Klassenotatblokk (OneNote)

Denne uka har jeg blant annet vært i Fredrikstad, og på Borge ungdomsskole har vi snakket mye om bruk av klassenotatblokk. De skal bruke klassenotatblokker for interaksjon med elevene i sine fag, og da er det noen ting som er verdt å diskutere før man setter i gang med arbeidet. Jeg tenkte at noen av disse tankene kunne være nyttige for flere å ta del i;

Utgangspunkt er at alle elever får egen enhet å jobbe på, kommunen har rullet ut Office365 til alle og de bruker skoleportalen Skooler. Før man tenker på anskaffelser må man ha vurdert hva man ønsker å oppnå – og hvordan anskaffelsen bidrar til å nå dette målet. Det er feil vei å tenke «hva skal vi bruke dette til» etter at man har fått det – bare så det er sagt. I slike tilfeller er det i alle fall viktig å tenke «hvordan skal vi sørge for å få best mulig gevinst ut av teknologien».

klassenotatblokk opprette

I klassenotatblokka er det slik at man har flere områder;

  • en del som lærer kan redigere (velkommen) og som er det første som kommer opp når man åpner klassenotatblokka. Her tenker jeg at man kan legge inn noe inspirerende om faget, noe om timeplan eller hva man skal gå gjennom framover og viktige beskjeder. Alle kan se, kun lærer kan redigere
  • et innholdsbibliotek som kun lærere kan redigere. Typisk her er oppgaver, fagstoff og andre tilleggsressurser. Alle kan se innholdsbiblioteket, men elevene kan kun kopiere herifra til sine egne områder
  • et samarbeidsområde hvor alle kan se og alle kan redigere. Typisk her er samskriving, notater og lignende
  • hver elev har sin inndeling. Eleven kan se sin inndeling i tillegg til områdene nevnt over – de kan ikke se andre elevers inndeling. Lærer kan se alt.

Det første man må ta stilling til når man skal bruke dette for hele skolen er om man skal dele på fag, klasse, hele skolen osv. Jeg anbefaler å lage på fag og årskull, eventuelt at kull blir delt opp i klasser (a, b, c osv). Grunnen til dette er at det er enklere å forholde seg til årskull framfor å kalle noe for engelsk 8A – da er det bedre å skrive engelsk kull 2003. Man må også tenke på om elevene skal få ny blokk hvert år eller bruke den samme gjennom flere år. I det siste tilfellet kan man tenke seg at man bytter ut lærerne (hvis de får ny lærer) og at elevene beholder samme notatblokk. Det er fullt mulig i notatblokkene å bytte ut både lærere og elever underveis.

Det første når man skal opprette en notatblokk er å gi den et navn, og dette vil da være avhengig av hva man tenker om punktene i forrige avsnitt. Deretter kommer det spørsmål om du ønsker å gi flere lærere tilgang til notatblokka. Her tenker jeg at det kan være fornuftig å legge inn en fast vikarbruker – slik at de som stepper inn i timer kan få tilgang til notatblokka som er i bruk allerede og kan se både noe av hva som er gjort og hva som er planlagt. Andre aktuelle kan være lærere på samme team, de kan jo velge om de vil se notatblokka eller om den bare skal være tilgjengelig dersom behov.

Så er det på tide å importere elever – og i Fredrikstad vil de kunne søke fram ferdige grupper av elever, ofte basert på årskull. Da slipper man å legge inn alle elevene enkeltvis. Alternativt hvis elevene ligger i et regneark er å importere dem som en semikolonseparert liste. Etter at elevene er registrert inn er det et spørsmål om hvilke faner elevene skal få på sine områder.

klassenotatblokk elev

Her tenker jeg at man også må tenke litt. Hvor mye skal du som lærer strukturere opp som forslag til arbeidsmåte for elevene? Elevene kan endre og slette selv, men hva du legger opp vil gi en form for styring. Mange elever ønsker å få en ferdig struktur, andre ikke. Hva vil være en naturlig inndeling for dem hvis de skal bygge sammen sin egen kladdebok her? Skal det være notater, lekser, oppgaver – eller skal man dele inn på områder som dekkes (kapittel 1, 2 osv eller hovedområder som geografi, historie, samfunnskunnskap eller temaer)? Her kan man også legge til flere faner som man navngir selv (legg til flere).

Deretter kan man få et inntrykk av hvordan klassenotatblokka kan se ut. Her er et eksempel på hva eleven (Eva Luering i dette tilfellet) ser – mens læreren vil se alle elevene.

klassenotatblokk ferdig

Klassenotatblokka er opprettet, og neste steg på veien er å fylle med innhold.

Som nevnt over ville jeg i den første fanen (velkommen) si noe om faget og hvorfor det er viktig. I innholdsbiblioteket må man tenke over hvordan man vil presentere innholdet for elevene og hvilke faner man ønsker å bruke (det kommer også en mulighet for å publisere direkte til hver enkelt elev sitt område framfor at de må kopiere ut fra innholdsbiblioteket). Ønsker du å dele inn i kapitler, hovedområder, tema eller annet for ditt fag? Deretter må du tenke på hvordan det skal presenteres for elevene; jeg synes de må få informasjon om læringsmål (hva skal du ha lært når vi er ferdige med dette), vurderingskriterier (hva blir du målt etter) og selvfølgelig aktiviteter/oppgaver, lenker, modellering (dette er et eksempel på en god oppgave, på hva jeg forventer skal være resultat) og noen tips om læringsstrategier og verktøy som kan brukes for å løse oppgavene. Da vil de finne støtte og forklaring, og kanskje også foresatte vil sette pris på å forstå både hvorfor og hvordan man kan jobbe.

Jeg tenker derfor at en fane (inndeling) som heter læringsstrategier er fint. Da kan man legge inn en kort beskrivelse av ulike strategier og gjerne eksempler på bruk – slik at elevene kan slå opp der hvis de ikke er helt sikre på hva som menes. Alternativt kan man også legge inn en oversikt over noen gode digitale verktøy man kan benytte – men i Fredrikstad legges slik informasjon ut i portalen, så man kan jo lenke til den ressursen etter behov. En annen fane som kan være aktuell er «tavle» – da tar lærer opp en ny side i den inndelingen når han/hun skriver på tavle, og skriver direkte inn på siden. Den vil da dukke opp i innholdsbiblioteket slik at også elever som er borte kan få se hva som ble skrevet på tavla.

I samarbeidsområdet kunne jeg tenke meg at elevene jobbet med for eksempel begreper. Man kan legge inn en tabell eller et regneark – og når man kom over ord man ikke forstod eller som var typiske fagbegreper kunne man skrevet disse inn og samarbeidet om å forklare disse. Andre bruksområder er opplagt samskriving, for eksempel i forbindelse med prosjekter, spørsmål og svar og deling av andre ressurser elevene har funnet og som de synes er nyttige. På denne måten blir boka et aktivt verktøy i læringsarbeidet.

Ellers tenker jeg at lærerne burde benytte mulighetene i verktøyet til å samle og dele undervisningsopplegg med hverandre – da får man en stor «bank» med oppgaver som kan brukes som utgangspunkt neste skoleår, i tillegg til at man får innblikk i hva andre holder på med og kan diskutere undervisningsoppleggene med hverandre.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s