Modul 1: Hva skaper god læring?

Fra kapittel 1 i boka «Smart Læring«. Innholdet på denne siden, med unntak av presentasjonen, er hentet fra MOOC’et «Smart Læring» fra NTNU

Blant dem som har studert pedagogisk forskning for å finne svar på hvordan en kan skape best mulig læring for den enkelte, er Clayton Christensen (2008) og medforfattere i boka Disrupting Class. Der finner de at det generelt er gjort lite forskning på hvilke typer undervisnings- eller læreopplegg som fører til den mest effektive læreprosessen. Slik forskning er det heller ikke gjort mye av i Norge.

I den mest omfattende studien av læreprosesser og grunnlag for læring gikk John Hattie (2010) gjennom 800 forskningsarbeider, publisert over mer enn en 10-årsperiode, for å finne ut hva det ble forsket på, og ikke minst identifisere faktorer som førte til de beste lærere¬sultatene. Han studerte forskningsartikler som oppsummerte andres forskning, og lagde lister over hvilke faktorer som var viktigst, basert på over 50 000 originalartikler i vitenskapelige tidsskrifter med data samlet inn fra flere millioner elever.

Hans mål var mer ambisiøst enn bare å beskrive «gjennomsnittet» av tilgjengelig pedagogisk forskning. Han ville finne en forklaring på hva som virker og ikke virker når det gjelder pedagogisk praksis.

Hattie fant at «teachers are among the most powerful influences in learning». At de «need to be directive, influential, caring and actively engaging in the passion of teaching and learning» … og at «teachers need to be aware of what each and every student is thinking and knowing to construct meaning and meaningful experiences in light of this knowledge, and have proficient knowledge and understanding of their content to provide meaningful and appropriate feedback such that each student moves progressively through the curriculum levels» (Hattie 2010, s. 238).

Slik Thomas Nordahl oppsummerer38 listen over hva som fører til de beste læringsresultatene, stod elevenes selvinnsikt og evne til å bedømme egne prestasjoner øverst. Dernest fulgte lærernes evne til å skjønne hvilket nivå elevene faktisk var på, for så å velge undervisningsmateriell og oppgaver som passet til dette nivået. Videre fulgte formative vurderinger, det å gi tydelige tilbakemeldinger på hva de ser ut til å beherske, og hva de må arbeide mer med for å forstå. Lærerens tydelighet i undervisningen og relasjon til eleven var også blant de viktigste faktorene.

Når norske politikere fokuserer på at en må ha flere lærere og flere timer eller mindre klasser for å skape økt kvalitet i skolen, er dette – ifølge Hatties undersøkelser – faktorer det ikke finnes forskningsmessig belegg for at fører til bedre læring.

I et intervju ble Hattie spurt om hvilke tiltak han selv ville anbefale som de beste. Svaret var at han mente at lærerne selv burde ta sin egen medisin og følge sin egen undervisning, eller best av alt: la elevene være sine egne lærere. «The biggest effects on students learning occur when teachers become learners of their own teaching, and when students become their own teachers.»39 Og faktum er at de fleste elever er lærere for hverandre, hele tiden og de fleste av dagene, – bare ikke på skolen. Det er slik de lærer å spille ulike dataspill eller å spille gitar, og det er slik de lærer om ulike sider ved det samfunnet de bor i.

De sosiale mediene gir oss muligheter til å nå nye og gamle kunnskapskilder og til å samhandle på andre måter enn før. Dette krever også at vi må organisere læreprosesser på andre måter, at vi må frigjøre oss fra den gamle knapphetsskolens begrensninger, og at vi må stille spørsmål ved om de måtene vi organiserer aktivitetene på, er de mest hensiktsmessige, gitt at vi er enige om målene og gitt de ressursene vi har til rådighet.
En av utfordringene i så måte blir å endre skolens kultur, dens tankesett, måten læreprosesser organiseres på, og måten skolen som institusjonelt system henger sammen på, fra klasserommet til Utdanningsdirektoratets og kunnskapsministerens tiltak for å styrke skolen.

Vi må sette søkelyset på faktorer som hemmer og fremmer læreprosesser, enten disse har røtter i tradisjon og kultur, i manglende kompetanse og innsikt i hva nye digitale tjenester skaper av nye muligheter, eller i et stivbent lov- og regelverk som setter begrensninger for hva den enkelte skoleleder og lærer faktisk får lov til å gjøre på egen hånd.

Fotnoter
• 38 Nordahl, T. 2010. Gjør læring synlig. Bedre skole nr. 4 2010. Tilgjengelig på http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Bedre%20Skole/BS_nr_4_10/4482-bedreSkole-0410-web_Nordahl.pdf
• 39http://www.google.no/books?id=vSoUT6PXdoIC&lpg=PR3&ots=XIQaYqzaTV&dq=visible%20learning&lr&hl=no&pg=PR3#v=onepage&q=visible%20learning&f=false (lest 25. mars 2012).

Gå videre til neste side – refleksjon drømmelærer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


%d bloggers like this: