Posts filed under ‘1’

Powerpoint – unngå eller bruke?

I dag leser jeg med undring artikler om PowerPoint-panikk, hvor noen mener at dette er et dårlig verktøy og som bør unngås – mens andre påpeker at dette er en presentasjonsform og ikke en undervisningsmetode. Jeg er mest tilbøyelig til å være enig i det siste. Det handler om hva du bruker PowerPointen til og hvordan.

Jeg er veldig glad i PowerPoint, og lager utrolig mange presentasjoner med dette verktøyet. Det er mitt foretrukne presentasjonsprogram, det jeg alltid faller tilbake til. Mulighetene er mange, og senest i forrige uke var det noen som fikk en aha-opplevelse over en enkel funksjonalitet som utformingsideer. Bare dette og bruk av SmartArt gjør at du kan lage presentasjoner som ser ganske profesjonelle ut – uten at man har store ferdigheter. Kunsten er likevel å kunne spisse budskapet og ikke overlesse presentasjoner med tekst, multimodale elementer og animasjoner. Jeg må nok ta selvkritikk på at også jeg tidvis har altfor mye tekst på noen av slidene. Forklaringen for dette er at jeg ofte deler presentasjonene og føler at jeg må gi så mye informasjon når folk skal lese på egen hånd – noe som kan være både riktig og galt som antakelse fra min side. På den andre siden skriver jeg ofte ting i PowerPoint når jeg skal forsøke å fatte meg i korte punkter – rett og slett fordi størrelsen på slidene gjør at jeg må begrense meg, framfor å skrive i et dokument.

Å lage gode presentasjoner er vanskelig, men det handler ikke om verktøyet man bruker. Dessverre er det mange ganger jeg tenker at denne type presentasjonsprogrammer brukes på mindre gode måter. Et eksempel kan hentes fra forrige blogginnlegg hvor jeg har beskrevet kort hvordan en gruppe elever skal lage en presentasjon om norske fylker. De skal finne ut hvor fylket ligger, areal, innbyggertall og kjente personer. Det er læreren som har bestemt hva slags informasjon elevene skal søke fram og finne, og opplysningene skal settes inn i presentasjonen. Jeg vet ikke hva som var tanken videre; kanskje skulle elevene i grupper presentere informasjonen til øvrige elever – i alle fall tror jeg at dette var det som skjedde i etterkant. Så hvordan kunne man heller arbeidet med dette temaet?

Først og fremst ville jeg sett på kompetansemålene og hva som er hensikten. Jeg ville også vurdert bredde og dybde i læringen. Et av kompetansemålene handler om å kunne bruke kart og sette navn på hjemsted, fylke og nærliggende områder osv. Det er rent pugg, og kan gjøres raskt og enkelt gjennom for eksempel å arbeide med en quiz. Som en bekjent sa; i stedet for å tenke at man bruker teknologi på en god måte for å lære gjennom at elever søker faktainformasjon om fylkene – noe de like gjerne kunne lest i læreboka; hva med å gjøre det helanalogt hvis målet er å vise hvor fylkene ligger? Tenk deg at man fjernet alle pulter og stoler, og heller la ut et enormt gråpapir på gulvet hvor man tegnet opp Norgeskartet med tusj og delte inn i fylker. Mulig elevene ville husket det bedre da. Jeg er ikke uenig i argumentasjonen.

Men for å gå tilbake til hva jeg ville tenkt; jeg ville ha utvidet med flere kompetansemål, slik at man kan diskutere ulike perspektiver – som å forklare sammenhenger mellom bosetning og naturressurser, urbanisering mm. For meg er det ikke så nøye å vite eksakt hvor store areal og hvor mange innbyggere det er i hvert fylke, men det er likevel viktig å ha en generell ide om disse tallene. Jeg ville derfor, framfor å legge disse tallene inn i en presentasjon, ha hatt inn alle tallene i et regneark og laget diagram som viser forholdet mellom fylkene. Dette diagrammet kunne vært presentert slik at man så størrelsesforhold arealmessig, og også se at ganske store fylker har lite innbyggere sammenlignet med andre. Disse opplysningene ville jeg brukt til å diskutere hvorfor det er slik – handler det for eksempel bare om geografiske forhold (veldig få som bor i Jotunheimen, og det skyldes ikke bare at det er naturpark). Her kunne man laget hypoteser og forsøkt å finne informasjon som svekket eller styrket hypotesene. Man kunne sett hvordan bosetningen er i landet – og undre seg over hvorfor så mange bor langs kysten. Urbanisering vil være aktuelt tema, det samme gjelder diskusjoner om distriktspolitikk og opprettholde befolkning også i disse områdene. Her kunne man også diskutert hva det er som gjør et sted til et godt sted å bo, diskutere om hjemstedet har disse kvalitetene og eventuelt utfordret lokalpolitikerne til hva som burde endres for at det ville være et attraktivt sted å bo.

En annen hypotese kunne være om det handlet om naturressurser? Enkelte steder er det merkelig at folk har bosatt seg, men det kan skyldes forekomster av noe viktig – om det er mineraler eller vannfall som gir rimelig energi, eller kanskje en kombinasjon. Er det jordbruksområder eller er det fiske som har ført til at folk bor der de bor? Hva slags påvirkning har oljen hatt på bosettingsmønstre? Siden jeg tross alt bor i distrikts-Norge selv opplever jeg at mange, også voksne, har stereotypiske ideer om hvordan det er å bo «på landet», utdanningsnivå i befolkningen og næringer lokalt. Man vil kanskje bli overrasket når man undersøker nærmere. Her er det for eksempel ganske mange med høyere utdanning, det handler om nærhet til høyskole. Det er ikke bare folk som kjører traktor!

Bilder eller videoer som viser områdene kunne piffet opp, og kanskje man også ville finne lydklipp og sette inn for at man også kan høre forskjeller i talespråk.

15.02.17 at 12:49 Legg igjen en kommentar

Oppgavedidaktikk

I dag har jeg lest gjennom rapporten Elevopgaver og elevproduktion i det 21. århundrede og selv om denne rapporten kommer fra Danmark er nok tallene også ganske gjengs for den norske skolen. Det er ikke akkurat nytt synes jeg, dette er et tema jeg har tatt opp flere ganger før – men jeg synes likevel det er verdt å trekke opp hovedlinjene fra rapporten under. Det rapporten konkluderer med er at oppgaver som blir gitt i hovedsak handler om trening og å følge oppskrifter (eksplisitte prosedyrer) – og at oppgavene i liten grad utfordrer elevene på ferdigheter som problemløsning, samarbeid, analyse, syntese og vurdering. Elevene arbeider også lite med egenvurdering – det snakkes lite med elevene om å reflektere over hvordan de selv lærer. Jeg er derfor fornøyd med at jeg skal fortsette med min oppgaveproduksjon framover, og oppdraget er knyttet til å lage oppgaver som skal både ha et faglig fokus og understøtte 21. århundrets ferdigheter.

ACT21S-prosjektet har inndelt 21. århundrets ferdigheter i 10 kompetanser. Disse kan igjen deles inn i fire kategorier;

  • Måter å tenke på
    • Kreativitet og innovasjon
    • Kritisk tenking, problemløsning og beslutningstaking
    • Lære å lære (metakognisjon)
  • Arbeidsverktøy
    • Informasjonskompetanse
    • Kompetanse innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi
  • Arbeidsmetoder
    • Kommunikasjon
    • Samarbeid
  • Å være verdensinnbygger
    • Medborgerskap (lokalt og globalt)
    • Livsmestring og karriere
    • Personlig og sosialt ansvar – inkludert oppmerksomhet rundt kulturelle forhold

Begrepsforståelse

  • Kunnskapsbygging
    • En læringsaktivitet som går utover det å gjengi kunnskap. Elevene skal utvikle ideer og forståelse, noe som krever tolkning, analyse, syntese eller vurdering/evaluering. Hvis elevene følger en bestemt/eksplisitt prosedyre fører ikke dette automatisk til kunnskapsbygging. Analyse av elevenes produkter kan gi innblikk i egenskaper ved elevenes kunnskapsbygging, men kan ikke i seg selv være et uttrykk for elevens kunnskapsbygging.
  • Egenevaluering
    • Elevene overvåker sin egen læreprosess og anvender tilbakemeldinger for å utvikle og forbedre sine produkter. Typisk vil egenevalueringen kreve at aktiviteten er over lengre tid. Hvis aktiviteten er innenfor en enkelt time er det ikke tilstrekkelig tid for at elever kan planlegge sin egen arbeidsplan/prosess eller inngå i iterative prosesser rundt produktet.
  • Samarbeid
    • Flere forskningsresultater peker på at elever som samarbeider oppnår bedre resultater enn elever som arbeider individuelt. Vurdering av muligheter for samarbeid er et viktig parameter i forhold til samarbeidsformer og til aktivitetene som elevene tilbys, f.eks. prosjektarbeid eller andre typer samarbeid.
  • Faglig kompetent kommunikasjon
    • Faglig kommunikasjon består i å kunne kommunisere klart og effektivt i tale og skrift med bruk av digitale og multimodale ressurser. Teknologi gir tilgang til flere typer kommunikasjon, både muntlig, visuelt og multimodalt. Dette optimerer behovet for at elever kan arbeide selvstendig med komplekse kommunikasjonsprosesser. Kompetansen vurdere i forhold til aktiv kommunikasjonsprosess og i forhold til ferdig produkt. Innholdsmessig betyr faglig kompetent kommunikasjon at elever kan utarbeide (multimodale) produkter, som uttrykker en klar og logisk faglig tese eller synspunkt med innblikk i forskjellige målgruppers behov for forståelsesramme (målgruppebevissthet).
  • IKT-bruk
    • IKT-bruk skal sees sammen med kunnskapsbygging, når IKT brukes for å selvstendig konstruere og bearbeide kunnskap eller lage kunnskapsbaserte produkter. En mer passiv bruk er trening eller bruk av bestemte prosedyrer i forlengelse av undervisning (løse matematikkoppgaver, grammatikkoppgaver) eller lærerens bruk av IKT-ressurser som formidlingsredskap ikke bidrar til utvikling av 21. århundrets ferdigheter.

Noen sentrale spørsmål

  • Hvilken sammenheng er det mellom det elevene produserer og 21. århundrets ferdigheter og elevenes faglige kompetanse? Hvilke forskjeller og likheter er det mellom ulike fag når det gjelder denne sammenhengen?
  • Hvilke oppgavetyper understøtter i særlig grad elevers varierende bruk av multimodalitet, og i hvilken grad understøtter multimodaliteten elevenes faglige kompetanser?
  • Hvilke oppgavetyper understøtter i særlig grad elevsamarbeid, og hvordan influerer disse oppgavene på elevenes tilgang til oppgavearbeidet og på deres utfoldelse av faglige kompetanser?

Noen hovedfunn

  • Det er åpenlyse potensialer forbundet med elevers produktive arbeid i forhold til utvikling av 21. århundrets ferdigheter i kombinasjon med faglig læring. Samtidig er det utfordringer knyttet til å realisere potensialene i den faglige undervisning. Utfordringene er i hovedsak knyttet til typen oppgaver som blir gitt i skolen. Oppgavene kjennetegnes ved tradisjonell oppgavedidaktikk, hvor elevproduktene er orientert mot reproduserende tilgang til kunnskap (utfylling, eksplisitte prosedyrer) samt er monomodale og individuelle.
  • Det er begrenset mangfold i analyserende oppgavetyper. En liten andel av oppgavene støtter elevenes selvstendige konstruksjon og bearbeidelse av kunnskap. En stor del av elevoppgavene bruker ikke faglige begreper og faglige prosedyrer. I hele 63% av produktene kan man ikke se at elevene bruker faglige termer.
  • Det er i 40% av oppgavene ikke brukt teknologi. Bruken har begrenset variasjon, i hovedsak knyttet til produksjon (presentasjon) – og i lite grad knyttet til analyse, kommunikasjon, søk og beregning. I matematikk er det utbredt anvendelse av didaktisk repeterende læremidler, som kun handler om digitaliserte utfyllingsoppgaver.
  • Det er signifikant mer individuelle oppgaver en gruppebaserte oppgaver. Når det gjelder egenevaluering forekommer ikke dette i en eneste av de analyserte oppgavene. Det tyder på at det ikke er kommunikasjon rundt elevenes læringsprosess.

12.02.17 at 01:02 Legg igjen en kommentar

Alt vi deler [video, undervisningstips]

Det er nok mange som har fått med seg videoen fra danske TV2, men jeg synes den likevel fortjener en plass på bloggen fordi jeg synes det er viktig å få fram at selv om mennesker er ulike så har vi likevel mye felles – og at det er farlig å sette mennesker i bås med en gang. Det jeg også liker er variasjonen av mennesker vi ser i filmen, jeg synes det er viktig å få fram at mennesker kommer i alle størrelser og fasonger – ikke minst fordi mange unge i dag tror at man må se ut på bestemte måter for å være «vellykket». Jeg pleier å si til elever at de må se litt rundt seg – se på mennesker rundt seg og mennesker som har hatt suksess i inn- og utland, og spørre seg selv om hvor mange som oppfyller idealet de ser for seg. Da vil man se at de aller fleste ser helt vanlige ut, men at de har gode liv – med familie, venner og jobb. Hvorfor er det da så fokus på kropp og utseende – noe som fører til at stadig flere unge får problemer med å håndtere livet, de synes kravene fra omverden blir for store. Det å diskutere og reflektere over denne type problemstillinger mener jeg derfor hører klart hjemme i et tema som «livsmestring» – et tema som blir trukket fram sammen med folkehelse som fordypning i skolen av Ludvigsenutvalget.

I tillegg til videoen under anbefaler jeg også å ta utgangspunkt i problemstillingen «hva hvis verden bestod av 100 mennesker» – her finnes det både videoer og presentasjoner. Jeg lagde en selv til TeachMeeten på NKUL i fjor, og den finner du her:

05.02.17 at 10:24 Legg igjen en kommentar

Jeg går nye veier

Jeg har bestemt meg for å gå litt nye veier, eller i alle fall snu litt om på det jeg jobber med. I praksis betyr det at jeg skal arbeide med et nytt produkt som heter Muninbuzz – som er en gratis skoleavis. Den inneholder aktuelle artikler, og med tilhørende oppgaver. Det betyr at jeg ikke lenger kommer til å skrive oppgaver for nyhetssendingen til TV2 Skole. I tillegg skal jeg arbeide med å tilrettelegge noe av innholdet til Conexus sin dybdelæringsmodul, Engage – og hvor mye blir basert på innholdet fra skoleavisa. Jeg har stor tro på at læringsanalyse kommer til å bli stort framover. Det er derfor veldig spennende oppgaver, og jeg gleder meg til å ta fatt. Jeg håper dere finner skoleavisa interessant og ser gjerne at dere kommer med innspill.

Ellers har jeg som vanlig opplæring, foredrag og opplæring innenfor skoleutvikling og implementering av teknologi – og skal også holde tak i en del av de andre prosjektene jeg har holdt på med og som ruller videre. Det skjer mye i mange skoler/kommuner om dagen, og det er gledelig å se.

03.02.17 at 16:05 1 kommentar

Pensum i ulike formater

For de av dere som ikke er deltakere på IKTPEDMOOC har jeg lyst til å vise litt hvordan det er tenkt for å gi studentene ulike måter å lese pensum på – og har derfor bare kopiert Magnus Nohr sin kommentar på MOOCets FB-side:

Tilbud om alternative medier for pensum i Digital Studieteknikk.

I dette studiet presenterer vi pensum på websider i vårt LMS – Canvas. Der finner du tekst, lyd, video, bilder og presentasjoner. Men som vi underviser i denne modulen så lærer vi ikke alle på samme måte og vi foretrekker ikke nødvendigvis å studere pensum på samme måte.
Derfor velger vi som et prøveprosjekt å presentere pensum i denne modulen på tre ulike måter:
1. Som Websider i vårt LMS – canvas.
2. Som eBok for iPad
3. Som PDF
4. Som lydbok
I neste modul i dette kurset, Sammensatte Tekster, snakker vi mye om remediering. Det vil si å transformere en tekst fra en teksttype til en annen. Det er dette vi gjør i praksis her. Det er ikke sikker det passer din studieteknikk å lese pensum på en dataskjerm. Vi har nå gått fra originalpensumet i Canvas, og velger å presentere det sammen pensum på tre nye måter.

eBok for iPad.
Her har vi remediert pensum fra websidene i Canvas til en eBok som du kan laste ned gratis og lese på din iPad. Boka er ganske stor og trenger 1,6 GB lagringsplass på din iPad. Grunnen til at den er så stor er at den inneholder mye video. eBoken er lager i gratisprogrammet iBooks Author (kun tilgjengelig på Mac)
Last ned: http://bit.ly/ds-ebok
https://youtu.be/6Lv3pFq3rsM

Pdf
Vi har laget en PDF av eBoken ovenfor. Her får du raskt tilgang til all tekst i modulen, men den har sine helt klare begrensinger da du ikke kan se videoer, presentasjoner og ta quizer. Vi anbefaler ikke å bruke dette læremiddelet da denne modulen er laget på en slik måte at vi oppfordrer deg til å lese tekst, se videoer og ta Quizer om hverandre.
Her viser vi hvordan du laster ned PDF-versjonen av pensum
Last ned: http://bit.ly/ds-pdf
https://youtu.be/Q5sW4slqHA4

Lydbok
For å tilpasse oss de studentene som har en auditiv læringsstil velger vi også å tilby pensum som lydbok. Vi har brukt programmet Voxit SpeakApp til å gjøre om teksten til tale gjennom en syntetisk talesyntese. Du finner også pensum som lydfiler inne i Canvas, men her kan du laste over lydfilene til den devisen du måtte ønske. På denne måten kan du høre på pensum når du måker snø, klipper gresset, støvsuger, løper osv.
Last ned: http://bit.ly/ds-lydbok
Her viser vi hvordan du laster ned og installerer lydboken.
https://youtu.be/0_Xe-vlABO4

