Posts filed under ‘læring’

Grønne klasserom?

I dag har jeg sett noen flere videoer på ted.com, og disse minnet meg om egne skoledager – hvor vi også hadde tilbud om skolehage. Jeg vet ikke om slike fortsatt eksisterer, men jeg var i skolehagen flere ganger i uka gjennom flere år – mest fordi min far var skolehagelærer, det førte nok til at jeg hadde adskillig flere timer der enn de fleste andre elever på skolen. Også om sommeren måtte jeg avgårde; det var vanning, luking og tynning. Jeg husker også hvor stolte mange var over å komme hjem med grønnsaker om høsten, da ble innhøstingen fordelt etter hvor mange timer som var lagt ned av arbeid både vår og høst. Av og til måtte jeg være med på arrangementer som handlet om «grønt» – hvor det ble vist fram ulike typer grønnsaker fra skolehagen. Der hadde vi tidvis konkurranser – og jeg husker spesielt en gang hvor vi hadde lagt fram rosenkål, og hvor mange valgte alternativet «hodekål» som svar på hva dette var. Saker som pastinakk, grønnkål og knutekål var andre ting mange hadde problemer med å plassere korrekt.

Det førte i alle fall til at vi fikk kjennskap til en rekke grønnsaker, frukt, bær og blomster – samtidig som vi var nødt til å jobbe for å høste. Som man sår, høster man – det kunne vært slagordet. Jeg tror ikke dette er dårlig lærdom å ha med seg.

Videoen under handler om hvordan en lærer har tatt initiativ til å dyrke planter – både innendørs og utendørs – for utdanning og for helse. En annen video handler om hvordan man kan dyrke planter innendørs – såkalt window farming. En tredje video handler om å dyrke ren luft – kanskje også noe å tenke over i klasserommet.

Jeg håper noen blir inspirert og at vi ser dyrking av både grønnsaker på skolene framover – grønnsaker som kan bli spist av elevene – enten organisert gjennom kantine, at de får med seg hjem eller at det brukes i mat og helsefaget.

18.03.17 at 16:35 Legg igjen en kommentar

Kultur [undervisningstips]

Da er jeg tilbake etter en liten ferietur og er klar for ny innsats. Det har vært en helt analog uke siden min telefonoperatør tydeligvis ikke har avtale i USA – så jeg har vært helt uten kontakt med omverden mens jeg har vært borte. Av og til er det også helt greit, mobilen har bare ligget avslått – selv om det nå straffer seg når jeg er hjemme igjen, nå renner det inn med eposter som skal besvares. Selv om jeg har vært uten kontakt med omverden har takk og pris mine reisefeller ikke vært det. Det ble nemlig en litt raskere avreise enn planlagt. Vi hadde surret med hjemreisen, og tenkte at vi skulle reise natt til lørdag – og planlagt i forhold til det. Akkurat når vi tenkte å legge oss torsdag kveld kom det melding fra Norwegian hvor det stod «Velkommen om bord» – og da ble det en bråvekker; kanskje det var natt til fredag vi skulle reise? På dette tidspunktet var det 3 timer til flyet skulle reise, og etter en kort sjekk viste det seg at det faktisk var dette flyet vi skulle med – og ikke det som gikk 27 timer senere…Full fart med pakking, utsjekking og levere bil – før vi fire voksne kom oss på flyplassen og fikk sjekket inn. Det gikk bra, og godt var det – det var nemlig fullt på flyet neste dag, og dette kunne fort ført til en ekstrakostnad på 25 – 30.000 i nye billetter og overnatting. Reiseforsikring dekker nemlig ikke dumhet, så dette måtte vi ha dekket selv. Men alt vel – og hjemme i god behold før det blir ut på farten igjen allerede på mandag. Da blir det et par dager i Skiptvet, deretter en dag i Sigdal før turen går hjem igjen.

Noe annet som jeg jobber mye med om dagen er Munin.buzz. Jeg er veldig glad for å få positive tilbakemeldinger på innhold og bruk i skolen fra folk rundt omkring i landet, og som ser hvordan dette nettstedet kan brukes i undervisningen. En av de siste artiklene der handler om kultur, og her kan man jobbe med ulike fag og samtidig arbeide med digitale ferdigheter. Saken handler om at kulturarven skal dokumenteres, og Kulturrådet ber derfor om at man laster opp videoer, bilder og tekst som handler om immatriell kulturarv – kulturarv fra ditt eget område.

Jeg tenker at her er det mange muligheter til bruk i undervisningen. Først og fremst handler det om å kartlegge hva som kan være kulturarv fra eget område – kanskje det er historier, musikk eller tradisjoner som kan dokumenteres. Deretter handler det om å presentere dette gjennom å bruke multimodale produkter – noe som kan være en fin øvelse i digitale ferdigheter, samtidig som jeg tenker at dette også dekker norskfaglige kompetansemål. Under artikkelen har jeg satt på kompetansemål jeg mener kan være aktuelle – og her finnes kompetansemål fra KRLE, mat og helse, samfunnsfag, norsk og musikk. I tillegg til dette kan man tenke seg at det å jobbe med å skape et multimodalt produkt også vil omfatte 21. århundrets ferdigheter som problemløsning, kreativitet, samarbeid og kommunikasjon – og om det legges til rette for det kan man også tenke seg selvregulering (bestemme egen prosess og tidsbruk) og eventuelt egenevaluering (krever at man har laget vurderingskriterier som elevene kan måle sin innsats etter). Gjennom å laste opp sitt bidrag vil også aktiviteten føre til at man lar produktet leve utenfor klasserommet, noe vi pleier å regne som høyt på skalaen for problemløsning (komme til nytte for andre). Jeg håper derfor mange benytter denne muligheten for å jobbe med denne aktiviteten.

Tidligere har jeg skrevet noe om digital storytelling her:

Videoen under har jeg hentet ut fra IKTpedmooc (Høgskolen i Østfold) fra modulen sammensatte tekster. Videoen er laget av Pål Lennart Hornet i 2011 i forbindelse med hans Masteroppgave i IKT i Læring ved Høgskolen på Stord og har først et historisk perspektiv på utviklingen av sammensatte tekster – og deretter noen tips til hva man skal tenke på når man skal produsere slike. Jeg anbefaler også å ta en titt på IKTplan.no hvor det finnes mange gode tips og retningslinjer for å lage multimodale produkter under produksjonsmålene.

 

18.03.17 at 12:17 Legg igjen en kommentar

Digitale læremidler

Den siste tiden har det handlet mye om digitale læremidler for min del, blant annet foredrag i forrige uke både i Oslo og Trondheim. Det er noe her som forbløffer meg; det virker som om det er nødvendig med opplæring i hvordan man skal ta disse i bruk i undervisningen – noe jeg ikke ser i samme utstrekning for analoge læremidler. Sannsynligvis har det lite med tekniske utfordringer å gjøre, og jeg tenker at det burde være like naturlig å ta i bruk digitale som analoge læremidler – men det ser ikke ut til å holde helt stikk.

Dette har ført til at jeg har lest en god del om digitale læremidler, og jeg synes noen punkter fra en rapport som heter Anvendelse af digitale læremidler – effektmåling – en dansk undersøkelse. I introduksjonen står det at rapporten har som formål å evaluere bruken av digitale læremidler i folkeskolen.

Noe av det første jeg biter meg merke i er differensiering på didaktiske digitale læremidler og ikke-didaktiske digitale læremidler. Et digitalt læremiddel regnes som didaktisk dersom de har en innebygget didaktikk som ivaretar følgende oppgaver i undervisningen:

  • utpeker faglige mål
  • formidler innhold
  • setter rammer for aktiviteter og oppgaver
  • støtter og veileder læreren

Eksempler på didaktiske læremidler er derfor fagportaler, læringsspill og eBøker. Ikke-didaktiske læremidler regnes som nettleksikon, faglige hjemmesider og ulike digitale verktøy – som ikke bare handler om å formidle informasjon, men om å kommunisere og skape informasjon i sosiale fellesskap, å dele kunnskap og tekst/bildebehandling.

Videre deler de inn læremidlene i repeterende, formidlende, stillasbyggende og praksis-stillasbyggende. Det er i hovedsak de to første man fant tatt i bruk i undersøkelsen.

Repeterende er kontekstuavhengige, omhandler formalisert kunnskap og problemer. Det er enkel enten/eller-logikk (sant/usant, riktig/galt). Tilbakemeldinger kommer stort sett gjennom applaus, smilefjes og «feil»-lyd. Det er valgfritt tempo og umiddelbar respons. Typisk er læringsspill og flervalgsoppgaver (lukkede). De inneholder typisk bokstavgjenkjenning, regning, grammatikk, ordforråd og vitenskapelige dogmer.

Formidlende er lærersentrerte, og inneholder generalisert og komprimert kunnskap. Hensikten er formidling, og de er ofte omfangsrike. Det er stort sett formidling gjennom språk. Sammenlignet med repeterende er det i formidlende en større grad av brukerkontroll og frihet. Et slikt læremiddel kan være bygd opp som en hjemmeside med flat hypertekststruktur, for eksempel som en eBok. Læremiddelet behandler kunnskap for et fag, fagområde eller tverrfaglig tema.

Stillasbyggende er konsentrert rundt eleven, og handler om å konstruere kunnskap gjennom problembasert læring De er dialogiske og eksperimentelle og har et avgrenset omfang. Forskjellen til de to øvrige er interaktivitet i form av manipulasjon og strukturert dialog. Eksempler er interaktive dilemmaspill og utforskende spørsmål – og med simuleringer framfor å bruke animasjoner (fremmer interaktiv erfaring med hva som skjer når noe endres).

Praksis-stillasbyggende handler om å støtte opp rundt et praksisfellesskap. Det er derfor kollektiv kunnskapsbygging gjennom prosjektbasert undervisning. Problemstillingene er autentiske og komplekse, og læremiddelet har et avgrenset omfang. Forskjellen fra de øvrige er at interaktiviteten har en sosial karakter som får elevene til å arbeide med problemer i den virkelige verden. Eksempler er storyline-læremidler, epistemiske spill og interaktive plattformer hvor elevene simulerer profesjonelle praksiser (eks politiker, journalist og lignende).

De peker på at digitale læremidler bør karakteriseres av;

  • innlagt nivåinndeling (tekster og oppgaver i forskjellige nivåer, støttefunksjoner som høytlesing og adaptive oppgaver)
  • elementer som minner om spill (nivåer, premier, universer)
  • direkte tilbakemelding til elevene
  • intuitivt og innbydende design – også i oppgaver
  • sammenhengende undervisningsforløp basert på felles mål
  • lett tilgang til kvalitetssikret og faglig relevant oppgavebank, og kunne fordele (digitalt) ulike oppgaver til elevene fra banken
  • «intelligent» vurderingsinformasjon for å hjelpe lærere og elever med hva klassen og den enkelte elev må arbeide mer med
  • mulighet til å lagre produkter og resultater i egen digital Portfolio – selv om man ikke lenger vil abonnere på et læremiddel

I rapporten er det laget en modell som ser på hvilke faktorer som har betydning for potensielle effekter av å ta i bruk digitale læremidler:

Noe av det rapporten slår fast er at pedagogiske effekter påvirkes signifikant av;

  • lærerens erfaring med og kompetanser i forhold til bruk av digitale læremidler
  • om læreren har blitt undervist i bruken av læremiddelet
  • at det er et velfungerende nettverk på skolen
  • at læremiddelet understøtter eller brukes i forbindelse med prosjektbasert undervisning

Når det gjelder å bruke digitale læremidler for å frigjøre tid påvirkes dette av;

  • lærerens erfaring med og kompetanser i forhold til bruk av digitale læremidler
  • om læreren har blitt undervist i bruken av læremiddelet
  • lett tilgang til velfungerende utstyr
  • hvor stor andel av undervisningen læremiddelet anvendes i
  • antall år læreren har undervist (størst effekt for nyutdannede)

Det er noen forutsetninger på skolen for at det å ta i bruk digitale læremidler skal være vellykket og gi effekt. Det pekes spesielt på;

  • Infrastruktur må være i orden, og alle skoler bør ha 1:1 strategi. Det handler også om å sikre for eksempel nok kontakter for lading.
  • Skolekulturen må arbeides med i forhold til å ta i bruk digitale læremidler. Mange steder har man en kultur som tilsier kun analoge læreverk.
  • Opplæring av lærere ved innkjøp av nye digitale læremidler for å realisere potensialet i disse.
  • En strategi for innkjøp av digitale læremidler. Bytter man for ofte tar det lang tid for lærerne å sette seg inn i stadig nye produkter.
  • Bedre muligheter for å dele digitale undervisningsopplegg slik at ikke alle trenger å starte på scratch, men heller bygge videre på hverandres
  • Å ta hånd om elever med utilstrekkelige kunnskaper innenfor IKT (digitale ferdigheter). En mer digitalisert skolehverdag må ikke føre til at disse ekskluderes

Effektene av å ta i bruk digitale læremidler handler om differensiering, motivasjon, autensitet, samarbeidslæring  kvalitative besvarelser om forberedelse og evaluering. Det er også en betydning for tidsforbruk (fra planlegging, via undervisning til etterarbeid som formativ og summativ vurdering, skrive planer osv). Rapporten viser at det var positiv effekt på bruk av digitale læremidler sammenlignet med analoge. Her vil jeg imidlertid minne om at det er læreren som utgjør den største forskjellen – et digitalt læremiddel i seg selv endrer ingen ting.

De største barrierene handler om manglende fagdidaktisk kompetanse for å bruke digitale læremiddel i undervisningen, adgang til digitale læremidler med tilstrekkelig kvalitet, manglende digitale ferdigheter (redskapskompetanse), ikke overblikk over hva som finnes av digitale læremidler og tekniske utfordringer (nettverk, enheter). Noe av utfordringene er basert på økonomi – at man ikke har råd til investeringer i infrastruktur, nettverk, enheter, læremidler eller kompetanseheving. Kulturen på skolen kan også skape motstand mot å bruke digitale læremidler.

Jeg registrer gjennom mine besøk i skoler rundt omkring at det jeg tror er største utfordring handler om pedagogisk bruk – og der skiller ikke det analoge og digitale seg fra hverandre. Med pedagogisk bruk tenker jeg her i forhold til dybdelæring og 21. århundrets ferdigheter. Det krever energi å endre sin praksis, og spørsmålet er hva som må til for å få det til på skolene. Riktignok er det mange etter hvert som har dette fokuset, men fortsatt er det en lang vei å gå. Jeg tror en revidering av K06 vil ta inn flere av disse elementene, men man må også måles på disse områdene før vi ser endring – og så må vi heller ikke glemme at dette fokuset først og fremst handler om å gi elevene bedre muligheter i sin framtid.

 

 

07.03.17 at 01:03 Legg igjen en kommentar

Powerpoint – unngå eller bruke?

I dag leser jeg med undring artikler om PowerPoint-panikk, hvor noen mener at dette er et dårlig verktøy og som bør unngås – mens andre påpeker at dette er en presentasjonsform og ikke en undervisningsmetode. Jeg er mest tilbøyelig til å være enig i det siste. Det handler om hva du bruker PowerPointen til og hvordan.

Jeg er veldig glad i PowerPoint, og lager utrolig mange presentasjoner med dette verktøyet. Det er mitt foretrukne presentasjonsprogram, det jeg alltid faller tilbake til. Mulighetene er mange, og senest i forrige uke var det noen som fikk en aha-opplevelse over en enkel funksjonalitet som utformingsideer. Bare dette og bruk av SmartArt gjør at du kan lage presentasjoner som ser ganske profesjonelle ut – uten at man har store ferdigheter. Kunsten er likevel å kunne spisse budskapet og ikke overlesse presentasjoner med tekst, multimodale elementer og animasjoner. Jeg må nok ta selvkritikk på at også jeg tidvis har altfor mye tekst på noen av slidene. Forklaringen for dette er at jeg ofte deler presentasjonene og føler at jeg må gi så mye informasjon når folk skal lese på egen hånd – noe som kan være både riktig og galt som antakelse fra min side. På den andre siden skriver jeg ofte ting i PowerPoint når jeg skal forsøke å fatte meg i korte punkter – rett og slett fordi størrelsen på slidene gjør at jeg må begrense meg, framfor å skrive i et dokument.

Å lage gode presentasjoner er vanskelig, men det handler ikke om verktøyet man bruker. Dessverre er det mange ganger jeg tenker at denne type presentasjonsprogrammer brukes på mindre gode måter. Et eksempel kan hentes fra forrige blogginnlegg hvor jeg har beskrevet kort hvordan en gruppe elever skal lage en presentasjon om norske fylker. De skal finne ut hvor fylket ligger, areal, innbyggertall og kjente personer. Det er læreren som har bestemt hva slags informasjon elevene skal søke fram og finne, og opplysningene skal settes inn i presentasjonen. Jeg vet ikke hva som var tanken videre; kanskje skulle elevene i grupper presentere informasjonen til øvrige elever – i alle fall tror jeg at dette var det som skjedde i etterkant. Så hvordan kunne man heller arbeidet med dette temaet?

Først og fremst ville jeg sett på kompetansemålene og hva som er hensikten. Jeg ville også vurdert bredde og dybde i læringen. Et av kompetansemålene handler om å kunne bruke kart og sette navn på hjemsted, fylke og nærliggende områder osv. Det er rent pugg, og kan gjøres raskt og enkelt gjennom for eksempel å arbeide med en quiz. Som en bekjent sa; i stedet for å tenke at man bruker teknologi på en god måte for å lære gjennom at elever søker faktainformasjon om fylkene – noe de like gjerne kunne lest i læreboka; hva med å gjøre det helanalogt hvis målet er å vise hvor fylkene ligger? Tenk deg at man fjernet alle pulter og stoler, og heller la ut et enormt gråpapir på gulvet hvor man tegnet opp Norgeskartet med tusj og delte inn i fylker. Mulig elevene ville husket det bedre da. Jeg er ikke uenig i argumentasjonen.

Men for å gå tilbake til hva jeg ville tenkt; jeg ville ha utvidet med flere kompetansemål, slik at man kan diskutere ulike perspektiver – som å forklare sammenhenger mellom bosetning og naturressurser, urbanisering mm. For meg er det ikke så nøye å vite eksakt hvor store areal og hvor mange innbyggere det er i hvert fylke, men det er likevel viktig å ha en generell ide om disse tallene. Jeg ville derfor, framfor å legge disse tallene inn i en presentasjon, ha hatt inn alle tallene i et regneark og laget diagram som viser forholdet mellom fylkene. Dette diagrammet kunne vært presentert slik at man så størrelsesforhold arealmessig, og også se at ganske store fylker har lite innbyggere sammenlignet med andre. Disse opplysningene ville jeg brukt til å diskutere hvorfor det er slik – handler det for eksempel bare om geografiske forhold (veldig få som bor i Jotunheimen, og det skyldes ikke bare at det er naturpark). Her kunne man laget hypoteser og forsøkt å finne informasjon som svekket eller styrket hypotesene. Man kunne sett hvordan bosetningen er i landet – og undre seg over hvorfor så mange bor langs kysten. Urbanisering vil være aktuelt tema, det samme gjelder diskusjoner om distriktspolitikk og opprettholde befolkning også i disse områdene. Her kunne man også diskutert hva det er som gjør et sted til et godt sted å bo, diskutere om hjemstedet har disse kvalitetene og eventuelt utfordret lokalpolitikerne til hva som burde endres for at det ville være et attraktivt sted å bo.

En annen hypotese kunne være om det handlet om naturressurser? Enkelte steder er det merkelig at folk har bosatt seg, men det kan skyldes forekomster av noe viktig – om det er mineraler eller vannfall som gir rimelig energi, eller kanskje en kombinasjon. Er det jordbruksområder eller er det fiske som har ført til at folk bor der de bor? Hva slags påvirkning har oljen hatt på bosettingsmønstre? Siden jeg tross alt bor i distrikts-Norge selv opplever jeg at mange, også voksne, har stereotypiske ideer om hvordan det er å bo «på landet», utdanningsnivå i befolkningen og næringer lokalt. Man vil kanskje bli overrasket når man undersøker nærmere. Her er det for eksempel ganske mange med høyere utdanning, det handler om nærhet til høyskole. Det er ikke bare folk som kjører traktor!

Bilder eller videoer som viser områdene kunne piffet opp, og kanskje man også ville finne lydklipp og sette inn for at man også kan høre forskjeller i talespråk.

15.02.17 at 12:49 Legg igjen en kommentar

God og dårlig praksis

Jeg ser både den ene og den andre ytterkanten når jeg reiser rundt, og får mange gode eksempler på både god og dårlig praksis fra nettverket mitt. Ofte handler dårlig praksis om, i alle fall når det gjelder integrasjonen teknologi og pedagogikk, om at man ikke har nok kompetanse – og man gjør ting i god tro og med de beste intensjoner. Likevel blir det noen ganger veldig feil. Utfordringen er ofte å si fra, da blir det lett en skyttergravsituasjon – hvor den andre har et behov for å rettferdiggjøre og forsvare sine handlinger framfor å se muligheter til å jobbe annerledes. Jeg har tatt fram noen eksempler jeg har fått på dårlig praksis, og viser også fram en video under som elevene på Rothaugen har laget for å fortelle noe om hvordan de jobber – og de representerer derfor mer det jeg mener med god bruk av teknologi. Selv om man kan stille spørsmål ved om det gir et bedre læringsutbytte enn å jobbe uten teknologi, så tror jeg at de i alle fall har fått et mer reflektert syn på fagstoffet og at de har fått med mer dybdelæring og flere av de ferdighetene for 21. århundret enn andre. Dette vil først komme til uttrykk når eksamenformen endres og at man også måler dette framfor at det primært handler om reproduksjon av fakta i fag.


12.02.17 at 11:14 Legg igjen en kommentar

Vurdering

Det er hektiske dager for tiden, og mine arbeidsdager er ikke lange nok – selv om de for eksempel i forrige uke var både 15 og 16 timer lange. Men moro er det, og det skjer mye. Vurderingsarbeid med teknologi er det mye spørsmål om, og jeg har summert opp noe av det jeg har lært og lest om vurdering så langt i presentasjonen under. Jeg kommer tilbake til hvordan man kan arbeide med vurdering med teknologi – så presentasjonen under er på en måte bare bakteppet for prinsippene ved vurdering.

16.11.16 at 10:59 Legg igjen en kommentar

I just sued the school system [video]

Min gode venn Lage gjorde meg oppmerksom på denne videoen, som for så vidt ikke inneholder noe nytt – men som har pakket inn kritikk mot dagens skolesystem i en video som er severdig, i alle fall for de som ikke tidligere har hørt sammenligningen med fisken og skolesystemet.

31.10.16 at 12:22 Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 516,944 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 322 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 322 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry