Skal arkitektur styre undervisningen eller omvendt?

08.10.15 at 21:14 Legg igjen en kommentar

I dag har jeg hatt en lang prat om skolebygg, og det er et tema jeg så en del på for en tid tilbake. Bakgrunnen var at det skulle bygges et nytt skolebygg, og om jeg hadde noen tanker rundt dette. Det førte til at jeg begynte å tenke mer på om arkitektur skal styre undervisningen eller om undervisningen skal styre arkitekturen. Jeg er mest tilhenger av det siste, men kom til at det var mange ting å ta i betraktning.

En av tingene handlet om at man ønsker å tilrettelegge for bruk av teknologi, og da er det mye å ta hensyn til. Det er praktiske detaljer som at det er nok ladepunkter i klasserom og fellesarealer – jeg har gått i klasserom hvor det har vært så mange skjøteledninger at det er som å bevege seg i et spindelvev. Nå har mye endret seg siden den tiden, blant annet med bedre batterikapasitet – men likevel noe å tenke over. Et annet element er at mange skolebygg er mye betong og stål, og da kan det av og til skape problemer å få godt nok trådløst nett. Gamle skolebygg har samme problem, de har ofte tykke murvegger som skaper utfordringer. Man bør også tenke på om det er mulig å skalere opp kapasitet enkelt, for eksempel at man i deler kan ha større kapasitet og i andre områder mindre kapasitet – eventuelt styre det på tidspunkter. En tanke der er at man kanskje ikke ønsker at elevene skal sitte på enheter under matfriminuttet – og da kan det være lurt å kunne skru av i områder i den perioden.

Skal elever produsere mye så kanskje de har behov for områder hvor de kan for eksempel jobbe med lyd (innlesing, musikk) uten å bli forstyrret av støy fra andre elever.

For en tid siden skrev jeg om ulike arealer – og jeg har sett mange typer ulike skoler. Noen har klasserom, grupperom, myldrearealer og auditorier. Det er lurt å tenke gjennom hvordan man tenker undervisning skal være og tenke hva slags typer arealer man har bruk for. Noen skoler samler parallelle klasser eller innenfor bestemte trinn i egne områder, og hvor klassene har fellesarealer (myldreområder) hvor klassene kan jobbe sammen. Der starter gjerne hver klasse i hvert sitt klasserom, for deretter å jobbe sammen på tvers (i grupper) i myldrearealene (fellesarealer). Da får man fordelen av at flere lærere er tilstede for å hjelpe, og elevene får trening i samarbeid og egenregulering. Bruk av glass er mye utbredt på nyere skoler – det skaper innsyn og transparens – samtidig som det kan være utfordringer ved at man lett blir forstyrret av ting som skjer utenfor. Enkelte skoler har arealer utenfor klasserommet, i åpne områder, som også brukes – der setter man for eksempel opp møtebord og så har man mindre grupper samlet der.

Det er selvfølgelig også et spørsmål om skalering – skal man skalere for største sannsynlige antall elever for å risikere at man har mye ledige arealer når elevtall går ned? Det handler om å tenke litt lurt, og skape løsninger som gjør at man kan utnytte areal både med stort og mindre elevtall.

Tenker man seg at elever skal kunne jobbe på ulike måter kreves det at man har ulike utbryter-rom i form av grupperom og fellesarealer. Da er kanskje noen i klasserom, mens andre jobber i grupper. Her må man tenke på hvordan man skal tilrettelegge undervisning for å passe til et slikt opplegg, for eksempel gjennom at man må ha klart lærestoff for en lengre periode framover og sørge for at de får tilstrekkelig med ressurser til å kunne jobbe selvstendig – enten i gruppe eller som selvstudium.

Enkelte skoler bruker utearealer mye, og da kan det være smart å ha kort vei ut. Noen steder deler to og to klasser inngang, garderobe og toalett – og har derfor kort vei til uteområdene, mens andre må gå langt i korridorer for å komme seg ut.

Auditorier kan være fine dersom de blir brukt, og da handler det om hvordan man legger opp undervisning. Kanskje har man noe foredragsaktig virksomhet her hvor man henter inn folk utenfra for å inspirere og motivere, eller kanskje elevene selv kan arrangere temadager eller timer hvor de selv presenterer for hverandre eller for et publikum hentet utenfor (foresatte, næringsliv, politikere osv.).

På plazaskoler er ofte flere klasser samlet i samme klasserom – og mener dette er bra fordi elevene får flere lærere tilgjengelig og fordi lærerne kan støtte hverandre og holde på med aktiviteter som kan være vanskelig å gjøre alene. Her er det viktig å tenke på lyddemping siden det er mange elever tilstede (60-90 stk) og tenke møblering. De skolene jeg har sett har gjerne flere ulike opplegg i rommet; noen pulter er plassert i tradisjonelt bussoppsett, det er noen sofaer for gruppearbeid, noen skrivebord som står inntil vegg for seg selv (selvstudium) osv.

Med teknologibruk må man i tillegg til ladepunkter også tenke på oppbevaring. Hvor skal datamaskiner oppbevares i friminutt – og hvis de ikke skal ta med seg hjem må det være oppbevaring også om natt. Noen skoler har låsbare skap med lademuligheter slik at datamaskin kan lades over natten og være klar hver morgen. Da må man tenke på om elevene skal gjøre lekser eller ikke – eventuelt at de ikke er avhengig av datamaskin for å gjøre lekser. Uansett er det viktig å ha muligheter for trygg oppbevaring for deler av dagen.

Noen australske skoler tenkte mye på sine utearealer, og de valgte faktisk å legge kunstig gressplen for å slippe vedlikehold på disse. Da var det fint og grønt – tilsynelatende.

På mange skoler har man i stedet for auditorier laget brede trapper i inngangspartiet, og så bruker man dette som auditorium når man skal samle alle (eller de fleste) av elevene. Jeg har også sett løsninger i gymsal hvor man kan dra fram hele moduler med stoler og raskt lage gymsalen om til et auditorium.

Selv om man har tradisjonelle klasserom er det mulig å tenke litt på om det er mulig å endre hvordan rommene er møblert. Tradisjonelle klasserom har ofte hele vegger på tre sider og vinduer på en side. Tavla står gjerne i ene enden av rommet – og da skaper det med en gang en forestilling om at elevene skal sitte vendt mot denne og at lærer står der framme. Hva med å male veggene med whiteboard-maling slik at elevene kan tegne og skisse direkte på disse – og så kan man bare tørke av når de er ferdige. Alternativt kan man tenke seg å bruke interaktive prosjektorer, og så kan de bruke finger eller en stylus av noe slag for å skisse opp ideer når de jobber sammen. Jeg tror det er fint for elevene å kunne utfolde seg på denne måten. Jeg har også sett eksempler på at man har malt skrivebord med whiteboardmaling slik at de kan skrible på denne – og så bare tørke av når man er ferdig. Det krever selvfølgelig at de bruker whiteboardpenner.

Lyd/støy og lys er vesentlige faktorer for å skape god læring, og ofte undervurdert når man planlegger bygg. Tenk også på hvordan elevene skal bevege seg rundt – blir det korker eller går det smidig?

Det er så mange muligheter og så mye å vurdere – men jeg tror likevel at hvis man har mulighet så må det pedagogiske forme design og ikke omvendt. Jeg har bare touchet litt innpå temaet i dette innlegget, det er sikkert mange andre ting man også bør ta i betraktning.

Entry filed under: læring. Tags: .

Implementeringsprosessen fortsetter En Kahoot knyttet til OD2015

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 494,762 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 311 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 311 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry


%d bloggers like this: