Archive for mars, 2016

Undervisningstips

Det finnes et utall kilder med undervisningstips på nett. I dag har jeg sett litt på hva Smithsonian tilbyr av læringsressurser – jeg synes det er spennende å søke rundt og se om det er noe jeg kan ta med meg og bearbeide videre for å skape refleksjon og undring.

Av tingene på Tweentribune, som nettsiden heter, kan man kanskje tenke seg noen av de følgende oppgavene – lettere bearbeidet av meg;

Regn, regn og mer regn

I Norge har vi mye regn så kanskje det å designe en paraply passende for våre værforhold kan være en interessant oppgave. Elevene må tenke gjennom hvordan paraplyen skal fungere for å gi best mulig beskyttelse i regnvær – samtidig som den skal være lett å ta med seg og ikke være for dyr. Selv har jeg en «birdcage»-paraply som gir mer beskyttelse enn en tradisjonell paraply, og jeg vet at det har vært eksempler på paraplyer som er «heldekkende» – med plast som henger ned og beskytter hele kroppen. Hvordan skal man sørge for å håndtere vind – skal den være aerodynamisk for at den ikke skal vrenge seg? Hvordan skal man løse problemet med at det drypper av paraplyen når man kommer inn i bygninger eller skal reise kollektivt? Hvilken vei skal den kollapse? Hva slags materiale skal brukes? Hva slags design (fargevalg, mønster) skal den ha?

I tillegg til å designe paraply så kan man også bruke regn til å utforske noen andre ting; hvordan lukter det rett før deg begynner å regne, mens det regner, rett etter det har sluttet å regne? Hvorfor lukter det slik?

Kvinnelige statuer

Kvinnedagen er passert, men jeg synes likevel at dette kan være en interessant øvelse. Se deg rundt i nærområdet, eller søk på nett, etter statuer – og tenk over at de fleste er statuer av menn, ikke kvinner. Hva kan det komme av? Hvilke kvinner burde vi ha statuer av?

«Familietre»

I stedet for å lage et ordinært familietre skal elevene lage et slektskart, med 3- 4 generasjoner bakover i tid, hvor de setter inn kjente personer fra historien i sin oversikt. De lager seg derfor nye foreldre og besteforeldre basert på historiske personer, men må også forklare hvorfor de har valgt akkurat disse personene – og hvorfor de kunne tenkt seg å ha dem i sitt slektstre. De må også huske å få med personer fra riktig tidsperiode (at «foreldre» kan være personer som lever i dag – og for en 12-åring vil foreldre kanskje måtte være født i tidsperioden 1970-1985, besteforeldre 20-30 år før dette igjen osv).

Framtidsdesign

Hva slags produkter vil vi få i framtiden? I filmene «Tilbake til framtiden» så man eksempler på produkter som finnes i dag, og andre som ikke finnes. Bruk gjerne sci-fi som inspirasjon for hva man kan tenke seg, og beskriv hvordan slike produkter skal fungere.

En annen innfallsvinkel er å ta utgangspunkt i dyre- og planteriket. Her er de mye inspirasjon å hente. Se for eksempel på hvordan blekkspruter endrer farge etter omgivelsene eller hvordan slyngplanter finner feste for å vokse oppover. Andre bruker naturen som inspirasjon for å lage design på klær, for eksempel at man lager bretter basert på for eksempel roser for å skape et unikt uttrykk.

Og når man først er inne på klær; lag spesifikke oppgaver som å designe sportsantrekk som passer for ulike idrettsaktiviteter. I noen idretter skal det vært tettsittende, mens i andre må man ha noe mer «rom» for å gjøre ulike aktiviteter.

Katastrofe

La elevene tenke gjennom hvordan ulike typer naturkatastrofer kan ramme mennesker, og få dem til å utarbeide en oversikt over nødutstyr til bruk i slike situasjoner. Hva vil man trenge hvis man plutselig blir utsatt for vulkanutbrudd, jordskjelv eller tsunamier? Eller at det blir ekstrem tørke, varme eller i store nedbørsmengder og flom? Hvordan skal en plan for håndtering av krisen og eventuell evakuering se ut – også for barn, gamle, kjæledyr osv.? Kommunikasjon med andre kan være et nøkkelord.

17.03.16 at 10:47 Legg igjen en kommentar

Hva har realityserier, samordnet opptak og Nobelprisen i økonomi felles?

Jeg sitter og lager oppgaver knyttet til Nobelprisen i økonomi, basert på en filmserie på samfunnsokonomi.no. Noe av det som slår meg er at prisen fra 2012 – som handler om markedsdesign og stabile markedsløsninger uten bruk av prismekanismer – gjenspeiles i flere områder i samfunnet.

Jeg synes teorien er interessant, og som det framgår i filmen ser vi den igjen blant annet i forbindelse med samordnet opptak. Det er også interessant å se den brukt på områder som det å finne seg en livspartner, selv om jeg ser klare utfordringer i et slikt system – den blir litt for instrumentell i forhold til områder som handler om følelser – men som tanke er det på en måte litt fengende. Kanskje mange ville syntes at livet ble litt lettere på denne måten? Samtidig ser jeg klart at i mange realityserier brukes samme prinsipp, man skal prøve å skape allianser som begge parter tjener på – men der mangler det ofte det helt essensielle; nemlig ærligheten framfor å tenke strategisk.  Jeg synes filmene er vel verdt et lite blikk – de omhandler tunge samfunnsøkonomiske emner på en ganske lettfattelig måte.

På Nobelprize.org lenker de også opp til dette spillet i forbindelse med denne utdelingen – her skal man handle med andre land og vurdere i hvilken grad alle tjener på partnerskapet.

12.03.16 at 14:00 Legg igjen en kommentar

Klassenotatblokk (OneNote)

Denne uka har jeg blant annet vært i Fredrikstad, og på Borge ungdomsskole har vi snakket mye om bruk av klassenotatblokk. De skal bruke klassenotatblokker for interaksjon med elevene i sine fag, og da er det noen ting som er verdt å diskutere før man setter i gang med arbeidet. Jeg tenkte at noen av disse tankene kunne være nyttige for flere å ta del i;

Utgangspunkt er at alle elever får egen enhet å jobbe på, kommunen har rullet ut Office365 til alle og de bruker skoleportalen Skooler. Før man tenker på anskaffelser må man ha vurdert hva man ønsker å oppnå – og hvordan anskaffelsen bidrar til å nå dette målet. Det er feil vei å tenke «hva skal vi bruke dette til» etter at man har fått det – bare så det er sagt. I slike tilfeller er det i alle fall viktig å tenke «hvordan skal vi sørge for å få best mulig gevinst ut av teknologien».

klassenotatblokk opprette

I klassenotatblokka er det slik at man har flere områder;

  • en del som lærer kan redigere (velkommen) og som er det første som kommer opp når man åpner klassenotatblokka. Her tenker jeg at man kan legge inn noe inspirerende om faget, noe om timeplan eller hva man skal gå gjennom framover og viktige beskjeder. Alle kan se, kun lærer kan redigere
  • et innholdsbibliotek som kun lærere kan redigere. Typisk her er oppgaver, fagstoff og andre tilleggsressurser. Alle kan se innholdsbiblioteket, men elevene kan kun kopiere herifra til sine egne områder
  • et samarbeidsområde hvor alle kan se og alle kan redigere. Typisk her er samskriving, notater og lignende
  • hver elev har sin inndeling. Eleven kan se sin inndeling i tillegg til områdene nevnt over – de kan ikke se andre elevers inndeling. Lærer kan se alt.

Det første man må ta stilling til når man skal bruke dette for hele skolen er om man skal dele på fag, klasse, hele skolen osv. Jeg anbefaler å lage på fag og årskull, eventuelt at kull blir delt opp i klasser (a, b, c osv). Grunnen til dette er at det er enklere å forholde seg til årskull framfor å kalle noe for engelsk 8A – da er det bedre å skrive engelsk kull 2003. Man må også tenke på om elevene skal få ny blokk hvert år eller bruke den samme gjennom flere år. I det siste tilfellet kan man tenke seg at man bytter ut lærerne (hvis de får ny lærer) og at elevene beholder samme notatblokk. Det er fullt mulig i notatblokkene å bytte ut både lærere og elever underveis.

Det første når man skal opprette en notatblokk er å gi den et navn, og dette vil da være avhengig av hva man tenker om punktene i forrige avsnitt. Deretter kommer det spørsmål om du ønsker å gi flere lærere tilgang til notatblokka. Her tenker jeg at det kan være fornuftig å legge inn en fast vikarbruker – slik at de som stepper inn i timer kan få tilgang til notatblokka som er i bruk allerede og kan se både noe av hva som er gjort og hva som er planlagt. Andre aktuelle kan være lærere på samme team, de kan jo velge om de vil se notatblokka eller om den bare skal være tilgjengelig dersom behov.

Så er det på tide å importere elever – og i Fredrikstad vil de kunne søke fram ferdige grupper av elever, ofte basert på årskull. Da slipper man å legge inn alle elevene enkeltvis. Alternativt hvis elevene ligger i et regneark er å importere dem som en semikolonseparert liste. Etter at elevene er registrert inn er det et spørsmål om hvilke faner elevene skal få på sine områder.

klassenotatblokk elev

Her tenker jeg at man også må tenke litt. Hvor mye skal du som lærer strukturere opp som forslag til arbeidsmåte for elevene? Elevene kan endre og slette selv, men hva du legger opp vil gi en form for styring. Mange elever ønsker å få en ferdig struktur, andre ikke. Hva vil være en naturlig inndeling for dem hvis de skal bygge sammen sin egen kladdebok her? Skal det være notater, lekser, oppgaver – eller skal man dele inn på områder som dekkes (kapittel 1, 2 osv eller hovedområder som geografi, historie, samfunnskunnskap eller temaer)? Her kan man også legge til flere faner som man navngir selv (legg til flere).

Deretter kan man få et inntrykk av hvordan klassenotatblokka kan se ut. Her er et eksempel på hva eleven (Eva Luering i dette tilfellet) ser – mens læreren vil se alle elevene.

klassenotatblokk ferdig

Klassenotatblokka er opprettet, og neste steg på veien er å fylle med innhold.

Som nevnt over ville jeg i den første fanen (velkommen) si noe om faget og hvorfor det er viktig. I innholdsbiblioteket må man tenke over hvordan man vil presentere innholdet for elevene og hvilke faner man ønsker å bruke (det kommer også en mulighet for å publisere direkte til hver enkelt elev sitt område framfor at de må kopiere ut fra innholdsbiblioteket). Ønsker du å dele inn i kapitler, hovedområder, tema eller annet for ditt fag? Deretter må du tenke på hvordan det skal presenteres for elevene; jeg synes de må få informasjon om læringsmål (hva skal du ha lært når vi er ferdige med dette), vurderingskriterier (hva blir du målt etter) og selvfølgelig aktiviteter/oppgaver, lenker, modellering (dette er et eksempel på en god oppgave, på hva jeg forventer skal være resultat) og noen tips om læringsstrategier og verktøy som kan brukes for å løse oppgavene. Da vil de finne støtte og forklaring, og kanskje også foresatte vil sette pris på å forstå både hvorfor og hvordan man kan jobbe.

Jeg tenker derfor at en fane (inndeling) som heter læringsstrategier er fint. Da kan man legge inn en kort beskrivelse av ulike strategier og gjerne eksempler på bruk – slik at elevene kan slå opp der hvis de ikke er helt sikre på hva som menes. Alternativt kan man også legge inn en oversikt over noen gode digitale verktøy man kan benytte – men i Fredrikstad legges slik informasjon ut i portalen, så man kan jo lenke til den ressursen etter behov. En annen fane som kan være aktuell er «tavle» – da tar lærer opp en ny side i den inndelingen når han/hun skriver på tavle, og skriver direkte inn på siden. Den vil da dukke opp i innholdsbiblioteket slik at også elever som er borte kan få se hva som ble skrevet på tavla.

I samarbeidsområdet kunne jeg tenke meg at elevene jobbet med for eksempel begreper. Man kan legge inn en tabell eller et regneark – og når man kom over ord man ikke forstod eller som var typiske fagbegreper kunne man skrevet disse inn og samarbeidet om å forklare disse. Andre bruksområder er opplagt samskriving, for eksempel i forbindelse med prosjekter, spørsmål og svar og deling av andre ressurser elevene har funnet og som de synes er nyttige. På denne måten blir boka et aktivt verktøy i læringsarbeidet.

Ellers tenker jeg at lærerne burde benytte mulighetene i verktøyet til å samle og dele undervisningsopplegg med hverandre – da får man en stor «bank» med oppgaver som kan brukes som utgangspunkt neste skoleår, i tillegg til at man får innblikk i hva andre holder på med og kan diskutere undervisningsoppleggene med hverandre.

10.03.16 at 17:23 Legg igjen en kommentar

Påskehare av sokk

Denne syntes jeg var så enkel, og så søt at den måtte få en plass nå når vi nærmer oss påsken.

08.03.16 at 22:31 Legg igjen en kommentar

Bare for moro skyld – matematiske nøtter

Jeg jobber videre med å rydde i gamle presentasjoner, og da kom denne for en dag. Nå pusset opp, og gjenpublisert. Ikke bare helt matematiske heller – kanskje bare nøtter..

Fasit nøtter

04.03.16 at 21:54 Legg igjen en kommentar

Normer og lover [undervisningstips]

Alt man finner når man begynner å rydde i gamle filer. Jeg fant en presentasjon fra 2012 og har fikset den litt opp, men hva jeg lagde den til opprinnelig er en liten gåte for meg.

03.03.16 at 23:30 Legg igjen en kommentar

Effekten av globalisering

Jeg må skrive dette ned før det går i glemmeboken, fordi jeg synes det gir et godt bilde av noen utfordringer i det globaliserte samfunnet. Utgangspunktet er filmen «Inequality for all» (2013) – og spørsmålet er; når du kjøper en iPhone (i USA) – hvor havner pengene? Tallene er fra 2013 og ble hentet fra Wall Street Journal.

Svaret er;

  • 34% går til Japan
  • 17% går til Tyskland
  • 13% går til Sør-Korea
  • 6% går til USA (hvor mobilen i dette tilfellet var kjøpt)
  • 3,6% går til Kina
  • 27% går til andre land

Delene settes sammen i Kina, men delene kommer fra andre deler av verden. Det hele handler om å se at det ikke handler om lønnsutgifter og arbeidskraft om man starter opp en bedrift i et land – det handler også om hvilke lands arbeidere som bidrar med hvilke verdier. Hvor firmaets hovedkontor ligger betyr mindre og mindre for økonomien – selv om dette er et amerikansk selskap er det ikke de som tjener mest likevel. Ulike typer teknologi og infrastruktur gjør at produksjon kan bli fordelt over hele verden – og fører til at man produserer der hvor det er billigst.

Disse opplysningene skal før eller senere bli tatt med et oppgavesett om globalisering har jeg tenkt, men foreløpig havner de her så jeg ikke skal glemme det. Kanskje noen andre har tanker for hva dette kan brukes til og hva slags læring det skal medføre?

god sirkelOppdatert; andre ting som er viktige er hvordan ting henger sammen, og under en figur av «en god sirkel». Det blir også pekt på at utdanning er det som har størst betydning for ulikhet – utdanning har løftet mange fattige opp til middelklassen – og land som satser på utdanning har også klart seg best i konkurransen i det globale markedet.

03.03.16 at 11:40 Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 516,944 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 322 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 322 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry