Digitale læremidler

Den siste tiden har det handlet mye om digitale læremidler for min del, blant annet foredrag i forrige uke både i Oslo og Trondheim. Det er noe her som forbløffer meg; det virker som om det er nødvendig med opplæring i hvordan man skal ta disse i bruk i undervisningen – noe jeg ikke ser i samme utstrekning for analoge læremidler. Sannsynligvis har det lite med tekniske utfordringer å gjøre, og jeg tenker at det burde være like naturlig å ta i bruk digitale som analoge læremidler – men det ser ikke ut til å holde helt stikk.

Dette har ført til at jeg har lest en god del om digitale læremidler, og jeg synes noen punkter fra en rapport som heter Anvendelse af digitale læremidler – effektmåling – en dansk undersøkelse. I introduksjonen står det at rapporten har som formål å evaluere bruken av digitale læremidler i folkeskolen.

Noe av det første jeg biter meg merke i er differensiering på didaktiske digitale læremidler og ikke-didaktiske digitale læremidler. Et digitalt læremiddel regnes som didaktisk dersom de har en innebygget didaktikk som ivaretar følgende oppgaver i undervisningen:

• utpeker faglige mål
• formidler innhold
• setter rammer for aktiviteter og oppgaver
• støtter og veileder læreren

Eksempler på didaktiske læremidler er derfor fagportaler, læringsspill og eBøker. Ikke-didaktiske læremidler regnes som nettleksikon, faglige hjemmesider og ulike digitale verktøy – som ikke bare handler om å formidle informasjon, men om å kommunisere og skape informasjon i sosiale fellesskap, å dele kunnskap og tekst/bildebehandling.

Videre deler de inn læremidlene i repeterende, formidlende, stillasbyggende og praksis-stillasbyggende. Det er i hovedsak de to første man fant tatt i bruk i undersøkelsen.

Repeterende er kontekstuavhengige, omhandler formalisert kunnskap og problemer. Det er enkel enten/eller-logikk (sant/usant, riktig/galt). Tilbakemeldinger kommer stort sett gjennom applaus, smilefjes og «feil»-lyd. Det er valgfritt tempo og umiddelbar respons. Typisk er læringsspill og flervalgsoppgaver (lukkede). De inneholder typisk bokstavgjenkjenning, regning, grammatikk, ordforråd og vitenskapelige dogmer.

Formidlende er lærersentrerte, og inneholder generalisert og komprimert kunnskap. Hensikten er formidling, og de er ofte omfangsrike. Det er stort sett formidling gjennom språk. Sammenlignet med repeterende er det i formidlende en større grad av brukerkontroll og frihet. Et slikt læremiddel kan være bygd opp som en hjemmeside med flat hypertekststruktur, for eksempel som en eBok. Læremiddelet behandler kunnskap for et fag, fagområde eller tverrfaglig tema.

Stillasbyggende er konsentrert rundt eleven, og handler om å konstruere kunnskap gjennom problembasert læring De er dialogiske og eksperimentelle og har et avgrenset omfang. Forskjellen til de to øvrige er interaktivitet i form av manipulasjon og strukturert dialog. Eksempler er interaktive dilemmaspill og utforskende spørsmål – og med simuleringer framfor å bruke animasjoner (fremmer interaktiv erfaring med hva som skjer når noe endres).

Praksis-stillasbyggende handler om å støtte opp rundt et praksisfellesskap. Det er derfor kollektiv kunnskapsbygging gjennom prosjektbasert undervisning. Problemstillingene er autentiske og komplekse, og læremiddelet har et avgrenset omfang. Forskjellen fra de øvrige er at interaktiviteten har en sosial karakter som får elevene til å arbeide med problemer i den virkelige verden. Eksempler er storyline-læremidler, epistemiske spill og interaktive plattformer hvor elevene simulerer profesjonelle praksiser (eks politiker, journalist og lignende).

De peker på at digitale læremidler bør karakteriseres av;

• innlagt nivåinndeling (tekster og oppgaver i forskjellige nivåer, støttefunksjoner som høytlesing og adaptive oppgaver)
• elementer som minner om spill (nivåer, premier, universer)
• direkte tilbakemelding til elevene
• intuitivt og innbydende design – også i oppgaver
• sammenhengende undervisningsforløp basert på felles mål
• lett tilgang til kvalitetssikret og faglig relevant oppgavebank, og kunne fordele (digitalt) ulike oppgaver til elevene fra banken
• «intelligent» vurderingsinformasjon for å hjelpe lærere og elever med hva klassen og den enkelte elev må arbeide mer med
• mulighet til å lagre produkter og resultater i egen digital Portfolio – selv om man ikke lenger vil abonnere på et læremiddel

I rapporten er det laget en modell som ser på hvilke faktorer som har betydning for potensielle effekter av å ta i bruk digitale læremidler:

Noe av det rapporten slår fast er at pedagogiske effekter påvirkes signifikant av;

• lærerens erfaring med og kompetanser i forhold til bruk av digitale læremidler
• om læreren har blitt undervist i bruken av læremiddelet
• at det er et velfungerende nettverk på skolen
• at læremiddelet understøtter eller brukes i forbindelse med prosjektbasert undervisning

Når det gjelder å bruke digitale læremidler for å frigjøre tid påvirkes dette av;

• lærerens erfaring med og kompetanser i forhold til bruk av digitale læremidler
• om læreren har blitt undervist i bruken av læremiddelet
• lett tilgang til velfungerende utstyr
• hvor stor andel av undervisningen læremiddelet anvendes i
• antall år læreren har undervist (størst effekt for nyutdannede)

Det er noen forutsetninger på skolen for at det å ta i bruk digitale læremidler skal være vellykket og gi effekt. Det pekes spesielt på;

• Infrastruktur må være i orden, og alle skoler bør ha 1:1 strategi. Det handler også om å sikre for eksempel nok kontakter for lading.
• Skolekulturen må arbeides med i forhold til å ta i bruk digitale læremidler. Mange steder har man en kultur som tilsier kun analoge læreverk.
• Opplæring av lærere ved innkjøp av nye digitale læremidler for å realisere potensialet i disse.
• En strategi for innkjøp av digitale læremidler. Bytter man for ofte tar det lang tid for lærerne å sette seg inn i stadig nye produkter.
• Bedre muligheter for å dele digitale undervisningsopplegg slik at ikke alle trenger å starte på scratch, men heller bygge videre på hverandres
• Å ta hånd om elever med utilstrekkelige kunnskaper innenfor IKT (digitale ferdigheter). En mer digitalisert skolehverdag må ikke føre til at disse ekskluderes

Effektene av å ta i bruk digitale læremidler handler om differensiering, motivasjon, autensitet, samarbeidslæring  kvalitative besvarelser om forberedelse og evaluering. Det er også en betydning for tidsforbruk (fra planlegging, via undervisning til etterarbeid som formativ og summativ vurdering, skrive planer osv). Rapporten viser at det var positiv effekt på bruk av digitale læremidler sammenlignet med analoge. Her vil jeg imidlertid minne om at det er læreren som utgjør den største forskjellen – et digitalt læremiddel i seg selv endrer ingen ting.

De største barrierene handler om manglende fagdidaktisk kompetanse for å bruke digitale læremiddel i undervisningen, adgang til digitale læremidler med tilstrekkelig kvalitet, manglende digitale ferdigheter (redskapskompetanse), ikke overblikk over hva som finnes av digitale læremidler og tekniske utfordringer (nettverk, enheter). Noe av utfordringene er basert på økonomi – at man ikke har råd til investeringer i infrastruktur, nettverk, enheter, læremidler eller kompetanseheving. Kulturen på skolen kan også skape motstand mot å bruke digitale læremidler.

Jeg registrer gjennom mine besøk i skoler rundt omkring at det jeg tror er største utfordring handler om pedagogisk bruk – og der skiller ikke det analoge og digitale seg fra hverandre. Med pedagogisk bruk tenker jeg her i forhold til dybdelæring og 21. århundrets ferdigheter. Det krever energi å endre sin praksis, og spørsmålet er hva som må til for å få det til på skolene. Riktignok er det mange etter hvert som har dette fokuset, men fortsatt er det en lang vei å gå. Jeg tror en revidering av K06 vil ta inn flere av disse elementene, men man må også måles på disse områdene før vi ser endring – og så må vi heller ikke glemme at dette fokuset først og fremst handler om å gi elevene bedre muligheter i sin framtid.