Modul 2: Å notere digitalt

Å ta notater kan støtte læring hvis man lager gode notater og ikke bare noterer. Å ta digitale notater gjør at man lett kan gjenfinne, omorganisere og gjenbruke innhold. For elevene vil det være en fordel å ha digitale notater framfor at de har et utvalg kladdebøker el.lign. hvor de har skrevet inn innhold – rett og slett fordi man da får samlet alle notater ett sted og at innholdet er søkbart. Det kreves imidlertid at man jobber jevnt med å ta digitale notater for å få ut effekten – det må være en naturlig del av hverdagen. Enkelte noterer på papir og renskriver deretter notatene inn i en tekstbehandler, og lagrer dokumentene i en mappestruktur. Dette er lite effektivt, og her bør man vurdere å bruke et notatverktøy i stedet for.

Å ta notater kan grovt sett deles inn i det å notere underveis, for eksempel at man noterer under et foredrag eller kurs, og det å skrive notater mens man jobber, for eksempel med å planlegge en undervisningsøkt eller jobber med et prosjekt hvor man skal samle inn informasjon.

Tenk gjennom din egen praksis med notater. Hvis du er på kurs – tar du da notater og hvordan bruker du dem i etterkant? Mange synes det er vanskelig å ta notater på datamaskin samtidig som man skal følge med på det som blir sagt og gjort, og det er da viktig at man både kan skrive raskt og skrive stikkord som er fornuftige slik at man eventuelt kan fylle ut med mer innhold senere. Ofte får man en presentasjon tilsendt, og denne kan da legges ved notatene man har skrevet slik at man får samlet informasjonen. Noen liker å ta bilder av det som blir vist fram på lerret eller skjerm slik at de ikke trenger å skrive ned innholdet selv. Andre ganger kan det være mulig å ta opp lyd eller video – slik at man kan høre/se foredraget senere. Noen foredrag blir også lagt ut på nett i etterkant.

En annen ting er å notere mens man jobber. Hvis du skal lage et undervisningsopplegg vil du naturlig notere noe fra læreverk, finne ressurser på nett osv. Da vil det være fornuftig å samle alle ressursene i et notatverktøy slik at du får en oversikt over alt innhold du skal bruke på ett sted. Å jobbe på denne måten betyr at man må tenke annerledes, man lagrer ikke lenger i et mappehierarki – noe som mange synes er uvant. Samtidig kan du tenke over; hvis du har et mappehierarki i dag – hvor funksjonelt er dette for deg i dag? Er det lett å finne igjen innhold du har laget og lagret tidligere eller tar det så mye tid å finne tilbake at du heller lager ting på nytt?

Gjennom å bruke digitale verktøy er det også lettere å dele innhold med andre – enten du skal dele med kollegiet eller om du lager innhold som skal deles med dine elever. Hvis du bruker OneNote kan du tenke på det som om du tar en ringperm fra bokhylla på kontoret ditt og setter den i klasserommet – alle kan legge til eller fjerne innhold i ringpermen. Da kan dere jobbe sammen. Alternativt kan du gi hver elev sin kopi – og så jobber alle videre med hvert sitt kopisett.

Det er ulike typer notatverktøy, fra verktøy som gir muligheter for å skrive og tegne til verktøy som også gir muligheter for å kombinere tekst, tegninger, bilder, lenker, videoer, og andre filer for å samle innholdet logisk – og at man kan gjøre lyd-/video-opptak direkte. De mest brukte notatverktøyene er OneNote (Officepakka) og Evernote. På YouTube finner du mange opplæringsvideoer for disse verktøyene dersom du er interessert i å lære mer om hvordan du kan jobbe effektivt med dem.

Å notere digitalt kan også bety å bruke andre typer verktøy, for eksempel ulike typer grafiske organisatorer. Disse kan gi muligheter for å strukturere informasjon på andre måter for lettere å få oversikt eller tolke innholdet. Padlet er en digital oppslagstavle hvor alle som har lenke til nettsiden (URL) kan poste beskjeder, notater, bilder, videoer osv. Denne tjenesten er fin for for eksempel idemyldring.

Under ser du et skjermbilde fra OneNote. Som du ser er presentasjoner lagret direkte her og ikke i en mappestruktur, så slipper du lete etter hvor du lagret dem. Innholdet er søkbart, man bruker søkefelt – og det spiller derfor ingen rolle hvor du har lagret innholdet. Å bruke søkefeltet kan sammenlignes med å bruke en vanlig søkemotor, men den søker da i innholdet som ligger i de ulike notatblokkene (ringpermene) – og den søker også etter tekst i bilder.

Onenote-1.png

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


%d bloggers like this: