Oppsummering #NKUL17 (Edmonia Baker)

Edmonia Baker er framtidsforsker fra Copenhagen Institute for Futures Studies og var siste plenum onsdag på NKUL, og snakket om megatrender som har betydning for utdannelse og arbeid.

Hun starter med å fortelle om sin sønn på 7 år, som en dag hadde gjemt armene i ermene på jakka – og var kjempeglad for at han ikke hadde armer. Årsaken til gleden var at ved å ikke ha armer kunne han få en ny arm, som var enda bedre enn de armene han var født med – armer med robotegenskaper som kunne gjøre ham til en superhelt. I virkeligheten er vi ikke så langt unna et slikt scenario – mennesker som «smelter sammen med» maskiner. Kanskje er det slik at vi i framtiden vil ønske oss proteser, fordi det vil være mulig å gjøre ting vi ikke kan gjøre uten.

Megatrender, trender som påvirker oss fundamentalt og som vi ikke kommer utenom,  hun peker på er (uten at hun skal komme innom alle):

  • Demographic Development
  • Network society
  • Sustainability
  • Knowledge society
  • Immaterialization
  • Democratization
  • Acceleration and complexity
  • Technologic development
  • Economic growth
  • Individualization
  • Commercialization
  • Globalization
  • Polarization
  • Focus on Health

Megatrender er små observasjoner som settes sammen i en helhet og blir en helhet. Hvordan påvirker så dette framtidens utdannelse og arbeidsliv? Alle trender kommer fra teknologi og slik har det alltid vært. Teknologien har stor betydning for hvordan vi lever våre liv.

Hun viser et eksempel på hvordan man rundt 1950 i USA pekte på hvordan det kunne se ut i år 2000. 3D farge TV, rulletrapper og å kunne kontrollere huset via paneler var noen av det som ble spådd. Likedan glassvegger, støvfrie gulv, mikrobølgeovn, elektrisk oppvarming, personlig helikopter så de også for seg. Noe har blitt som forutsagt, andre ting har vi ikke sett (ennå). Hva er galt med dette bildet spør hun – og svarer selv; de har ganske god peiling på den teknologiske utviklingen, men ikke de sosiale aspektene (for eksempel står mor og har det travelt i kjøkkenet, mens far koser seg med en drink i dette bildet).

Hva betyr teknologisk utvikling for arbeid, utdannelse, kunnskap og læring? Hvilke sosiale og verdimessige aspekter vil påvirke måten vi bruker teknologi? Hvilken rolle spiller teknologien i fremtiden og hva kan det betyr for måten vi forholder oss til den?

Tempoet øker i verden. Sitat Murdoch: «The world is changing fast. Big will not beat small anymore. It will be the fast beating the slow.» I dag er betydningen at vi kan nå mange på veldig kort tid. Antall brukere av en tjeneste har endret seg veldig. Det tok 75 år med telefon å få like mange brukere som Pokemon Go gjorde på en helg! Elektrisitet ble først en massevare etter 46 år, smart-telefon brukte 2 år. Ny teknologi er noe vi raskt tar til oss i dag. Vi har også nye konkurrenter, for eksempel ulike typer plattformsøkonomi og delingsøkonomi (Netflix, Uber, AirBnB, Facebook, Apple, Google, Skype som eksempler). Betyr også mer fleksibilitet -> organisasjoner og arbeid blir mer åpent og mer flytende. Vi får nye samarbeidsformer -> fra «knowers» til «doers».  Utdannelse går fra «just in case» til «just in time». Hvis man har en utdannelse man «skal falle tilbake på» kan det være at den er utdatert når du skal «falle tilbake på den».  Man må kunne gjennomskue og navigere komplekse sammenhenger og bruke sitt talent og faglighet i mange sammenhenger. Vi må derfor vite hva vi kan bidra med i forskjellige situasjoner. Tradisjon er at vi er ansatt og lønnsmottaker, men i framtiden er kanskje flere selvstendige eller at arbeidsmarkedet blir mer en hybrid.

Hvordan kan utdannelse ruste elever til at arbeidet er noe man skaper? Hvordan kan vi gjøre en forskjell i en dynamisk verden, hvor kompleksiteten er høy, ting skjer hurtig og hvor «det som det er bruk for» raskt endrer seg?

Nettverkssamfunn, demokratisering og individualisering; tre megatrender som henger tett sammen. Vi er mer bundet sammen i sosiale nettverk enn vi har vært noen gang før. Hun viser hvordan forbindelser skapt av Facebook på et kart – og sier at vi går inn i framtid hvor det ikke er landegrenser som former, men konnektivitet. Det å være forbundet med andre er målet, og de som er en del av nettverket er de som vil være vinnere. Eller vil de være tapere spør hun. Bakgrunnen for spørsmålet er at om man betrakter nettverkssamfunnet som noe bra eller dårlig avhenger av ditt ståsted. Nettverksamfunnet utfordrer samfunnenes hierarki, også utdanningen. Det handler for eksempel om hvem vi stoler på. Er det nettverket, selskapet, samfunnet? Tenk selv; når du skal ut og reise – hvem stoler du på? Går du til reisebyrået eller spør du TripAdvisor? Vi stoler mer på nettverket enn på hierarkiet, Power of the crowd (crowdsourcing). Hun viser ulike eksempler, også Skillshare som er innenfor undervisning. Hun viser også nettsider hvor man kan dele sine erfaringer, for eksempel innenfor sykdommer hvor det mangler forskning. Da får man plutselig tilført mange år med erfaring, som kan hjelpe til med å finne kurer for disse sykdommene.

Men det handler også om hva som er fakta og ikke. Demokratisering gjør at alle kan si hva de mener, og da blir det vanskelig å vite hva man kan stole på og ikke. Det handler for eksempel om følelser versus fakta. Hun viser eksempel fra vaksinemotstandere i Danmark – og vi har også det samme i Norge. Før var det autoritetene i samfunnet som sorterte ut hva som var fakta og ikke, nå er det annerledes – nå styres dette av algoritmer og Twitterfeeds. Kunnskap og sannhet blir (enda mer) relativt, oppfatninger er virkelighet – og institusjoner og autoriteter står opp mot nettverk og desentraliserte krefter.

Hvordan skal vi ruste barna til å omgås informasjon og kunnskap, ha kritisk sans og forstå fallgruver i en verden hvor flere har adgang til, og til å produsere, kunnskap? Når «alle» kan bli «utdannere» – hva slags rolle skal utdanningsinstitusjonene ha? Hvordan relaterer det seg til behovet for å inngå i komplekse sammenhenger og løse komplekse problemstillinger?

Individualisering handler om frihet fra skal og bør, og frihet til å velge. Det har betydning både for utdanning, hvordan vi vil utdanne oss, og arbeid. Hun viser til denne videoen (hackschooling), hvor en ung gutt lærer mange ferdigheter (som matematikk) gjennom praktisk arbeid på en fabrikk som produserer noe han liker godt (ski), lærer om kultur gjennom å delta i teater osv:  https://www.youtube.com/watch?v=h11u3vtcpaY. Han setter sammen sin egen utdannelse i samarbeid med andre. Hun viser andre med samme hacker mindset; Steve Jobs, Mark Zuckerberg og Bill Gates.

5 principles of a hacker mindset (@spydergrill)

  • Challenge accepted! (Barriers are welcomed)
  • Blow away the box. Look for unexpected ways to make something better.
  • Bring your friends. Unique perspectives create more robust solutions.
  • Give it away now. Information and knowledge should be shared openly, freely.
  • Pay it forward. Teach the next generation to think like a hacker.

Tenk over trusler og muligheter hvis læring og utdannelse handler mer om å lære «på min måte», og nettverk fremfor institusjoner er de nye autoritetene.

Teknologi ligger, som nevnt tidligere, bak alle megatrendene. Men hva slags frykt og holdninger er knyttet mot teknologien? Vi har alltid vært skeptiske til teknologi, og våre holdninger endrer seg hele tiden. Kanskje er det slik at med mye teknologi så har vi et stadig større behov for å være mennesker og sammen med mennesker? Hun peker på #mobiledetox som eksempel. – at man velger å klare seg uten mobilen i en periode, en slags rusavvenning. Teknologi fører derfor til en del motreaksjoner. Nett bygges ut, alt forbindes – og i framtiden vil alt være forbundet med alt – mellom mennesker, mellom menneske og maskin og mellom maskiner. Hun trekker fram IoT (Internet of Things), tale-til-tale-syntese (og spør om vi trenger å lære andre språk i framtiden) og AI (Artificial intelligens, kunstig intelligens). Hva betyr dette for hva slags kompetanse vi trenger? Noen av svarene vil være kreativitet, innovasjon, sosiale ferdigheter – mens det å håndtere komplekse rutineoppgaver vil bli mindre viktig.  Data er «den nye oljen». Bedrifter som Facebook, Google, Microsoft, Uber og Tesla har enorm stor kunnskap om oss, basert på våre data. Det må vi forholde oss til.

Big data is like teenage sex: everyone talks about it, nobody really knows how to do it, everyone thinks everyone else is doing it, so everyone claims they are doing it…

Noen har begynt å tenke over hva og hvor de legger igjen personlig informasjon, samtidig blir det vanskeligere og vanskeligere å forholde seg til det – fordi teknologien blir mer og mer usynlig. Teknologien kommer til å påvirke våre liv på langt mer subtile og usynlige måter. Verden tilpasser seg til oss løpende uten at vi tenker over det. Vi skal ta stilling til hva vi vil ta stilling til. Det blir mindre fokus på hva «dingsen virker og hva den kan» til «hvordan kan vi være mennesker i en verden hvor teknologi og data er integrert og alt henger sammen med alt». Og vi vil gå fra å få øynene vekk fra teknologien til å prøve å få øye på teknologien når det gjelder motreaksjonene.

Hvordan lære å tenke utenfor boksen når mer og mer informasjon blir skreddersydd for oss? Hvordan blir vi gode til å være mennesker i samspill med teknologien? Har skolen en rolle i forhold til teknologisk utdannelse og de rammene som er rundt vår teknologibruk?

Hun oppsummerer slik:

  • Organisasjoner og arbeid blir mer åpent og løst koblet
  • Kunnskap blir spredt gjennom nettverk og utdannelse er noe som vil skje i intersammenkoblede økosystemer, samskaping, Learning by doing o.l.
  • Der hvor det før var autoriteter som sorterte ut samfunnets felles kunnskap er det nå algoritmer
  • Vi vil i økende grad ha personaliserte løsninger som passer for oss, ikke omvendt
  • Usynlig teknologi – mennesker, ting og teknologi smelter sammen
  • Andre rammer for hva vi skal kunne, hvordan vi skal kunne det og når vi skal kunne det

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s