Modul 1: Samfunn i endring – henger skolen med

Innholdet på denne siden er hentet fra MOOC’et «Smart Læring» fra NTNU.

Skal vi forstå betingelsene for å kunne endre skolesystemet slik at vi kan få bedre læringsprosesser tilpasset de mulighetene dagens samfunn gir, må vi også forstå de bredere samfunnsmessige endringsprosessene og hvordan disse virker inn på læring, enten denne foregår i skoletiden eller på andre tider og arenaer.

Den tradisjonelle skolen ble også utviklet parallelt med utviklingen av de industrielle massemediene. I folkeskolens tidlige historie hadde lærerne få tilgjengelige ressurser. De måtte derfor ofte fortelle og demonstrere det som skulle læres, slik at elevene kunne huske det som var viktig. Og noe av pedagogikken bestod gjerne i å pugge fakta, slik at allmennkunnskapen ble økt og de fleste fikk en felles kunnskapsbase.

I takt med utviklingen av trykkeriene, framveksten av grafisk bransje og forlagssektoren ble det både enklere og ikke minst billigere å trykke lærebøker. Andre tradisjonelle medier som vi i dag tar for gitt, slik som radio og TV, var fra starten lite egnet for undervisningsformål eller som læremidler, selv om NRK i en lang periode sendte noe de kalte for skole-TV. Derfor var det også naturlig å beholde skolens tradisjonelle pedagogikk i en lang periode, for det fantes ikke noen alternativ tilgang til læremidler. Læreren og læreboken var de viktigste ressursene.

Men ikke alle var like begeistret for den valgte modellen. Nils Christie (1971) skrev Hvis skolen ikke fantes , der han tok et radikalt oppgjør med skolens pedagogiske modeller.29Mosse Jørgensen og Forsøksgymnaset ble et begrep på 1970-tallet. Og mange husker Jens Bjørneboes bok om Jonas  (1955), om hvor begredelig skoledagen var, og hvordan skolen som institusjon kom til å få svært negative konsekvenser for unge Jonas.

Mens deler av samfunnet for øvrig er svært forandret, er mange av de grunnleggende ideene bak skolen lite endret, selv om undervisningspraksis og skolehverdagen for barna er en annen enn for noen år tilbake. Grunnprinsippene i organiseringen av utdanningssektoren og de pedagogiske modellene ser imidlertid ut til å være relativt like.

Om en sammenligner utviklingen i bankene med utviklingen i skolen, har disse skapt en helt annen virksomhet enn den de drev for bare 15 år siden, da nettbankene ennå ikke hadde fått noen stor brukermasse. Da hadde bankene manuell betjening og skranker der vi satte inn og tok ut penger, betalte regninger, søkte om lån og gjorde det som var den tids nødvendige bankoppgaver. Skandiabanken var den første nettbanken, og den endret konkurransereglene på mange måter. De tok ingen gebyrer for betalingstransaksjoner, ga vesentlig bedre rente på lønnskontoen enn andre banker, og de svarte på lånesøknader i løpet av tre minutter, der de andre bankene kunne ha flere dagers saksbehandlingstid. Langsomt endret også de gamle bankene seg. De stengte kassene, ba oss gjøre jobben selv i nettbanken, og de omplasserte alle dem som hadde hatt sin arbeidsplass i skranken. De ble finansrådgivere eller de ble omplassert til å løse andre oppgaver, om de da ikke trakk seg helt ut av bankjobben. Mange ble også førtidspensjonert, og en god del ble uføretrygdet fordi de ikke mestret overgangen til de digitale tjenestene.

I alle virksomheter som har gjennomgått slike endringer, vet man at de kan være dramatiske. Musikkbransjens distribusjonsapparat er ikke lenger platebutikkene, men internasjonale aktører som iTunes, YouTube, Spotify og Facebook. Bildene sendes ikke lenger til framkalling hos Kodak og Preus, men stilles ut på Facebook og Flickr eller lagres på Picasa, som er en av Googles mange tjenester i det digitale nettsamfunnet.

Lagring i «skyen» vil si at dataene våre blir lagret i en server vi i bruksøyemed ikke er så opptatt av hvor befinner seg. En av fordelene med slike tjenester er at de kan etableres på steder i verden der arbeidskostnadene er lave og tilgangen til strøm god nok. I det digitale nettsamfunnet spiller det ingen rolle hvor dataene våre er rent fysisk, vi har likevel rask tilgang til dem dersom vi stoler på leverandørene av de aktuelle tjenestene. Vet du for eksempel hvor bildene dine på Facebook egentlig er lagret? Eller hvor Gmailen eller Hotmailen din er? Det spiller i praksis nesten ingen rolle, for alt og alle er del av den samme globale infrastrukturen, og alle er vi like avhengige av den. Skjønt rent juridisk spiller det faktisk en rolle hvor serverne står, for det er lovverket i det landet der dataene er lagret, som også bestemmer hvordan de skal reguleres. Når Facebooks data er i USA, kan dette skape utfordringer for oss i Norge.

Mens vi i industrisamfunnet hadde ulike teknologier for alle typer medier, er vi i dag i ferd med å få mer helhetlige teknologiske løsninger. På iPhone og andre smarttelefoner kan vi se film, lese aviser, ta bilder, navigere med GPS, høre musikk, eller kanskje lese og skrive eller sende e-post. Mulighetene er svært mange.

