Digitale læremidler

Bilde: Shutterstock

De siste ukene har jeg hatt noen spørsmål fra mine kunder/kontakter om digitale læremidler. Flere har hatt lyst til å tenke i retning digitale læremidler framfor analoge for å legitimere satsing på teknologi. De har sett for seg at fornying nå skal være å tilby innhold digitalt. Utfordringen for de fleste har vært kostnaden. Den har også overrasket meg. Ut fra det jeg har hørt er det ikke unaturlig å tenke seg at en lærebok kommer på rundt 200 kroner pr år pr elev – i motsetning til å kjøpe en bok til rundt 600 kroner analogt. Skolene jeg snakker med sier at de må ha et perspektiv på 5-10 år når de kjøper inn lærebøker fordi det er den økonomiske situasjonen de har. Skal man ha en arbeidsbok i tillegg kommer den på rundt 100-200 kroner i analog utgave, og mellom 50 og 80 kroner digitalt – selv om jeg også har sett dyrere utgaver. Skolene sier at med arbeidsbøker blir valget ofte å kjøpe en kladdebok ved siden av, slik at elevene ikke bruker arbeidsheftet – da kan arbeidsheftet brukes igjen senere.

Dette har fått meg til å tenke litt. Hva må egentlig til? Jeg ser en mengde fordeler med digitalt innhold – naturlig nok. Man kan tenke seg argumenter som at det er lettere å oppdatere innhold, kunne markere ut/kopiere viktig innhold, skrive inn egne notater, navigering, høytlesing, forstørring, bruk av multimodale elementer for å forklare konsepter osv. Noen læreverk gir også mulighet for å velge mellom lettlest og rik tekst, andre har gode utgaver på fremmedspråk (ikke alltid man trenger å få fagstoff på norsk, noen ganger må man starte med å lære norsk i norsktimene og kunne få med seg viktig fagstoff i andre fag på sitt eget morsmål). Deretter en del praktiske fordeler; slippe å bære på tunge bøker, boka alltid «med» så lenge man har datamaskin/brett (for eksempel ikke glemt igjen på skolen), slippe lagringsplass og logistikk (levere bøker inn/ut), lettere å bytte – hvis man ikke er fornøyd sier man opp abonnementet og kjøper et annet læreverk i stedet for. Men dette er tydeligvis ikke nok når man tar tradisjon (hos oss bruker vi læreboka som ryggrad i undervisningen) og økonomi i betraktning.

Det er derfor noen problemstillinger som må drøftes;

  • kan man gjøre «kaka» større, altså få mer penger til å kjøpe inn læremidler
  • kan man gjøre digitale læremidler billigere
  • kan man endre tradisjon, slik at flere ønsker digitale framfor analoge utgaver

Nå tror jeg at mye av økonomien handler om prioriteringer, og noe av det jeg anbefaler er å ta en titt på hvilke tjenester man kjøper i dag – og hva slags bruk det er av disse. Har dere tjenester som kjøpes inn og som ikke er i bruk er det naturlig å tenke seg at disse avsluttes. Det er tjenester jeg har abonnert på til tider som jeg har valgt å avslutte fordi kostnaden ikke står i stil med gevinsten jeg har av dem.

Jeg er ikke imot at noen tjener penger, det må alle bedrifter gjøre. Kvalitet koster – det er det ikke tvil om. Jeg pleier å si at kompetanse ikke er dyrt, prøv inkompetanse – så skal vi snakke kostnader. Ser man rundt seg ellers ser man også at noen produkter har holdt høy pris og samtidig holdt seg i markedet i mange år – det handler rett og slett om man synes noe er verdt prisen man må betale for å få en spesifikk vare. Det er derfor vanskelig å snakke om å gjøre noe billigere – det har ofte en sammenheng med kvalitet, volum og type produksjon. Kanskje er det en riktig pris på bøker i dag – analogt eller digitalt, selv om forlagene må ta inn over seg at skolene ofte bruker bøkene i lenger tid enn forlagene har tenkt seg i utgangspunktet. Det jeg derimot er mer sikker på er at den prispolitikken som ligger i dag vil styrke tanken om et framtidig NDLA-G – rett og slett fordi skolene synes det er for dyrt i dag å satse på digitale læremidler. Noen fremmer tanken om at det finnes mange gode undervisningsopplegg tilgjengelig gjennom deling – men min erfaring er at det er vanskelig å basere seg utelukkende på deling, kvaliteten vil være varierende og ikke minst på det i så fall legges til rette på en passende plattform. Jeg finner selv mange gode tips, ideer og inspirasjon på nett – men utfordringen er at det ligger spredt, er dårlig merket og at «gullkorn» drukner i innhold (som eksempel kan man se på noen av gruppene på Facebook i fag – masse gode tips og forslag, men vanskelig å søke fram/navigere seg fram til det gode innholdet hvis du ikke ser det «der og da»). Selv om flere peker i retning av «den danske modellen», hvor man kan få noe støtte (riktignok med noen betingelser) for å velge digitalt framfor analogt – så er nok jeg mer opptatt av å få til langsiktige løsninger framfor å få noen intensiver for å velge det ene framfor det andre i en periode. Aldri galt i å få støtte til å prøve nye veier riktignok – men det er ikke bare økonomiske støtteordninger som er hele løsningen.

Utvalget av digitale læremidler har økt, men fortsatt er det den analoge boka som preger skolene. Det er flere årsaker til dette; utvalg digitale læremidler og kvalitet på disse (er de for lik boka kan man like gjerne lese i bok som på skjerm), pris, tilgang på teknologi i skolen (har man ikke utstyr til alle er det lite poeng i at alle skal ha sin digitale bok – da satser man på kun lærerboka, og at den kan vises på skjerm/digital tavle) – og ikke minst tradisjon for å bruke bok. Senest forrige dagen snakket jeg med noen som arbeider veldig innovativt, men som møtte motstand fra enkelte av sine kollegaer – som pekte på at hun i alle fall ikke ville endre sin undervisningspraksis før det forelå forskning på at det å arbeide mer innovativt ga bedre resultater (uten å vurdere de faktiske resultatene som forelå og uten å kunne vise til hva slags forskning som tilsa at hennes mer tradisjonelle tilnærming var best).

Ofte blir musikkbransjen brukt som eksempel på hvordan teknologien endrer samfunnet. Det er ikke så utenkelig å tenke seg at teknologien kan endre utdanningssektoren på tilsvarende måte. Før kopierte vi musikk fra kassett til kassett, og jeg husker opptak av radioteateret på kassett også (det var spesielt en serie som het «I faraos skygge» jeg husker godt fra min barndom – veldig spennende, og skulle ønske verdien av hørespill på radio kunne bli mer anerkjent igjen). Deretter ble det å kopiere cd’er – og det er ikke så lenge siden at vi innenfor tema digital kompetanse snakket om at det ikke var lovlig å kopiere musikk, programvare og annet og gi bort til andre. I dag er ikke dette tema lenger. Nesten ingen datamaskiner er utstyrt med cd-brenner lenger, og musikken vi vil høre kjøper vi enten som enkeltlåter eller aller helst setter opp spillelister og bruker strømmetjenester for å gi oss det vi vil ha. Samme utvikling har vært for film – fra å gå på kino, til VHS-spillere, DVD og nå strømmer vi. Kanskje læreboka av i dag er å sammenligne med vinylen eller cd’en? Kanskje må man heller tenke i retning av strømming – med spillelister av lærestoff? Kanskje er det ikke slik at man selger komplette læreverk, men at man kan plukke innhold fra forskjellige «artister»?

Min egen, helt subjektive, tanke i forhold til utfordringene er å tenke i retning av «must haves». Hva må man virkelig ha – og så produsere i forhold til dette. Jeg ville kanskje bare lagt lærestoffet fritt ut så lenge man kjøpte arbeidsbøker – og for meg spiller det ingen rolle om lærestoffet da ligger bak innlogging (for eksempel Feide) eller åpent. Det viktige ville være at arbeidsboka var så sterkt knyttet til lærestoffet, og at den ble så verdifull at man valgte å kjøpe nye hvert år – framfor å føre inn i kladdebok. Arbeidsboka måtte legge opp til praktisk arbeid, øve i gode læringsstrategier og ha fokus på dybdelæring. Jeg ser for meg noe i retning av at eleven nærmest bygger sammen sitt eget læreverk på denne måten – ved å legge til innhold og bruke dette i sin egen læring, og tenke over sin egen læring. Man må gjøre verdien av bruken så stor at det er verdt prisen man betaler. Tenker også at mye av fagstoffet allerede er tilgjengelig, og at tiden nå er moden for at det ligger fritt – på samme måte som at mye litteratur og musikk ellers nå er fritt tilgjengelig for alle. Selv om det ligger fritt er det jo måten man jobber med det på, hvilke kontekster man setter det inn i – som er det interessante.

Jeg ville derfor også lagt vekt på lærerveiledninger, med gode tips til hva man kan gjøre og hvordan man kan gjennomføre undervisningen – inkludert kartlegginger og vurderingspraksis. Den ville jeg heller solgt enn læreboka i seg selv.

Nå om dagen tror jeg mange sitter litt på gjerdet og avventer hva som skjer av revideringer i fag etter stortingsmelding «Fag-fordypning-forståelse» – med tanke på hva som eventuelt fjernes av innhold for å minske stofftrengsel, overgripende temaer og fokus på dybdelæring. Hadde jeg vært skoleeier ville jeg derfor ha ventet med å gjøre store investeringer i analoge læremidler – her kan det bli endringer i overskuelig framtid innholdsmessig. Jeg har noen flere ideer til praktisk gjennomføring av disse tankene også, og skal teste ut i praksis i noen av prosjektene jeg er i gang med.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s