær måte, slik kan man se tankene og ideene som om de er i et landskap.

En annen definisjon kan være: Tankekart er en nedtegning av tanker og ideer og brukes som en måte å brainstorme (idemyldre) på.

Metoden går ut på å skrive et ord eller begrep i midten av et ark og deretter skrive ord som dukker opp rundt på arket. I dag er det mange varianter av tankekart tilgjengelig på nett, og fordelen med disse er at det er lettere å flytte rundt på «boksene» enn det vil være hvis man jobber analogt. Skal man jobbe analogt kan man bruke Post-it-lapper – de kan lettere flyttes rundt og reorganiseres.

Tankekart er altså verktøy som hjelper oss til å tenke og huske bedre, til å være mer kreative i forhold til problemløsning – tankekart hjelper deg til å tenke litt utenfor det vanlige. Vanligvis tenker vi lineært, en ting følger naturlig etter en annen – noe som virker hemmende på kreativiteten. Med et tankekart skriver du inn ting etter hvert som du kommer på dem – og du kan flytte rundt og restrukturere etter behov.

Hvorfor skal man bruke tankekart?

Mange søker rundt planløst etter informasjon og ender gjerne opp med noe de ikke klarer å bruke. Et tankekart er en måte å strukturere og analysere informasjon – en måte å skaffe seg en oversikt som er visuell, nærmest et visuelt tankelandskap. Et tankekart kan hjelpe deg med å huske sammenhenger bedre, og tankekart er et godt verktøy i planleggingsarbeidet til f.eks. en prosjektoppgave.

Bruker du tankekart i undervisningen kan det være en ide å vise den gjennom å bruke prosjektor/lerret eller interaktiv tavle – da ser alle hvordan det utvikler seg og alle kan delta. Du kan også bruke tankekart hvis du skal presentere et tema (du bruker det som manus for deg selv) eller hvis du skal ta notater – du får en helt annen oversikt enn om du skriver fra toppen av arket og nedover.

Tankekart hjelper deg med å bli mer kreativ – så bruk tankekart hvis du skal drive med problemløsning. Ofte er det lettere å se hva som trengs når man har kartet foran seg, akkurat som man bruker et kart når man vil et sted for å se hvilke gater man skal gå.

Hvordan komme i gang med tankekart?

  • Når du starter opp tankekartet er det bokstavelig talt et blankt lerret.
  • Du starter i midten med det ordet som skal være tema for tankekartet
  • Deretter velger du underemner/noder. Skriv inn tekst på underemne.
  • Slik kan du fortsette med å legge til underemner til hovedtema eller nye underemner til de underemnene du har. Du kan også sette inn et emne over underemne (f.eks. mellom det som var underemne og tema hvis du finner ut at du har flere underemner som egentlig hører sammen).
  • Du kan flytte alle underemnene rundt omkring etter hvert som du strukturerer
  • Sett eventuelt inn symboler, bilder, flagg, prioritet på ting som er viktige eller som du ønsker å markere spesielt – bruk farger for å utheve og vise sammenhenger. Bruk tegninger hvis du arbeider analogt, selv enkle og primitive for å aktivisere mer av sansene – digitalt bruker du symboler av ulikt slag (lyspære for god ide, flagg for å vise at dette er viktig, forstørrelsesglass for å vise at dette skal undersøkes nærmere eller diskuteres osv.). Du kan også lage lenker til eksterne sider eller til egne dokumenter.
  • Når du er ferdig kan du skrive ut, lagre, publisere eller eksportere (eller kombinasjoner av disse).

konseptkartKonseptkart

Konseptkart ligner på tankekart, men her setter man inn verb mellom nodene (stikkordene) for å se sammenhengene bedre. Konseptkart (cmap) kan lastes ned gratis på denne nettlenka. Som lærer må du spørre elevene om hvordan slike kart kan gi hjelp til å finne svar.

Fokusspørsmål er viktige når man jobber med konseptkart, og hva slags type konseptkart man skal lage. Statiske fokusspørsmål spør om hvordan ting framstår eller man kan bruke dem til å navngi deler av ting – og at disse leder videre til beskrivelser. Statiske fokusspørsmål handler mest om overfladisk tenking.  Dynamiske fokusspørsmål stiller spørsmål om hvorfor noe skjer eller hvordan noe virker. Dette krever ofte dypere tenking.

 Statiske fokusspørsmål  Dynamiske fokusspørsmål
 Navngi deler av en plante  Hvordan hjelper de ulike delene av en plante til med å produsere mat for planten
 Hva er kvalitet i utdanningen  Hvordan skal vi øke kvaliteten i utdanningen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Subscribe to the comments via RSS Feed


%d bloggers like this: