Hvordan nyheter påvirker oss

Jeg ble sittende og lete litt rundt på nett etter et spørsmål på Twitter forrige dagen. Spørsmålet handlet om hvordan massemedier påvirker oss, hvilken makt de har, hvilke oppgaver de har osv. Utgangspunktet var om det fantes noen video som omhandler dette – og slike utfordringer liker jeg. Nå viste det seg å være vanskelig å finne videoer som lå åpent tilgjengelig, for at det finnes norske som ligger bak innlogging/abonnement vet jeg siden jeg har laget oppgavesett til flere slike. En video som jeg imidlertid syntes kunne brukes fant jeg på Ted.com – og den viser fint hvordan vårt syn på verden i stor grad blir formet av informasjonen vi får fra massemediene. Riktignok gjelder denne USA, men her kan man ta en titt i norske lokal- og riksaviser og se på hva slags nyhetsstoff som blir presentert – og tenke over alle de tingene som ikke blir presentert fra den store verden utenfor. Videoen krever nok at man diskuterer innholdet slik at elevene forstår hva som vises fram i grafikken –  det er nok ikke alle som umiddelbart forstår den.

Forøvrig har Avis i Skolen mange gode ressurser som kan brukes i arbeidet.

Her er noen eksempler på spørsmål jeg har stilt i oppgavesett jeg har laget;

Pressen kalles ofte den fjerde statsmakten – etter lovgivende (Stortinget), dømmende (domstolene) og utøvende (regjeringen) myndigheter. Sosiale medier har man begynt å omtale som den femte statsmakten.

Å ha tilgang til informasjon er viktig, men med den økte informasjonstilgangen er det viktig at man også er i stand til å vurdere i hvilken grad informasjonen er troverdig, objektiv, nøyaktig og egnet. Tenk over hvordan livet var for den enkelte innbygger før boktrykkingen, radio, TV og Internett.

  • Hvem hadde tilgang til informasjon og hva gjorde det med hvordan samfunnet fungerte?
  • Hvordan jobber pressen med troverdighet, nøyaktighet og objektivitet sammenlignet med sosiale medier?

Pressens jobb er både å fortelle hvordan samfunnet fungerer og gjenspeile samfunnet. Åpenhet og ytringsfrihet er derfor viktige faktorer i et demokrati. Krigsherrer og diktatorer har derfor brukt sensur som et middel for å hindre folket i å få tilgang til informasjon. Napoleon skal visstnok ha sagt «jeg frykter tre kritiske aviser mer enn tusen bajonetter», og utøvde under sin storhetstid streng sensur.

  •  Også i dag er sensur utbredt i deler av verden som et middel for å holde folket nede. Hvem bestemmer over hva slags tilgang du har til informasjon?
  •  Nyhetsredaksjoner velger ut hva de skal trykke/sende, og da må de også velge bort noe. Det betyr at vi ikke alltid får informasjon om alt. Er det slik at den som sitter på informasjonen har makten? Hvorfor/hvorfor ikke?
  •  Søkemotorene hjelper oss med å finne informasjon, men de gjør også en form for utvelgelse gjennom måten de velger ut og presenterer søkeresultatene for oss. Bør vi være redde for at de ikke gir oss all tilgjengelig informasjon – at de utøver en slags form for sensur? Hvorfor/hvorfor ikke?
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s