02.02.17 at 23:56 Legg igjen en kommentar

Kort statusrapport

Det har vært lite aktivitet fra meg siste måneden, noe som har skyldtes sykdom – men jeg er nå i full fart igjen og det har vært hektiske dager for å komme seg litt ajour. Mye opplæring om dagen, og jeg har oppfølging i flere kommuner – for eksempel Frogn, Skiptvet og Modum. Her er det implementering av Office365, og med spesielt fokus på bruk av OneNote. Også andre kommuner er i startgropa, så det er mye reising om dagen. Det blir også en liten rundtur i februar hvor jeg skal snakke om digitale læremidler – visstnok i Stavanger, Oslo og Trondheim (Bergen er visst litt usikkert ennå). Her lokalt har vi en samling i neste uke, og da blir det både pedagogisk bruk av IKT, innovativ undervisning og digital dømmekraft som skal omhandles.

I tillegg er jeg involvert i MOOC hos Høgskolen i Østfold, og vi har over 200 studenter som er i gang med IKTPEDMOOC 2017. Her forsøker vi ut ulike måter å presentere innhold på, og i dag ble det lansert en eBok av modulen om digital studieteknikk beregnet på lesing på iPad. Det blir spennende å se om studentene liker å få innholdet på denne måten. Vi har også et prosjekt med kompetanseheving for 50 barnehager (10 kommuner) i gang, en kombinasjon av MOOC og samlinger.

Jeg har også andre prosjekter på trappene, og mye vil knytte seg mot dybdelæring og læringsanalyse – og dette tror jeg blir veldig spennende.

Jeg skulle gjerne ha vært på BETT, men som nevnt innledningsvis ble årets start litt annerledes enn planlagt – satser derfor på å møte mange kjente på NKUL i stedet for, dit skal jeg og holde foredrag. Regner med det blir TeachMeet også, og har planer om å levere inn foredrag til dette også – og så får tiden vise om jeg kommer på scenen eller ikke.

Regner med litt hyppigere tilstedeværelse både her på blogg og på Twitter nå framover, nå som formen er på tilnærmet normalt nivå igjen.

 

 

 

 

02.02.17 at 22:21 4 kommentarer

Leker meg med sjangre [undervisningstips]

For ikke så lenge siden hørte jeg noe som ikke slapp helt taket; det var snakk om måten man skrev artikler på – og mer spesifikt; hvorfor for eksempel vitenskapelige artikler ikke ble skrevet på vers, men fikk den formen vi er vant til å se. Jeg måtte derfor ta en artikkel og sette den om til verseform, selv om jeg skal innrømme at enkelte av diktene her halter litt. Det er i alle fall et forsøk. Jeg tok utgangspunkt i en artikkel på forskning.no om hva som skaper en god skole. Tanken er å se på form og innhold – og se hvorfor man oppfatter en slik framstillingsform som mindre seriøs enn originalen, selv om innholdet for så vidt er det samme. Her er min versjon av saken, på litt haltende limerickform;

Om man er flink, men ikke har no’n venner
Og føler at ingen, dine evner kjenner
Blir dagen ganske lang
Du gir opp med en gang
Og læring glemmes bort, selv om læringslysten brenner

Godt lederskap er viktig, for alle som er lærer
For uro, mas og bråk, er det som virk’lig tærer
For lærer og elev
Blir læring kun et strev
Hvis mas og het konflikt, er det eneste som gjærer

En lærer må som voksen, alltid seg oppføre
De må ha struktur, og få vekk rot og røre
For regler og normer
Elevene former
De trenger en ramme, først da vil de høre

Mor og far sin rolle må vi heller ikke glemme
Selv om det i bunn og grunn er eleven vi skal fremme
De må snakke skolen opp
For at vi skal nå vår topp
De må snakke læring opp, heller enn å hemme

Å jobbe er et tydelig krav for alle våre fag
Elevene må sette gass, og trå til hver en dag
Da ser man at det nytter
Resultater opp seg flytter
Når alle sammen går i takt, og jobber fint i lag

Å være skoleflink, er noe vi bør fremme
Og vi må stille krav, men heller ikke glemme
Det er ikke farlig å feile iblant
Av det man lærer, det er faktisk sant
Hør på hva de sier, gi elevene en stemme

Hvordan du underviser, er ikke det som teller
Det gjør ikke mor og far sin jobb og skole heller
Men å praksis drøfte
Med andre vil nok løfte
Elevene sin mestring, det er jo det som gjelder

19.09.16 at 13:29 4 kommentarer

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 508,448 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 317 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 317 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry