Modul 1: Andre måter å organisere skoledagen på

Er det nødvendig at alle elever skal være på skolen samtidig og jobbe med de samme tingene – eller kan man tenke seg noen alternative måter å organisere undervisningen på? Kan vi utnytte muligheter teknologien gir oss for å støtte undervisning slik at den blir mer tilpasset og fleksibel? Er det slik at hjernen fungerer kun når man sitter på en stol i et tradisjonelt klasserom?

Fysisk organisering
Den norske skolen består, i hovedsak, av bygg som består av korridorer med klasserom. I hvert klasserom er det en klasse og minst en lærer. Har man 50 klasserom på en skole har man minimum 50 lærere også. I utlandet ser man eksempler på at man tenker fleksibilitet i forhold til klasserom og lærere. Det kan f.eks. bety at man har plazaskoler hvor flere klasser (2-4 på samme alderstrinn) er samlet i store klasserom, og at de har flere lærere tilgjengelig. På den måten kan man tenke seg at man ikke har flere klasserom enn nødvendig – selv om elevtallet går nedover. Gjennom at flere lærere er tilstede i disse store klasserommene kan elevene få tilgang til ulike typer tilnærming til lærestoff, lærere kan gjennomføre undervisningsopplegg som krever flere lærere og man er mindre sårbar dersom en lærer er syk en dag (trenger ikke alltid sette inn vikar). Lærerne kan få hjelp og støtte av hverandre, og de lærer også av å observere hverandre framfor at de står alene i et klasserom. På enkelte av disse skolene får elevene mulighet til å gruppere seg slik de ønsker i timene – noen jobber individuelt, andre sitter i grupper i sofaer eller ved rundbord, andre sitter ved pulter i et oppsett som ligner et tradisjonelt klasserom.

Fra «undervise i fag» til «undervise i tema»
Den finske skolen blir ofte trukket fram i diskusjoner om utdanning og kvalitet. Her er en lenke til en artikkel om hvordan finske skoler har begynt å endre fokus fra å «undervise i fag» til å «undervise i tverrfaglige temaer». I artikkelen står det blant annet:

Which makes it all the more remarkable that Finland is about to embark on one of the most radical education reform programmes ever undertaken by a nation state – scrapping traditional “teaching by subject” in favour of “teaching by topic”.

“We have really changed the mindset,” he said. “It is quite difficult to get teachers to start and take the first step… but teachers who have taken to the new approach say they can’t go back.”

Early data shows that students are benefiting too. In the two years since the new teaching methods first began being introduced, pupil “outcomes” – they prefer that word to standards – have improved.

Reorganisert timeplan
Noen norske skoler har inndelt fagene i «dagbolker» slik at f.eks. alle norsktimer er på en bestemt ukedag osv. Fordelen er at man kan konsentrere og fordype seg over faget gjennom flere timer framfor at man har timene spredt utover i uka. Ulempen er at hvis en elev er borte en dag går eleven glipp av alle timene i faget den uka.

Oppdeling av pensum
På noen britiske skoler har man delt opp pensum i noen fag i moduler, totalt 80 moduler i hvert fag. Elevene må ta en test etter hver 8. modul for å kunne gå videre til neste modul. Når de starter skoleåret vurderes det hvor eleven skal starte i faget – noen må kanskje starte på modul 1, mens andre kanskje starter på modul 5 eller 12. Elevene får arbeide i eget tempo – riktignok med veiledning fra lærer. Det betyr at de kan jobbe intensivt med faget i f.eks. 3 måneder og være ferdige, eller spre arbeidet gjennom hele skoleåret. Alle har samme fag på samme tid, men de jobber i ulike moduler. Undervisningen varierer mellom grupper, forelesninger, tavleundervisning og individuelt arbeid. På denne måten å organisere undervisningen på mener skolene at elevene får tilpasset undervisning, at de ikke trenger å bruke tid på områder de allerede behersker og at det styrker ansvar for egen læring og selvregulering. I andre fag arbeider man prosjektbasert, og hvor alle må jobbe med det samme samtidig. Dette er både fordi det er upraktisk at de jobber på ulike nivåer (f.eks. gjelder dette fag som Mat og Helse – hvor det kreves at alle er på skolekjøkkenet samtidig og arbeider med de samme tingene) – men også fordi elevene skal trenes i samarbeid.

Gå videre til neste side – refleksjon: endret undervisning

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


%d bloggers like this: