Modul 1: Den norske skole i dag

Fra kapittel 1 i boka «Smart Læring». Innholdet på denne siden er hentet fra MOOC’et «Smart Læring» fra NTNU.

I Norge er det om lag 66 000 lærere19 og 614 000 elever20 i til sammen om lag 3000 grunnskoler. Mer enn 11 % av elevene i ungdomsskolen fikk spesialundervisning, en indikator på at de ikke hadde nådd læringsmålene som var satt for barnetrinnet, og trengte ekstra hjelp til å tette hullene da de kom til ungdomstrinnet. To tredeler av dem som mottok slik hjelp, er gutter.

I 2001 var det 505 videregående skoler i Norge, og i 2005 om lag 185 000 elever i videregående skoler. Litt over halvparten tok allmennfaglige studieretninger, mens de andre tok yrkesfaglige studieretninger.21 I 2011 var antallet økt til over 251 000 elever, en økning på 66 000 elever på bare 6 år.22

I 2011 var det ca. 73 000 som gikk ut av videregående skoler, hvorav 78 % fikk vitnemål som angir oppnådd studiekompetanse eller fag-/svennebrev.23

Norge bruker ifølge OECD24 22 % av BNP på utdanning, en sektor som engasjerer over en million elever, studenter, lærere, professorer og hva de nå måtte kalles alle sammen. I tillegg kommer et omfattende byråkrati, et eget departement, administrative enheter både på fylkesnivå og kommunalt nivå, direktorat og diverse ekspertgrupper som arbeider i randsonen forskning, utvikling og pedagogisk praksis.

En rapport om Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne25fra Senter for økonomisk forskning viste at bare 56 % av dem som begynte på yrkesfaglig studieretning i 2002, hadde fullført utdanningen fem år senere.

Siden har det totale frafallet fortsatt å øke, og var på landsbasis over 30 %. Fra 2009 til 2010 økte andelen som sluttet i videregående opplæring i løpet av skoleåret, fra 4,4 % til 4,8 %.26 Det er derfor ikke mye som tyder på at det store frafallet ble endret på noen dramatisk måte.

SSØ-rapporten viste også at det bare er 35 000–36 000 som fullfører videregående opplæring hvert år av en kohort (ungdomskull) på mellom 50 000 og 55 000 elever.

De som ikke fullfører, har 3–5 ganger høyere sannsynlighet for å være registrert hos NAV sammenlignet med dem som fullfører, de har en større andel som blir uføretrygdet, og det var 9,5 ganger flere av dem som ikke hadde fullført videregående, som mottok sosialhjelp. På en tilfeldig dag i 2007 var det 10–15 ganger større sannsynlighet for å være innsatt i fengsel når videregående opplæring ikke er fullført.27

For 1994-kohorten var 83 % av dem som fullførte skolen, i arbeid i 2006, mens dette gjaldt bare 68 % av dem som ikke hadde fullført. De med utdanning tjente også 33 % mer enn dem som hadde sluttet på skolen før de var ferdige.

Og som om dette ikke er nok: I Finnmark lå fullføring på normert tid på under 40 %. Mange ville kalle dette en sosial katastrofe.

Det er massiv dokumentasjon på at skole og utdanning er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og at vi får et stort samfunnsøkonomisk tap når elever ikke fullfører utdanningen, et tap som «konservativt er estimert til om lag 5 milliarder kroner for hvert årskull – til sammenligning er budsjettet for Nærings- og handelsdepartementet for 2010 på 6 milliarder», skrev Gudmund Hernes (2010) i innledningen til en analyse av tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring.28

Fotnoter

Gå videre til neste side – samfunn i endring, henger skolen med?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


%d bloggers like this: