Powerpoint – unngå eller bruke?

I dag leser jeg med undring artikler om PowerPoint-panikk, hvor noen mener at dette er et dårlig verktøy og som bør unngås – mens andre påpeker at dette er en presentasjonsform og ikke en undervisningsmetode. Jeg er mest tilbøyelig til å være enig i det siste. Det handler om hva du bruker PowerPointen til og hvordan.

Jeg er veldig glad i PowerPoint, og lager utrolig mange presentasjoner med dette verktøyet. Det er mitt foretrukne presentasjonsprogram, det jeg alltid faller tilbake til. Mulighetene er mange, og senest i forrige uke var det noen som fikk en aha-opplevelse over en enkel funksjonalitet som utformingsideer. Bare dette og bruk av SmartArt gjør at du kan lage presentasjoner som ser ganske profesjonelle ut – uten at man har store ferdigheter. Kunsten er likevel å kunne spisse budskapet og ikke overlesse presentasjoner med tekst, multimodale elementer og animasjoner. Jeg må nok ta selvkritikk på at også jeg tidvis har altfor mye tekst på noen av slidene. Forklaringen for dette er at jeg ofte deler presentasjonene og føler at jeg må gi så mye informasjon når folk skal lese på egen hånd – noe som kan være både riktig og galt som antakelse fra min side. På den andre siden skriver jeg ofte ting i PowerPoint når jeg skal forsøke å fatte meg i korte punkter – rett og slett fordi størrelsen på slidene gjør at jeg må begrense meg, framfor å skrive i et dokument.

Å lage gode presentasjoner er vanskelig, men det handler ikke om verktøyet man bruker. Dessverre er det mange ganger jeg tenker at denne type presentasjonsprogrammer brukes på mindre gode måter. Et eksempel kan hentes fra forrige blogginnlegg hvor jeg har beskrevet kort hvordan en gruppe elever skal lage en presentasjon om norske fylker. De skal finne ut hvor fylket ligger, areal, innbyggertall og kjente personer. Det er læreren som har bestemt hva slags informasjon elevene skal søke fram og finne, og opplysningene skal settes inn i presentasjonen. Jeg vet ikke hva som var tanken videre; kanskje skulle elevene i grupper presentere informasjonen til øvrige elever – i alle fall tror jeg at dette var det som skjedde i etterkant. Så hvordan kunne man heller arbeidet med dette temaet?

Først og fremst ville jeg sett på kompetansemålene og hva som er hensikten. Jeg ville også vurdert bredde og dybde i læringen. Et av kompetansemålene handler om å kunne bruke kart og sette navn på hjemsted, fylke og nærliggende områder osv. Det er rent pugg, og kan gjøres raskt og enkelt gjennom for eksempel å arbeide med en quiz. Som en bekjent sa; i stedet for å tenke at man bruker teknologi på en god måte for å lære gjennom at elever søker faktainformasjon om fylkene – noe de like gjerne kunne lest i læreboka; hva med å gjøre det helanalogt hvis målet er å vise hvor fylkene ligger? Tenk deg at man fjernet alle pulter og stoler, og heller la ut et enormt gråpapir på gulvet hvor man tegnet opp Norgeskartet med tusj og delte inn i fylker. Mulig elevene ville husket det bedre da. Jeg er ikke uenig i argumentasjonen.

Men for å gå tilbake til hva jeg ville tenkt; jeg ville ha utvidet med flere kompetansemål, slik at man kan diskutere ulike perspektiver – som å forklare sammenhenger mellom bosetning og naturressurser, urbanisering mm. For meg er det ikke så nøye å vite eksakt hvor store areal og hvor mange innbyggere det er i hvert fylke, men det er likevel viktig å ha en generell ide om disse tallene. Jeg ville derfor, framfor å legge disse tallene inn i en presentasjon, ha hatt inn alle tallene i et regneark og laget diagram som viser forholdet mellom fylkene. Dette diagrammet kunne vært presentert slik at man så størrelsesforhold arealmessig, og også se at ganske store fylker har lite innbyggere sammenlignet med andre. Disse opplysningene ville jeg brukt til å diskutere hvorfor det er slik – handler det for eksempel bare om geografiske forhold (veldig få som bor i Jotunheimen, og det skyldes ikke bare at det er naturpark). Her kunne man laget hypoteser og forsøkt å finne informasjon som svekket eller styrket hypotesene. Man kunne sett hvordan bosetningen er i landet – og undre seg over hvorfor så mange bor langs kysten. Urbanisering vil være aktuelt tema, det samme gjelder diskusjoner om distriktspolitikk og opprettholde befolkning også i disse områdene. Her kunne man også diskutert hva det er som gjør et sted til et godt sted å bo, diskutere om hjemstedet har disse kvalitetene og eventuelt utfordret lokalpolitikerne til hva som burde endres for at det ville være et attraktivt sted å bo.

En annen hypotese kunne være om det handlet om naturressurser? Enkelte steder er det merkelig at folk har bosatt seg, men det kan skyldes forekomster av noe viktig – om det er mineraler eller vannfall som gir rimelig energi, eller kanskje en kombinasjon. Er det jordbruksområder eller er det fiske som har ført til at folk bor der de bor? Hva slags påvirkning har oljen hatt på bosettingsmønstre? Siden jeg tross alt bor i distrikts-Norge selv opplever jeg at mange, også voksne, har stereotypiske ideer om hvordan det er å bo «på landet», utdanningsnivå i befolkningen og næringer lokalt. Man vil kanskje bli overrasket når man undersøker nærmere. Her er det for eksempel ganske mange med høyere utdanning, det handler om nærhet til høyskole. Det er ikke bare folk som kjører traktor!

Bilder eller videoer som viser områdene kunne piffet opp, og kanskje man også ville finne lydklipp og sette inn for at man også kan høre forskjeller i talespråk.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s