Konvergensen, denne sammensmeltningen av ulike medier og tjenester, gjør at tjenesteleverandørene også må tilpasse seg. Når de eksisterende leverandørene ikke vil eller ikke makter å gjøre dette, får vi nye tjenester og nye tilbydere som utnytter muligheter de eksisterende aktørene ikke har utnyttet.

Siden millenniumskiftet har vi sett starten på en liten revolusjon på teknologisiden. Overgangen fra industrisamfunnets medie- og kommunikasjonsteknologier til det vi kaller kommunikasjons- og medieteknologi i dag, representerer et paradigmeskifte, om vi skal bruke Kuhns terminologi.30 Vi har gått fra å bruke spesialiserte eller proprietære teknologier for telefon, radio, TV, musikk og trykte medier til å få en helt ny felles infrastruktur for sosial samhandling og for mediene. Internett er blitt bærer av alle de nye tjenestene, og Facebook er i ferd med å bli «alle nettverks mor». Teknologien er blitt mer enn et redskap, den veves stadig tettere inn i det sosiale liv og i sosiale omgangsformer. Og den endrer også i større grad organisasjoner og arbeidsprosesser.

Forskere ved MIT har funnet ut at det ikke er de nye teknologiene i seg selv som er det forløsende, men måten vi bruker dem på. Bedrifter og organisasjoner som ikke evner å endre arbeidsprosessene sine når de tar i bruk ny teknologi, slik bankene og flyselskapene har gjort, oppnår heller ikke konkurransefordeler i forhold til de andre aktørene i bransjen.

Men hvordan har ulike nye teknologier bidratt til å endre skolen? Har vi endret måten vi organiserer læreprosesser på? Måten vi arbeider og samarbeider på? Har de nye digitale tjenestene endret arbeidsdelingen mellom dem som er berørt? Og i hvilken grad har den enkelte lærer tilegnet seg kompetanse til å lede disse endringene i hver enkelt klasse? Tall fra Senter for IKT i utdanningen kan tyde på at dette ikke har skjedd i særlig grad. I 2011 var det fremdeles ikke mer enn 15 % av elevene i barneskolen som brukte en PC mer enn tre timer per uke på skolen. Det betyr i praksis at det fremdeles er «blyant-pedagogikken» som gjelder, og at elevene skriver for seg selv eller for læreren, og samarbeid og deling er unntaket mer enn regelen.

Praksis viser også at norske elever arbeider 60 % av tida på skolen alene, at forelesningen er den dominerende formidlingsformen, og at mange lærere strever med å bruke IKT på en fornuftig måte. Dette siste illustreres ikke minst ved at en rekke skoler har stengt elevenes tilgang til blant annet sosiale medier. En har stengt mulighetene for å kunne samarbeide på tvers av de tradisjonelle organisasjonsenhetene, ut av klasserommet, og en har stengt mulighetene for å bruke ressurser i nettverkene i egne læreprosesser.

Myndighetenes teknologiforståelse, slik denne kommer til syne gjennom planverket, framstår som verktøyorientert. IKT ses som støt­teteknologi mer enn som teknologi som muliggjør nye arbeidsprosesser og nye organisasjonsformer der samarbeid og deling overtar for de tradisjonelle arbeidsformene. Om vi vil utnytte egenskapene i det Beth Noveck beskriver som Joys lov, som sier at de fleste smarte mennesker jobber et annet sted enn hos oss, uansett hvor du jobber, for å skape det Pierre Lévy31 i sin tid kalte kollektiv intelligens, må vi ta teknologiene i bruk på andre måter enn det som stort sett er gjort hittil.

Om vi gjør det enkelt å dele, om vi skaper fordeler av å dele, og om vi skaper en kultur der det naturlige er å arbeide åpent og dele både med kollegaer og andre som er berørt eller interessert, skaper vi også grunnlag for en ny form for verdiskaping i samfunnet. En slik utfordring er skolen selvfølgelig på ingen måte alene om å ha.

Noe som bidrar til å gjøre slike endringer vanskelige, er at skolen er en kompleks organisasjon med mange berørte parter og med en hierarkisk og delvis autoritær tradisjon og kultur. Rammevilkårene er mye bestemt av politiske myndigheter, der en lang rekke hensyn annet enn ønsket om best mulig læring også veier tungt. Derfor er det vanskelig å skape endringer, vanskelig å finne ut hvordan en kan gjennomføre endringer som utnytter de mulighetene nye teknologier gir og som gjør at en kan arbeide både smartere og mer effektivt.

Ny teknologi endrer arbeidsvilkårene i de bransjene teknologien tas i bruk. Som Clay Shirky sier i Here Comes Everybody (2008): Det er ikke teknologien i seg selv som skaper forandringene, men at vi også endrer arbeidsprosessene, noe som bare i begrenset grad er gjort i skolen.

I Stortingsmelding. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen33 sies det at tavleundervisning og individuelt arbeid fremdeles er de mest brukte arbeidsformene, og at «andre arbeidsformer som praktisk arbeid, prosjektarbeid og gruppearbeid er mindre utbredt».34 Skolen har med andre ord i stor grad beholdt gamle undervisnings- og læreformer, selv om forutsetningene for å lære har endret seg mye i løpet av det siste tiåret.

Fotnoter

Gå videre til neste side – refleksjon: framtidens skole

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


%d bloggers like this: