Modul 1: IKT og læringsutbytte

Teknologientusiaster i utdanningssektoren blir jevnlig bedt om å vise til forskning som kan vise at teknologi styrker læring i fagene – og da kan det virke som om det er dette som er avgjørende for om man skal bruke teknologi eller ikke i klasserommet.

Hva hvis vi snudde spørsmålet; hva slags forskning viser at undervisning uten teknologi gir økt læringsutbytte? Det vil også være nærliggende å spørre; når har effektmålinger av læringsutbytte validitet? Vi kunne også spørre hva som menes med teknologi – også boka og tavla er former for læringsteknologi,

Problemet er at vi kan ikke nødvendigvis sammenligne epler og appelsiner uten videre – vi kan si at begge deler er frukt, begge kan brukes for å stille sult og er sunne, begge brukes for å lage juice osv. – og kanskje er det slik at epler kan erstatte appelsiner eller omvendt i noen oppskrifter. Slik er det å tenke teknologi versus ikke teknologi også. Man kan undervise med, og man kan undervise uten teknologi.
Tenk over spørsmålet; Kan man sammenligne det å lese i bok og det å lese på skjerm – om det er det samme man leser? Ville en lærebokforfatter skrevet annerledes om oppdraget var å skrive læreverk tilpasset nettbrett kontra læreverk tilpasset bok? Sannsynligvis er svaret er nei på det første og ja på det andre – det er sannsynlig at man skriver på andre måter eller bruker andre typer ressurser avhengig av hva slags produkt man skal lage.

Et eksempel på hvordan det skiller seg å lese på skjerm kontra papir er for eksempel tilfeller hvor man har gjort om en analog tekst til digital – og hvor det i originalteksten er brukt spalter. Det er håpløst å lese digitalt fordi du må scrolle opp og ned på samme side framfor å lese sammenhengende nedover. Nettavisene har skjønt dette – papiravisene har spalter, nettavisene ikke. Man kan derfor ikke diskutere om det fordeler og ulemper ved å lese en pdf av en avisside kontra å lese avissiden på papir. Så hvordan skal man vurdere digitale versus analoge læreverk? Noen vil nok peke i retning av læringsutbytte.
Hovedutfordringen med dette er hvordan man måler læringsutbyttet. Hva er kjennetegnet på at man har lært og hvor godt man har lært? Dette var det opprinnelige oppdraget som SMIL-rapporten (sammenheng mellom IKT og læring, Østlandssamarbeidet og KS) handler om – å finne indikatorsett som viser læring. Det er vanskelig, det nærmeste man kommer slike indikatorer er i forhold til hvor godt man legger til rette for læring – på samme måte som man undersøker i hvor stor grad man bruker for eksempel simuleringer og animasjoner hvis man skal finne indikatorer på innovativ læringspraksis.

Grunnen til at man ser på for eksempel simuleringer og animasjoner i forhold til innovativ læringspraksis er en antakelse om at disse kan gi en bedre forståelse av konsepter som ellers kunne være vanskelige å forstå. Her er det også ting som taler for og mot. På den ene siden kan noen simuleringer og animasjoner være av en slik art at man får vist ting det er vanskelig eller farlig å gjøre i praksis, på den andre siden kan nok ikke det å bruke en simulering for å koble sammen lyspære, batterier og ledninger nødvendigvis være noe bedre enn å gjøre det i praksis. Det finnes nok derfor noe forskning som kan peke på at i spesifikke situasjoner vil bruk av teknologi skape et bedre læringsutbytte enn å undervise uten teknologi.

Vanskeligheten med å måle læring er som nevnt over å vite hva man skal måle. Tradisjonelt har det handlet mye om faktakunnskap, og at man måler læring i form av karakterer. Er det dette som skal være målebegrepene for læring med eller uten teknologi også? Et eksempel for å illustrere hva problematikken kan være; tenk at oppgaven er å løse en mengde regnestykker. Med teknologi (kalkulator) kan man nok få flere, og sannsynligvis flere korrekte svar enn at tilsvarende ble løst med penn og papir – hvis tiden man testes på er den samme. Her må man også forutsette at de som testes kan bruke kalkulatoren på en god måte. Vil det da være slik at teknologi i dette tilfellet gir bedre læring hvis læring betyr at man er i stand til å løse disse oppgavene korrekt?

Vi har en tendens til å tolke innhold slik det passer oss best, og her vil nok enkelte mene at dette ikke kan sammenlignes, noen vil si bruk av kalkulator er juks og noen vil ta det til inntekt for at teknologien ikke støtter læring generelt sett. Det er hevet over enhver tvil at en kalkulator er et godt hjelpemiddel for å foreta beregninger/utregninger – men det som elevene burde testes på er å sette opp hva som skal beregnes/utregnes, ikke beregningen/utregningen i seg selv. Da snakker man forståelse/kompetanse og problemløsning.

Å tro at man kan måle læringsutbytte i seg selv derfor blir litt rart når man skal vurdere læring med versus uten teknologi. Det er ikke det som er hovedspørsmålet. Det handler om at teknologien kan gjøre arbeidsprosessene mer effektive, og støtte læring. Det er ikke slik at læring i fag skjer automatisk om undervisning foregår – man må se på hvordan man tilrettelegger for bedre læring. Det betyr f.eks. at hvis man ser på læringsteorier og forskning rundt læring, så er det ting å gripe fatt i her som styrker læring. Man kan trekke analogier til andre områder, f.eks. er vel ingen i tvil om at en traktor sannsynligvis gjør bondens arbeid både mer effektivt og lettere enn om han skulle brukt hakke eller hest og plog? Blir kornet mer næringsrikt av den grunn? Kanskje ikke, men det blir sannsynligvis mer av det. Skal man få bedre kvalitet må bonden kanskje tilsette gjødsel i tillegg. Er ikke læring litt slik også; at med mer effektiv bruk så kan det tenkes at det skjer mer læring? At ved å tilføre andre elementer så kan kvaliteten bli bedre?

Hattie skriver i Visible Learning at det å ta notater styrker læring. Det å ta gode notater vil derfor være riktig for å skape gode forutsetninger for læring – som bonden som skjønner at jorda må bearbeides før man kan så skal man få godt resultat (ikke så på stengrunn med andre ord). Deretter kan man vurdere hvordan – type verktøy. Digitale notater har da en fordel, blant annet fordi man lettere kan omorganisere innholdet og lettere gjenfinne det enn hvis man jobber analogt.

Det vil være bedre for alle om vi la bort diskusjonen om man skal bruke teknologi eller ikke og heller fokusere på hvordan man skaper de beste forutsetninger for læring.

Gå videre til neste side – læringsmål og læringsprosess

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s